Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby og barnetråden - 2015


Raksha
 Share

Recommended Posts

Foreløpig er 5.august termin :) Har allerede vært på ultralyd for å forsikre meg om antall og ca termin. Med eggløsning 3 ganger i året så får man jo litt sjokk når testen plutselig er positiv :)

Så utrolig moro :D gratulerer igjen :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 6.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Daaa hopper jeg inn i gravidklubben  Lille reka bosatte seg nesten med en gang, så er 12 uker i dag, nettopp vært hos legen og hørt hjertelyd  Var også på ultralyd for halvannen uke siden og da var og

I dag ble vi foreldre til verdens nydeligeste Kaisa Etter 38 timer med rier kom endelig frøkna på 50 cm og 3120 g til verden

I dag har vi vært på ultralyd, og det kommer en liten jente hit i mars/april (termin 2/4).  Såå koselig!

Posted Images

Foreløpig er 5.august termin :) Har allerede vært på ultralyd for å forsikre meg om antall og ca termin. Med eggløsning 3 ganger i året så får man jo litt sjokk når testen plutselig er positiv :)

Gratulerer!! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere kan begynne å grue dere til de som nå er bittesmå skal langtvekkistan på førstegangstjeneste. Tiden går fort, plutselig er dagen der og vips er det hundrevis av mil mellom dere. Ha mor som venn på sosialt medie? Næsj ikke det.

Så da kan mor gå her ig grine og lengte seg sprø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor bruker ikke kroppen den siste ventetiden nå på å sove og hvile skikkelig? I natt sovnet jeg ikke før 1, våknet like før 3, og sovnet ikke før nærmere 6 igjen, og da våknet jeg med gjevne mellomrom frem til jeg sto opp halv 11. Stup trøtt i hele dag, men å klare å sove på dagen, nei det skal vi tydeligvis ikke... *trøtt*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor bruker ikke kroppen den siste ventetiden nå på å sove og hvile skikkelig? I natt sovnet jeg ikke før 1, våknet like før 3, og sovnet ikke før nærmere 6 igjen, og da våknet jeg med gjevne mellomrom frem til jeg sto opp halv 11. Stup trøtt i hele dag, men å klare å sove på dagen, nei det skal vi tydeligvis ikke... *trøtt*

Sånn var det her også sist :P Irriterende, men det er jo ikke så lenge igjen nå? :D
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mammaen min slo hjul på bursdagen sin den 22 juni. 28 juni er min søster født. Sånn for å komme innom med ett sprekt og smertefritt ssvangerskap og :)

For å fortsette Synnikkens tone her så kjenner jeg en som sier at hun like gjerne kunne født sine barn bak en busk, for hun hadde så lette fødsler. Kjenner flere som fremdeles har løpt og trent aktivt i syvende og åttende måned, og som ikke har slitt med svangerskapskvalme eller andre plager.

Dette var vel ikke nødvendigvis svar til mitt innlegg, men jeg synes det er interessant så jeg fortsetter lell :)

Poenget mitt er, et friskt, sprekt og problemfritt svangerskap er ikke det samme som null ubehag og smerter. Det er helt normalt å ha både ubehag og smerter, men den gravide behøver ikke preges av det. Vi er vel delvis inne på den "graviditet er ingen sykdom"-floskelen her. Ingen kan vel påstå at plager som følge av svangerskap ikke kan være både invalidiserende og grusomme, men de helt normale, fysiske ubehagene man nødvendigvis har, de er ikke farlige og slikt man bare må regne med. Altså tror jeg ikke så veldig på at selv om man har hatt et lett svangerskap og lett fødsel, er det ensbetydende med null smerter. Men, det inntrykket får jeg av enkelte gravide. Tvert de får vondt, er trøtte eller noe, er det slitsomt. Det er en fysisk belastning å gå gravid, du vil merke det :)

Jeg merker at jeg ikke får til å forklare helt det jeg mener, men håper dere skjønner likevel.

Selv var jeg tidvis avhengig av krykker for å gå over stuegulvet, men det siste (bokstavelig talt) jeg gjorde før de første riene kom, var å gå tur i halvannen time med @Aslan og bikjene. Fort gikk det vel ikke, men jeg tror ikke hun oppfatta meg som helt invalid :P

@Cloudberry - jeg er lavtrykksmenneske. Og under svangerskapene var jeg på det laveste nede på ca 70/35 i trykk. Ble litt svimmel om jeg reiste meg raskt opp, men ellers ingen plager av det. I det daglige utenom svangerskapene lite plaget pga det lave trykket - eneste bakdelen med trykket mitt var at jeg ikke orket å bli kirurg fordi jeg ble uvel og svimmel av å stå mange timer under varm operasjonslampe...

Det positive er at de med lave blodtrykk har lavere risiko for hjertesykdom :)

Oj! Da er ikke mitt så lavt? Har man ulik terskel for hva som gir plager kanskje? For jeg sliter jo litt med mitt blodtrykk, selv om det er mye høyere enn ditt var. I hverdagen merker jeg veldig lite til det, bare når jeg er i blodbanken. Da kommenterer de alltid at det renner så sakte hos meg, og jeg må fortelle at jada, det er sånn alltid :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor bruker ikke kroppen den siste ventetiden nå på å sove og hvile skikkelig? I natt sovnet jeg ikke før 1, våknet like før 3, og sovnet ikke før nærmere 6 igjen, og da våknet jeg med gjevne mellomrom frem til jeg sto opp halv 11. Stup trøtt i hele dag, men å klare å sove på dagen, nei det skal vi tydeligvis ikke... *trøtt*

Jeg ble forklart at det var søvnhormonene til babyen som påvirket mine..

jeg gikk fra å sove minimum 9 timer hver natt til 3 timer i døgnet :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj! Da er ikke mitt så lavt? Har man ulik terskel for hva som gir plager kanskje? For jeg sliter jo litt med mitt blodtrykk, selv om det er mye høyere enn ditt var. I hverdagen merker jeg veldig lite til det, bare når jeg er i blodbanken. Da kommenterer de alltid at det renner så sakte hos meg, og jeg må fortelle at jada, det er sånn alltid :P

Ulik terskel er der nok. Mitt trykk hos en "vanlig" en, ville i mange situasjoner blitt tolka som feks sjokk, tegn på alvorlig infeksjon, tegn på fremskreden hjertesvikt eller noe annet sykelig :D

Så før man kan si noe om hva som er tegn på "noe galt", må man vite om hva som er normaltilstanden for akkurat den personen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble forklart at det var søvnhormonene til babyen som påvirket mine..

jeg gikk fra å sove minimum 9 timer hver natt til 3 timer i døgnet :|

Tullete måte av naturen :o er jo nå man burde sove og sove liksom, få et skikkelig lager av ladde batterier...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var vel ikke nødvendigvis svar til mitt innlegg, men jeg synes det er interessant så jeg fortsetter lell :)

Poenget mitt er, et friskt, sprekt og problemfritt svangerskap er ikke det samme som null ubehag og smerter. Det er helt normalt å ha både ubehag og smerter, men den gravide behøver ikke preges av det. Vi er vel delvis inne på den "graviditet er ingen sykdom"-floskelen her. Ingen kan vel påstå at plager som følge av svangerskap ikke kan være både invalidiserende og grusomme, men de helt normale, fysiske ubehagene man nødvendigvis har, de er ikke farlige og slikt man bare må regne med. Altså tror jeg ikke så veldig på at selv om man har hatt et lett svangerskap og lett fødsel, er det ensbetydende med null smerter. Men, det inntrykket får jeg av enkelte gravide. Tvert de får vondt, er trøtte eller noe, er det slitsomt. Det er en fysisk belastning å gå gravid, du vil merke det :)

Jeg merker at jeg ikke får til å forklare helt det jeg mener, men håper dere skjønner likevel.

Selv var jeg tidvis avhengig av krykker for å gå over stuegulvet, men det siste (bokstavelig talt) jeg gjorde før de første riene kom, var å gå tur i halvannen time med @Aslan og bikjene. Fort gikk det vel ikke, men jeg tror ikke hun oppfatta meg som helt invalid :P

Oj! Da er ikke mitt så lavt? Har man ulik terskel for hva som gir plager kanskje? For jeg sliter jo litt med mitt blodtrykk, selv om det er mye høyere enn ditt var. I hverdagen merker jeg veldig lite til det, bare når jeg er i blodbanken. Da kommenterer de alltid at det renner så sakte hos meg, og jeg må fortelle at jada, det er sånn alltid :P

På jobben min virker det som om graviditet er en sykdom :lol: De maser om sykemelding med en gang, blant annet. Men nå vet de (vi) jo veldig godt hva som kan skje dersom man ikke lytter til kroppen sin også, da.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere kan begynne å grue dere til de som nå er bittesmå skal langtvekkistan på førstegangstjeneste. Tiden går fort, plutselig er dagen der og vips er det hundrevis av mil mellom dere. Ha mor som venn på sosialt medie? Næsj ikke det.

Så da kan mor gå her ig grine og lengte seg sprø.

:hug:

Tusen takk for gratulasjoner :)

Heldigvis har kroppen min gått inn i sovemodus. Jo mer jeg sover jo mindre slipper jeg å være våken og kaste opp.

Grattis her og! og håper virkelig kvalmen gir seg denne gangen altså. :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Foreløpig er 5.august termin :) Har allerede vært på ultralyd for å forsikre meg om antall og ca termin. Med eggløsning 3 ganger i året så får man jo litt sjokk når testen plutselig er positiv :)

Gratulerer så mye! Antall? Stort kull? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, nei, for meg var det fantastisk prevensjon! Jeg ville IKKE ha barn da jeg jobbet i barnehage! :lol:

Samme her :P Koselig i bhg men jeg ville virkelig ikke ha barn selv mens jeg jobbet der. Og kunne ikke forstå at noen med barnehagebarn selv orket å jobbe i bhg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da ble det seng og stellebord... ble litt påvirket gitt av @Krilo og tenkte det var smart å ha noe man kunne stå behagelig å skifte bleier på :P

Gleder meg til å skru det sammen! Selvom jeg ikke får gjort det før lørdag :P

Hihi, sojjy :D ble der stellebord i samme serie?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...