Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby og barnetråden - 2015


Recommended Posts

Skrevet

dere som er ugifte og har barn, må man gjøre noe mer enn å opplyse om hvem som er far på 1. svangerskapskontroll når man fyller ut helseskjemaet? altså, må far sende inn noe for å stå som far til barnet?

pappaen skrev under for fødsel hos oss. Var grei å ha det gjort. Mener de tok kopi av leg og.
  • Svar 6.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Daaa hopper jeg inn i gravidklubben  Lille reka bosatte seg nesten med en gang, så er 12 uker i dag, nettopp vært hos legen og hørt hjertelyd  Var også på ultralyd for halvannen uke siden og da var og

I dag ble vi foreldre til verdens nydeligeste Kaisa Etter 38 timer med rier kom endelig frøkna på 50 cm og 3120 g til verden

I dag har vi vært på ultralyd, og det kommer en liten jente hit i mars/april (termin 2/4).  Såå koselig!

Posted Images

Skrevet

Du kan jo komme ned bakkan og innom her hvis du vil.. Jeg har frisørutsyr og alt her :) så kan jeg i værste fall peke på hvor du skal klippe :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Kanskje det? :ahappy: Men jeg må prøve hos frisør først, for nå har hun kjempelangt hår, men i varierende lengde, så jeg trooor det er best at noen kyndige prøver først :P

Det tror jeg på, hehe.

Skjønner litt mer nå da, tok meg sammen og leste grundig gjennom det som står på nav.no. Er jo endel god info der faktisk, en må bare finlese og krysslese med mange forskjellige sider/overskrifter for å se sammenhengen.

Urk, må se på det der jeg også snart. Sist ble jeg helt fortvila, det er ganske utrolig hvor komplisert det går an å formidle et regelverk. Jeg anser meg selv som en normalt oppegående person, men det derre der var helt utmattende. Gruer meg. Sist fylte jeg ut alt riktig, men fikk ikke noe penger før flere uker ut i permisjonen. Ringte 4 ganger før jeg greide å få nøsta opp i det. Joda, de hadde fått søknaden og alt var korrekt, men det var lagt til side fordi de hadde regna med at jeg fikk penger fra arbeidsgiver og de bare skulle refundere. Eh, nei? :gaah:

dere som er ugifte og har barn, må man gjøre noe mer enn å opplyse om hvem som er far på 1. svangerskapskontroll når man fyller ut helseskjemaet? altså, må far sende inn noe for å stå som far til barnet?

Pappaen må fylle ut farskapserklæring etter fødsel :) Her i Trondheim bryr de seg ikke om det før da iallefall, i tillegg til at opplysninger om far står på fødselsskjemaet som Siri Eveline nevner.

Vi er inne i en god leggerutine igjen, det er så deilig det.

Skrevet

 

Kanskje det?  :ahappy: Men jeg må prøve hos frisør først, for nå har hun kjempelangt hår, men i varierende lengde, så jeg trooor det er best at noen kyndige prøver først :P

 

 

Urk, må se på det der jeg også snart. Sist ble jeg helt fortvila, det er ganske utrolig hvor komplisert det går an å formidle et regelverk. Jeg anser meg selv som en normalt oppegående person, men det derre der var helt utmattende. Gruer meg. Sist fylte jeg ut alt riktig, men fikk ikke noe penger før flere uker ut i permisjonen. Ringte 4 ganger før jeg greide å få nøsta opp i det. Joda, de hadde fått søknaden og alt var korrekt, men det var lagt til side fordi de hadde regna med at jeg fikk penger fra arbeidsgiver og de bare skulle refundere. Eh, nei? :gaah:

 

 

Pappaen må fylle ut farskapserklæring etter fødsel :) Her i Trondheim bryr de seg ikke om det før da iallefall, i tillegg til at opplysninger om far står på fødselsskjemaet som Siri Eveline nevner. 

 

Vi er inne i en god leggerutine igjen, det er så deilig det. 

Du får si ifra hvis det skulle bli aktuelt :) så får vi sikkert ordnet noe hår vettu ;)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Forresten, vi har også en grei leggerutine nå.. Problemet er bare at jeg får ikke lov å gå ifra henne..

Mammadalt har nådd nye høyder etter jeg begynte på skolen..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Vi sitter hos henne til hun sovner, @Krutsi. Men til forskjell fra i høst, er hun nå faktisk interessert i å legge seg. Ikveld leste vi ei bok, så skrudde vi av lysene. Hun la seg ned, lukka øynene og var stille til hun sovna. Det var for all del koselig med opp til en time med prat på sengekanten, men jeg tror dette er bedre for henne gitt :)

Skrevet

Vi sitter hos henne til hun sovner, @Krutsi. Men til forskjell fra i høst, er hun nå faktisk interessert i å legge seg. Ikveld leste vi ei bok, så skrudde vi av lysene. Hun la seg ned, lukka øynene og var stille til hun sovna. Det var for all del koselig med opp til en time med prat på sengekanten, men jeg tror dette er bedre for henne gitt :)

Jeg er også i senga med henne til hun sovner.. Men me en gang hun merker at hun mister kroppskontakten min, om det så er bare med hånda, våkner hun..

Men jeg krysser fingrene for at det er bare et tilbakeslag som en reaksjon fordi jeg har starta på skole igjen..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Urk, må se på det der jeg også snart. Sist ble jeg helt fortvila, det er ganske utrolig hvor komplisert det går an å formidle et regelverk. Jeg anser meg selv som en normalt oppegående person, men det derre der var helt utmattende. Gruer meg. Sist fylte jeg ut alt riktig, men fikk ikke noe penger før flere uker ut i permisjonen. Ringte 4 ganger før jeg greide å få nøsta opp i det. Joda, de hadde fått søknaden og alt var korrekt, men det var lagt til side fordi de hadde regna med at jeg fikk penger fra arbeidsgiver og de bare skulle refundere. Eh, nei? :gaah:

De kan da ikke bare regne med sånt :rolleyes:

Det står mange steder at en ikke kan søke for tidlig, og at hvis en gjør det får en lengre saksbehandlingstid. Men det står jo ingensteder hva som er for tidlig... eller i det minste hva som er ønskelig søketidspunkt. Jeg gjetter minst seks uker før permisjonen starter, siden det er seks uker saksbehandlinstid, men hadde jo vært fint å slippe å gjette liksom... De er sikkert ikke vrange altså men en blir jo dritnervøs for å gjøre noe feil med NAV :P

Skrevet

De kan da ikke bare regne med sånt :rolleyes:

Det står mange steder at en ikke kan søke for tidlig, og at hvis en gjør det får en lengre saksbehandlingstid. Men det står jo ingensteder hva som er for tidlig... eller i det minste hva som er ønskelig søketidspunkt. Jeg gjetter minst seks uker før permisjonen starter, siden det er seks uker saksbehandlinstid, men hadde jo vært fint å slippe å gjette liksom... De er sikkert ikke vrange altså men en blir jo dritnervøs for å gjøre noe feil med NAV :P

Det står etter uke 26, og du må enten levere med attest fra lege/jordmor som er dattert etter uke 26, eller sende bilde av helsekortet med kontroll etter uke 26 :)

Jeg leverte i uke 28, fikk svar uka etter. Ikke så mye å gjøre på Nav her i bygda tydeligvis :P

Edit: link til nav https://www.nav.no/no/skjema/Skjemaer/Privatpersoner/skjemaveileder/skjemaveileder?key=267385&languagecode=53

  • Like 2
Skrevet

Det står etter uke 26, og du må enten levere med attest fra lege/jordmor som er dattert etter uke 26, eller sende bilde av helsekortet med kontroll etter uke 26 :)

Jeg leverte i uke 28, fikk svar uka etter. Ikke så mye å gjøre på Nav her i bygda tydeligvis :P

Edit: link til nav https://www.nav.no/no/skjema/Skjemaer/Privatpersoner/skjemaveileder/skjemaveileder?key=267385&languagecode=53

Tusen takk :flowers:

Skrevet

Skolestarten er nok hard for lillemor.. I forrige uke dro jeg avgårde mens hun sov, men det gikk greit fordi jeg var hjemme bare etter noen timer. Torsdag og fredag hadde vi full dag, og da ble savnet stort. Fredagen måtte gubben tillegg dra på helgejobb..

Det endte med ei lita tuppe som ble ekstrem mammadalt, krevde puppen og skulle ikke sove dupp alene engang..

I dag tidlig ble det full krise da jeg prøvde å stå opp før henne, så det endte med at hun måtte stå opp med meg.. Jeg tror det kan være like greit, for da ser hun at jeg drar og ikke bare plutselig forsvinner mens hun sover. Men jeg synes det er litt unødvendig at hun må stå opp halv 7 bare for at jeg gjør det.. Det blir lang dag uten mamman sin i forhold til forrige uke da de sto opp 9-10..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jeg må bare lufte en tanke her for googling er mer skremmende enn jeg ønsket, så da satser jeg på at dere som er litt mer fornuftige og jordnære enn mye av det på andre kvinnelige forumer kan gi meg et mer realistisk svar.

Igår på hundetrening opplevde jeg å plutselig se stjerner, det varte i omkring 5-10 sekunder og skjedde mens jeg sto oppreist uten at jeg gjorde noe egentlig annet enn å vente på beskjed.
Jeg har tidligere opplevd å se endel stjerner ved brå bevegelser (reise seg fort osv.) grunnet generelt lavt blodtrykk, men jeg hadde tvertimot høyere blodtrykk enn normalt på sist kontroll (forrige uke).

Spørsmålet mitt er vel egentlig om dette er noe jeg skal ta alvorlig og kontakte legen min i fare for evt. svangerskapsforgiftning, eller om jeg bare skal ta det som et naturlig fall i blodtrykk og heller evt. nevne det på neste kontroll om to uker?

Skrevet

Jeg må bare lufte en tanke her for googling er mer skremmende enn jeg ønsket, så da satser jeg på at dere som er litt mer fornuftige og jordnære enn mye av det på andre kvinnelige forumer kan gi meg et mer realistisk svar.

Igår på hundetrening opplevde jeg å plutselig se stjerner, det varte i omkring 5-10 sekunder og skjedde mens jeg sto oppreist uten at jeg gjorde noe egentlig annet enn å vente på beskjed.

Jeg har tidligere opplevd å se endel stjerner ved brå bevegelser (reise seg fort osv.) grunnet generelt lavt blodtrykk, men jeg hadde tvertimot høyere blodtrykk enn normalt på sist kontroll (forrige uke).

Spørsmålet mitt er vel egentlig om dette er noe jeg skal ta alvorlig og kontakte legen min i fare for evt. svangerskapsforgiftning, eller om jeg bare skal ta det som et naturlig fall i blodtrykk og heller evt. nevne det på neste kontroll om to uker?

Har ikke opplevd det selv, men nå er du såpass på langt på vei at jeg ville tatt en tlf til jordmor eller føden og hørt med dem hva de tenker. Bedre å ringe en gang for mye enn en gang for lite :)
  • Like 2
Skrevet

Har ikke opplevd det selv, men nå er du såpass på langt på vei at jeg ville tatt en tlf til jordmor eller føden og hørt med dem hva de tenker. Bedre å ringe en gang for mye enn en gang for lite :)

Har ikke jordmor enda, første time i februar og føden tar ikke imot henvendelser enda tror jeg. Men da tar jeg en telefon/chat til legen min for sikkerhets skyld :)

  • Like 1
Skrevet

Har ikke jordmor enda, første time i februar og føden tar ikke imot henvendelser enda tror jeg. Men da kan jeg jo ta en telefon/chat til legen min da.

Etter uke 24 tar de i mot på føden her i hvertfall, man må ringe først da, også vurderer de om man må inn eller ikke. Tror det gjelder stort sett alle sykehus i landet..

Men da ville jeg hørt med legen i hvertfall.

  • Like 1
Skrevet

Etter uke 24 tar de i mot på føden her i hvertfall, man må ringe først da, også vurderer de om man må inn eller ikke. Tror det gjelder stort sett alle sykehus i landet..

Men da ville jeg hørt med legen i hvertfall.

Hmm, mulig de gjør det her også da. Men da hører jeg uansett med legen om hva han tenker og ser det litt an :)

Skrevet

Har ikke jordmor enda, første time i februar og føden tar ikke imot henvendelser enda tror jeg. Men da tar jeg en telefon/chat til legen min for sikkerhets skyld :)

Hvor har du fødeplass? Ullevål har et eget føde/gyn mottak hvor man kan komme inn til jordmor/lege om man har fødeplass der.

Skrevet

Hvor har du fødeplass? Ullevål har et eget føde/gyn mottak hvor man kan komme inn til jordmor/lege om man har fødeplass der.

Fødeplass er i Drammen, vet ikke om de har noe slikt tilbud dessverre.

Skrevet

Jeg må bare lufte en tanke her for googling er mer skremmende enn jeg ønsket, så da satser jeg på at dere som er litt mer fornuftige og jordnære enn mye av det på andre kvinnelige forumer kan gi meg et mer realistisk svar.

Igår på hundetrening opplevde jeg å plutselig se stjerner, det varte i omkring 5-10 sekunder og skjedde mens jeg sto oppreist uten at jeg gjorde noe egentlig annet enn å vente på beskjed.

Jeg har tidligere opplevd å se endel stjerner ved brå bevegelser (reise seg fort osv.) grunnet generelt lavt blodtrykk, men jeg hadde tvertimot høyere blodtrykk enn normalt på sist kontroll (forrige uke).

Spørsmålet mitt er vel egentlig om dette er noe jeg skal ta alvorlig og kontakte legen min i fare for evt. svangerskapsforgiftning, eller om jeg bare skal ta det som et naturlig fall i blodtrykk og heller evt. nevne det på neste kontroll om to uker?

Jeg kan jo IKKE si til deg at du ikke bør oppsøke lege eller lignende. Men jeg var veldig plaget av det samme når jeg var gravid. Det begynte nok når jeg var omtrent halvveis. Jeg kjente gjerne prikking i hodet før det ble uklart og jeg måtte sette meg fort ned for ikke å svime av. Dette var noe som kun skjedde når jeg måtte stå oppreist og i ro. Om jeg var i bevegelse gikk det fint, men feks å stå på butikken i kø eller stå stille når jeg holdt valpekurs var omtrent umulig. I følge lege og jordmor var det blodtrykksfall og normalt. Jeg ble litt bedre ved å være veldig nøye med å spise ofte og holde blodsukker og sånne ting som kunne påvirke i sjakk og i orden og ellers unngå å stå stille :)

Edit: Jeg ville forøvrig gått til lege, så får du sjekket blodtrykk og ligende. :)

  • Like 1
Skrevet

Fødeplass er i Drammen, vet ikke om de har noe slikt tilbud dessverre.

Ta kontakt med legen din (evt andre du har som du kan komme til fortere), så slipper du ivertfall å tenke på det:) Det ville jeg gjort ivertfall. Greit å være litt overforsiktig når man er gravid, og skulle det være litt høyt eller lavt blodtrykk e.l så er det jo greit å vite om det så man vet hva det er særlig når man er gravid. Uten at det trenger å være noe alvorlig...

  • Like 1
Skrevet

Jeg kan jo IKKE si til deg at du ikke bør oppsøke lege eller lignende. Men jeg var veldig plaget av det samme når jeg var gravid. Det begynte nok når jeg var omtrent halvveis. Jeg kjente gjerne prikking i hodet før det ble uklart og jeg måtte sette meg fort ned for ikke å svime av. Dette var noe som kun skjedde når jeg måtte stå oppreist og i ro. Om jeg var i bevegelse gikk det fint, men feks å stå på butikken i kø eller stå stille når jeg holdt valpekurs var omtrent umulig. I følge lege og jordmor var det blodtrykksfall og normalt. Jeg ble litt bedre ved å være veldig nøye med å spise ofte og holde blodsukker og sånne ting som kunne påvirke i sjakk og i orden og ellers unngå å stå stille :)

Edit: Jeg ville forøvrig gått til lege, så får du sjekket blodtrykk og ligende. :)

Jeg tolker det også som blodtrykksfall, har jo som sagt normalt et veldig lavt blodtrykk og er vant til at slikt skjer når jeg eks. reiser meg litt brått, men ikke opplevd det sånn stående. Men ser ikke på det som veldig alvorlig, men jeg får se hva lege svarer.

Ta kontakt med legen din (evt andre du har som du kan komme til fortere), så slipper du ivertfall å tenke på det:) Det ville jeg gjort ivertfall. Greit å være litt overforsiktig når man er gravid, og skulle det være litt høyt eller lavt blodtrykk e.l så er det jo greit å vite om det så man vet hva det er særlig når man er gravid. Uten at det trenger å være noe alvorlig...

Har kontaktet lege nå, og han kjenner også til min blodtrykkshistorie og har målt på hver kontroll. Har mine tvil om at det var snakk om høyt, siden jeg knapt har vært innom normalsjiktet men som sagt, får se hva lege svarer :)

Skrevet

Da fikk jeg svar fra legen, han sa jeg ikke skulle bekymre meg. Det var visst vanlig at det kunne skje om man sto stille pga livmor som presser litt her og der. For å avverge det så var det lurt å bevege seg (ikke stå stille for mye) og drikke nok vann, samt spise jevnlig heller lite og ofte.

Og det kan nok stemme at jeg ikke var så flink til verken vann eller mat på søndagen, og lørdagen ble litt humpete med tanke på spising. Det er plutselig veldig lite plass til mat, så jeg må spise veldig mye oftere enn jeg er vant til, og det er ironisk nok veldig uvant :P

Men takk for rådene jeg fikk her :) Veldig deilig å få et betryggende svar fra lege.

  • Like 4
Skrevet

Kristine synes hundene er veldig spennende. Jeg og hun lå på gulvet og Lio (yngste hunden) kom og la seg inntil lillemor. Hun griper/klyper og smaker på pelsen hans (og det var ikke godt om en skal tro på grimasen som kom :P ). Utrolig imponert over hvor snille og greie hundene er. Hun har jo ikke lært å klappe/kose enda. Jeg synes det er vondt når hun klyper i ansiktet mitt så at Lio helt frivillig ble liggende og dratt i skjønner jeg ikke. :wub:

Samme her i huset :P Hundene er superspennende, og Inya vil jo helst være inntil han hele tiden = masse lugging. Hun ligger inntil han, og han griper tak i pels og prøver å spise den. Utrolig at hun ikke holde seg unna, hun vet jo at han griper tak i henne når hun er så nær. Snakker om grei hund :wub:

(og før noen får hjerteklapp, nei, de er ikke alene uten tilsyn, jeg er alltid sammen med dem. Men jeg kan ikke kjeppjage bikkja hver gang heller. og når hun så tydelig vil være nær han, så synes jeg ikke det er rett å skulle holde henne unna. Så lenge de er under konstant oppsyn så får de bare kose seg)

dere som er ugifte og har barn, må man gjøre noe mer enn å opplyse om hvem som er far på 1. svangerskapskontroll når man fyller ut helseskjemaet? altså, må far sende inn noe for å stå som far til barnet?

Far fylte ut noen skjemaer på sykehuset etter fødsel. (St.Olavs) Som jeg sa til han, nå er det siste sjansen til å løpe :P

Fødeplass er i Drammen, vet ikke om de har noe slikt tilbud dessverre.

Ser du fikk svar fra legen :)

Men jeg vil tro du kan kontakte føden på sykehuset og få svar på spørsmål, og evt komme inn. Jeg fikk i allefall beskjed om at etter uke 20 (tror jeg?) så var det bare å ta kontakt dersom det skulle være noe jeg lurte på/var redd for.

Forøvrig hadde jeg det samme problemet, stjerner og prikking, og gjerne kvalm og uvel. Det som hjalp var å holde blodsukkeret jevnt, sørge for å spise jevnlig og ikke minst drikke godt.

  • Like 1
Skrevet

Snilleste svigers, de ville jo kjøpe vogna til oss, så i dag hadde de overført penger, og de hadde jo overført enda mer enn det vi sa den kosta, det skulle brukes på det vi evt mangler til frøkna fikk vi beskjed om, så da har vi akkurat bestilt babygym og vibrerende vippestol sak :ahappy:

  • Like 5
Skrevet

Samme her i huset :P Hundene er superspennende, og Inya vil jo helst være inntil han hele tiden = masse lugging. Hun ligger inntil han, og han griper tak i pels og prøver å spise den. Utrolig at hun ikke holde seg unna, hun vet jo at han griper tak i henne når hun er så nær. Snakker om grei hund :wub:

(og før noen får hjerteklapp, nei, de er ikke alene uten tilsyn, jeg er alltid sammen med dem. Men jeg kan ikke kjeppjage bikkja hver gang heller. og når hun så tydelig vil være nær han, så synes jeg ikke det er rett å skulle holde henne unna. Så lenge de er under konstant oppsyn så får de bare kose seg)

Helt enig. Jeg tvinger ikke hundene til å oppsøke henne men når de gjør det så får de lov. Selvsagt under oppsyn. Eneste er at jeg holder igjen Dirk som vil rundvaske ansiktet hennes hele tiden. Litt på hender og et sleik er lov, men ikke konstant.

Ellers er det moro å se hvordan de utvikler seg og det skjer stadig ting.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...