Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplasseringshund og hjemme-alene-trening


Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg vurderer å gå for omplasseringshund istedet for valp. Den aktuelle hunden er mellom 1,5 og 2 år og selges fra oppdretter. Vedkommende opplyser at det går greit å ha hunden hjemme alene (men at den også ofte er med eller venter i bilen), men den er jo da som oftest hjemme sammen med hundene den er oppvokst med. Er det dumt å tro at det kan gå smertefritt å venne den til å være hjemme helt alene på nytt sted, uten hundeflokken til å støtte seg på? Vil jo ta det gradvis, men en stor årsak til at jeg tenker på omplasseringshund er jo at den raskere enn en valp kan trappe opp til å være hjemme alene lenge nok til at jeg får gått på forelesninger. Jeg har ikke lyst til å gå i gang med en hund som har høy sannsynlighet for å utvikle separasjonsangst, men samtidig virker den veldig lovende og passende for meg på andre områder.

Er det noen her som har erfaring med dette?

Er det vanlig at nye omgivelser og ny omsorgsperson medfører usikkerhet og redsel for å være alene?

Hva kan jeg eventuelt gjøre for å gjøre overgangen lettest mulig for hunden?

Skrevet

Hei!

Jeg vurderer å gå for omplasseringshund istedet for valp. Den aktuelle hunden er mellom 1,5 og 2 år og selges fra oppdretter. Vedkommende opplyser at det går greit å ha hunden hjemme alene (men at den også ofte er med eller venter i bilen), men den er jo da som oftest hjemme sammen med hundene den er oppvokst med. Er det dumt å tro at det kan gå smertefritt å venne den til å være hjemme helt alene på nytt sted, uten hundeflokken til å støtte seg på? Vil jo ta det gradvis, men en stor årsak til at jeg tenker på omplasseringshund er jo at den raskere enn en valp kan trappe opp til å være hjemme alene lenge nok til at jeg får gått på forelesninger. Jeg har ikke lyst til å gå i gang med en hund som har høy sannsynlighet for å utvikle separasjonsangst, men samtidig virker den veldig lovende og passende for meg på andre områder.

Er det noen her som har erfaring med dette?

Er det vanlig at nye omgivelser og ny omsorgsperson medfører usikkerhet og redsel for å være alene?

Hva kan jeg eventuelt gjøre for å gjøre overgangen lettest mulig for hunden?

Normale hunder tåler det helt fint og med lite eller ingen tilvenning i ny bolig, spørsmålet er jo om oppdretter vet hvordan hunden er hjemme alene (altså uten andre hunder der) og evt om h*n er ærlig om det.

Guest Klematis
Skrevet

Jeg overtok nylig en hund på 7 år, som har bodd hele livet hos oppdretter, og jeg gjorde ikke stort. Hentet henne etter jobb en fredag, så hadde vi helgen sammen, og da var jeg vel et par ærender hjemmefra, og så at hun var helt rolig da jeg kom tilbake.

Så gikk jeg på jobb, og hun var alene hjemme sammen med min andre hund, og katt.

Skrevet

Våre siste fire hunder har vært omplasseringshunder på ulike vis, med ulike bakgrunner. De har vært hjemme hele arbeidsdager, igrunnen med en gang, eller sånn fra etter ferien om vi har fått dem i en ferie. Vi har vel stort sett hatt en eller to hunder i huset fra før, men alle har nå vært alene hjemme også. Nå for tiden har jeg bare Tinka her og det har ikke falt meg inn at hun ikke skulle klare å være alene. Har ikke har ikke hatt hund med seperasjonsangst noensinne. jeg.

Skrevet

Ei jeg kjenner hadde hund på prøve fra oppdretter nå nylig, og måtte dessverre gi opp prosjektet da han ikke klarte å falle til ro hos dem, sikkert fordi han er vant med støtte fra flokken. Så det kan også skje. Det finner du jo ut av dersom du har hunden på prøve først.

  • Like 1
Skrevet

Oftest viser en hund seg fra nye sider i det nye hjemmet. Altså, avtal å ha hunden på prøve en uke, eller tre uker, så får du et fritt inntrykk av hvordan den er, hos deg. Du må danne deg et inntrykk selv, du vet ikke slikt på forhånd. Annet enn en følelse, om dere liker hverandre eller ikke.

Skrevet

Jeg har tatt over 4 voksne hunder hvorav 2 ikke var vant til å være alene en hel dag.

Strengt tatt var det vel også bare 1 som var vant til å være alenehund.

Det gikk smertefritt med alle 4.

  • Like 1
Skrevet

Har vært borti et tilfelle hvor det bare ikke gikk. Hunden måtte flytte videre til et hjem med en annen hund, for det ble bare fullstendig krise. Den var omtrent like gammel som den du vurderer. Så det er ikke alltid det går!

Skrevet

Hei!

Jeg vurderer å gå for omplasseringshund istedet for valp. Den aktuelle hunden er mellom 1,5 og 2 år og selges fra oppdretter. Vedkommende opplyser at det går greit å ha hunden hjemme alene (men at den også ofte er med eller venter i bilen), men den er jo da som oftest hjemme sammen med hundene den er oppvokst med. Er det dumt å tro at det kan gå smertefritt å venne den til å være hjemme helt alene på nytt sted, uten hundeflokken til å støtte seg på? Vil jo ta det gradvis, men en stor årsak til at jeg tenker på omplasseringshund er jo at den raskere enn en valp kan trappe opp til å være hjemme alene lenge nok til at jeg får gått på forelesninger. Jeg har ikke lyst til å gå i gang med en hund som har høy sannsynlighet for å utvikle separasjonsangst, men samtidig virker den veldig lovende og passende for meg på andre områder.

Er det noen her som har erfaring med dette?

Er det vanlig at nye omgivelser og ny omsorgsperson medfører usikkerhet og redsel for å være alene?

Hva kan jeg eventuelt gjøre for å gjøre overgangen lettest mulig for hunden?

Dersom hunden er disponert for det fra før, kan det utløses ved omplassering ja.

http://manimal.no/separasjonsangst/

Skrevet

Dersom hunden er disponert for det fra før, kan det utløses ved omplassering ja.

http://manimal.no/separasjonsangst/

Jeg har en sånn hund. Omplasseringssenteret sa hun kunne være alene, men hjemme hos meg var det fullstendig krise bare jeg gikk ned i vaskekjelleren. Etter mye trening kan hun nå være alene i flere timer, men jeg har måttet starte med ny alenetrening hver gang vi har flyttet (første gang vi flyttet var jeg ikke forberedt på det...)

Dette er nok ikke normalt, lille Mona har en mental brist der. Jeg leser jo her at mange har erfart at det er helt uproblematisk å la omplasseringshunder være alene i nytt hjem. Det er jeg glad for, spesielt siden jeg vil overta voksen hund neste gang også:-) Men basert på egne erfaringer er jeg enig med dem som anbefaler TS prøvetid.

Skrevet

Prøv å få en litt lengre prøvetid enn det som er normalt, min omplasseringssak med alene-problematikk viste ikke skikkelig frem den siden av seg selv før i starten av uke 3. De første to ukene var hun en engel på alle punkter, så dukket "greiene" hennes opp. Det virker som om det er relativt vanlig, at de etter ett par uker går fra å være i besøksmodus til "her bor jeg" modus.

Jeg ville trent litt som om den var valp i starten, men prøve å ikke gjøre en stor greier ut av det.

Du kan utstyre hunden med ett adaptil-halsbånd fra dag1, det skader ikke, og kan hjelpe den å finne tryggheten.

Men jeg ville ikke la muligheten til at det kanskje var seperasjonsproblemer stoppe meg i å prøve en hund som ellers var perfekt :)

  • Like 1
Skrevet

Takk for alle svar! Godt å høre at noen har erfaring med at det kan gå knirkefritt. Takk for link, @Marie! Jeg ser at flere av de risikofaktorene som listes opp der er relevante her.

Eier av hunden har uttrykt at det ikke haster med å omplassere hunden og at de leter etter det riktige hjemmet, så jeg håper at vedkommende er ærlig om hvordan hunden er, det er jo i alles interesse at hunden havner i en situasjon den trives i. Eier ønsker ikke å sette hunden ut på prøve grunnet dårlig erfaring med det fra tidligere, men jeg må innrømme at det hadde føltes sikrere om jeg kunne gjort det. Om jeg henter den før jul er det jo veldig unntakstilstand de første ukene våre sammen og det er jo i hverdagen problemene vil kunne oppstå. Jeg har mulighet til å besøke hunden og observere den i kjente omgivelser før jeg kjøper. Hvordan kan jeg vurdere om hunden er riktig skrudd sammen i hodet?

Hva kan jeg eventuelt gjøre for å øke sjansene for at det går bra? Hunden må naturligvis knytte seg til meg for å trives i et nytt hjem, men kan den også bli for sterkt knyttet til meg? Eller er dette noe som bare skjer og som man har liten kontroll over? Kan jo også være at hvis jeg engster meg veldig for at det skal bli et problem så blir også hunden engstelig.

Skrevet

Da jeg fikk Dixie som 6 mnd gammel, hadde hun vokst opp hos en dame som også hadde kjøpt søsteren hennes (dama klarte ikke velge så hun tok to valper).

Vi fikk en hund med separasjonsangst som har vært problematisk hele livet hennes. Jeg mistenker at grunnen er at hun enten var hun og søsteren aldri alene hjemme (at damen var hjemmeværende), eller at Dixie alltid var med søsteren da hun var alene og aldri hadde vært helt alene på ordentlig før. Vanskelig å si da jeg vet så lite om fortiden hennes da. Men jeg hadde vært obs på det dersom jeg skulle ha ny omplasseringshund. Du kan ikke ha den på prøve en periode da? Separasjonsangst er et fryktelig vanskelig problem jeg ikke unner noen.

Skrevet

Takk for alle svar! Godt å høre at noen har erfaring med at det kan gå knirkefritt. Takk for link, @Marie! Jeg ser at flere av de risikofaktorene som listes opp der er relevante her.

Eier av hunden har uttrykt at det ikke haster med å omplassere hunden og at de leter etter det riktige hjemmet, så jeg håper at vedkommende er ærlig om hvordan hunden er, det er jo i alles interesse at hunden havner i en situasjon den trives i. Eier ønsker ikke å sette hunden ut på prøve grunnet dårlig erfaring med det fra tidligere, men jeg må innrømme at det hadde føltes sikrere om jeg kunne gjort det. Om jeg henter den før jul er det jo veldig unntakstilstand de første ukene våre sammen og det er jo i hverdagen problemene vil kunne oppstå. Jeg har mulighet til å besøke hunden og observere den i kjente omgivelser før jeg kjøper. Hvordan kan jeg vurdere om hunden er riktig skrudd sammen i hodet?

Hva kan jeg eventuelt gjøre for å øke sjansene for at det går bra? Hunden må naturligvis knytte seg til meg for å trives i et nytt hjem, men kan den også bli for sterkt knyttet til meg? Eller er dette noe som bare skjer og som man har liten kontroll over? Kan jo også være at hvis jeg engster meg veldig for at det skal bli et problem så blir også hunden engstelig.

Om ikke eier vil sette ut hunde på prøve så ville jeg vært veldig skeptisk.... Er såpass skeptisk til folk at jeg med en gang hadde vært bekymret for hva hun hadde å skjule, og hva hun var redd for mtp. å ha hunden ute på prøve.

Skrevet

Om ikke eier vil sette ut hunde på prøve så ville jeg vært veldig skeptisk.... Er såpass skeptisk til folk at jeg med en gang hadde vært bekymret for hva hun hadde å skjule, og hva hun var redd for mtp. å ha hunden ute på prøve.

Enig, tørr man å selge/gi vekk hund til vedkomende så burde det ikke være noe problem å ta en prøveperiode heller, spesielt ikke når vedkomende har sagt at h*n ikke har det travelt med å få vekk hunden. Mulig det er noe jeg ikke har tenkt på, men jeg ser ihvertfall ingen grunn til å ikke ha prøvetid så lenge man ikke har det travelt og ikke har noe å skjule.

Guest Klematis
Skrevet

Jeg synes du burde få ha den på prøve, det kan dukke opp mye du ikke ser før du har hatt hunden en stund.

Skrevet

Enig med de andre ang prøvetid. Om eier vil ha beste hjemmet til hunden er vel prøvetid en selvfølge? Gjensidig prøvetid.. Dersom ting ikke fungerer og hund og ny eier feks ikke trives sammen, hva da? Det er neppe for hundene beste, så her lurer jeg også på om det er noe de ikke forteller.. Enten det, eller så er de veldig lite gjennomtenkt..

Skrevet

Ok, jeg får spørre pent om prøvetid. Hvis ikke må jeg ha is i magen og vente til det dukker opp en annen hund som passer :)

Hvordan er det vanlig å avtale prøvetid? Betaler man depositum?

Skrevet

Jeg har hatt fire omplasseringshunder, og det har vært uproblematisk å venne de til alene hjemme-tilværelsen. Men, jeg har prøvd å legge opp en liten tilvenningsperiode, enten et par dager fri, eller å ha den med på jobb de første dagene. Jeg har også hatt hund på prøve som jeg har levert tilbake. Jeg skal være veldig trygg på hunden hvis jeg ikke skal ha prøvetid!!

Ellers anbefaler jeg å bare gå lange turer, leke og bli kjent i starten. Jeg drøyer trening hvor jeg setter krav for eksempel, før vi har blitt bedre kjent og hunden er trygg på meg :)

Skrevet

Det er vel mer avhengig om hvilken type hunden er enn alder på hunden om dette går bra.. Samt den genetiske pakka..

Så det beste du kan gjøre er å snakke med oppdretter, og så evt prøv hunden..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...