Kaller du deg for mamma/pappa i forhold til hunden din?

[WelshenNemi]

Jeg kaller meg ikke noe spesielt egentlig, men moren min kaller seg for bestemor for Nemi, og andre kaller meg mor, så da blir jeg vel det da Er ingen erstatning for barn for min del, for det er ikke noe å erstatte. Jeg velger hund over å få barn any day. for min hund er jeg "matmor", men blir vel gjerne forkortet til "mor"

[Guest Yellow]

Kallenavnet til hunden er "bebbi", som blir flittig brukt av meg.

Men nei, jeg sier "mamma" til min mor fordi det jo er det jeg kaller henne, så hunden forstår det godt, og "bestemor" og "bestefar" til mine besteforeldre som hunden også forstår hvem er når jeg sier det.

[Guest Jonna]

Ganske enkelt: nei, det faller meg ikke naturlig.

[Evelina]

Jeg sier "barna mine" om hundene og kaller meg selv for mamma. Men så har jeg ikke barn da så.... He he he

[Tabris]

Jeg gjør det. Skal jeg koble ham av på tur sier jeg f.eks: "Kom så skal mor ta av båndet...". Samboer og jeg gjør også det til kattene. "Må du gå til mor/far". Noen av mine mest hundekjære venninner kaller seg også for "tante" ovenfor ham. Alt er gjort med et glimt i øyet.

Men jeg er den siste som menneskeliggjør dyrene, antropomorfisme er en av mine pet peeves.

[Anilex]

Jeg snakker ikke om meg selv som "mamma" blant folk, men når jeg snakker "med" Ani sier jeg ofte ting som ".. det er jo hans mamma", "mamman sin" etc han er ekstremt avhengig av meg. Vi hundevenninnene i mellom kaller oss for tanter og også bestemor når det gjelder avkom etter min hund. Jeg har ikke barn, men mine hunder er ikke erstatning for barn.

[MarieR]

Niks, jeg er eieren hennes, ikke moren hennes.

[yurij]

Nei. Her går det i "gå og tigg hos mannen" eller "gå til tanten" ( - gubben er svensk )

[roxie88]

Kaller ikke meg selv mor iforhold til hundene men mammaen min kalles "ho mor" og pappaen min "han far" . Når de skal til søstra mi så skal de til tante Tina. Og mormoren min er "gamlemor". Vet ikke hvorfor det er blitt sånn men jeg synes ikke det er unormalt og skulle noen titulere meg som mor til hundene mine blir jeg ikke fornærmet og de er ikke erstatning for barn nei.

Sent from my iPhone using Tapatalk

[Perfect Image]

Jepp. Selv etter barn.

[Emilie]

Nei. Men det er fordi jeg er Emilie og mine foreldre igjen er "mamma" og "pappa". Men det stopper meg ikke fra å kalle dem for ungene, eller å kalle @Alvira for mamma nr to Så lenge man møter og respekterer hundenes behov og grenser så kan man jo menneskeliggjøre dem så mye man vil. Jeg ser ikke noe galt i det.

[Aslan]

Haha, kult at noen faktisk kan bli IRRITERT av at jeg bruker betegnelsen "mor" rundt hund

Da vet jeg hva jeg skal si ekstra høyt ved siden av artemis/bones og margrete når jeg er i nærheten av de

Ka moooor di sir....

Hva andre kaller seg ovenfor sine hunder bryr jeg meg ikke, men ovenfor meg og min hund blir jeg irritert

[Pringlen]

Nei...

[Tinkie]

Jeg kaller meg mamma til Kuro, og Musikeren for pappa, men jeg mener ikke dermed at han er barnet vårt.

[Annegru]

Jeg er mammsen, og mannen er Roger´n. Mine foreldre er matmormor og matmorfar Min manns far kaller seg selv farfar til hundene.

Det faller ikke naturlig for meg å kalle meg selv mamma overfor hundene, de er jo ikke mennesker.. Men mammsen synes jeg er greit, for det er ikke noe jeg ville kalt en menneskemamma til et menneskebarn, liksom..

Det er ikke så mange som kaller meg mamman til hundene mine, men niesen min på 2 1/2 er så herlig! I går var vi hos foreldrene mine på middag, og så skulle jeg ut med søpla, og da satt Robert og peip ved døra etter meg. Sanne (niesen) hadde stått og trøstet ham og sagt han ikke måtte gråte, og da jeg kom inn igjen sa hun "deeeeer er mamman din, nå ble du nok glad!" Det var litt koselig, da. Men det var nok mest omtanken hun viste for den sutrete bikkja mi mer enn at hun kalte meg mamman hans som var koselig

[MissHeike]

Ja, jeg er jo matmor, men går som "Ho mor". Folk sier ofte til Keiron "Nu må du gå til ho mor om du vil gå ut" og slikt. Ho mor sjøl Han er ikke barnet mitt, det bare er sånn. Jeg har ikke noe i mot å være ho mor. Jeg liker ikke at folk påpeker at han er ungen min for den grunn. Mor er liksom bare knyttet til matmor i min verden.

[jma]

Nei.. Jeg kaller han noen ganger for bebisen, men kaller aldri meg selv mamma/mor

[SandyEyeCandy]

Det er jo fordi det koselig, nært og personlig at jeg gjør det. Akkurat som jeg kaller dem for jentene mine, skattungene, elsklinger, mine livs lys *insert brekningsframkallende kjælenavn* Om vi som samfunn hadde hatt et annet kosenavn for omsorgsperson, så kunne jeg like fint brukt det. Men mamma ville jeg aldri brukt om meg sjøl. Det blir for drøyt. Hadde "humom" funka på norsk, ville jeg brukt det også andre steder enn på Instagram.

Men jeg synes det er kjempekoselig at foreldrene mine kaller seg "mommo" og bestefar, da.

[Guest lijenta]

Nei men at han er en kompis da

[Mackenzie]

Nei, absolutt ikke. For å være ærlig syns jeg det er skikkelig kleint

Likevel er hun "bebissen" min, eller gojenta. Men jeg er ikke noe "mor" eller "mamsen" altså. Ikke søren.

[Djervekvinnen]

Nei. Men sier bestemor for skøy skyld når vi er hos min mor med hundene.

[Guest 2ne]

Selvfølgelig. Menneskebarna derimot må kalle meg Tone

Jeg er matmor, så i den grad jeg kaller meg noe, hvorfor ikke mor/mamma? De har drøssevis av tanter også de, men det er vel like ille som mor/mamma, så vi må vel kutte litt i tante-bunken, ser jeg

Det har forøvrig ikke så innmari mye med at jeg tror de er barna mine eller at jeg tror de er mennesker å gjøre, det har noe med omsorgs- og ansvarsrollen å gjøre.

[Annik]

Ja! Og mamma er bestemor, pappa er bestefar(men bare når han ikke hører det ), brødrene mine er onkler og søstrene mine er tanter.

[Guest Jonna]

At man ikke faller naturlig å kalles eg selv det, betyr jo ikke at andre må slutte liksom

Tante-bunken er ganske stor her selv om jeg ikke kaller meg selv for mamma til hundene mine. (kaller meg også tante til flere barn som jeg ikke er tante til i blodsbånd overhode)

[Guest 2ne]

At man ikke faller naturlig å kalles eg selv det, betyr jo ikke at andre må slutte liksom

Tante-bunken er ganske stor her selv om jeg ikke kaller meg selv for mamma til hundene mine.

Det er ikke mer naturlig å være tante enn mamma, vel? Tante-begrepet strekker seg jo langt utenfor slektsforhold og husholdning, det er jo nesten hvilken som helst dameperson man turer eller trener med med ujevne mellomrom