Ned i vekt..

[Guest lijenta]

Skulle gjerne hatt råd til treningstudio, men men får bruke ute så godt jeg kan. Trenger å få strammet inn her å. HAr blitt mye rolig de to siste årene og det vises på vekta. Kroppen sier i fra at den må bli lettere for å trives.

[HeleneFS]

3 minutter siden, Djervekvinnen skrev:

Julebesøket syns jeg hadde lagt på meg så mye, og selv om det er sannheten,så er det litt vondt å høre  bli sagt. At folk faktisk sier det jeg tror folk tenker om meg.. Var sååå flink for ett par år siden,har aldri følt meg så bra. Men så fikk jeg ikke lengere råd til helsestudio og da gikk det rett vest for min del. Har ødelagt alt og er tilbake til start. Men har nå bestemt meg for å prøve å komme meg opp igjen. Spise bedre og gå mer. Håper jeg kommer meg over kneika. Det ble for mye søtt i jula. Kjenner at jeg fikk nok. Prøver å tenke på hvor bra jeg følte meg, vil dit igjen. 

Uff, høres ut som min mor!!!  

:klem: håper du klarer å holde hodet hevet selv om noen insisterer på å dra deg ned. Sånne mennesker fortjener ikke den tilfredsstillelsen.

[Maria]

58 minutter siden, Djervekvinnen skrev:

Julebesøket syns jeg hadde lagt på meg så mye, og selv om det er sannheten,så er det litt vondt å høre  bli sagt. At folk faktisk sier det jeg tror folk tenker om meg.. Var sååå flink for ett par år siden,har aldri følt meg så bra. Men så fikk jeg ikke lengere råd til helsestudio og da gikk det rett vest for min del. Har ødelagt alt og er tilbake til start. Men har nå bestemt meg for å prøve å komme meg opp igjen. Spise bedre og gå mer. Håper jeg kommer meg over kneika. Det ble for mye søtt i jula. Kjenner at jeg fikk nok. Prøver å tenke på hvor bra jeg følte meg, vil dit igjen. 

Du kan trøste deg med at det aller, aller meste som medfører vektnedgang har med matinntaket å gjøre. Treninga er bare en bonus for oss "dødelige". Så at du ikke får trent så mye betyr ikke stort. Jeg har greid å gå ned 10 kg uten å trene i det hele tatt (selvsagt bør man trene likevel, for helsa sin skyld), kun med fokus på riktig mengde mat.  Heier på deg!

[Pixie]

Det er visst mer forpliktende å skrive det ned enn å si det høyt, so here goes: jeg må skjerpe meg. Jeg trenger å gå ned minst 5, helst 10 kg. Dette blir langt, så det er bare å hoppe til neste.

Jeg har vært overvektig så godt som hele livet mitt, store deler av det direkte feit. Aner ikke hva jeg veide da jeg var tyngst, for jeg turte aldri gå på vekta. Jeg har trøstespist/overspist siden jeg var liten pga mobbing/utfrysing, og de mekanismene sitter j***a godt fast i hodet. Jeg har lett for å spise når jeg kjeder meg, når jeg er lei meg eller når jeg føler meg ensom. Det eskalerte fra videregående og ble vedlikeholdt gjennom studieårene, godt hjulpet av at studiene gikk på trynet, en god venn døde, andre venner forsvant siden de var ferdige med studiene og jeg slet med å holde økonomien gående. Når jeg ser tilbake på det har jeg nok hatt spiseforstyrrelser siden tenårene, verst siden ca 2000. I 2006 var jeg på mitt største, og møtte den berømte veggen da resten av vennene mine forsvant og jeg mistet jobben, og trøstespisingen gikk over til bulimi. Etter 6 mnd flytta jeg hjem til mor pga økonomi. På to år gikk jeg ned mellom 25 og 35 kg (vet jo ikke hva jeg startet på). Jeg følte meg helt fantastisk som tynn, elsket å kjøpe klær i str 34/36 og elsket komplimentene jeg fikk. At jeg ikke var frisk betydde ingenting.

Så møtte jeg gubben i 2009. Jeg kunne ikke forstå at det var mulig, at noen kunne bli så glad i meg. Han lot meg flytte inn til ham etter at vi hadde kjent hverandre to mnd og møttes en gang (ble kjent på nett). Han fikk i hus ei spiseforstyrra mus på 52 kg som levde på iskaffe, bananer og salat. Sakte men sikkert ble jeg bedre. Nå har jeg gått til behandling i over et år og lever sunt.

Men med tilfriskningen kom jo også vekta. I fjor trente vi mye begge to, og jeg elsket det. Jeg klarte å trene med styrke som fokus, og spise riktig underveis. Kroppen endret seg helt, jeg bygde muskler og ble stram, jeg syns til og med det var gøy å løpe  Slyngetrening var favoritten, jeg elsket å få bruke hele kroppen og ta meg helt ut. Så mistet han motivasjonen, og da mistet jeg litt motivasjonen også. Det var ikke like moro når vi ikke trente sammen lenger, noe av poenget var jo å få være sammen med ham når han faktisk hadde fri. Så da ble det mer og mer sofasitting da, siden det var der han var å finne. Til slutt måtte jeg melde meg ut av treningssenteret, jeg har ikke råd å betale over 500 kr mnd til det.

Så dermed sitter jeg her nå, med en mage som stikker ut og armer som blafrer i bevegelse. Rumpa siger mot gulvet og puppene henger, det hjelper jo ikke at jeg nærmer meg 40 år. Fikk helt sjokk da jeg veide meg for et par uker siden og vekta stoppa på 67 kg. Hvor kom de fra liksom? Jeg er knapt 1.60 høy, så de vises. Gubben har også gått opp en del, han merker det fysisk fordi han har dårlig rygg. Så nå har vi meldt oss inn på badeland der de har treningsrom, det er billigere. Og om vi våger kan vi svømme, det er bra trening. Selv om det blir et stooort steg for meg å vise flesket i badedrakt... Ellers håper jeg etterhvert å få råd til å kjøpe Redcord slynger å ha hjemme, det er beste styrketreninga jeg har funnet.

Matmessig har jeg ikke så mye jeg kan forandre. Jeg spiser fortsatt litt sært og unngår utskeielser. Jeg baker grove rundstykker selv med mye havremel, havregryn, kli og speltmel, uten bruk av sukker. Jeg spiser lettost, hamburgerrygg, salat og rene kjøttprodukter, jeg drikker kun sukkerfri brus og spiser aldri sjokolade eller kaker/kjeks. Jeg spiser altså ikke mat med sukker i, selv melken er laktoseredusert. Men jeg har lett for å bare ta meg et ekstra rundstykke selv om jeg egentlig er mett, og jeg er ram på å drikke kakao. Selv om den er sukkerfri blir det ganske mange kalorier om jeg drikker 4 kopper på en dag!

Så for å gå ned i vekt må jeg kutte ut kjede seg-maten og kutte kraftig ned på kakao. Jeg kutter den ikke helt ut, det er det eneste "søte" jeg tillater meg. Og jeg må begynne å trene igjen, og bevege meg mye mer. Valpen er liten ennå og går ikke langt, men etterhvert vil jo han dra meg med ut. 

Det hjelper ikke at jeg og gubben har hatt et tøft år der tillit har blitt litt tynnslitt og jeg vel egentlig har valgt å bruke mer tid nær ham, så jeg vet hva han driver med og vi kan ha litt kvalitetstid sammen mellom jobb og soving. Nå må jeg jo velge bort den tiden for å få trene, valpen kan ikke være hjemme alene ennå lenge nok til trening så jeg må dra mens gubben kan passe valpen. Sist gubben hadde valpen alene i flere timer hadde valpen tre uhell inne, de eneste uhellene han har hatt etter de første par dagene. Det gjør også dørstokken litt ekstra høy.

Men jeg må bare. Jeg kan ikke fortsette sånn. Jeg må få inn rutiner og etablere vaner, jeg må få til noe varig. Og jeg vet jo at jeg egentlig elsker å bruke kroppen og at jeg føler meg helt super etterpå. Så jeg må bare.

Oi, rene avhandlingen jo!! Sorry 

[Katharina]

Jeg har altfor mange kilo ekstra dessverre men er umulig å gå ned. ? Har prøvd det i årevis men men. ?

[Pixie]

Inspirasjon!! Og respekt...

https://www.vektklubb.no/artikkel/motivasjon/kun-en-metode-som-tok-knekken-paa-siljes-soetsug-23580513

[Caroline]

Jeg vil tilbake i denne formen her, men jeg både hater og har ikke råd til helsestudio, så det blir samme som den gangen, gå og løpe, evt. også sykle til våren igjen.




Det er ikke så himla mange kilo unna, 7-8 tenker jeg (har ikke veid meg på noen måneder, ikke mer enn 10 ihvertfall), men jeg har en litt lat samboer som liker å slange på sofaen, og det hjelper ikke akkurat på at han er like glad i godis som meg. Prøver hardt å kutte alt, og virkelig tenke over hva jeg putter i munnen (prøver Lifesum igjen, det gikk skikkelig skeis sist  ). Nå prøver jeg å dra han med meg ut, så får vi se hvor lenge han orker det. Hvis ikke må jeg be noen her sparke meg et visst sted. 

[Zitka]

Jeg har tydeligvis havnet på ny "slankekur" mistenker jeg.. så det betyr 9 mnd med spying og lang liste på hva man ikke kan spise  

Det er ikke noe å anbefale, men veldig effektivt da  

[Raksha]

Trenger som vanlig gode, lette, inspirerende mellommåltider, glutenfrie, eggefrie (bare sær der) og ikke meieriproduktbasert. Yep  - blir fort kjedelig... Muh. 

Men potetsalat med creme  fraiche istede for majones og rømme, til "juleskinke" (som snart blir påskeskinke) kan kanskje funke. Vårruller i rispapir som stekes i ovne og ikke friteres kan jo funke... hmm 

 

[Pixie]

14 minutter siden, Raksha skrev:

Trenger som vanlig gode, lette, inspirerende mellommåltider, glutenfrie, eggefrie (bare sær der) og ikke meieriproduktbasert. Yep  - blir fort kjedelig... Muh. 

Men potetsalat med creme  fraiche istede for majones og rømme, til "juleskinke" (som snart blir påskeskinke) kan kanskje funke. Vårruller i rispapir som stekes i ovne og ikke friteres kan jo funke... hmm 

 

Denne er god! Vi byttet ut ristet ris med cashewnøtter.

http://www.godt.no/#!/oppskrift/760/supersproe-raakost-med-papaya-lime-og-ingefaer

[Raksha]

3 minutter siden, Pixie skrev:

Denne er god! Vi byttet ut ristet ris med cashewnøtter.

http://www.godt.no/#!/oppskrift/760/supersproe-raakost-med-papaya-lime-og-ingefaer

Oooh den er herved lagret! Sikkert knallgodt til kylling eller reker

 

[Djervekvinnen]

Tusen takk @HeleneFS @Maria

Vet at man kan gjøre mye med å tenkte over maten litt. Så skal satse på det. Går jo tross alt tur hver dag, så er ikke helt sittestillende.

 

 

[Snøfrost]

10 timer siden, Krutsi skrev:

Jeg har tydeligvis havnet på ny "slankekur" mistenker jeg.. så det betyr 9 mnd med spying og lang liste på hva man ikke kan spise  

Det er ikke noe å anbefale, men veldig effektivt da  

Den kuren din frister ikke, den leder frem til et sluttprodukt jeg ikke har spesielt lyst på  

[Caroline]

17 minutter siden, Snøfrost skrev:

Den kuren din frister ikke, den leder frem til et sluttprodukt jeg ikke har spesielt lyst på  

Jeg har prøvd den kuren, den er ikke spesielt langvarig. Man ender stort sett opp med utgangspunktet man hadde, før eller siden  Fasongen blir også litt merkelig i perioder.

[SandyEyeCandy]

11 timer siden, Katharina skrev:

Jeg har altfor mange kilo ekstra dessverre men er umulig å gå ned. ? Har prøvd det i årevis men men. ?

Nei, det er strengt tatt ikke umulig å gå ned i vekt, altså.

[Aslan]

32 minutter siden, Snøfrost skrev:

Den kuren din frister ikke, den leder frem til et sluttprodukt jeg ikke har spesielt lyst på  

Jeg og holder på med den kuren, slipper oppkastet jeg da, men har bare ikke lyst til å spise og blir overlykkelig om jeg kan slippe å spise noe annet enn litt grønnsaker til middag  Den fungerer på vekta foreløpig da, men ikke på fasongen, men har skjønt at det ikke er det vanligste resultatet  

[Snøfrost]

12 timer siden, Katharina skrev:

Jeg har altfor mange kilo ekstra dessverre men er umulig å gå ned. ? Har prøvd det i årevis men men. ?

Joda det går,  hilsen en som selv har vært overvektig mesteparten av livet. Jeg klarte å gå ned 45 kg på 1 år med stålvije.  Og der blir lettere enn det er i starten.  Jeg gjorde ikke noe mystisk bare spiste mindre, oftere og sunnere samt passet på å bevege meg en del. Nå har jeg dessverre gått opp igjen ca 20 kg  de siste 1,5 årene. Fikk samboer som lager altfor god mat   Er sterkt misfornøyd med vekta og formen nå .  Så nå er det på'n igjen. Og det går helt greit, men spesielt moro er det ikke.  Resultatet er derimot veldig moro  

For meg gjelder det å sette seg små delmål. Ikke ta alt i en jafs. Tar 5 kg av gangen i vektnedgang,  og i kondisjon starter jeg veldig forsiktig da jeg har merket hvor viktig og givende mestringsfølelsen er.   

[Snoffe]

19 timer siden, Djervekvinnen skrev:

Julebesøket syns jeg hadde lagt på meg så mye, og selv om det er sannheten,så er det litt vondt å høre  bli sagt. At folk faktisk sier det jeg tror folk tenker om meg.. Var sååå flink for ett par år siden,har aldri følt meg så bra. Men så fikk jeg ikke lengere råd til helsestudio og da gikk det rett vest for min del. Har ødelagt alt og er tilbake til start. Men har nå bestemt meg for å prøve å komme meg opp igjen. Spise bedre og gå mer. Håper jeg kommer meg over kneika. Det ble for mye søtt i jula. Kjenner at jeg fikk nok. Prøver å tenke på hvor bra jeg følte meg, vil dit igjen. 

 

Jeg gruer meg til tanken på å reise til min far, for jeg vet han sier sånne ting. Jeg har lagt på meg endel, og jeg vet det. Men ikke så gøy å bli gjort oppmerksom på det.

For 3-4 år siden fikk jeg en prolaps i ryggen, etter det ble jeg deprimert. Når jeg kom meg ut av depresjonen så ble jeg på nytt veldig dårlig av den opprinnelige sykdommen min. Noe som gjør at jeg blir liggende veldig mye i sengen/sofaen. Ikke har jeg klart å bevege meg så mye heller når jeg har blitt litt bedre. Så mosjon har blitt veldig lite av de siste årene. På den tiden så har det vært lett å holde på de gamle vanene. Jeg hadde før et innmari høy forbrenning. 

Vel det har jeg ikke lengre :/ har har de siste årene lagt på meg mer enn hva jeg er komfortabel med. Nå føler jeg at jeg er blitt så stor at jeg er flau over kroppen min. Savner å ha den kroppen jeg liker og er komfortbel i. 

Vet ikke hva jeg veier nå (tør ikke veie meg), men vil helst ned til 58-60kg (tipper det er 7-10 kg som må av for å nå 60kg). Jeg er ikke overvektig, men veldig ukomfortabel i kroppen min.

Jeg kan ikke trene, det jeg alt gjør av mosjon er det jeg klarer. Ikke mer. Så her må kostholdet endres. Meen jeg orker ikke noe diett og slankekur.. så jeg begynner med å kutte ut godteri og søtsaker/chips og brus. Samt prøver å spise litt mindre posjoner til middag. 

Men igjen jeg orker ikke være helt nasi, så det må være lov til et kakestykke i bursdager. Men jeg MÅ begrense meg til det ene kakesykket. Etter hvert tror jeg at jeg vil innføre lørdagssnop. Men da bare kjøpe 10 smågodt ting eller en liten sjokolade eller en liten brus. Det holder i massevis. 

Så får jeg se til våren om jeg skal kutte ned på kalorier i de faste måltidene også. Men vil begynne rolig.

Livet mitt er så begrenset fra før at jeg ikke orker å begrense "matlivet" også. Men må likevel gjøre noe. 

Ganske tungt å ikke kunne trene, da dette er noe jeg virkelig elsket før jeg ble syk. Men får gjort lite med det. 

Så ja, nå vet dere det også. Ikke bare typen  kommer dog ikke til å veie meg, for det tør jeg ikke  så får heller følge litt med på klærene etterhvert. 

 

[Djervekvinnen]

@Snoffe  Håper du lykkes. Det gjelder å finne en vei man selv klarer. Vet at noen ikke tør å veie seg, men det finnes vekter som ikke viser total vekt, men kun hvor mange kg man går ned. Det er litt lurt. Har selv ikke veid meg på lenge, tror jeg veier mer enn noen gang nå. Var hos legen og hun sa at jeg var normalvektig, selv om jeg er i øvre siktet. Jeg kan se slank ut  for andre siden jeg har null former og tynne bein, alt legger seg rundt magen og i ansiktet. Mest av alt er det følelsen av å ikke være komfortabel som er værst syns jeg.

Du får si til din far neste gang han sier noe: Når du sier slikt, så blir jeg så lei meg, du sårer meg. Kanskje han får dårlig samvittighet.

[KristinR]

20 minutter siden, Djervekvinnen skrev:

@Snoffe  Håper du lykkes. Det gjelder å finne en vei man selv klarer. Vet at noen ikke tør å veie seg, men det finnes vekter som ikke viser total vekt, men kun hvor mange kg man går ned. Det er litt lurt. Har selv ikke veid meg på lenge, tror jeg veier mer enn noen gang nå. Var hos legen og hun sa at jeg var normalvektig, selv om jeg er i øvre siktet. Jeg kan se slank ut  for andre siden jeg har null former og tynne bein, alt legger seg rundt magen og i ansiktet. Mest av alt er det følelsen av å ikke være komfortabel som er værst syns jeg.

Du får si til din far neste gang han sier noe: Når du sier slikt, så blir jeg så lei meg, du sårer meg. Kanskje han får dårlig samvittighet.

 

Da har vi nok samme fasong. Jeg blir rett og slett litt lei av at folk sier det er tull at jeg trenger å slanke meg. Jeg er jo så smal i beina og har liten rumpe. 

Det hjelper lite. Jeg veier nesten 90 kilo og er 170 cm høy. Overvekten ligger rundt mage, pupper og i fjeset. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[Raksha]

Jeg har og en mor som kommer med sånt, senest i sommer så kom hun med "jeg bare lurer på noe" "jaha?" "hvorfor legger du sånn på deg?!" "..." Endte med at jeg svarte at det har hun ikke noe med "neei, det har jeg ikke men jeg lurer jo". Festlig.  

Jeg gikk ned 14kg  under graviditeten, vil gjerne ned dit igjen hvertfall, gått opp mesteparten igjen desverre. Men vil ikke ned på samme måte, greit om jeg kan løfte barnet mitt uten å svimle  

Det er "kjempelett" i teorien... Bare å spise mindre godteri, litt mindre porsjoner, mer grønnsaker og salat, og bevege seg mer. Superenkelt. Virkelig... 

 

[SandyEyeCandy]

Dere med foreldre eller andre som kommer med sånne nedsettende kommentarer: Jeg blir helt rysta!  Bare små mennesker sier sånt til folk de egentlig er programforplikta til å alltid være på lag med. Hvorfor ikke heie framfor å være dust? Det koster så lite og føles så mye bedre.

Vi får heie på hverandre her! Jeg tar bølgen for dere alle og hvert eneste lille skritt mot en sunnere hverdag!

[Fillerya]

3 minutter siden, Raksha skrev:

Jeg har og en mor som kommer med sånt, senest i sommer så kom hun med "jeg bare lurer på noe" "jaha?" "hvorfor legger du sånn på deg?!" "..." Endte med at jeg svarte at det har hun ikke noe med "neei, det har jeg ikke men jeg lurer jo". Festlig.  

Jeg gikk ned 14kg  under graviditeten, vil gjerne ned dit igjen hvertfall, gått opp mesteparten igjen desverre. Men vil ikke ned på samme måte, greit om jeg kan løfte barnet mitt uten å svimle  

Det er "kjempelett" i teorien... Bare å spise mindre godteri, litt mindre porsjoner, mer grønnsaker og salat, og bevege seg mer. Superenkelt. Virkelig... 

 

Ja kjempelett..  Jeg gikk på to grete roede kurs og måtte virkelig kjempe meg ned gram for gram. utrolig lite motiverende når man gjør alt rett uten å få resultater.

Nå veier jeg 10 kg mindre enn det jeg gjorde da jeg ble gravid med andremann og jeg veier litt mindre enn hva jeg gjorde etter roedekursene. Dette har kommet helt av seg selv og er nesten litt ufortjent. Nå har jeg begynt med personlig trener en gang i uka og prøver å slutte med å "belønne" meg selv med usunne ting, for jeg veier jo så mye mindre enn før så da gjør det jo ikke noe om jeg spiser litt sjokolade i dag.

Målet mitt er å havne på BMI normalvektig, det er mange år siden jeg har vært, og nå er målet innen rekkevidde!  Jeg må bare ta meg sammen skikkelig og ikke bare halvhjertet.

[Snøfrost]

Jeg er så enig med deg. Og så utrolig mye mer motiverende det er med ros enn ris  

@SandyEyeCandy

[Pixie]

36 minutter siden, Djervekvinnen skrev:

@Snoffe  Håper du lykkes. Det gjelder å finne en vei man selv klarer. Vet at noen ikke tør å veie seg, men det finnes vekter som ikke viser total vekt, men kun hvor mange kg man går ned. Det er litt lurt. Har selv ikke veid meg på lenge, tror jeg veier mer enn noen gang nå. Var hos legen og hun sa at jeg var normalvektig, selv om jeg er i øvre siktet. Jeg kan se slank ut  for andre siden jeg har null former og tynne bein, alt legger seg rundt magen og i ansiktet. Mest av alt er det følelsen av å ikke være komfortabel som er værst syns jeg.

Du får si til din far neste gang han sier noe: Når du sier slikt, så blir jeg så lei meg, du sårer meg. Kanskje han får dårlig samvittighet.

Det der har aldri funka på min far iallefall. Vi har prøvd den innfallsvinkelen, vi har prøvd den gode gamle "man skal ikke kommentere en kvinnes vekt", vi har prøvd kjeft, Ingenting går inn. Nå får ikke jeg høre like mye lenger siden jeg bare er litt stor nå, men min søster har blitt en del større siste årene så nå er det hun som får det.

Husker fortsatt han skulle hente meg og hesten da folkehøyskoleåret mitt var over og møtte meg med "Fy **** som du har lagt på deg". Da hadde han ikke sett meg på to år.