Gå til innhold
Hundesonen.no

Kaller du deg for mamma/pappa i forhold til hunden din?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har aldri kalt meg selv for hundenes mor/mamma, og jeg synes ikke noe om ordet matmor heller. Om det er fordi jeg var seks-syv måneder da den første kom i hus, om det er fordi mine egne foreldre aldri brukte det, eller hva vet jeg ikke.

Jeg er eieren deres, og jeg har et navn. Og om jeg snakker til dem, så ber jeg dem jo om å "kom hit til meg"/"gjør som jeg sier" og ikke "kom hit til SFX"/"gjør som mamazita sier". Men så er ikke jeg noen tilhenger av å spørre min niese på to år om "skal tante SFX hjelpe til med skoen til lille niese?" Jeg liker pronomen, jeg, og det kan godt barn lære før de kommer på ungdomsskolen... :P

Jeg kan kalle hundene som en samlet enhet for jentene - men det er kjønn, og ikke datterforhold. Valpene her kalles for babyer, men de er jo babyer.

Mamma sender julekort til hundene fra besta, dog, og de får jule- og bursdagsgave fra besta. Hun om det, her i huset er det X'en som er bæssmor :P

  • Like 1
  • Svar 135
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Guri, gøyalt! Ser på den første Harry Potter-filmen hvor dragen Nordbert blir klekka på bordet hos Gygrid. Idet dragen snur seg mot han, kommer følgende: "Oh bless him! He knows his mommy!" fra den sk

Under juletreet vårt så ligger det gave til mamma og pappa fra Trym, Tuva og Vigdis og omvendt + at dissa firbeinte får fra mormor og morfar og jeg tenker oldemor har noe på lur og (farmoren min) Bikk

Jeg kaller meg "mamsen". Det signaliserer at jeg har et omsorgsansvar, at jeg eeeelsker hundene mine, og at jeg ikke er fullstendig kreisi dog lady som trur jeg er morra deres. Mine hunder er ikke

Skrevet

Her er det ingen bursdags- eller julegaver til dyra. Ingen julekalendere eller bursdagsfeiringer heller. Har aldri kalt meg "mamma", "mor" eller "matmor" til dyrene, og omtaler dem heller ikke som "søstre" eller "brødre" til barna mine :)

Skrevet

Jeg kan kalle hundene som en samlet enhet for jentene - men det er kjønn, og ikke datterforhold. Valpene her kalles for babyer, men de er jo babyer.

*Hoster noe om at de er vel strengt tatt VALPER og ikke babyer :P*

Når jeg pludrer i vei med nesa nedi pelsen til Yasmine, så kan jeg da godt pludre om at hun er "rampungen til mamsen" og sånt kliss :ahappy: - eller at Willy er "bamsemumsen til mamsen sin" :D.

  • Like 2
Skrevet

Jeg er mamma og de er "mamma si".. også har vi tanter og bestemor/bessefar og hele pakka! Jeg har ingen barn og det er mye mulig hundene er blitt mine moderne barn :) Edit: men så er jeg fullt klar over at de er hunder, og jeg går ikke rundt ute å roper kom til mamma osv :P Det er bare en måte å si det på her hjemme.

Skrevet

Formulerte en setning til sambo angående hunden, der jeg plutselig omtalte meg som mamma. Frysningene for nedover ryggen og både jeg og sambo stirret på hverandre. Før han konkluderte med at jeg hadde brukt for mye tid med naboen og hennes småhunder.... Nei la hunder være hunder, og folk være folk! Hva andre gjør bryr meg katten, men for meg er det feil.

  • Like 3
Skrevet

Det føles litt rart for meg også, så kaller ikke meg selv for "mamma". Men kjæresten min er definitivt blitt "papsen" :P Dette skjedde etter at vi hentet valp sammen, ikke med hunden jeg hentet før jeg traff han. Merkelige greier.

De er jo ikke barna våre, men jeg liker å tenke på de som "pelsbarna". Så har man en forskjell, men likevel ikke.. :)

Skrevet

Gjorde det ikke før, syns det var unaturlig bare. Men samboeren min begynte å bruke det da vi kjøpte første hund sammen, og nå syns jeg set er koselig. Er jo bare et kosenavn, ligger ikke noe mer i det.

  • Like 3
Skrevet

Nei, det er noe av det kleineste jeg vet. Mora til bikkja mi er et tispeskinn som ønsker null kontakt med datteren, og faren er en hårete svenske. Det føles naturlig å omtale de biologiske foreldrene som mor/far, men ikke meg selv. Bikkja er riktignok bebisen (og trollet/alligatoren/søppelkverna/bajsfabrikken), jeg er eier/undersått/kelner/bajsplukker. Ikke nevner jeg meg selv når jeg snakker til hunden heller så det er ikke noe behov.

Jeg synes for øvrig "mamma" og "pappa" (samt avarter) er usannsynlig stygge ord og omtaler ikke mine egne foreldre som det en gang, jeg bruker navn. Det gjør jeg også når jeg skal dirigere hunden mot et familiemedlem.

Men mamma/pappa er ikke på langt nær like ille som på amerikanske fora hvor man bruker benevnelsen "pet parent". :x

Jeg liker ikke barn og vil ikke ha barn, og skulle da kanskje teoretisk sett kalt meg mamsen/papsen? nei jeg tror ikke det har noen sammenheng med å erstatte barn med hund altså, og om så folk gjør det ser jeg ikke at det er noe problem.

Bikkja mi får for øvrig julegave og bursdagsgave, og innimellom en minipizza når vi lager pizza til oss selv... :icon_redface: Julegave får også bikkjene som kommer på besøk. Som regel av spiselig eller praktisk sort. Den spiselige er jo helt og holdent fordi jeg synes det er koselig at de har noe ekstra godt på store dager, og jeg synes det er gøy å ta bilder av bikkja med bursdagskaka si (en muffinsform med noe kjøtt oppi og kremost på toppen, men jeg vet om folk som lager vaffelkake til bursdagsbernere :teehe:). Jeg synes også det er veldig greit at hun og besøkshundene kan ligge og gomle på hvert sitt bein på dager hvor det gjerne ikke er tid til langtur.

Skrevet

Jeg synes det er litt kleint, men andre får gjøre som de vil.

Husker jeg var på hundekurs med en instruktør som kalte alle eierne mamma når hun snakket til hundene. Hun ble veldig usikker når hun skulle gjøre det samme mot meg, fordi jeg var 14/15. :lol: "Mamma.. ehm.. søster?"

  • Like 1
Skrevet

Ja, det gjør jeg, og jeg klarer ikke å slutte med det!

Som mange andre her så syntes jeg sånt var helt ufattelig teit. Fikk min første egne hund da jeg var 20, og da føltes det helt feil. Jeg var for ung til å være mamma, selv til en liten hund. Og det var jo nettopp det hun var! En hund!

I slutten av 20-årene ble jeg mer aktiv i hundemiljøet i området, og som dere sikkert kjenner dere igjen i: folk lærer seg sjelden eierne sitt navn. Man husker hundens navn, og man gjenkjenner eier, men navnet blir gjerne litt uviktig. Så jeg ble, som alle andre damer, omtalt som mamma. "Gå til mamma," "du er bra glad i mammaen din!," "har mamma glemt godbitene i dag?" Jeg var blitt mamma!

Nå har det satt seg, det høres ikke rart ut i mine ører lengre. Jeg omtaler meg selv som mamma når jeg kosesnakker med hundene, og jeg blir fremdeles omtalt som mammaen til hunden min av andre.

Skrevet

Når jeg pludrer i vei med nesa nedi pelsen til Yasmine, så kan jeg da godt pludre om at hun er "rampungen til mamsen" og sånt kliss :ahappy: - eller at Willy er "bamsemumsen til mamsen sin" :D.

Ja, det er akkurat da jeg er "mamsen" også. :D Det er jo bare for kos, noe mellom meg og dem. Jeg OMTALER meg jo aldri som mamsen til bikkjene mine, og sjøl om alle veit hvem jeg snakker om når jeg sier "jentene", så er det jo ingen som trur at de liksom er døtrene mine. :P
  • Like 3
Skrevet

Ja, det er akkurat da jeg er "mamsen" også. :D Det er jo bare for kos, noe mellom meg og dem. Jeg OMTALER meg jo aldri som mamsen til bikkjene mine, og sjøl om alle veit hvem jeg snakker om når jeg sier "jentene", så er det jo ingen som trur at de liksom er døtrene mine. :P

Takk! I denne tråden skulle man jo tro at folk faktisk tenker at de som bruker mamsen, mamma etc faktisk tror de er biologisk mor til hundene med tanke på hvor kleint det er :P Creds til de som klarer å la være å bry seg om hva andre gjør ;)

T blir jo ofte kalt lillegutt/guttebass eller gutten min, men jeg regner han allikevel ikke som min sønn!

  • Like 5
Skrevet

Selv har jeg ikke gjort det, følte det ble litt rart, men ærlig talt er det kanskje jeg som er rar? Tror de fleste (kvinner i alle fall) bruker det:-)

Skrevet

Nei. Jeg bor alene med hunden min, så det er aldri noen som kaller meg verken "mamma" eller ved navn, så den stakkars hunden har jo ikke peiling på hva jeg heter. Jeg sier ikke "kom til mamma da, snusken min" - sier jo bare "kom". Hunden har en "pappa", men det er bare fordi jeg kaller min far pappa, og det har a snappet opp.

Skrevet

Valperkull er "valpisene" eller "klikkklikkklikk" (med tungen :P ) eller som oppdretteren til Blaze kalte de: "Babbana" (svensker har geniale ord :lol: )

Skrevet

Under juletreet vårt så ligger det gave til mamma og pappa fra Trym, Tuva og Vigdis og omvendt + at dissa firbeinte får fra mormor og morfar og jeg tenker oldemor har noe på lur og (farmoren min) Bikkjene har også gitt gave til mormor og morfar, farmor og farfar og oldemor. Så jah :P Noen ganger er det full forvirring i heimen siden Tuva tross alt er mammaen til Vigdis, men Vigdis er så heldig å bo sammen med to mødre, Trym og Tuva er jo også søsken, det er Vigdis og Trym også. Så vi har et merkelig familieforhold her på bygda, men det pleier det vel å være og? :lol:

  • Like 10
Skrevet

På julegaven til Nico står det Fra :folka dine.

:lol: :lol:

A kaller Nico for lillesøster noen ganger, men det går mest i "bikkja mi " når han omtaler henne.

Skrevet

Nei!

Andre må gjøre som de vil, men jeg er IKKE mor til mine hunder, og blir irritert hvis andre omtaler meg som mor til hundene mine.

Jeg signerer også denne. Hundene mine er HUNDER og selv om jeg er veldig glad i dem så er jeg IKKE mora deres.

Jeg kaller meg eieren deres.

Når andre nevner meg til hundene brukes det mitt fornavn. "Mamma" er min mamma, fordi det er slik jeg nevner henne, ikke at hun på noen måte anser seg som mor til mine hunder.

Skrevet

Ja, det er akkurat da jeg er "mamsen" også. :D Det er jo bare for kos, noe mellom meg og dem. Jeg OMTALER meg jo aldri som mamsen til bikkjene mine, og sjøl om alle veit hvem jeg snakker om når jeg sier "jentene", så er det jo ingen som trur at de liksom er døtrene mine. :P

Ja, det er jo kun når vi suller rundt her hjemme det blir sånn. Jeg OMTALER ikke meg selv om mamma'n til bikkjene liksom - selv om jeg kaller Willy for guttungen så har det bare blitt et begrep :D.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...