Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby og barnetråden - 2015


Recommended Posts

Skrevet

Da er senga flyttet inn på soverommet vårt så inatt skal C få teste den ut. Tenker han bare kan ha babyrede oppi der så har han en fin trygg plass.

Kjenner jeg har helt angst for krybbedød eller lignende, føler meg som den hønemoren. Tenk at jeg vurderte å la han sove på eget rom fra dag 1, yeah right!

De anbefaler jo å sove på samme rom frem til babyen er 1 år. :)
  • Svar 6.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Daaa hopper jeg inn i gravidklubben  Lille reka bosatte seg nesten med en gang, så er 12 uker i dag, nettopp vært hos legen og hørt hjertelyd  Var også på ultralyd for halvannen uke siden og da var og

I dag ble vi foreldre til verdens nydeligeste Kaisa Etter 38 timer med rier kom endelig frøkna på 50 cm og 3120 g til verden

I dag har vi vært på ultralyd, og det kommer en liten jente hit i mars/april (termin 2/4).  Såå koselig!

Posted Images

Skrevet

Lenge siden @Arielle har skrevet her inne - hvordan går det med dere? :)

Hvor mange er dere som har fått eller skal ha baby i 2015? Virker ut som om det er så mange av dere :P

Jeg har termin i slutten av juni :)
Skrevet

De anbefaler jo å sove på samme rom frem til babyen er 1 år. :)

Leste det også og da var jeg ikke i tvil. Men hadde uansett ikke klart å ha han på et annet rom, er jo gullegutten til mor :)

Og apropo gullegutter, midt på gulvet ligger en avslappet Tetris. Det går bare bedre og bedre, og vi tenkte å la han være her inne i natt i og med at C blir liggende høyt oppe i sprinkelsenga.

  • Like 2
Skrevet

Her sover frøkna i sleepy headen i senga vår, veldig greit i forhold til nattamminga, også kan jeg lett se til henne om hønemoren i meg våkner i løpet av natta :lol: tenker vi flytter hun over i mini sprinkelsenga som står inntil senga vår når hun er rundt 4 mnd. For da starter vi opp med litt grøt og sånn, kanskje hun ikke trenger så mye nattamming da :)

  • Like 1
Skrevet

Her sover frøkna i sleepy headen i senga vår, veldig greit i forhold til nattamminga, også kan jeg lett se til henne om hønemoren i meg våkner i løpet av natta :lol: tenker vi flytter hun over i mini sprinkelsenga som står inntil senga vår når hun er rundt 4 mnd. For da starter vi opp med litt grøt og sånn, kanskje hun ikke trenger så mye nattamming da :)

Hadde han i sleepyheaden i senga i natt, men det ble trangt og jeg fikk liksom ikke sove ordentlig. Så nå prøver vi dette, sprinkelsenga er rett ved siden av meg (bare teit det ikke er sprinkler på kortsiden) så jeg trenger bare reise meg litt så ser jeg ham. Men det gjenstår å se om dette fungerer da :P
  • Like 1
Skrevet

Hadde han i sleepyheaden i senga i natt, men det ble trangt og jeg fikk liksom ikke sove ordentlig. Så nå prøver vi dette, sprinkelsenga er rett ved siden av meg (bare teit det ikke er sprinkler på kortsiden) så jeg trenger bare reise meg litt så ser jeg ham. Men det gjenstår å se om dette fungerer da :P

Tenker det er godt å være hjemme igjen! :) Husker jeg bare ville fortest mulig hjem fra barselhotellet, syntes det var så mye mas med alle som kom på rommet hele tiden og alt vi skulle gjøre da vi var der.

M sov i redet mellom oss de første ukene, deretter i redet sitt i sprinkelsenga frem til hun var ca fire måneder. Nå sover hun på eget rom, men har fortsatt redet i senga si da, ellers turner hun bare rundt oppi der :P

  • Like 1
Skrevet

Hadde han i sleepyheaden i senga i natt, men det ble trangt og jeg fikk liksom ikke sove ordentlig. Så nå prøver vi dette, sprinkelsenga er rett ved siden av meg (bare teit det ikke er sprinkler på kortsiden) så jeg trenger bare reise meg litt så ser jeg ham. Men det gjenstår å se om dette fungerer da :P

Hadde hun i sprinkelsenga de første dagene men hun havnet oppi senga vår i løpet av natta, så fant ut at hun like gjerne kunne sove der så lenge hun må ha mat på natta. Pluss at jeg sov like dårlig da som når hun er i senga vår :lol: Men er trangt ja :P

Her må vi "stroppe" hun fast, hvis ikke er det armer og bein hit og dit og hun vekker seg selv :P så først pakkes hun inn i helseteppr og så strammer vi et fleeceteppe rundt/over headen og fester det på undersiden av den. Da ligger hun som "sild i tønne" , sover godt og vekker ikke seg selv :P spent på hvordan hun skal få til å sove når hun er for stor for headen. Hun er snart altfor lang for den :o:lol:

  • Like 1
Skrevet

Ikke bare bare med soving skjønner jeg nei. Første økt gikk ihvertfall veldig bra og første nattamming endte med at jeg faktisk fikk gitt begge bryst uten at han sovnet i det hele tatt (var bytte av bæsjebleie imellom da). Ting begynner å bli litt mer naturlig nå :)

  • Like 4
Skrevet

Hmm. Jeg trenger litt tips, og håper noen har vært borti det samme. Brage er veldig søt, men litt slitsom på natta. Han er så himla kosete. Han sover i senga vår, alt annet er uaktuelt fra sånn 1-2-3-4-tiden, hilsen Brage. Full protest, roer seg på sekundet han havner i vår seng. Men det er helt ok, det er ikke dét som er problemet. Problemet er kosingen. Han stryker, klemmer, dulter, stryker forsiktig, stryker voldsomt (nesten slår) i søvne. De "rolige" nettene hjelper det å legge seg utenfor rekkevidde. De urolige nettene begynner han å gråte, og kravler i ørska etter for å komme nær. Noen ganger hjelper det å legge seg i skje med han, og holde han fast, men ofte blir han sur, for han vil jo stryyykeee! Stryke masse, stryke lenge, stryke kraftig, stryke hardt. Og han kan holde på i timesvis. Jeg har ikke sjans til å sove. What to do?

Han ble ett år i mars.

Skrevet

De anbefaler jo å sove på samme rom frem til babyen er 1 år. :)

Gjør de? Det har jeg aldri hørt? Mine sov i senga mi mer eller mindre til de kom i puberteten, de :teehe: De hadde egne rom, altså :P Jesper barnebarn på straks 10 mndr flyttet rett inn på eget rom, da den lille familien kom tilbake til Oslo for et par måneder siden. Han sover mye bedre og stort sett sover han i strekk en 10 - 11 timer hver eneste natt. De har jo baby-call og hører jo med èn gang han lager lyd. Han er av den tålmodige sorten, så han leker gjerne med seg selv og bamsene sine, når han våkner. Lykken i livet er å gå inn til en liten tass som strekker armene mot deg og gliser med sine to riskorn :heart:

  • Like 1
Skrevet

Hmm. Jeg trenger litt tips, og håper noen har vært borti det samme. Brage er veldig søt, men litt slitsom på natta. Han er så himla kosete. Han sover i senga vår, alt annet er uaktuelt fra sånn 1-2-3-4-tiden, hilsen Brage. Full protest, roer seg på sekundet han havner i vår seng. Men det er helt ok, det er ikke dét som er problemet. Problemet er kosingen. Han stryker, klemmer, dulter, stryker forsiktig, stryker voldsomt (nesten slår) i søvne. De "rolige" nettene hjelper det å legge seg utenfor rekkevidde. De urolige nettene begynner han å gråte, og kravler i ørska etter for å komme nær. Noen ganger hjelper det å legge seg i skje med han, og holde han fast, men ofte blir han sur, for han vil jo stryyykeee! Stryke masse, stryke lenge, stryke kraftig, stryke hardt. Og han kan holde på i timesvis. Jeg har ikke sjans til å sove. What to do?

Han ble ett år i mars.

Jeg bare resignerte jeg.

A koste håret mitt hver eneste natt til han bikket 3. Med kose menes å trekke ut de tynne hårene i tinningen og bak ørene.

Men det ble faktisk mer søvn på den måten enn å prøve å få meg unna.

Nå har det snudd. Han klenger sjeldent lengre. Det er jeg som klenger :lol:

Sannsynligvis ikke det du ønsket å høre :P

Mulig det er mulig å få bukt med det hvis man er litt mindre bløthjertet enn meg, men jeg tenkte at han skulle få all tryggheten han trengte siden han flyttet i mellom 2 hjem. Da fikk jeg heller ofre litt nattesøvn.

@ida : det har noe med at mor har lavere terskel for å sjekke om babyen puster hvis de sover på samme rom. De mener at mange babyer reddes av morsinstinktet og barn våkner oftere hvis de deler rom med foreldrene. Å våkne oftere er en bra ting når de er under 1 år :)

Selv om det ikke føles sånn for de voksne :P

  • Like 4
Skrevet

Tiden går så fort, i dag er det 3 mnd. siden frøkna kom til verden :o:wub:

7DB7D95A-61FF-4310-BD63-384583D7BA86_zps

Merker hun utvikler seg masse og utrolig fort, og lærer seg nye ting stadig. Veldig morsomt å følge med på hun altså :ahappy:

  • Like 8
Skrevet

Jeg bare resignerte jeg.

A koste håret mitt hver eneste natt til han bikket 3. Med kose menes å trekke ut de tynne hårene i tinningen og bak ørene.

Men det ble faktisk mer søvn på den måten enn å prøve å få meg unna.

Nå har det snudd. Han klenger sjeldent lengre. Det er jeg som klenger :lol:

Sannsynligvis ikke det du ønsket å høre :P

Mulig det er mulig å få bukt med det hvis man er litt mindre bløthjertet enn meg, men jeg tenkte at han skulle få all tryggheten han trengte siden han flyttet i mellom 2 hjem. Da fikk jeg heller ofre litt nattesøvn.

Hehe, på en måte betryggende med slike "råd", det hjelper å godta det. Jeg vil gi han den nærheten han trenger. Han trenger åpenbart mye nærhet.

En venninne av meg sammenlignet han med en kattunge som er tatt for tidlig fra moren sin, og det er egentlig en veldig god sammenligning. For når han "koser" (les poker, slår og klyper) så lager han ofte trutmunn og smattelyder. Han savner nok ammingen, og han hadde sikkert vært fornøyd om han fikk tilbudt puppen. Men det er uaktuelt av diverse grunner...

Har vurdert å tilvenne han bamser. Men jeg har min tvil, for han søker veldig etter hud. Å ta en død gris(unge) i senga er heller ikke helt aktuelt :P

Skrevet

Tiden går så fort, i dag er det 3 mnd. siden frøkna kom til verden :o:wub:

Postet bilde

Merker hun utvikler seg masse og utrolig fort, og lærer seg nye ting stadig. Veldig morsomt å følge med på hun altså :ahappy:

Herlighet så nydelig! Stråler av glede :)
  • Like 1
Skrevet

Hehe, på en måte betryggende med slike "råd", det hjelper å godta det. Jeg vil gi han den nærheten han trenger. Han trenger åpenbart mye nærhet.

En venninne av meg sammenlignet han med en kattunge som er tatt for tidlig fra moren sin, og det er egentlig en veldig god sammenligning. For når han "koser" (les poker, slår og klyper) så lager han ofte trutmunn og smattelyder. Han savner nok ammingen, og han hadde sikkert vært fornøyd om han fikk tilbudt puppen. Men det er uaktuelt av diverse grunner...

Har vurdert å tilvenne han bamser. Men jeg har min tvil, for han søker veldig etter hud. Å ta en død gris(unge) i senga er heller ikke helt aktuelt :P

Jeg har prøvd alt av bamser og kosekluter på A. Fungerer ikke.

Han må ha meg. Eller bikkja :P

Hund fungerer *ler*

Skrevet

Herlighet så nydelig! Stråler av glede :)

Takk :D hun er stort sett veldig blid og skravler i ett sett. Kan nesten ikke se på henne når jeg ammer for da bare begynner hun å glise og skravler og ler og glemmer helt å spise :lol:

  • Like 1
Skrevet

Jeg har prøvd alt av bamser og kosekluter på A. Fungerer ikke.

Han må ha meg. Eller bikkja :P

Hund fungerer *ler*

Haha. Brage er veldig glad i å kose kattene. Hunden bryr han seg ikke om. Men katt kan nok funke. Spørs bare om katt er like enig :P den kosingen er jo ikke direkte koselig :P
Skrevet

Hehe, på en måte betryggende med slike "råd", det hjelper å godta det. Jeg vil gi han den nærheten han trenger. Han trenger åpenbart mye nærhet.

En venninne av meg sammenlignet han med en kattunge som er tatt for tidlig fra moren sin, og det er egentlig en veldig god sammenligning. For når han "koser" (les poker, slår og klyper) så lager han ofte trutmunn og smattelyder. Han savner nok ammingen, og han hadde sikkert vært fornøyd om han fikk tilbudt puppen. Men det er uaktuelt av diverse grunner...

Har vurdert å tilvenne han bamser. Men jeg har min tvil, for han søker veldig etter hud. Å ta en død gris(unge) i senga er heller ikke helt aktuelt :P

Ho mi er også klengete og sover enda i senga vår (15mnd).. Hun henger bokstavelig talt i bh'n titt og stadig i løpet av natta, ligger så tett inntil som mulig, holder i det hun får til og "ammer" i søvne.. Selv om hun fortsatt ammer..

Bare mi skal kose tæra samtidig, så det er bein litt overalt også.. Plutselig får man også en fot i trynet fordi da skal vi vistnok kose foten :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...