Gå til innhold
Hundesonen.no

Pass av hund over lengere tid


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Som noen kanskje har fått med seg, så har min samboer allergi. Det har vært flere runder med undersøkelser og medisintesting. I hverdagen går det greit, men litt opp og ned. I de dårlige periodene har vi snakket om hundene. Det vi begge har lyst til er at hvis det kommer til det skrittet at det ble ett så stort problem at hundene står i fare for å måtte dra i fra oss, så ville vi gjerne ha prøvd å satt hundene bort i en periode, for å se om hundene faktisk var en så stor påvirkning på hans plager. (for han reagerer på så mye forskjellig, og hundene får naturlignok "lettest" skylda).

Vi måtte ha hatt de borte fra hjemmet i minst 3 mnd.

Så det jeg lurer på er om hvor mange som faktisk kunne ha tenkt seg å passe et par hunder over så lang tid? For min del er det godt å vite hvordan mulighetene er, og jeg var veldig påståelig ovenfor samboer at jeg sikkert fant noen som kunne hjelpe (siden jeg har hundesonen).

Men så har jeg begynt å tenkt litt.. Kanskje det ikke er så mange som ville ha gjort dette? De fleste her har jo flere hunder selv. Og greyhound er jo en stor og aktiv hund.

Jeg ville ha levert og hentet, maten betalt av oss som om de skulle bodd her hjemme.

Så er det noe DU kunne ha gjort?

Ps. jeg tror ikke det vil bli en realitet, samboer vil nok "holde" ut så lenge vi har disse to, og så heller vært veldig obs med å tenke tanken på nye hunder etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det kunne jeg faktisk gjerne tenkt meg å gjøre (spesielt om det er en rase/type hund jeg vil bli bedre kjent med).

Det hadde vært litt vanskelig for meg akkurat nå, pga leilighet/bil situasjon, men når det blir ordna, så gjerne.

I tillegg til dekning av utgifter ville jeg nok ikke ønsket så voldsomt mye betaling, det desidert beste hadde jo vært muligheten til å få egen hund passet som gjenntjeneste en annen gang :)

Men ett element jeg kom på er jo at man med ekstra hunder trenger å tilrettelegge transport f.eks, om dette ordnes med at man låner bilbur, sikkerhetsseler eller kommer på andre løsninger.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Diskuterte akkurat dette med samboer i går faktisk om pass av andre sine hunder. Konklusjonen vår var vell at vi aldri kunne tenke oss å passe hvem som helst sin hund verken for et par dager eller flere uker. Er det noen av mine gode venner eller familie som trenger pass så stiller vi gledelig opp så lenge jeg kjenner hunden og vet at den faktisk har en del oppdragelse og at den går fint inn i våre rutiner og vårt hjem sånn som vi er vandt med å ha det :) Betaling trenger jeg ikke for det for jeg håper de vil stille opp hvis jeg en gang trenger det selv om jeg til nå( 8år er eldste) kun har trengt det 1 helg. Jeg hadde jo satt pris på en liten oppmerksomhet som en sjokolade el. akkurat som jeg hadde gjort det samme hvis jeg var borte og noen passet mine :) Setter pris på at de har med hundemat ol. som hunden trenger da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja om det passet seg slik og utgiftene ble dekket, klart det. Spesielt om det var av en rase jeg kunne vært interessert i selv, for å se om den passet meg f.eks. (Og om min samboer hadde gått med på det)

Noen bekjente av meg "delte" jo på hunden sin noen år når de bodde i bangladesh. Da bodde den vel 2-3år hos en annen familie. Stakk den av etter de kom hjem så viste de alltid hvor han hadde gått, da var han bare på besøk der. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke jeg hadde gjort det, jeg har passet venner sine hunder i perioder og jeg liker det ikke så godt. Andres hunder har mye "baggasje" som du kanskje ikke foretrekker i egen hund (feks varsling på dør, trekking i bånd, våkner kosekvent kl 06 hver morgen, utagering på andre hunder osv osv osv), men så er jeg kravstor og takler dårlig uoppdragne hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke jeg hadde gjort det, jeg har passet venner sine hunder i perioder og jeg liker det ikke så godt. Andres hunder har mye "baggasje" som du kanskje ikke foretrekker i egen hund (feks varsling på dør, trekking i bånd, våkner kosekvent kl 06 hver morgen, utagering på andre hunder osv osv osv), men så er jeg kravstor og takler dårlig uoppdragne hunder.

Samme her, de få gangene jeg har passet andre sine hunder har de vært et irritasjonsmoment :P Og mine hunder er uoppdragne, men det er jeg liksom vant til :lol:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, ikke så lenge.

For det første så liker ikke Chicka å dele hjem med andre hunder og for det andre så har jeg en evne til å bli så glad i dyrene at jeg hadde nok følt det sårt å gi de tilbake, jeg klarer ikke å stenge av følelser, så jeg må beskyttes litt av meg selv mot sånne ting ;)

En kjent hund for venner kunne jeg vurdert, men kunne heller ikke passet den så lenge pga at Chicka mistrives så veldig med andre hunder i huset.

Også har man det @HeleneFS sier, de kommer med "bagasje" som kanskje ikke passer så godt i det jeg mener er ok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne ha gjort det. Men for min del avhenger det helt av om jeg kjenner eier og hund, hvordan hunden går overens med egen hund og hvor mye "ekstra" det blir. Eksempelvis passer jeg oppdretters hund for tida, hun har vi på det lengste hatt i 2,5 uke, og har flere ganger vært hos oss både lange helger og en uke eller to, og hun kunne nesten ha blitt til evig tid. Det er ikke noe tiltak å ha henne, og hun er perfekt match med egen hund (nå er det jo mor og sånn da, hehe), så det er ingen ekstra greier som følger med, utover å passe på at de begge får mat og vann og tur, og det må man jo allerede med en hund :P Akkurat denne hunden kunne jeg passet i 3 mnd uten annen betaling enn mat.

Hadde det vært hund(er) det var noe "ekstra" med, at jeg måtte skille den fra egen hund etc, så hadde jeg vært mer skeptisk, og timingen måtte ha vært rett i forhold til livssituasjon. I tillegg ville da hadde jeg krevd betaling i tillegg til mat. Hvor mye ville vært avhengig av hvor mye ekstra det hadde blitt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Foreldrene mine skulle opprinnelig passe en hund i 3 år, mens hundens familie bodde i utlandet. Vi passet hunden i kanskje 2 år før den døde av kreft. Så alle løsninger er mulig. Nå visste vi at dette var en supersnill hund uten diller.

Jeg tilbød meg å passe en hund av samme rase som min egen i sommer (3uker), men de fant noen andre som var hjemme større deler av dagen enn det vi er? I vårt rasemiljø er det ikke uvanlig at de spør om andre som har rasen kan passe den.

Uansett, om det var en rase jeg kunne tenke meg, og hunden ikke hadde noen store adferdsproblemer, så hadde det absolutt vært mulig å passe en hund i en 3 mnd periode.

Du finner nok noen, om det skulle bli aktuelt!?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det kunne jeg faktisk gjerne tenkt meg å gjøre (spesielt om det er en rase/type hund jeg vil bli bedre kjent med).

Det hadde vært litt vanskelig for meg akkurat nå, pga leilighet/bil situasjon, men når det blir ordna, så gjerne.

Enig i denne :) Om det er en rase jeg vurderer å anskaffe meg selv, så kunne jeg veldig gjerne tenke meg å låne/passe en hund for en såpass lang periode :) Da ser man om man liker rasen og om den passer inn i ditt liv, tenker jeg.

Jeg håper det finnes folk som vil passe en hund over lang tid, for jeg må kanskje gjøre det samme selv en gang. Jeg har planer om å utveksle et semester, og om det blir vanskeligheter for å ta med hunden, så må jeg finne noen som eventuelt kan langtidspasse den. Da håper jeg at jeg gjerne finner noen som vurderer rasen og vil se hvordan hverdagen er med en slik hund :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det kunne jeg faktisk gjerne tenkt meg å gjøre (spesielt om det er en rase/type hund jeg vil bli bedre kjent med).

Det hadde vært litt vanskelig for meg akkurat nå, pga leilighet/bil situasjon, men når det blir ordna, så gjerne.

I tillegg til dekning av utgifter ville jeg nok ikke ønsket så voldsomt mye betaling, det desidert beste hadde jo vært muligheten til å få egen hund passet som gjenntjeneste en annen gang :)

Men ett element jeg kom på er jo at man med ekstra hunder trenger å tilrettelegge transport f.eks, om dette ordnes med at man låner bilbur, sikkerhetsseler eller kommer på andre løsninger.

Kan egentlig bare sitere dette :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Djervekvinnen

Passer jevnlig andres hunder, men det er som regel nære venners dyr og individer jeg vet går godt med de to mannfolkene her.. Heller sjeldent at noen med en pomeranian spør om pass, for å si det slik :D

Kan jeg spørre litt om hva dere har gjort når det gjelder tiltak og medisinering, og hvilke utslag mannen din har når det gjelder allergi?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja så lenge hunden (e) har vært "lett" hund passe i mine øyne har jeg klart sagt ja :) med "lett" mener jeg grei ha løs,går ok i bånd,ingen problem være hjemme alene med frøkena mi når jeg er på jobb.

Jeg har passet og passer andre hunder i maaaang år på det lengste var det vel 5 uker i strekk. Som sagt avhenger av hunden : verdens herligste Dunker holder passe maks en uke i strekk pga ikke kan løs og så,himla sterk så blir slitsomt ha han lengere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde neppe gjort det for fremmede selvom jeg hadde kunnet, av egoistiske grunner at jeg tror jeg hadde blitt altfor knyttet til hund(er) på så lang tid...

Har derimot tenkt at det ikke hadde vært noe/så stort problem for meg å hatt andre type dyr i fosterhjem etc. for lengre perioder.

Kortere pass eller fast pass når det skulle trengs, er jeg derimot veldig åpen for så sant det hadde gått bra med egen hund såklart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg kunne gjort det for venner, eller andre jeg hadde en eller annen relasjon til.

Det har jeg også gjort flere ganger, men ikke i 3 mnd, det er veldig lenge, synes jeg.

Jeg har mye allergi i familien, og jeg har nok med å få kabalen til å gå opp ift hvor de to jeg har skal være når vi er på overnattingsbesøk hos allergikerne, så det ville skapt en del ekstra utfordringer å ha flere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde kunnet passe hund over lengre tid så fremt jeg hadde hatt mulighet og det er mulig og gå tur med alle hundene sammen uten at det er noe stress (tenker ikke da bare på at de går over ens, men at de er oppdragene nok til at det går smertefritt med passeringer osv i bånd med flere hunder) og at jeg får plass til alle i bilen osv sånn at det ikke blir dobbelt opp av alt eller at ting blir vanskelig. Det sagt så passer jeg ikke andres hunder for min egen hygge siden jeg har hund selv så enten hadde det vært en huge vennetjeneste for noen i knipe eller så hadde jeg sett for meg betaling, mer enn 1000 kr også. Akkurat hvor mye vet jeg ikke, men 3 mnd er en lang "ferie" og det er faktisk litt jobb med det, et kennelopphold på den lengden hadde nok kostet 15-18000 (for en hund) til sammenligning. Evt hadde det vært et alternativ og ha tilgode at de passer min(e) hund(er) gratis forutsatt at det var et plass jeg hadde følt for å sette igjen hunden min på og at de syntes det var greit.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...