Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan introdusere hund til katt?


Recommended Posts

Skrevet

Randolf har sagt ja til katt, etter mange års smisk og mas :P Da dukket det brått opp en del spørsmål gitt.

Vi har så godt som bestemt oss for ett kull. Slik går det når man ikke har peil på katt og katteavl :P  Og ja, jeg går for rasekatt, vi vil ha en katt som er er født og oppvokst i ett hundehjem og i dette hjemmet myldrer det av mynder og folk jeg kjenner, kjenner denne damen også. Jeg vet hva jeg får med andre ord. Dyrebeskyttelsen har helt sikkert masse fine unger, men siden vi har hund så vil jeg ikke ta sjansen på å ta inn noe som er vettaskremt for hund.

Så det blir en main coon. Aner fortsatt ikke farge og kjønn, siden de ble født i går og jeg står sist på listen, da jeg ikke skal stille den ut.

Så spørsmål:
Asti vet jeg er snill med katter, det er verre med Nix gitt. Hvordan løser man det?
Hva slags utstyr trenger jeg? Vet jeg trenger tissekasse, litt leker og ett klorebrett, noe mer? (børster og kam har jeg)
Kan katter spise den vanlige v&h, eller noe annet? Kan de i det hele tatt spise v&h ?

Det dukker sikkert opp mer, men akkurat nå bobler det i hele meg og jeg har lyst til å hoppe opp og ned i glede :D
10866941_10152436742361537_682189141_n.j
Far til kullet og sønn

10893761_10152436813051537_931305807_n.j
Mor
10859506_10152436744856537_1876343896_n.

Mor med sine søte små :wub:



Jeg vet det er sterke meninger ang det å kjøpe seg rasekatt, når det er så mange katter hos DB som trenger ett hjem. Jeg har bestemt meg, og ber pent om å ta den diskusjonen i en egen tråd.

  • Like 6
  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

@Margrete mannen har lagt ut sin side av kattesaken :lol: Sent from my iPhone using Tapatalk

Randolf har sagt ja til katt, etter mange års smisk og mas Da dukket det brått opp en del spørsmål gitt. Vi har så godt som bestemt oss for ett kull. Slik går det når man ikke har peil på katt og k

Har ingen anelse Men altså, nå har jeg ligget våken i natt og tærne mine er iskalde. Jeg har laget så mange katastrofetanker i hodet mitt at jeg blir sprø, så nå må dere roe meg litt. De små ska

Posted Images

Skrevet

Gratulerer! :D

Når jeg hadde hunder som fungerte med katt så bare slapp jeg kattungen inn men passet på så den hadde fluktmuligheter, opp i høyden eller bak en grind. Det har aldri tatt lang tid med de to kattungene jeg har tatt inn sammen med bikkjene ihvertfall, det gikk et par dager så var dem kompiser. Dette var helt til Tuva kom i hus, hun var stygg med katten fra første dag (jaktet på den og dro den bortover etter skinnet) det gikk seg aldri til og tilslutt så forsvant katten (den ble nok enten påkjørt eller tatt av reven, død er den nok uansett siden hverken vi eller naboer har sett spor etter henne)

Vi fikk en omplasseringskatt 1 år etterpå. Hun bodde inne i 1 år, men Tuva vendte seg aldri til henne heller så hun bor nå ute i boden. Så mens Tuva lever så kommer det aldri en ny katt hit desverre, men Fia er frisk og fin og kommer nok til å bli gammel selv om hun bor ute :)

Jeg har ikke hatt så mye utstyr til dem egentlig, min erfaring er at de er som hunder. Det enkle og billigste er ofte det beste, som tomme doruller f.eks. Jeg har hatt klatrestativ, men det ble brukt minimalt. Men ei venninne av meg drev oppdrett av Main Coon, og de elsket klatrestativet. De lå på toppen og speidet utover "riket" dems :) Kam og børste er lurt, men det har du jo :) Fia får v&h ofte, det skal være nok taurin i det til at det holder for katter, men jeg gir henne tørrför itilegg for å være på den sikre siden.

I kattekassa kan det være lurt å ha klumpesand, mye enklere å fjerne enn vanlig kattesand :)

Skrevet

Klatrestativet har jeg alt funnet plass til. Bikkjene har stoler i vinduet og der er det også plass til ett stativ :P Så kan katten også ligge å se ut på verden.

Ellers tusen takk for svar, men håper inderlig det ikke blir slik som hos dere.

Skrevet

Det blir nok helt sikkert ikke sånn, det er bare Tuva som har et hinsides jaktinstinkt. Med alle de andre hundene jeg har hatt har det gått knirkefritt :)

  • Like 1
Skrevet

Gi pusen så mange flyktmuligheter som mulig, gjerne opp i høyden, under sofaer osv.
Iom det er hundevante katter, så regner jeg med den kommer til å være relativt frempå ift hundene, så da er det i hovedsak dem du må kontrollere så de ikke gir kattungen negative opplevelser i starten med å jage/bjeffe voldsomt på den. Og ikke selvforsterker seg selv ift jaging, for det er jo gjerne kjempemorro. :P

Jeg ville gitt kattungene en time eller så på å utforske huset/hovedrommene før du introduserer hundene, slik at den har litt peiling på hvor den kan gjemme seg om den vil det. Ha gjerne kattungen litt i høyden når du slipper til hundene sånn at den føler den har kontroll/oversikt på situasjonen. (f.eks kattunge i sofaen, hundene på gulvet) :)

Du kan også gjerne gi litt bløtfôr/V&H (om den liker det) til pus i høyden under/litt uti introduskjon, sånn at hundene kan få sniffe litt mens pus spiser.

Sånt går jo stort sett helt fint. :)

  • Like 1
Skrevet

Som du vet gikk det jo aldri med Jaro, han hadde fra han var valp masse jakt, og skulle ta katta, og katta var i tillegg livredd for Jaro (hun elsket gamlebikkja, men ble livredd da vi fikk valp), og det trigget han bare enda mer. Dessverre fikk han takket være mamma og pappa jaget katta alt for mange ganger, og det gjorde ikke saken bedre. Uansett hva jeg prøvde så var katta livredd og Jaro gærn, og de går overhodet ikke overens. Katta bor i kjelleren, og Jaro bor i resten av huset. Ser han katt ute så er han steindøv og jager den opp i nærmeste tre og sitter under og bevokter til jeg får tak i ham. :no:

Gamlehunden ville også drepe katta i begynnelsen, men hun var så matvrak at etter et par mnds motbetinging så var hun bestevenn med katta. Jaro driter i mat når han ser katt, og er rimelig blokkert i hodet når han får ferten av katt, så jeg har egentlig gitt opp. :icon_confused:

Slekta hans er jo kjent for å være noen "jævler" når det gjelder jaktinstinkt, så jeg trøster meg egentlig med at katter er det eneste han jager. :icon_redface:

Skrevet

Nå har ikke jeg vent hundene mine til små kattunger, men voksne, greie katter som har vært hundevante. Det har gått veldig smertefritt, unntatt med sheltien, den har et helsikes jaktinnstinkt og MÅ bare jage de så fort de rører seg (gjelder alt av fugler osv. også). Aussiene kan fortsatt prøve å jage katter ute om de løper, men er tilsnakkendes. Inne bryr de seg ikke om katter lenger. Jeg gjorde ikke noe spesielt, annet enn å si nei når de prøvde å jage dem. Stallkattene våre er fantastiske, så det er litt koselig at alle dyra kan gå løse sammen. :)
14356_10155006161210221_4275249977724181

Ja, det sitter en katt i hønematen :P

  • Like 1
Skrevet

Først ville jeg gitt kattungen lov å utforske huset(eller rom som dere har bestemt) uten hunder til stede. Da får den sett seg litt rundt, og funnet fluktmuligheter.

For nøyaktig ett år siden hentet jeg selv hjem ei Norsk Skogkatt frøken oppvokst med hund, og gjorde en tabbe med å bare slippe hunden bort til. Resultatet var en livredd kattunge og en hund som løp etter kattungen. Han var ikke vandt med katter fra før av, og jeg ser jo at det var ikke så lurt i etter tid. Etterpå tok jeg det gradvis med hund i bånd i starten, så kunne kattungen komme så langt bort til som den selv ville, og jeg hadde kontroll på hunden. Jeg var veldig usikker på om han ville ta den eller bare leke ( har husky).

Hun hadde klatrestativ, men det har ikke vært i bruk nå - ett år etter at hun flyttet inn. Hun var en gulvsliter av rang, og gjemte seg bak/under sofaen.

Angående v&h vet jeg at noen har gitt puppy fòret til katt, selv har jeg bare erfaringer med at de kaster det opp igjen etterpå. Nå har jo v&h laget egen kattmat, men den har jeg ikke testet ennå. Bur vil du også trenge til katten.

10387304_10152559987942861_3565525410462Her er i de i dag, så det har heldigvis endt godt :)

  • Like 1
Skrevet

Transportbur er lurt å ha, men ikke nødvendig om man kjenner andre som har. I svigerfamilien min som bor i området, så går buret mitt på rundgang når det trengs. :P Alle vet hvor det står og henter det om de trenger det. :)
Mitt er kjøpt på europris for en billig penge. Hardplast bur anbefaler jeg, tøybur er det fort gjort at de lager hull i og kommer seg utav.

Med mindre du skal stille ut da, da er det nok greit å ha eget bur. :)

  • Like 1
Skrevet

Uff, nå får jeg jo kalde føtter når dere forteller om ting som ikke gikk så bra!

Dette er jeg sikker på at dere får til. Bare ha i tankene at det nødvendigvis ikke er gjort på en dag, og alle dyr er jo forskjellige. Du kan jo ikke gå glipp av rasekatt magien, spesielt ikke når det er en fra forestcat-familien :P Hvilken oppdretter skal du ha katt fra? :)

Skrevet

En dame som heter Veroncia S Bigset :) Har saluki også.

Bekymrer meg ikke så veldig for hverken Asti eller pusen, men Nix The Stalker kan bli en utfordring.

Skrevet (endret)

Som de andre har sagt,gi katten mulighet til å gjemme seg,gjerne i høyden.

La det ta den tiden pus trenger,det går seg som regel fort til :D .

Endret av Toril
Skrevet

Hadde vært mer bekymra for å introdusere valp til voksne ikke hundevante katter, det er det mest brutale jeg har hvert borti. En grunn til at bikkja mi har en enorm respekt for katter for å si det sånn. :P (Katte som sprang på bakbena og daska han i ræva mens han hylte, gjennom hele stua og inn på kjøkkenet. Snudde rumpa inn i et hjørne og der satt lille valpen, med illsint katte foran seg) Hun ble fulgt med haukeblikk av oss i månedene etterpå, alltid skilt om nettene første åra og de ble da noenlunde venner tilslutt. :) )


Så lenge du klarer å holde hundene dine noenlunde rolige så går det nok helt ypperlig. :):flowers:

  • Like 1
Skrevet

Min erfaring er at det ofte går greiere med kattunger fordi de er dumme.

Når de er hundevante i tilegg så ville jeg ikke vært stresset. Bruk bånd på bikkjedyra inne første tiden så du kan stoppe jakt, men hunder jager sjelden katter som ikke løper.

Jeg har "alltid" hatt hund og katt og selv de to Groenendael - omplasseringshundene jeg hadde gikk veldig greit med kattene til tross for at de var notoriske kattejagere fra før.

Bånd inne, gjøre klinkende klart for bikkja at pus er en del av flokken, så går det greit...

  • Like 3
Skrevet

Skru høye hyller/seksjoner fast i veggen om dere ikke har det alt. Gjemmeplasser til pusene og nulltoleranse på jaging av katten.

  • Like 2
Skrevet

Katten kan fint spise hundemat, men pass på at den ikke kun får hundemat. Katter kan ikke produsere taurin selv (en essensiell aminosiyre, dvs. de kan ikke produsere den selv), og det er ikke alltid det er taurin i hundemat eller i tilstrekkelig mengde.

Hvis du ser bort fra det med vegetarkost så er denne artikkelen fin: http://forskning.no/dyreverden/2012/05/hvorfor-blir-katter-blinde-av-vegetarmat

En smak av V&H i ny og ne skader såklart ikke, og jeg er sikker på at det går fint hvis dere får dere kattunge :) .

Skrevet

Jeg bare tok kattungen rett inn, opp i sofan på fanget, og lot dyra hilse. Det gikk så fint atte, hunden snuste i noen minutter og kattungen var litt skeptisk, men det gikk seg til etter en ukes tid (denne kattungen hadde aldri sett hund før). Gjorde ingenting spesielt, bortsett fra å be hunden drite i å følge etter den så mye. Etter noen uker så koste katten med hunden, de lekte med hverandre, og iblant vasket de hverandre. Katten ble like rask til ytterdøra som hunden når jeg tok frem hundekobbelet, og ble med på tur :wub: Og denne hunden jager ukjente katter utendørs. Det kan altså gå helt fint uten så mye tilrettelegging.. :)

Jeg synes det er greit å ha en plass høyt oppe til kattematskålen. Så kan katten få spise når den vil (fungerer ikke for alle, noen blir feite, men de det fungerer for er det knallbra), og hundene kan ikke knabbe. Er veldig praktisk å bare fylle på skålen når den blir tom altså! :P Mine katter har ikke likt rått kjøtt. Men kanskje VOH i kattevarianten fungerer bra hvis man begynner med det fra de er små :)

Lykke til, maine coon er nydelige :wub:

Skrevet

Her har vi hatt voksen katt, fått valp - valpen ble voksen schæferpels - gamlepus døde - ny kattunge inn i huset til schæferpels - enda en ny pus (maine coon faktisk ;)) kom inn i huset til schæferpels - colliedott flyttet så inn i hus til schæferpels og to katter. Aldri vært noe problem :)

Vi har aldri latt Hero (sch) storme bort for å hilse, vi har kommandert han ned i dekk og latt kattene lukte på han uten at han ålstret. Deretter har vi hatt dem avgrenset, pus oppe og schæferpels nede. Det gikk ikke mange dagene før de ble venner, gooode venner. :)!

Jeg ville bare gitt det litt tid. Lykke til, maine coon er en helt fantastisk rase! :D

  • Like 2
Skrevet

Jeg har også inntrykket av at hundene forstår at kattungene er små og dumme, noe de skal være forsiktig med. Det har hvertfall vært tilfelle hos våre dyr :)

post-10771-0-51160200-1419621154_thumb.j

post-10771-0-99998300-1419621164_thumb.j

post-10771-0-86117300-1419621173_thumb.j

post-10771-0-69869100-1419621183_thumb.j

post-10771-0-78810800-1419621193_thumb.j

post-10771-0-51261200-1419621203_thumb.j

post-10771-0-67789600-1419621214_thumb.j

  • Like 2
Skrevet

Her gikk det også i omvendt rekkefølge - voksen katt, deretter valp.

Mamma har katt, og når jeg reiser dit er så klart bikkja med :) første gangen han møtte katta var han 10 uker, og det gikk kjempefint :) katta er delvis hundevandt (venninna til mamma har hund som de passer en del). Katta la seg under sofaen, valpen la seg med snuten under sofaen for å lukte - katta slår.. Men hun slår aldri med klørne ute.

Neste gang jeg var hos mamma var Aron blitt 8 måneder. I og med at jaktinstinktet var kommet helt på plass regna jeg med det kom til å bli et styr.. Men det gikk fint! :) hvis katta løper, løper aron etter, men hvis hun stopper så bråstopper han et par meter bak. Kommer han for tett så slår hun (alltid uten klør). Men dette er inne, ute så jakter han på alle katter..

Det skal vel kanskje sies at katta nesten er like stor som bikkja :P (men 15-16 kg lettere).

Jeg tror det vil gå ganske fint for katten sin del så lenge den får utforska litt før hundene slippes inn. Siden du er usikker på den ene hunden ville jeg hatt den i bånd de første gangene den er i samme rom som katten. Helt til du er ganske så sikker på at det ikke blir stor ståhei :) lykke til!

Skrevet

Det er veldig morsomt når kattene skjønner at farten de beveger seg i har noe å si om hunden kommer eller ikke - når de lister seg supersakte bortover stuegulvet og stopper opp hver gang hunden kikker bort :shifty:

  • Like 2
Skrevet

Det er veldig morsomt når kattene skjønner at farten de beveger seg i har noe å si om hunden kommer eller ikke - når de lister seg supersakte bortover stuegulvet og stopper opp hver gang hunden kikker bort :shifty:

*ler* Ja må si jeg gleder meg til alt hysset det blir når hundene har godtatt den!

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...