Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store hannhundtråden..


Red Merle
 Share

Recommended Posts

Jeg undres alltid over de som klarer å ha ørten hanner sammen (ukjente og ikke endel av flokken) uten at det blir noe problem. Er det bare i mitt hode at jeg ser for meg at shit will happen? At jeg må ha dårlig hundehold som ikke tør å slippe mine løs med gud og hvermann?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 216
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

har bare hatt tisper som markerer som hanhunder jeg, og lært dem å tisse på kommando, så tissing er ikke et problem for oss på tisper. Syns hanhundene kan være verre å få til å tisse seg "tomme" kjap

Hunder må være det dyret hvor vi mennesker er helt besatt av at hannkjønn må gå overens med hverandre, og om det ikke går, så er det pga 'tidligere angrep' eller 'at hunden er dårlig skrudd sammen' An

Tisper er noen sære krek... Hannhunder er ti ganger enklere, man vet bedre hvor man har dem liksom.     

Posted Images

Jeg undres alltid over de som klarer å ha ørten hanner sammen (ukjente og ikke endel av flokken) uten at det blir noe problem. Er det bare i mitt hode at jeg ser for meg at shit will happen? At jeg må ha dårlig hundehold som ikke tør å slippe mine løs med gud og hvermann?

Nei, det er ikke bare du... :aww:. Jeg slipper aldri min hannhund løs med andre hannhunder sånn uten videre, men så tenker jeg at kanskje blir det litt annerledes når det er mange hannhunder også? Det blir mer flokk og ikke bare sånn en-til-en-situasjoner?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Naturen er det jo helt normalt at hanner ikke liker hverandre, de sloss jo naturlig om retten til å parre seg. Det vil jo da være naturlig at en hannhund ikke liker andre hannhunder? Er det urealistisk av mennesket å forvente at hannene skal akseptere hverandre uansett?

Ja til begge deler. Det må være lov for hunder også, og ikke ha lyst til å omgås alt og alle. Det gjeller begge kjønn såklart. Jeg tror ikke nødvendigvis det ligger dårlig mentalitet bak. Man ser forskjell på en usikker eller redd hund og en som rett og slett ikke har lyst. Det er heller vi som har selektert i avl på de som er mer omgjenlige (spesielt på visse raser), og dermed glemt at det ikke er naturlig og leter da etter en unskyldning når de ikke fungerer sånn. Hunder er de eneste som blir presset til dette, fordi de er jo flokkdyr må vite. Sist jeg sjekket - så er også hester det, men man forventer ikke at hingster skal omgås fremmede hingster forde.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hat tråd mot tisper dette haha! Hannhunder pisser ned busker, gjerder og alt! Gud! Æsj!

Alle mine tisper har fint kunne løpe ut i hagen og tisse uten problemer(og nesten utelukkende alle jeg kjenner kan tisse på kommando eller løpe ut i hage ol og tisse... Så ser ikke helt denne må gå tur greien...) . Jeg misliker å ha hanner som tisser ned alt i en mils omkrets på besøk..

Og ikke minst å komme hjem til en hund som blir så lykkelig at det går for han.... Ugg.... Ugg... Ugg...

Hormonfrosk er vel et passende ord til en god del Hannhunder.

Blir aldri en hannhund i mitt hus igjen.

Det går fint an å lære en hannhund å ikke tisse på alt mulig altså... Min får ikke lov å tisse på hver eneste busk han ser og ikke på f.eks søppelspann, biler, gjerder osv. Så ikke slå alle hannhunder over en kam da :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg undres alltid over de som klarer å ha ørten hanner sammen (ukjente og ikke endel av flokken) uten at det blir noe problem. Er det bare i mitt hode at jeg ser for meg at shit will happen? At jeg må ha dårlig hundehold som ikke tør å slippe mine løs med gud og hvermann?

Kjenner til en av dem og fyren i seg selv er teritorial noe vi vanlig dødlige ikke er

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder er de eneste som blir presset til dette, fordi de er jo flokkdyr må vite. Sist jeg sjekket - så er også hester det, men man forventer ikke at hingster skal omgås fremmede hingster forde.

Jo? De fleste staller med mange hingster har jo egne hingsteflokker. Evt hingster og vallaker. Det er ikke naturlig for ville hingster å være flere i èn flokk utover som føll og unghester, men det er jo stort sett helt uproblematisk for dagens tamhester.

Jeg blir mer overrasket over hvor mange som tydeligvis har problemer med å ha hannhunder sammen med andre, jeg. Er ikke sånn at jeg ikke følger med på språket og/eller tror at hundene er happy når de glefser etter hverandre liksom; men vi har møtt bekjente med hund, folk fra sonen, er med på fellesturer som veterinæren her arrangerer... Og det går jo så fint. Med de fire hannene jeg har hatt hittil i alle fall. Har gått fellestur med rundt 10 hunder med forskjellige eiere på det meste, varierende kjønn og alder, og det var bare avslappet tusling og litt lek (men da er alle hunder ''klarert'' av vet. da, altså hun kjenner til de og vet at de ikke har særlige problemer).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt tre tisper nå, og vil gjerne prøve hannhund neste gang. Med de to tispene jeg har nå er det mye hormoner. Løpetid betyr krig (ikke ute på tur og trening, men ellers) og jeg har de ikke sammen inne. Dette er jo såklart individuelle forskjeller, men de tre tispene jeg har hatt har alle vært hormonelle og bitchy før, under og etter løpetid. Ellers har jeg hatt to av tre som markerer som hannhunder. Høyt opp med beinet, og tisser mye. De kan også henge seg helt opp i tisseflekker, og til og med stå og slafse om de får mulighet. Tispene mine (retriever og malamute) har alle vært veldig selvstendige og egenrådige. Dette har jo selvfølgelig også med rase å gjøre da. Den siste tispa er også veldig mye hund; mye energi, utagerende bråkmaker, selvstendig og jaktinstingt fra h*****. Så tanken min er: etter Nuka bør jeg vel klare en hannhund og :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja til begge deler. Det må være lov for hunder også, og ikke ha lyst til å omgås alt og alle. Det gjeller begge kjønn såklart. Jeg tror ikke nødvendigvis det ligger dårlig mentalitet bak. Man ser forskjell på en usikker eller redd hund og en som rett og slett ikke har lyst. Det er heller vi som har selektert i avl på de som er mer omgjenlige (spesielt på visse raser), og dermed glemt at det ikke er naturlig og leter da etter en unskyldning når de ikke fungerer sånn. Hunder er de eneste som blir presset til dette, fordi de er jo flokkdyr må vite. Sist jeg sjekket - så er også hester det, men man forventer ikke at hingster skal omgås fremmede hingster forde.

Må si meg enig med deg :). De er jo dyr, ikke små mennesker. Jeg forventet ikke at Yoshi, som den hannhunden han er, skal elske alle andre hannhunder. Det er helt greit at han ikke er interessert i sosialt samvær med fremmende hannhunder. Så lenge han ikke blir en bråkemaker. Og det er han egentlig ikke heller. Jeg bare stusser på hva som er normalt, når folk legger ut i det vide og brede om side hundeflokker med 3 hanner og 5 løpetisper kombinert med besøk av fremmende hunder uten en eneste konflikt. Da kan en jo stusse på om dyret er unormalt eller er skrøpelig mentalt.

Hat tråd mot tisper dette haha! Hannhunder pisser ned busker, gjerder og alt! Gud! Æsj!

Alle mine tisper har fint kunne løpe ut i hagen og tisse uten problemer(og nesten utelukkende alle jeg kjenner kan tisse på kommando eller løpe ut i hage ol og tisse... Så ser ikke helt denne må gå tur greien...) . Jeg misliker å ha hanner som tisser ned alt i en mils omkrets på besøk..

Og ikke minst å komme hjem til en hund som blir så lykkelig at det går for han.... Ugg.... Ugg... Ugg...

Hormonfrosk er vel et passende ord til en god del Hannhunder.

Blir aldri en hannhund i mitt hus igjen.

Nå var ikke denne tråden ment til å være en hannhund v.s tispe tråd. Om dere vil diskutere dette kan dere lage en egen tråd. Min tispe er mentalt hannhund, så jeg merker ikke forskjell på de sånn sett. Min forrige tispe, Misty, var også veldig maskulin. Den eneste tispen jeg har hatt som har vært kjempe feminin og tispete var Geisha.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo? De fleste staller med mange hingster har jo egne hingsteflokker. Evt hingster og vallaker. Det er ikke naturlig for ville hingster å være flere i èn flokk utover som føll og unghester, men det er jo stort sett helt uproblematisk for dagens tamhester.

Jeg blir mer overrasket over hvor mange som tydeligvis har problemer med å ha hannhunder sammen med andre, jeg. Er ikke sånn at jeg ikke følger med på språket og/eller tror at hundene er happy når de glefser etter hverandre liksom; men vi har møtt bekjente med hund, folk fra sonen, er med på fellesturer som veterinæren her arrangerer... Og det går jo så fint. Med de fire hannene jeg har hatt hittil i alle fall. Har gått fellestur med rundt 10 hunder med forskjellige eiere på det meste, varierende kjønn og alder, og det var bare avslappet tusling og litt lek (men da er alle hunder ''klarert'' av vet. da, altså hun kjenner til de og vet at de ikke har særlige problemer).

Men de er flokk, ikke fremmde, som var hele poenget mitt.

Tja. Kanskje fordi hunder er forskjellige, og eiere kjenner sin egen hund best? Og hva så om de skulle tro feil eller ikke, de skal da få bestemme selv hvem sin hund skal løpe sammen med. Jeg skjønner ikke hvorfor det er så innmari vanskelig. Det er også stor forskjell på å møte en fremmed hund i passering, og det å gå tur sammen. Grim kunne sikkert gått tur sammen med flere hanner nå, om de hadde vært greie. Men hverken jeg, eller Grim har noe behov for det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går fint an å lære en hannhund å ikke tisse på alt mulig altså... Min får ikke lov å tisse på hver eneste busk han ser og ikke på f.eks søppelspann, biler, gjerder osv. Så ikke slå alle hannhunder over en kam da :)

For det gjør ikke 90% av folkene i denne tråden? :ike: dvs slå alle tisper over en kam :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er ikke bare du... :aww:. Jeg slipper aldri min hannhund løs med andre hannhunder sånn uten videre, men så tenker jeg at kanskje blir det litt annerledes når det er mange hannhunder også? Det blir mer flokk og ikke bare sånn en-til-en-situasjoner?

:lol: Strengt tatt så gjor/gjør du det ikke med tispene dine heller?

Jeg vet jeg er påpasselig uansett hvem jeg slipper hundene mine med, om det er tisper eller hannhunder.

Det fins tisper som aldri danner flokk med hunder de bor med, og det fins hanhunder.

Saken er vel heller den at det er fordeler og ulemper, det går vel mest på hva man annser som ett problem. Til nå har jeg selv hatt flere hannhunder enn tisper. Og egentlig ikke si at noen av de har hatt store probelmer med sine hormoner. Men det har for det meste vært renavlete arbeidshunder. Så kanskje det ligger en sammenheng der?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og ikke minst å komme hjem til en hund som blir så lykkelig at det går for han.... Ugg.... Ugg... Ugg...

Fy fae* så glad jeg er for at hannhundene mine aldri har gjort sånn :P

Jeg liker hannhunder. Jeg er uten tvil hannhundelsker, og hadde jeg kunnet drevet oppdrett uten tisper så hadde jeg ikke hatt noen :P Tispene gir meg ikke så mye tilbake kjemi messig, som jeg synes hannhunder gjør. Og jeg kan telle på en hånd andre folk sine tisper jeg virkelig LIKER :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men de er flokk, ikke fremmde, som var hele poenget mitt.

Tja. Kanskje fordi hunder er forskjellige, og eiere kjenner sin egen hund best? Og hva så om de skulle tro feil eller ikke, de skal da få bestemme selv hvem sin hund skal løpe sammen med. Jeg skjønner ikke hvorfor det er så innmari vanskelig. Det er også stor forskjell på å møte en fremmed hund i passering, og det å gå tur sammen. Grim kunne sikkert gått tur sammen med flere hanner nå, om de hadde vært greie. Men hverken jeg, eller Grim har noe behov for det.

Jo da, men det er jo likt for hunder og hester. Man er jo fremmed for hverandre første gang man møtes og blir kjent etterhvert. Jeg slipper ikke mine med ''alt og alle'', men en gang i blant blir det jo en fremmed hund som man etterhvert blir kjent med, akkurat som at det kan komme et nytt tilskudd til en hesteflokk.

Det er jo ikke noe galt i det, i det hele tatt - det har jeg ikke sagt? Men jeg synes det er merkelig at det blir fremstilt som normalen at hanner ikke går overens med andre hanner, hverken kan gå løs eller passere, det stemmer ikke med mine opplevelser. Må da være lov å si det, akkurat som andre i tråden har sagt det motsatte? Er jo bare deling av erfaringer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo da, men det er jo likt for hunder og hester. Man er jo fremmed for hverandre første gang man møtes og blir kjent etterhvert. Jeg slipper ikke mine med ''alt og alle'', men en gang i blant blir det jo en fremmed hund som man etterhvert blir kjent med, akkurat som at det kan komme et nytt tilskudd til en hesteflokk.

Det er jo ikke noe galt i det, i det hele tatt - det har jeg ikke sagt? Men jeg synes det er merkelig at det blir fremstilt som normalen at hanner ikke går overens med andre hanner, hverken kan gå løs eller passere, det stemmer ikke med mine opplevelser. Må da være lov å si det, akkurat som andre i tråden har sagt det motsatte? Er jo bare deling av erfaringer.

Det er vell ikke så mange som ikke kan å oppføre seg, jeg oppfatter at de fleste som har problemer har problemer i type løsslipp settinger, evt på tur der andre hanner kommer helt bort å hilser, ikke å gå forbi hverandre på tur eller gå i bånd sammen uten at de egentlig trenger å ha noe med hverandre å gjøre, det blir noe helt annet. Jeg vet ikke hvorvidt det er normalen eller hvor stor del av hanner det gjelder, men bassert på tråder her og på andre forum så er hannhunder ihvertfall kraftig overrepresentert på tema som gjelder passeringstrening, tåler ikke andre hunder osv. Men det er selvsagt helt greit, synes ihvertfall jeg, det er ikke naturlig at alle vil gå sammen. Også er det selvsagt stor forskjell på raser, noen raser har jo ikke aggresjon mot hunder over hodet, mens hos andre så er det 99% sikkert at to slike av samme kjønn barker sammen og skader hverandre, samme hva man gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo da, men det er jo likt for hunder og hester. Man er jo fremmed for hverandre første gang man møtes og blir kjent etterhvert. Jeg slipper ikke mine med ''alt og alle'', men en gang i blant blir det jo en fremmed hund som man etterhvert blir kjent med, akkurat som at det kan komme et nytt tilskudd til en hesteflokk.

Det er jo ikke noe galt i det, i det hele tatt - det har jeg ikke sagt? Men jeg synes det er merkelig at det blir fremstilt som normalen at hanner ikke går overens med andre hanner, hverken kan gå løs eller passere, det stemmer ikke med mine opplevelser. Må da være lov å si det, akkurat som andre i tråden har sagt det motsatte? Er jo bare deling av erfaringer.

Joda, men er ikke alle man har interesse av å bli kjent med, enten det er hunden eller eier man ikke liker. :P Man er forskjellige, jeg har aldri vært så opptatt av å snakke med alle hundeeiere, og har de hannhund som jeg vet min ikke liker så ser jeg hvertfall ikke poenget. Han skal ikke måtte bli venn med hanner "bare derfor". Han passerer uten problem og oppsøker ikke, men vil ikke ha de opp i annsiktet. Da ber han de pelle seg vekk. Værre er det ikke.

Og igjen, når man blir kjent blir det noe annet. Min kunne nok blitt venn med snille hannhunder nå om jeg hadde gått inn for det.

For meg er det helt normalt å ikke ta for gitt at alle hunder liker hverandre, uansett kjønn. Mange som ikke har problemer med andre hanner, men det betyr ikke at det er noe mindre normalt med de som ikke gjør det. Det er ikke motstridene, det er bare forskjeller. . Når det gjeller problemer med passering, så er det vel gjærne usikkerhet og andre årsaker som spiller inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Strengt tatt så gjor/gjør du det ikke med tispene dine heller?

Jeg vet jeg er påpasselig uansett hvem jeg slipper hundene mine med, om det er tisper eller hannhunder.

Det fins tisper som aldri danner flokk med hunder de bor med, og det fins tisper.

Hehehe, nei, jeg gjør jo ikke det :lol:.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to hannhunder som går overens med så og si alt og alle. Dere skulle sett første gangen de møtte flokken til Lill. Vi bare åpnet bilen og alle hundene løp ut som om de alltid skulle ha gjort det. De hilset ikke en gang på hverandre annet enn et lite "Halla" og så løp de sammen. Det var så gøy å se. Men så er vel collie og engelsk setter ganske ukompliserte raser også.

Er de løs tisser de på det som kan tisses på og snuser på det som kan snuses på, men går de i bånd får de ikke lov til det hele tiden. Sånt er heller ikke lov på trening, men de prøver å snike seg til det i "fripausene" de får. Jeg tenker det ikke er noe problem, det får da være måte på hva man irriterer seg over :) Jeg har bedre kjemi med hannhunder enn tisper sånn generelt. Begge kjønn er slitsomme når de er hormonelle, men der liker jeg hannhundene best. Tispa jeg hadde før var hormonell et par mnd før og etter løpetid, så hun var jo hormonell halve året :P Da kan jeg leve med at hannhundene er helt tullete i korte perioder.

Er heller ikke plaget med at de vasker snoppen for mye, der gjør de ikke så mye ut av seg. Da var tispa verre da hun vaska glufsa. Det hørtes godt :P

Det er fordeler og ulemper med begge kjønn, men for meg er det hannhundene jeg trives best med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hvis man vil ha hannhunder (og tisper) som går over ens med alt og alle, så må man begynne å ta hensyn til det i avlen på alle rasene... Det er ganske mange raser det ikke tas veldig hensyn til (og det er jo greit nok, men da kan man ikke regne med at de går over ens med alt og alle heller)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hannhund er også veldig uproblematisk ift andre hunder, noe som jeg anser som veldig heldig. Han har blitt greit banka/flydd på av noen hunder i løpet av livet uten at det har påvirket ham, heldigvis. Dog ungår han schäfere litt pga opplevelser med utleier sin hund, den blir altfor voldsom for ham. Hilser dog helt fint, om enn litt forsiktig om schäfere oppsøker ham på tur. (Alle hundene som har flydd på ham har typisk hatt dårlige opplevelser selv og blitt "ødelagt" av det. Staffen han ble angrepet av i sommer vet jeg dog fint lite om)
Han er like sosial og grei med alle han møter, så sant den andre ikke ypper til noe selv, da svarer ham om den andre ikke gir seg og han ikke kan unngå situasjonen ved å dempe/rygge/gå vekk osv. (f.eks staffen som uprovosert fløy på ham i sommer og terriermiksen og JRTn som han har kranglet med over løpetisper. 2 sistnevnte var svært lite problematiske situasjoner, de ble vippa over på rygg etter litt lyd og baksing, hadde en liten standoff hvor han sto over dem (med demping fra Rocky sin side, så bort, slikte seg om munnen, trekte ørene litt bakover/til siden osv) og that was it) Terrierene er heller ikke kjent for å være helt korrekt skrudd sammen i hodet, så at det ble litt basketak over løpetisper anså jeg ikke som unormalt, det er 2 hunder som er kjent for å kunne fått gråstein til å reagere liksom.
99,95% av alle hunder vi har møtt iløpet av hans straks 8årige liv har vært positive fine møter. :)

Men jeg tenker som andre at det har nok litt med avlen å gjøre, beagler skal jo kunne fungere i flokk på revejakt f.eks, sammen med div andre hounds.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Derimot kan du bli plaget i forhold til trening og konkurranse hver eneste dag om du har en hund som ikke klarer å fokusere vekk fra tisper og løpetid da. Så er jo pluss og minus.

Jeg har ikke opplevd det med mine. Jonas er veldig veldig veldig glad i damene, men han ligger unna ved beskjed.

Pan og Loke var styrbare , Loke fikk bare møkk i øra rundt steriliserte tisper hvis han var løs.

Tellus hadde issues med tispelukt. Men han hadde issues med alt.

Jeg har aldri egentlig opplevd kjønnsrelaterte problemer med min hannhunder... De issuene de har hatt har ikke hatt noe med kjønn å gjøre egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er hannhundmenneske :-) har aldri hatt tispe, men de fleste tispene jeg kjenner har en eller annen sær nykke. Påvirket av løpetid både før, under og etter løpetida og generelt er mer bitchy. Hannhundene er liksom mye enklere i hodet synes jeg :-P

Har aldri hatt problemer med markering inne, de ypper ikke til bråk og eldstemann svarer sjeldent til bråk også :-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var hannhundmenneske når jeg hadde Ulrik. Så fikk jeg Shensi og tenkte at jeg var definitivt ikke hannhundmenneske, tispe var jo så mye enklere. Så har vi fått lille Banzaiskrullingen nå, og jeg tror sannelig jeg allerede føler at hannhund passer meg bedre igjen :lol: Greit han er valp, men du verden så herlig enkel og blid han er hele tiden. I forhold til surpotta Shensi :shocked: Han er så vimsete, logrende lykkelig hele tiden. Og blir verdens mest ulykkelige om noen er sinte (det være seg katt, hund eller menneske). Vil bare at alle skal være glad han :wub:

Vi får se om det snur når han blir eldre. Men hittil kjenner jeg at det kanskje var smart å velge hannhund. Ikke for det. Shensi er verdens enkleste hund, men hun er jo så sur og meggete mot andre hunder og katter.

Nei... Egentlig tror jeg at jeg passer like godt med begge kjønn rett og slett :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror på ingen måte at alle hannhunder har den typen adferd jeg ikke liker, men det er ingen tvil om at det er langt vanligere hos dem. :)

Mye syting fordi det er en tispe han vil leke med oppe ja. Det er blant adferd jeg ikke ønsker, og kun har opplevd på hanner (vet selvsagt at tisper også kan være masete). Hehe. :)

Har aldri merket noe humørsvingninger på tisper jeg har hatt. Eller at de er hormonelle skapninger, det er vel heller det jeg vil kalle hannhundene en del snakker om her i tråden. Ei heller har jeg merket det på hunndyr av andre arter. Har fått best kontakt med jentene jeg har hatt, men det tror jeg er helt tilfeldig.

Merker liten forskjell på hengivenhet/mammadalthet/samarbeid på tisper og hannhunder, her går det etter min mening mer på individ og rase.

Tisse gjør de alle sammen så snart de kommer ut, også på kommando. Men jeg foretrekker helt klart de tispene som tømmer blæra når de tisser, fremfor de som markerer en skvett her og der som hannhunder. :P

Ellers er det morsomt med slike tråder, nettopp fordi folk er så forskjellige. Så det er forskjellig hva folk oppfatter som et problem. Jeg syns f.eks løpetid er fullstendig uproblematisk, mens for andre er løpetiden i seg selv grunn nok til å ikke skaffe seg tispe. :)

Sytinga var ekstrem første uka vi var der, etter det roa han seg :) heldigvis! Var til å bli gal av enkelte kvelder.. Siste ukene vi var der (reiste i går) var det å be han om å legge seg, så slutta han.

Ang tisper så føler jeg også at de ofte er roligere og mindre sytete, men vi valgte hannhund for å slippe løpetid under jakta, og evt innbilt. :)

Når det gjelder markering så "liker" jeg det faktisk :P dette er vel fordi aron ikke begynte å markere før han var 7-8 måneder, og før dette så var det ofte vanskelig å få han til å tisse. Han tisset igrunn aldri andre steder enn hjemme i hagen, og dette gjorde det tungvint når vi var ute å reiste. Vi har vel hatt 3 turer hvor vi har kjørt 80 mil på en dag, og den første gangen tissa han ikke før han holdt på å sprenge.. De siste turene tusser han uansett når han kommer ut av bilen, synes det gjør ting litt lettere :)

Han får ikke lov å tisse på søppelkasser, gjerder og lignende. Heller ikke på hver en busk. I starten av turen får han gjerne tisse/markere noen ganger til jeg ser han er tom, etter det så går jeg bare. Tisse og markere skal han få lov til, men ikke hver 5 meter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...