Den store baby og barnetråden - 2015

[Helianthus]

Jeg er babysyk.

Helt på ekte. Jeg vet ikke om jeg egentlig vil ha livet mitt snudd opp ned, men jeg har lyst på en baby...

Men så blir jeg bekymret av alle vondtene man får Hvor vanlig er det egentlig?

Fødselen var ingenting i forhold til det andre, men graviditetene var ikke like fine. Jeg var veldig kvalm med nummer 1, og sengeliggende frem til uke 12 med nummer 2. Jeg brakk meg så blodårene sprakk (bokstavelig talt) og lå inne på et mørkt rom uten kontakt med datteren eller andre, og bare ventet på neste dag i mer en 6 uker. Jeg ville aldri i livet gjennomgått en graviditet til etter den siste. 7 år med bekkenplager og andre leddplager og alle de unevnelige tingene som skjer der sola aldri skinner i åresvis etter fødslene har vært plagsomt, men det som virkelig sitter igjen er hvordan det de seks ukene i mørket påvirket meg.

Bare for å få litt balanse i all positiviteten om at vi er skapt for å føde og være gravide..

[Cloudberry]

Husker ikke. ..

Jeg fikk beskjed om å drikke farris , få i meg litt mer salt enn man normalt anbefaler gravide og å ta det veldig med ro.

Jeg oppdaget jo at jeg var gravid fordi jeg besvimte hele tiden plutselig.

Jeg kom opp i normalt blodtrykk i siste trimester og det begynte å stige sakte etter 3 -4 mnd.

Lavt blodtrykk er grusomt, du vet aldri når du plutselig svimer av

Jeg synes det er så ubeskrivelig ekkelt å besvime, og har heldigvis lært meg å kjenne igjen følelsen i minuttene før det svartner, så jeg har ikke svimt av en eneste gang i svangerskapet, såvidt jeg klare å huske. Jeg blir brått veldig kvalm og det prikker litt for øynene, og da er det bare å legge seg ned på flekken. Men ja, det er jo de samme rådene jeg fikk, så da er det vel ikke annet å gjøre

[Raksha]

Fødselen var ingenting i forhold til det andre, men graviditetene var ikke like fine. Jeg var veldig kvalm med nummer 1, og sengeliggende frem til uke 12 med nummer 2. Jeg brakk meg så blodårene sprakk (bokstavelig talt) og lå inne på et mørkt rom uten kontakt med datteren eller andre, og bare ventet på neste dag i mer en 6 uker. Jeg ville aldri i livet gjennomgått en graviditet til etter den siste. 7 år med bekkenplager og andre leddplager og alle de unevnelige tingene som skjer der sola aldri skinner i åresvis etter fødslene har vært plagsomt, men det som virkelig sitter igjen er hvordan det de seks ukene i mørket påvirket meg.

Bare for å få litt balanse i all positiviteten om at vi er skapt for å føde og være gravide..

Grøss... Kvalmen og den ekstreme utmattelsen er grunnen til at lillemor blir enebarn en stund til. Jeg skal alltids klare å komme meg gjennom et slikt svangerskap til, men hva med lillemor? Vi er nødt til å vente til vi har en livssituasjon der pappan kan slippe "alt" om jeg blir like dårlig. Hadde jeg allerede hatt et barn sist så hadde det ikke blitt med bare en uke på sykehus, garantert.

Misforstå meg rett, jeg angrer ikke, hadde glatt gjort det igjen for henne. Ørten ganger. Men jeg vet ikke helt om jeg orker det en gang til enda, for det VIL gå utover henne.

[Krelise]

@Mud kan jeg spørre hva blodtrykket ditt var? Jeg har kronisk lavt blodtrykk, men har aldri hatt så lavt som ved siste kontroll like før jul. Da var det 90/50, og jeg plages jo litt med det. Tidvis kan jeg ikke stå oppreist mange minutter uten å måtte ligge flatt for å unngå å svime av. Men blodtrykk har jeg liksom ikke greie på whatsoever, og jeg aner ikke hvilke verdier som er urovekkende lave? Legen var uansett ikke spesielt bekymra, så jeg regner med jeg har litt å gå på. Han ba meg bare passe på å drikke vann, gjerne farris, og legge meg ned hvis jeg ble dårlig. Well, duh

Jeg er ikke Mud, men likevel

Jeg har en dille med at jeg får akkutt blodtrykksfall når jeg får sprøyter og spesielt ved blodprøver. Ved første kontroll nå rett før jul så lå jeg som alltid på en benk med beina i været mens damen tappet blod. Etter et par minutter følte jeg meg litt bedre (men ikke klar til å sette meg opp), og da kom damen tilbake og tok blodtrykket. Jeg lo og sa at det var nok ikke noe særlig vits for nå var det nok ganske lavt Det var på 90 over noe (jeg husker ikke det andre tallet). Legen tok det på nytt litt senere når jeg var helt bra igjen og da var det 120 over noe, og mer normalt.

Så hvis du har 90/50 til vanlig tror jeg ikke det er rart om det er plagsomt.

[Cloudberry]

Takk for at du deler erfaring @Krelise Sist hadde jeg rundt 110 over etellerannet stort sett hele svangerskapet, og da merka jeg ingenting. Men ja, det er plagsomt, noen dager er verre enn andre. Alt annet er i skjønneste orden da, så det er heldigvis bare plagsomt, og ikke farlig

[Tinkie]

@Heliantus Det er ikke fødselen jeg er redd for, den er jo relativt kort sammenlignet med alt annet det innebærer med en baby - spesielt smertene man kan få i ettertid.

Veldig greit at alle sier at det er verdt det, da, men det må man vel si.

[SiriEveline]

Jeg har til vanlig 90/60 eller noe når jeg har vært i ro. Plages noe av stjerner i tide og utide og av og til svimling om jeg reiser meg fort. Men jeg har enda ikke besvimt i mitt liv. Nå i svangerskapet har det heller gått andre veien med meg og er tidvis litt høyere (og da ganske normalt).

Jeg passer bare på å ikke spare på salt og har lært meg å like Farris

[Gjest]

Såpass?

Ikke på meg nei! Haha, bare alle rundt

[Zitka]

Jeg må også si at jeg kjenner jeg har litt reservasjoner imot et nytt barn etter graviditeten sist..

Jeg kastet opp hele tiden, kunne ikke spise noe, raste ned i vekt, bekkenløsning, trøtt osv. Eneste grunnen til at jeg ikke ble innlagt var pga stahet fra min side..

Men jeg håper at ved neste graviditet, så kan jeg i det minste bli sjukmeldt og kan slappe av hjemme.. Ikke fullføre skolen fordi jeg ikke ville begynne på skolen da babyen var 6 Mnd..

Sent from my iPhone using Tapatalk

[Helianthus]

@Heliantus Det er ikke fødselen jeg er redd for, den er jo relativt kort sammenlignet med alt annet det innebærer med en baby - spesielt smertene man kan få i ettertid.

Veldig greit at alle sier at det er verdt det, da, men det må man vel si.

Hehe ja, man har ikke så mye valg egentlig Jeg må være så ærlig og si at jeg har tenkt noen mørke tanker når det stod på som verst med søvnmangel og vondter etter fødselen, men det er jo der og da. Dessverre er det ikke så akseptert å prate om det. Man kommer igjennom det, og så glemmer man hvor ille det egentlig var, og så sier man tåpelige ting til andre som sliter, som at "Du må passe på å kose deg nå som du kan, for denne tiden får du aldri tilbake".. (Det kommer jeg faktisk aldri til å si til noen!)

Jeg har "fulgt" en veldig ærlig bekjent på fb de siste månedene. Hun er alene med en liten baby med kolikk (eller refluks eller begge deler?) som gråt kontinuerlig på kveld og natt, og som sov dårlig ellers også. Hun har sagt det rett ut at hun ikke klarte å ha gode følelser for gutten sin når hun ikke hadde et sekund for seg selv og stort underskudd på søvn i ukesvis. Heldigvis fikk hun hjelp og gutten ble bra, og nå er alt bare fryd og gammen Jeg synes det var utrolig tøft av henne å være så dønn ærlig om hvordan hun hadde det - og hun hjelper andre så de ikke tror at de er verdens verste foreldre fordi de mistrives eller angrer snår det står på som verst.

Det er veldig rart, for uansett hvor fine babyperiodene var (for det var det virkelig det aller meste av tiden ), så har jeg hele veien syntes at det har blitt bare bedre og bedre for hver uke som gikk. Og sånn er det egentlig fortsatt. Jeg savner babyene mine, men de blir jo bare bedre og bedre jo større de blir!

For å pense inn på smerter igjen så lurer jeg på hvorfor ingen snakker høyt om hemoroidene

[Lillekrapyl]

Hadde aldri noe hemorideproblem jeg.

Slapp visst unna mye.

[Wednesday]

For å pense inn på smerter igjen så lurer jeg på hvorfor ingen snakker høyt om hemoroidene

Grusomt.

[Martine]

Jeg ble klippet under fødselen, så selvfølgelig var det ømt en periode. Ikke alltid like behagelig å sitte den første tiden feks, men det gikk overraskende bra. Tok smertestillende en gang tror jeg. Ellers fikk jeg nesten sjokk da vi skulle få se E første gang. De ba meg vente, for de måtte hente en seng de kunne trille meg i. Da jeg nektet det, skulle de hente rullestol. Jeg hadde ikke behov for det heller, jeg. Klarte jo fint å gå På jobben kommer også de fleste mødrene i seng eller rullestol de første dagene.

[SiriEveline]

Haha for å føle litt med @Tinkie så blir jeg nesten skremt for hva som venter meg de neste månedene... Jaja jeg fortsetter bare å nyte hver gode dag

[Synnikken]

Mammaen min slo hjul på bursdagen sin den 22 juni. 28 juni er min søster født. Sånn for å komme innom med ett sprekt og smertefritt ssvangerskap og

[Artemis]

For å fortsette Synnikkens tone her så kjenner jeg en som sier at hun like gjerne kunne født sine barn bak en busk, for hun hadde så lette fødsler. Kjenner flere som fremdeles har løpt og trent aktivt i syvende og åttende måned, og som ikke har slitt med svangerskapskvalme eller andre plager.

[Perfect Image]

Jeg har hatt to ekstremt lette fødsler, og med en gang ungene har vært ute så har jeg vært fit for fight igjen. Besøk etter bare to timer, dusjet med engang og kjente ingen verdens ting etterpå.

Men svangerskapene var rimelig tøffe Gidder ikke å ramse opp alt som var, men det var tøffe måneder. Men så uten tvil hvert det

[Gjest]

Jeg hadde 5 helt ulike svangerskap. Første var preget av kvalme og bekkenløsning. Andre var jeg trett, og litt kvalm om morgenen.Pendla med båt og kasta opp på båten hver morgen. Tredje kun litt kvalm i starten, ellers ok. Fjerde kasta jeg opp en del - men det var fordi jeg jobba ganske mye, hadde lange vakter og var sliten. Femte gikk greit så lenge jeg ikke prøvde å trene kondisjonstrening - da kasta jeg opp. Bekkenløsninga gikk over med trening etter fjerde. Femte hadde jeg ingen plager med bekkenløsning før helt mot slutten. Jeg hadde den "ekte" sorten, der man løsner foran i symfyseleddet og mister litt av "balanse-evnen". Fødslene var, bortsett fra første, (og andre var keisersnitt - så det regner jeg ikke med i denne sammenhengen) helt greie. Etter siste fødsel tenkte jeg at dette var da ittno. Men mulig jeg da hadde så mye erfaring med min egen kropp i denne situasjonen at jeg hele vegen greidde å "flyte med" fødselsprosessen og kun opplevde den som positiv. Lite smertefull. Helsemssig etter fødslene var jeg nok litt spesiell fordi jeg tre ganger har hatt "god gammeldags" barselfeber. Under siste fikk jeg derfor høydose antibiotika og slapp infeksjon som var det som etter hver fødsel hadde satt meg veldig tilbake. Og derfor, etter femte, var jeg ute og trente kondisjonstrening igjen 4 uker etter fødselen, og løp med ungen i joggevogn i marka fra ho var 2 mnd gammel, stort sett hver dag. Kjempegod form.
Det jeg sitter igjen med etter mine svangerskap er at jeg var en del kvalm, bekkenløsning de to første, og at andre svangerskap endte veldig spesielt - ikke relatert til svangerskapet i seg selv men annen sykdom. Og at jeg var bekymret siste svangerskap fordi jeg følte meg "gammel", og redd for at noe skulle gå galt med babyen.
Men jeg angrer ikke ett sekund på noen av svangerskapene og syns dagene med plager var mange ganger vel verdt det jeg satt igjen med.

@Cloudberry - jeg er lavtrykksmenneske. Og under svangerskapene var jeg på det laveste nede på ca 70/35 i trykk. Ble litt svimmel om jeg reiste meg raskt opp, men ellers ingen plager av det. I det daglige utenom svangerskapene lite plaget pga det lave trykket - eneste bakdelen med trykket mitt var at jeg ikke orket å bli kirurg fordi jeg ble uvel og svimmel av å stå mange timer under varm operasjonslampe...
Det positive er at de med lave blodtrykk har lavere risiko for hjertesykdom

[Raksha]

Har ei venninne som fikk sønnen sin i setefødsel og var oppe og gikk og fikk dusjet innen en time. Så finnes mange fine både fødsler og svangerskap. Vil man ha barn så er det verd det uansett. Selv om det kan være drittøft når det står på.

For min del var ikke fødselen problemet, den gikk relativt greit. Vondeste med den var at jeg fikk gallesteinanfall samtidig med pressriene Men det var svangerskapet sammenlagt som gjorde ting tøft siden jeg var helt og totalt utslitt, hadde ikke krefter igjen til noen ting etterpå. Var ikke på do selv før det hadde gått 16 timer, og fikk ikke dusja før det hadde gått 24 timer. Og det tok mange uker før jeg ikke så ut som et levende lik.

Hemoroider og sånt snakker man da vel ikke om?

[Krelise]

Googlet hemoroider, forvillet meg inn på bildesøket *angre*

[Martine]

Jeg fikk ikke lov til å så mye som reise meg fra sengen på noen timer etter fødselen, men med en gang jeg fikk lov så "hoppet" jeg i dusjen. Dette svangerskapet her er litt tyngre så langt, pga kvalme og svimmelhet. Men det er uansett verdt det

[Arielle]

Gratulerer :D

takk

Velkommen @Arielle!

Blir veldig spennende å kombinere barn med aktivt hundeliv ja og er selv veldig spent. Dumme meg drømmer tilogmed om valp til jul, men tror det beste er å ta en dag av gangen istedenfor

takk Må ikke si det en gang for jeg har hatt lyst på ny valp i lang tid og først de siste par ukene har jeg slått tanken i fra meg for bekkenet hindrer meg i å gå opp bakken til huset vårt enkelte dager og da er det kanskje greit å vente den med valpen Spent på hvordan hverdagen blir fremover da En følelse jeg ikke kan beskrive egentlig for på et vis så føler jeg at jeg legger mye opp til hvordan livet blir selv men på den andre siden så er det faktisk en liten en som skal styre livet mitt ganske mye fremover og da får kontrollbehovet mitt litt panikk for jeg liker å vite hvordan ting blir og kunne planlegge frem i tid.

@Arielle , fortsetter her jeg så vi ikke ot. den andre tråden helt

Såpass ja, det hørtes ikke noe godt ut har litt kynnere og nedpress selv, men ikke noen vonde og ikke kjempe ofte. Skjønner du bli ekstra utålmodig da ja, selvom han har det bedre i magen en liten stund til. Blir spennende å se hvordan det utvikler seg for deg fremover nå da du skal vel være mest mulig i ro nå da?

Begynner å bli utålmodig selv nå, til nå har tiden gått fort egentlig, men kjennes ut som den har stoppet opp nå hjelper ikke akkurat på at jeg nesten ikke får sove om nettene og dagen heller..

Nja lev som normalt er vell svaret jeg har fått men ta hensyn til kroppen. 2 ord som ikke går i det hele tatt for bekkent stoppet meg i å gjøre stort sett alt og høre etter på kroppen er jeg ikke flink til men nå må jeg jo Heldigvis egentlig så har jeg hatt mye vondt, sovet svært lite og samtidig vært veldig sliten siden før jul så det eneste jeg har gjort er så og si å hvile

Er det ikke rart det der at vi ikke skal få sove liksom? Trodde tiden var inne for å hvile nå og lade opp men kroppen vil ikke sove?

@Heliantus Det er ikke fødselen jeg er redd for, den er jo relativt kort sammenlignet med alt annet det innebærer med en baby - spesielt smertene man kan få i ettertid.

Veldig greit at alle sier at det er verdt det, da, men det må man vel si.

Har ei veninne som skal ha 1 uke etter meg og at det er mulig å ha så forskjellig svangerskap er helt utrolig egentlig.

Hun kunne gått gravid hele tiden sier hun. Masse energi, ingen vondter og føler seg strålende. Det gjore jeg også fra positiv test og en god uke etterpå. Så har jeg tilbragt 4mnd med å kaste opp og intrevenøs væske 2liter minst annen hver dag. Takker høyere makter for at både jeg og mamma har samme jobb og jeg fikk behandling hjemme i samråd med lege for ellers hadde jeg vært på sykehuset i 4mnd. Kvalmen ga seg den og ble fint byttet ut med bekkenløsning og den blir bare verre og verre. 70 dager til termin og i dag kan jeg nesten ikke gå... Hatt masse vondt, sovet utrolig dårlig og sliter med ryggen, utslitt... Ikke minst de hersens blodfortynnende sprøytene som jeg må sette daglig pga. fare for blodpropp... Neitakk prinsen blir enebarn han... For all del han er verdt det og det er fantastisk å kjenne de første sprakene og det r så herlig i noen uker helt til det blir vondt og nå er jeg glad hver gang kan ikke treffer noe som er vondt når han er våken. Jeg gleder meg masse og er allerede veldig glad i magetrollet men ingen skal si til meg at det er fantastisk å gå gravid for da ler jeg bare av de.

Noen snakker om vogn men fant ikke igjen kommentaren men jeg har også kjøpt babyjogger city elite og må si jeg er meget fornøyd til nå så håper jeg at jeg blir det i fremtiden også. Virker praktisk, tar liten plass, god å trille og veldig lett.

Et par spørsmål til dere som har barn om permisjon. Jeg har termin 19.mars og skal selvsagt være hjemme med han i starten men jeg har hele tiden hatt et ønske og håp om at det er mulig for meg å komme tilbake i jobb til sommeren igjen. Jeg lurer på å ta ut mine 10uker og så begynne å jobbe 100% igjen og la samboer være hjemme i 4mnd og så tar han ut permisjon 2 dager i uken etter det for da går det opp med at jeg eller samboer alltid er hjemme med han. Jeg har en jobb som gjør at jeg jobber 2 dager i uken men det er snakk om 2 døgnvakter. Fra 07.30-07.30 men vi sover når vi kan og det er somregel ikke veldig mye å gjøre på jobb. Samboer kan fint ta meg seg Tobias og komme innom meg på jobben og jeg kan da få se han og være med han i alt fra minutter til timer og jeg så vil. Kan amme han osv. Så skal det blir ille for meg den første tiden så kan jeg alikevell få sett han i løpet av dagen.

Så hva tror dere? Er det gjennomførbart at jeg skal få jobbe igjen i fra feks. 1.juli eller burde jeg legge tanken bort med en gang? Det er flere ting osm gjør dette litt viktig for meg og det er blandt annet at jeg fikk en enorm mulighet på jobb som jeg mistet med å bli gravid så med å kunne tilby meg selv å gå inn i sommerturnusen så har jeg igjen en stor sjangs for fast stilling etter sommeren. Går bare som vikar men det er jo mer enn nok ledige vakter og ta av hele året men tryggere med fast. Jeg hadde gått hjemme pga. sykdom i 2år når jeg begynte å jobbe 100% i begynnelsen av dette året og har nå gått hjemme siden juli på svangerskapspenger siden vi ikke får lov å jobbe når vi er gravide.. Jeg er lei av å gå hjemme og tror jeg får det bedre psykisk og blir gladere av å komme meg litt i jobb. Samtidig er dette mitt første barn og jeg er redd jeg tar for lett på det og tror det skal gå greit å være borte så tidlig. Er redd jeg angrer når tiden nærmer seg eller at det omtrent er umulig for meg å gå i fra han. Jeg er tross alt hjemme 5døgn i uken og bort 2 men jeg vet jo ikke for jeg har ikke barn fra før... Må snart bestemme meg for papirene må inn også.

[Pringlen]

Ha ha, jeg husker bare at jeg var dritforbannet fordi jeg ikke fikk dra hjem fra sykehuset samme dag som ungen var født (måtte lære å stelle å sånt, seriøst, hadde da skiftet bleier før, litt større - dog ) Hadde da bikkjer og hest å ta meg av hjemme

[Mud]

@Frk.Nesevis : jeg stusser litt på at du skriver ekte bekkenløsning pga smerter i symfysen? Hvor i bekkenet smertene sitter er ikke relevant for om man faktisk har bekkenløsning eller om det er helt vanlige smerter pga belastningen fra babyen. Det regner jeg med du vet, men det er litt dumt hvis andre som vet du er lege tar deg på ordet der

Min bekkenløsning startet i symfysen ( det var derfor jeg trodde jeg mistet, det kjentes ut som jeg revnet ) , men smertene alene gir ingen bekkenløsning-diagnose hos leger som kan litt om emnet.

Man kan like gjerne kjenne det bak eller over hele som jeg gjorde etterhvert. Nå får jeg smerter på høyre side og i symfysen før og under hver menstruasjon, men jeg har fortsatt ikke fullstendig førlighet i høyre side uansett hvordan jeg ligger ann i syklusen. .

Legen sjekker b.l.a symfysen for å sette diagnosen, men det er ikke dermed sagt at det er der smertene sitter hos alle

Jeg regner med du vet det, men det er synd hvis noen av de gravide ikke tar bekkenløsning ev låsning på alvor fordi de har vondt bak og ikke foran, noe som er relativt vanlig

[Zitka]

Ha ha, jeg husker bare at jeg var dritforbannet fordi jeg ikke fikk dra hjem fra sykehuset samme dag som ungen var født (måtte lære å stelle å sånt, seriøst, hadde da skiftet bleier før, litt større - dog ) Hadde da bikkjer og hest å ta meg av hjemme

jeg også! Jeg var innstilt på å få dra hjem med en gang.. Fødselen min gikk helt fint, og me en gang babyen var ute, så var alle plager borte.. Men svigermor kom på besøk på sykehuset, var helt imot at jeg skulle hjem, for jeg kunne jo miste melka. Gubben,, som hadde nettopp landet fra Ghana, og hadde missa fødselen, ble helt stressa over hva svigermor fortalte og la ned veto på at jeg måtte ligge der..

Fødestue er vel kanskje ikke stedet for krangel, så jeg inngikk et kompromiss at jeg skulle ligge et døgn, istedenfor 3 som er vanlige. Men da måtte gubben dra hjem og lufte hundene, og ta seg av dem.. Så han stakkars pendlet frem og tilbake mellom oss og hundene

Sent from my iPhone using Tapatalk