Gå til innhold
Hundesonen.no

Ned i vekt..


BareLinn
 Share

Recommended Posts

Mat er helt uproblematisk for meg egentlig. Spiser variert, bare grovt korn, grønnsaker, frukt, proteinrike meieriprodukter etc. Og jeg spiser hve 3. time. Jeg har god kontroll på hva jeg BØR spise, og gjør stort sett det. MEN.. Jeg er godterihore. Jeg er så vanvittig avhengig av sukker. Har funnet ut at jeg må spise litt i kontrollerte mengder, da fullstendig stopp ikke funker for meg. Da sprekker det. Men jeg må bare være villig til å spise bare litt. Det er bare motivasjonen det står på. Ikke kunnskapen om hva som er bra...

Problemet er nok at jeg ER normalvektig, men at jeg vil ned noen kilo til og fortsette en lettere livssstil LENGE! Ikke bare slanke meg og gå opp igjen 5 kg annenhver gang b

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 1.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For å ta meg selv som eksempel - så var jeg av de med BMI på over 35. Med en startvekt på svimlende 145 kg! Og en livsstil som en ikke burde anbefale noen! Store og få måltider ( åt en gedigen midda

Tasser innom for å motivere litt jeg Klem til alle som vil ha og heia heia til de som skal starte på ny frisk! Desember 2013 - 145 kg Februar 2015 - 85 kg Sunt kosthold - og økt aktivit

Kikker litt igjennom bilder, og det er litt som har skjedd her de siste årene. 2010: 2015: Kjenner motivasjon for å gå ned de siste kiloene kommer snikende. Kom på noen kilo etter neders

Posted Images

Mat er helt uproblematisk for meg egentlig. Spiser variert, bare grovt korn, grønnsaker, frukt, proteinrike meieriprodukter etc. Og jeg spiser hve 3. time. Jeg har god kontroll på hva jeg BØR spise, og gjør stort sett det. MEN.. Jeg er godterihore. Jeg er så vanvittig avhengig av sukker. Har funnet ut at jeg må spise litt i kontrollerte mengder, da fullstendig stopp ikke funker for meg. Da sprekker det. Men jeg må bare være villig til å spise bare litt. Det er bare motivasjonen det står på. Ikke kunnskapen om hva som er bra...

Problemet er nok at jeg ER normalvektig, men at jeg vil ned noen kilo til og fortsette en lettere livssstil LENGE! Ikke bare slanke meg og gå opp igjen 5 kg annenhver gang b

Jeg har faktisk godteristopp frem til 1. juli. Det var den første uken uten godteri som var verst, men nå har jeg ikke spist godteri på 41 dager og synes rosiner og frukt er bedre enn noensinne. Jeg sliter nemlig med måtehold når det gjelder godteri og det var derfor jeg ville utfordre meg selv på det. Sleng deg med! En annen ting jeg har gjort er å slutte å spise foran tv, data, mobil eller bøker, det har faktisk ført til at jeg spiser mindre og ikke savner godteri :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også desverre sukkeravhengig, så vinninga i uka går som oftest opp i spinninga i helgene.... Igår stappa jeg en halv form med brownies, litt is og litt potetgull liksom. Jeg var stappmett, men bare måtte ha siste biten.... Det kan gå bra lenge og jeg har absolutt ikke lyst på noe søtt, før det plutselig bare smeller og jeg dytter alt jeg kan i kjeften. Og den uken som har vært nå har jeg spist sunt, nok og trent, så det er ikke fordi jeg spiser lite eller feil.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mat er helt uproblematisk for meg egentlig. Spiser variert, bare grovt korn, grønnsaker, frukt, proteinrike meieriprodukter etc. Og jeg spiser hve 3. time. Jeg har god kontroll på hva jeg BØR spise, og gjør stort sett det. MEN.. Jeg er godterihore. Jeg er så vanvittig avhengig av sukker. Har funnet ut at jeg må spise litt i kontrollerte mengder, da fullstendig stopp ikke funker for meg. Da sprekker det. Men jeg må bare være villig til å spise bare litt. Det er bare motivasjonen det står på. Ikke kunnskapen om hva som er bra... Problemet er nok at jeg ER normalvektig, men at jeg vil ned noen kilo til og fortsette en lettere livssstil LENGE! Ikke bare slanke meg og gå opp igjen 5 kg annenhver gang b

Mat er helt uproblematisk for meg egentlig. Spiser variert, bare grovt korn, grønnsaker, frukt, proteinrike meieriprodukter etc. Og jeg spiser hve 3. time. Jeg har god kontroll på hva jeg BØR spise, og gjør stort sett det. MEN.. Jeg er godterihore. Jeg er så vanvittig avhengig av sukker. Har funnet ut at jeg må spise litt i kontrollerte mengder, da fullstendig stopp ikke funker for meg. Da sprekker det. Men jeg må bare være villig til å spise bare litt. Det er bare motivasjonen det står på. Ikke kunnskapen om hva som er bra... Problemet er nok at jeg ER normalvektig, men at jeg vil ned noen kilo til og fortsette en lettere livssstil LENGE! Ikke bare slanke meg og gå opp igjen 5 kg annenhver gang b

Jeg er også egentlig snopoholiker. Men da jeg bestemte meg for at nå MÅ jeg ned i vekt, så har det gått greit. Setter små mål og gir meg selv anledning til en liten utskeielse innimellom. Som marsipankakestykke i dag.

Vil det ikke være et mer tilfredsstillende mål å holde den vekten du har, enn å slanke seg noen få kg. for så å legge på seg igjen, kanskje til og med mer enn det du tok av?

Jeg var opp mot det dobbelte av det som var min normalvekt for 22 år og 4 barn siden. Kommer jeg ned i 80 skal jeg være kjempefornøyd.

Hvordan går det med BareLinn forresten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også egentlig snopoholiker. Men da jeg bestemte meg for at nå MÅ jeg ned i vekt, så har det gått greit. Setter små mål og gir meg selv anledning til en liten utskeielse innimellom. Som marsipankakestykke i dag.

Vil det ikke være et mer tilfredsstillende mål å holde den vekten du har, enn å slanke seg noen få kg. for så å legge på seg igjen, kanskje til og med mer enn det du tok av?

Jeg var opp mot det dobbelte av det som var min normalvekt for 22 år og 4 barn siden. Kommer jeg ned i 80 skal jeg være kjempefornøyd.

Hvordan går det med BareLinn forresten?

Det mest tilfredsstillende for meg ville vært å ha et normalt forhold til mat. Tenker mye mer på mat enn hva som er sunt. Alltid vært sånn. Grete roede og tilsvarende duger ikke lenger, da jeg ikke kan identifisere meg med dem som sliter med overvekt. Jeg kan identifisere meg med dem som sliter med mat-besatthet :P Kan godt tenkes at et tur eller fem til en flink psykolog kunne hjulpet meg med å kanalisere tankene på en annen måte. En ting jeg merker jeg sliter med er at jeg er livredd for å føle sult. Også et jeg mester i å lage unnskyldninger. Men uansett hva noen sier om at "man må bare bestemme seg" så klarer jeg da faktisk ikke å bestemme meg. Det er det som er problemet. Så å få hjelp til å tenke annerledes burde jeg kanskje vurdert.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det mest tilfredsstillende for meg ville vært å ha et normalt forhold til mat. Tenker mye mer på mat enn hva som er sunt. Alltid vært sånn. Grete roede og tilsvarende duger ikke lenger, da jeg ikke kan identifisere meg med dem som sliter med overvekt. Jeg kan identifisere meg med dem som sliter med mat-besatthet :P Kan godt tenkes at et tur eller fem til en flink psykolog kunne hjulpet meg med å kanalisere tankene på en annen måte. En ting jeg merker jeg sliter med er at jeg er livredd for å føle sult. Også et jeg mester i å lage unnskyldninger. Men uansett hva noen sier om at "man må bare bestemme seg" så klarer jeg da faktisk ikke å bestemme meg. Det er det som er problemet. Så å få hjelp til å tenke annerledes burde jeg kanskje vurdert.

Anbefaler deg å lese self-directed behavior (Watson & Tharp), den har hjulpet meg masse med lignende problematikk :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det mest tilfredsstillende for meg ville vært å ha et normalt forhold til mat. Tenker mye mer på mat enn hva som er sunt. Alltid vært sånn. Grete roede og tilsvarende duger ikke lenger, da jeg ikke kan identifisere meg med dem som sliter med overvekt. Jeg kan identifisere meg med dem som sliter med mat-besatthet :P Kan godt tenkes at et tur eller fem til en flink psykolog kunne hjulpet meg med å kanalisere tankene på en annen måte. En ting jeg merker jeg sliter med er at jeg er livredd for å føle sult. Også et jeg mester i å lage unnskyldninger. Men uansett hva noen sier om at "man må bare bestemme seg" så klarer jeg da faktisk ikke å bestemme meg. Det er det som er problemet. Så å få hjelp til å tenke annerledes burde jeg kanskje vurdert.

Jeg har et veldig likt forhold til mat som deg! Sjekk ut Klima, en organisasjon som jobber med matavhengighet. Jeg sier ikke at du skal hive deg med på et kurs, men da vet du i alle fall at de finnes. Og de er dyktige :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har et veldig likt forhold til mat som deg! Sjekk ut Klima, en organisasjon som jobber med matavhengighet. Jeg sier ikke at du skal hive deg med på et kurs, men da vet du i alle fall at de finnes. Og de er dyktige :)

Takk for tips. Men som den pragmatiske typen jeg er føles det litt feil ut i fra det de skriver om seg selv. Jeg er litt sånn at jeg får mark av å høre ordet åndelig kjenner jeg :P også er det for sykelig overvektige, og det er ikke jeg. Jeg veier vel ca. 73 kg og er 178 cm høy. Det er ganske normalt. Så jeg er heller keen på å finne noen som er litt like som meg å sparre med. En som skjønner hva man sliter med. Min mor er helt lik meg, men vi to er ikke noen god match hva gjelder å motivere hverandre. Vi er snarere veldig flinke til å finne unnskyldninger sammen :P

Men jeg setter pris på tips altså! Misforstå meg rett :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips. Men som den pragmatiske typen jeg er føles det litt feil ut i fra det de skriver om seg selv. Jeg er litt sånn at jeg får mark av å høre ordet åndelig kjenner jeg :P også er det for sykelig overvektige, og det er ikke jeg. Jeg veier vel ca. 73 kg og er 178 cm høy. Det er ganske normalt. Så jeg er heller keen på å finne noen som er litt like som meg å sparre med. En som skjønner hva man sliter med. Min mor er helt lik meg, men vi to er ikke noen god match hva gjelder å motivere hverandre. Vi er snarere veldig flinke til å finne unnskyldninger sammen :P

Men jeg setter pris på tips altså! Misforstå meg rett :)

Det er nok mer åndelig i ord enn i handling tror jeg, i alle fall hvis jeg skal basere det på hvordan jeg kjenner de som driver det. Men det er klart, det må jo snakke litt til deg, og man må jo treffe målgruppen for at noe skal ha noe poeng! Vi kan motivere hverandre hvis du vil! Jeg har nøyaktig samme forhold til mat som du beskriver, men jeg er flink til å motivere andre likevel :) send meg i så fall bare en pm, så kan vi bli Facebook-venner :)
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok mer åndelig i ord enn i handling tror jeg, i alle fall hvis jeg skal basere det på hvordan jeg kjenner de som driver det. Men det er klart, det må jo snakke litt til deg, og man må jo treffe målgruppen for at noe skal ha noe poeng! Vi kan motivere hverandre hvis du vil! Jeg har nøyaktig samme forhold til mat som du beskriver, men jeg er flink til å motivere andre likevel :) send meg i så fall bare en pm, så kan vi bli Facebook-venner :)

Det skal jeg jammen gjøre i løpet av kvelden :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det mest tilfredsstillende for meg ville vært å ha et normalt forhold til mat. Tenker mye mer på mat enn hva som er sunt. Alltid vært sånn. Grete roede og tilsvarende duger ikke lenger, da jeg ikke kan identifisere meg med dem som sliter med overvekt. Jeg kan identifisere meg med dem som sliter med mat-besatthet :P Kan godt tenkes at et tur eller fem til en flink psykolog kunne hjulpet meg med å kanalisere tankene på en annen måte. En ting jeg merker jeg sliter med er at jeg er livredd for å føle sult. Også et jeg mester i å lage unnskyldninger. Men uansett hva noen sier om at "man må bare bestemme seg" så klarer jeg da faktisk ikke å bestemme meg. Det er det som er problemet. Så å få hjelp til å tenke annerledes burde jeg kanskje vurdert.

Kjenner meg så igjen i det du skriver her!

Jeg tenker på mat hele tida, fra jeg våkner til jeg legger meg. Kan ikke være sunt og normalt.

Men jeg er glad i alt da, mat - godis - drikke..

Er 173 cm høy, og har ikke veid meg på en stund, men har noen kg mer enn jeg setter pris på nå (kanskje 65, 66, 67 kg?)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jenter - er man 178 og veier 73 kg så er man ikke overvektig, ikke om man er 173 og 65-67 kg heller. Da er det andre ting dere bør fokusere på om man tenker at man skal ned i vekt, og det er hvorfor man har det forholdet til kropp, vekt og man som man har. Spesielt om man tenker så mye på mat og vekt som det kan se ut som dere gjør basert på det dere skriver..

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jenter - er man 178 og veier 73 kg så er man ikke overvektig, ikke om man er 173 og 65-67 kg heller. Da er det andre ting dere bør fokusere på om man tenker at man skal ned i vekt, og det er hvorfor man har det forholdet til kropp, vekt og man som man har. Spesielt om man tenker så mye på mat og vekt som det kan se ut som dere gjør basert på det dere skriver..

Neinei, jeg er ikke overvektig. Det vet jeg.

Men jeg synes selv jeg har et slitsomt forhold til mat, at jeg tenker altfor mye på mat, og til tider spiser for mye.

Dessuten mener jeg at jeg har godt av å spise sunnere uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neinei, jeg er ikke overvektig. Det vet jeg.

Men jeg synes selv jeg har et slitsomt forhold til mat, at jeg tenker altfor mye på mat, og til tider spiser for mye.

Dessuten mener jeg at jeg har godt av å spise sunnere uansett.

Sunt er sjelden feil, med unntak av når det blir en besettelse. Det virker for meg som at noen av dere heller må fokusere på å normalisere forholdet til mat enn å fokusere på sunt og at man "ikke har vondt av å gå ned noen kilo" (som du selv sa det).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig, men alle varselklokkene ringer i hodet mitt.

Om hun går ned noen kilo vil hun fremdeles ha en normal og sunn vekt. Nåværende vekt er også normal, noe hun faktisk er klar over og presiserte i første innlegg.

Jeg ligger innenfor bmi-normalen nå, men trives best med et par kg mer på kroppen. Ringer det også varselslamper da? Eller gjelder det kun dersom noen ønsker å gå litt ned i vekt selv om de ligger innenfor normalen?

Det er også forskjell på vekt, man kan gjerne ha normal bmi og likevel være lubben. Og klart man da vil ha godt av et litt sunnere kosthold + mer aktivitet.

Eller andre veien, være undervektig til tross for normal bmi - og da følgelig vil ha godt av å gå opp i vekt.

Ja, mange har problemer med mat - det kommer godt fram i tråden her. Men hvorfor det innlegget skal få varsellamper til å ringe ser jeg ikke. Jeg skjønner ikke vitsen med å overdramatisere.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om hun går ned noen kilo vil hun fremdeles ha en normal og sunn vekt. Nåværende vekt er også normal hun faktisk er klar over og presiserte i første innlegg.

Jeg ligger innenfor bmi-normalen nå, men trives best med et par kg mer på kroppen. Ringer det også varselslamper da? Eller gjelder det kun dersom noen ønsker å gå litt ned i vekt selv om de ligger innenfor normalen?

Det er også forskjell på vekt, man kan gjerne ha normal bmi og likevel være lubben. Og klart man da vil ha godt av et litt sunnere kosthold + mer aktivitet.

Eller andre veien, være undervektig til tross for normal bmi - og da følgelig vil ha godt av å gå opp i vekt.

Ja, mange har problemer med mat - det kommer godt fram i tråden her. Men hvorfor det innlegget skal få varsellamper til å ringe ser jeg ikke. Jeg skjønner ikke vitsen med å overdramatisere.

Når man i tillegg skriver at man tenker veldig mye på mat, og sier selv at man ikke har et sunt forhold til mat, og det andre som er skrevet - ja, da ringer faktisk varselklokkene hos meg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man i tillegg skriver at man tenker veldig mye på mat, og sier selv at man ikke har et sunt forhold til mat, og det andre som er skrevet - ja, da ringer faktisk varselklokkene hos meg.

Det behøver jo ikke være galt å tenke mye på mat, da :P Kommer vel helt ann på hva man tenker på i forhold til mat? Mat surrer en del i hodet mitt også; råvarer, menyer, hva som passer sammen, dagens middag osv :D Synes ikke det er noe som helst usunt i det - tvert i mot...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det behøver jo ikke være galt å tenke mye på mat, da :P Kommer vel helt ann på hva man tenker på i forhold til mat? Mat surrer en del i hodet mitt også; råvarer, menyer, hva som passer sammen, dagens middag osv :D Synes ikke det er noe som helst usunt i det - tvert i mot...

Nei, for all del - men så sier ikke du selv at du har et usunt forhold til mat heller :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har veldig mye kunnskap om mat etterhvert. Vet hva jeg bør spise og spiser mest av det. Men jeg blir ofte sliten av å tenke så mye på mat. Det er en evig kamp, rett og slett. Mellom to måltider planlegger jeg og tenker på neste, og jeg er redd for å føle sult. Men jeg er ikke syk i form av spiseforstyrrelse. Det er mest det at jeg skulle ønske jeg ikke var så opptatt av mat som jeg er. Skulle ønske jeg kunne spise når jeg faktisk BLE sulten. Har masse venninner som bare "nei, takk. Jeg er ikke så sulten". Sånn sier sjelden jeg. Så jeg er klar over at jeg har et problem, men det er ikke så ille at varsellamper er nødvendig altså :) Og grunnen til at jeg vil ned i vekt er at det er der jeg trives best. Jeg har jo gått ned 20kg på et tidspunkt, og vil gjerne tilbake på den laveste vekta fordi det var der jeg trivdes. Men det er ikke målet i seg selv, men en positiv effektv av å ta seg sammen og endre tankesettet. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...