Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplasseringshund og hjemme-alene-trening


Sona
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg vurderer å gå for omplasseringshund istedet for valp. Den aktuelle hunden er mellom 1,5 og 2 år og selges fra oppdretter. Vedkommende opplyser at det går greit å ha hunden hjemme alene (men at den også ofte er med eller venter i bilen), men den er jo da som oftest hjemme sammen med hundene den er oppvokst med. Er det dumt å tro at det kan gå smertefritt å venne den til å være hjemme helt alene på nytt sted, uten hundeflokken til å støtte seg på? Vil jo ta det gradvis, men en stor årsak til at jeg tenker på omplasseringshund er jo at den raskere enn en valp kan trappe opp til å være hjemme alene lenge nok til at jeg får gått på forelesninger. Jeg har ikke lyst til å gå i gang med en hund som har høy sannsynlighet for å utvikle separasjonsangst, men samtidig virker den veldig lovende og passende for meg på andre områder.

Er det noen her som har erfaring med dette?

Er det vanlig at nye omgivelser og ny omsorgsperson medfører usikkerhet og redsel for å være alene?

Hva kan jeg eventuelt gjøre for å gjøre overgangen lettest mulig for hunden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Jeg vurderer å gå for omplasseringshund istedet for valp. Den aktuelle hunden er mellom 1,5 og 2 år og selges fra oppdretter. Vedkommende opplyser at det går greit å ha hunden hjemme alene (men at den også ofte er med eller venter i bilen), men den er jo da som oftest hjemme sammen med hundene den er oppvokst med. Er det dumt å tro at det kan gå smertefritt å venne den til å være hjemme helt alene på nytt sted, uten hundeflokken til å støtte seg på? Vil jo ta det gradvis, men en stor årsak til at jeg tenker på omplasseringshund er jo at den raskere enn en valp kan trappe opp til å være hjemme alene lenge nok til at jeg får gått på forelesninger. Jeg har ikke lyst til å gå i gang med en hund som har høy sannsynlighet for å utvikle separasjonsangst, men samtidig virker den veldig lovende og passende for meg på andre områder.

Er det noen her som har erfaring med dette?

Er det vanlig at nye omgivelser og ny omsorgsperson medfører usikkerhet og redsel for å være alene?

Hva kan jeg eventuelt gjøre for å gjøre overgangen lettest mulig for hunden?

Normale hunder tåler det helt fint og med lite eller ingen tilvenning i ny bolig, spørsmålet er jo om oppdretter vet hvordan hunden er hjemme alene (altså uten andre hunder der) og evt om h*n er ærlig om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg overtok nylig en hund på 7 år, som har bodd hele livet hos oppdretter, og jeg gjorde ikke stort. Hentet henne etter jobb en fredag, så hadde vi helgen sammen, og da var jeg vel et par ærender hjemmefra, og så at hun var helt rolig da jeg kom tilbake.

Så gikk jeg på jobb, og hun var alene hjemme sammen med min andre hund, og katt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Våre siste fire hunder har vært omplasseringshunder på ulike vis, med ulike bakgrunner. De har vært hjemme hele arbeidsdager, igrunnen med en gang, eller sånn fra etter ferien om vi har fått dem i en ferie. Vi har vel stort sett hatt en eller to hunder i huset fra før, men alle har nå vært alene hjemme også. Nå for tiden har jeg bare Tinka her og det har ikke falt meg inn at hun ikke skulle klare å være alene. Har ikke har ikke hatt hund med seperasjonsangst noensinne. jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei jeg kjenner hadde hund på prøve fra oppdretter nå nylig, og måtte dessverre gi opp prosjektet da han ikke klarte å falle til ro hos dem, sikkert fordi han er vant med støtte fra flokken. Så det kan også skje. Det finner du jo ut av dersom du har hunden på prøve først.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oftest viser en hund seg fra nye sider i det nye hjemmet. Altså, avtal å ha hunden på prøve en uke, eller tre uker, så får du et fritt inntrykk av hvordan den er, hos deg. Du må danne deg et inntrykk selv, du vet ikke slikt på forhånd. Annet enn en følelse, om dere liker hverandre eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Jeg vurderer å gå for omplasseringshund istedet for valp. Den aktuelle hunden er mellom 1,5 og 2 år og selges fra oppdretter. Vedkommende opplyser at det går greit å ha hunden hjemme alene (men at den også ofte er med eller venter i bilen), men den er jo da som oftest hjemme sammen med hundene den er oppvokst med. Er det dumt å tro at det kan gå smertefritt å venne den til å være hjemme helt alene på nytt sted, uten hundeflokken til å støtte seg på? Vil jo ta det gradvis, men en stor årsak til at jeg tenker på omplasseringshund er jo at den raskere enn en valp kan trappe opp til å være hjemme alene lenge nok til at jeg får gått på forelesninger. Jeg har ikke lyst til å gå i gang med en hund som har høy sannsynlighet for å utvikle separasjonsangst, men samtidig virker den veldig lovende og passende for meg på andre områder.

Er det noen her som har erfaring med dette?

Er det vanlig at nye omgivelser og ny omsorgsperson medfører usikkerhet og redsel for å være alene?

Hva kan jeg eventuelt gjøre for å gjøre overgangen lettest mulig for hunden?

Dersom hunden er disponert for det fra før, kan det utløses ved omplassering ja.

http://manimal.no/separasjonsangst/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom hunden er disponert for det fra før, kan det utløses ved omplassering ja.

http://manimal.no/separasjonsangst/

Jeg har en sånn hund. Omplasseringssenteret sa hun kunne være alene, men hjemme hos meg var det fullstendig krise bare jeg gikk ned i vaskekjelleren. Etter mye trening kan hun nå være alene i flere timer, men jeg har måttet starte med ny alenetrening hver gang vi har flyttet (første gang vi flyttet var jeg ikke forberedt på det...)

Dette er nok ikke normalt, lille Mona har en mental brist der. Jeg leser jo her at mange har erfart at det er helt uproblematisk å la omplasseringshunder være alene i nytt hjem. Det er jeg glad for, spesielt siden jeg vil overta voksen hund neste gang også:-) Men basert på egne erfaringer er jeg enig med dem som anbefaler TS prøvetid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøv å få en litt lengre prøvetid enn det som er normalt, min omplasseringssak med alene-problematikk viste ikke skikkelig frem den siden av seg selv før i starten av uke 3. De første to ukene var hun en engel på alle punkter, så dukket "greiene" hennes opp. Det virker som om det er relativt vanlig, at de etter ett par uker går fra å være i besøksmodus til "her bor jeg" modus.

Jeg ville trent litt som om den var valp i starten, men prøve å ikke gjøre en stor greier ut av det.

Du kan utstyre hunden med ett adaptil-halsbånd fra dag1, det skader ikke, og kan hjelpe den å finne tryggheten.

Men jeg ville ikke la muligheten til at det kanskje var seperasjonsproblemer stoppe meg i å prøve en hund som ellers var perfekt :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle svar! Godt å høre at noen har erfaring med at det kan gå knirkefritt. Takk for link, @Marie! Jeg ser at flere av de risikofaktorene som listes opp der er relevante her.

Eier av hunden har uttrykt at det ikke haster med å omplassere hunden og at de leter etter det riktige hjemmet, så jeg håper at vedkommende er ærlig om hvordan hunden er, det er jo i alles interesse at hunden havner i en situasjon den trives i. Eier ønsker ikke å sette hunden ut på prøve grunnet dårlig erfaring med det fra tidligere, men jeg må innrømme at det hadde føltes sikrere om jeg kunne gjort det. Om jeg henter den før jul er det jo veldig unntakstilstand de første ukene våre sammen og det er jo i hverdagen problemene vil kunne oppstå. Jeg har mulighet til å besøke hunden og observere den i kjente omgivelser før jeg kjøper. Hvordan kan jeg vurdere om hunden er riktig skrudd sammen i hodet?

Hva kan jeg eventuelt gjøre for å øke sjansene for at det går bra? Hunden må naturligvis knytte seg til meg for å trives i et nytt hjem, men kan den også bli for sterkt knyttet til meg? Eller er dette noe som bare skjer og som man har liten kontroll over? Kan jo også være at hvis jeg engster meg veldig for at det skal bli et problem så blir også hunden engstelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg fikk Dixie som 6 mnd gammel, hadde hun vokst opp hos en dame som også hadde kjøpt søsteren hennes (dama klarte ikke velge så hun tok to valper).

Vi fikk en hund med separasjonsangst som har vært problematisk hele livet hennes. Jeg mistenker at grunnen er at hun enten var hun og søsteren aldri alene hjemme (at damen var hjemmeværende), eller at Dixie alltid var med søsteren da hun var alene og aldri hadde vært helt alene på ordentlig før. Vanskelig å si da jeg vet så lite om fortiden hennes da. Men jeg hadde vært obs på det dersom jeg skulle ha ny omplasseringshund. Du kan ikke ha den på prøve en periode da? Separasjonsangst er et fryktelig vanskelig problem jeg ikke unner noen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle svar! Godt å høre at noen har erfaring med at det kan gå knirkefritt. Takk for link, @Marie! Jeg ser at flere av de risikofaktorene som listes opp der er relevante her.

Eier av hunden har uttrykt at det ikke haster med å omplassere hunden og at de leter etter det riktige hjemmet, så jeg håper at vedkommende er ærlig om hvordan hunden er, det er jo i alles interesse at hunden havner i en situasjon den trives i. Eier ønsker ikke å sette hunden ut på prøve grunnet dårlig erfaring med det fra tidligere, men jeg må innrømme at det hadde føltes sikrere om jeg kunne gjort det. Om jeg henter den før jul er det jo veldig unntakstilstand de første ukene våre sammen og det er jo i hverdagen problemene vil kunne oppstå. Jeg har mulighet til å besøke hunden og observere den i kjente omgivelser før jeg kjøper. Hvordan kan jeg vurdere om hunden er riktig skrudd sammen i hodet?

Hva kan jeg eventuelt gjøre for å øke sjansene for at det går bra? Hunden må naturligvis knytte seg til meg for å trives i et nytt hjem, men kan den også bli for sterkt knyttet til meg? Eller er dette noe som bare skjer og som man har liten kontroll over? Kan jo også være at hvis jeg engster meg veldig for at det skal bli et problem så blir også hunden engstelig.

Om ikke eier vil sette ut hunde på prøve så ville jeg vært veldig skeptisk.... Er såpass skeptisk til folk at jeg med en gang hadde vært bekymret for hva hun hadde å skjule, og hva hun var redd for mtp. å ha hunden ute på prøve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om ikke eier vil sette ut hunde på prøve så ville jeg vært veldig skeptisk.... Er såpass skeptisk til folk at jeg med en gang hadde vært bekymret for hva hun hadde å skjule, og hva hun var redd for mtp. å ha hunden ute på prøve.

Enig, tørr man å selge/gi vekk hund til vedkomende så burde det ikke være noe problem å ta en prøveperiode heller, spesielt ikke når vedkomende har sagt at h*n ikke har det travelt med å få vekk hunden. Mulig det er noe jeg ikke har tenkt på, men jeg ser ihvertfall ingen grunn til å ikke ha prøvetid så lenge man ikke har det travelt og ikke har noe å skjule.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med de andre ang prøvetid. Om eier vil ha beste hjemmet til hunden er vel prøvetid en selvfølge? Gjensidig prøvetid.. Dersom ting ikke fungerer og hund og ny eier feks ikke trives sammen, hva da? Det er neppe for hundene beste, så her lurer jeg også på om det er noe de ikke forteller.. Enten det, eller så er de veldig lite gjennomtenkt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt fire omplasseringshunder, og det har vært uproblematisk å venne de til alene hjemme-tilværelsen. Men, jeg har prøvd å legge opp en liten tilvenningsperiode, enten et par dager fri, eller å ha den med på jobb de første dagene. Jeg har også hatt hund på prøve som jeg har levert tilbake. Jeg skal være veldig trygg på hunden hvis jeg ikke skal ha prøvetid!!

Ellers anbefaler jeg å bare gå lange turer, leke og bli kjent i starten. Jeg drøyer trening hvor jeg setter krav for eksempel, før vi har blitt bedre kjent og hunden er trygg på meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk takk!  Bli spennende dette! Gubben tar seg av jakta, mens jeg skal kose meg med turer, snørekjøring, litt utstilling og annet gøy 🤩  Blir interessant å se hvordan gammelhunden tar det, hun er 11år nå, men kvikk og rask. Er forberedt på at de må holdes adskilt en stund, så har gjort en del forberedelser i huset, har mulighet dele av alle rom og etasjene.   
    • Oi, Haldenstøver, det er gøy!! Gratulerer så mye med søtnosen😍
    • Synd at ingen er aktive på forumet nå som har hatt to valper sammen. Hadde vært så fint å lese om de som faktisk har gjort dette før. Hvorfor tar det da lengre tid å lære dem alt av hverdagslydighet? Er det kun fordi jeg må bruke mere tid? Eller er det pga. at valpene da ødelegger for hverandre? Trener med de hver og en. Er det veldig dumt at jeg da bor alene? Vet du om de du kjenner bodde alene eller sammen med noen? Fordi ser den at det kanskje er lettere å ha en type å bo sammen med. Jeg har heller ingen barn og har derfor mere ledig tid til hundetrening men ulempen da igjen er at ikke barna kan være delaktig. Tenker da selvfølgelig på større barn eller ungdommer men kan uansett ikke basere seg på dem heller siden de nok har ett eget liv også.     
    • Ja det med at jeg bor alene er en utfordring i starten siden valpene ikke kan være alene. Og det er en utfordring når jeg da må gå lengre turer med de to voksne hundene med to valper også. Med en valp så putta jeg den bare i sekken. Men dette er den største problemet en måned eller to. Jeg vet også at en ny utfordring er når de da kommer i puberteten og begge skal finne sin rang. Jeg er da redd de to valpene skal bonde seg sammen mot de voksne hundene og at de da blir sterkere sammen. Eller er ikke dette ett problem ? Men finner ikke noe annet negativt enn det dere allerede har nevnt her. Virker som om dere er samstemte som ikke anbefaler to valper fra samme kull. Jeg har da veldig lyst til å prøve dette.
    • Ingen som er aktive på forumet nå, såvidt jeg vet. De få jeg kjenner som har gjort det sier "aldri igjen". Joda, det er krevende med flere hunder uansett, men to fra samme kull har allerede et bånd, og ikke minst nærmere i (u)modenhet. Det vil ta lengre tid å lære dem alt av hverdagslydighet. Selv om du har mye tid, så hvis du har to hunder fra før så har du kanskje allerede litt logistikk for å få til aleneturer og trening med dem? I starten kan ikke valpene være mye alene heller, så med mindre du bor sammen med andre så er jo det også en utfordring. Det hjelper nok på sitt vis å ha voksne, veloppdragne hunder, også med to valper, men hvis jeg var oppdretter ville jeg som sagt hørt de konkrete tankene bak det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...