Gå til innhold
Hundesonen.no

Tolkien - filmer og bøker


Tabris
 Share

Recommended Posts

Siden det er interesse for dette temaet her, ser jeg, så tenkte jeg å starte en egen tråd om emnet.

Jeg for min del er STORFAN av Peter Jackson-filmene. Når det kommer til ren underholdningsfilm, så står LotR-trilogien for meg som det ypperste som noen gang er laget. Jeg har sett filmene (extended version, selvsagt) utallige ganger, har sett flere av kommentarsporene flere ganger, har sett ALT av bakommateriale, spilt spillene, spiller online-spillet osv osv.

Faktisk så kjøpte jeg meg min aller første spillkonsoll, PlayStation 2, utelukkende pga Two Towers-spillet som da kom ut.

Jeg har lest bøkene (boken), men må med skam å melde si at jeg begynte å lese dem pga filmene. Husker enda at jeg ønsket meg dem til jul slik at jeg kunne lese ut Fellowship før jeg så filmen i romjula. Min eldstre bror kjøpte dem til meg, men han kjøpte feil og ga meg en (fantastisk!) utgave av Silmarillion. Så jeg måtte kjøpe Fellowship selv bare en dag før premieren. Leste Council of Elrond på toalettet ti minutter før filmen begynte. :D

Hobbit-filmene er også geniale, jeg er SÅ glad for at det ble PJ som regisserte dem likevel! De når ikke helt opp til LotR for meg, men komboen Middle Earth, LotR-referanser/nostalgi, Martin Freeman og Benedict Cumberbatch er mer enn nok til at jeg storkoser meg. :sleep:

So - hva synes dere?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Forresten, noe av det tøffeste jeg har opplevd er midnattspremieren av Atter en Konge på Colosseum i 2003, helt overraskende kom Viggo Mortensen inn, snakker litt alle som er der. Også synger han denn

Elskepå! Pappa las Hobbiten for meg (for alle i familien egentlig, stor samling ved sengetid), då eg var sånn ca 5-6 år trur eg? Før skulealder i alle fall. Og så las eg Ringenes herre første gon

Jeg synes det er kult med dyr som har navn fra Tolkien, men syntes det ble litt feil da vår forrige husvert kalte sin berner for Legolas.

Jeg er ikke så engasjert at jeg har sett alle filmene mange ganger, men har vel sett alle to/tre ganger i alle fall. Jeg liker faktisk Hobbiten bedre enn Ringenes herre, hovedsaklig på grunn av Martin Freeman som Bilbo - definitivt min favorittkarakter! Liker han så mye at valpen i huset her endte opp med å hete Bilbo. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også storfan av alt Tolkien, bøker og filmer. For meg er det helt magisk. Jeg synes ingenting annet er like bra. Harry Potter, hunger games, o.l. er underholdende, men kommer ikke nær Tolkien for meg, det er liksom i en helt annen liga :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg er stor fan av Tolkiens bøker. Spesielt ringenes herre selvfølgelig (men jeg har en katt som heter Eru og en som heter Tulkas - dagens gåte, hvilken bok?). Ringenes herre filmene er veldig bra, og det var stor stas da de kom ut, men de når ikke helt opp til den mangfoldige verdenen som finnes i bøkene :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i at bøkene er mange ganger bedre. Jeg liker filmene også, men bøkene er og blir best! :) Det samme gjelder Hobbiten. Tror den eneste filmserien jeg syns er bedre enn bøkene er Narnia. Hovedsaklig fordi jeg syns Lewis skriver på en litt barnslig måte (Det er jo heller ikke så rart i og med at Narnia var ment som barnebøker). Men det ble OT, sorry :P

Silmarillon har jeg ikke lest, har hørt flere som hadde litt trøbbel med å følge handlingen og at den er skrevet på en litt annen måte. Noen som kan bekrefte/avbekrefte? :)

Ellers lo jeg litt av denne, og jeg vet mange syns filmene er dødsens kjedelige på grunn av all transporten :P

meme-lotr.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Silmarillon har jeg ikke lest, har hørt flere som hadde litt trøbbel med å følge handlingen og at den er skrevet på en litt annen måte. Noen som kan bekrefte/avbekrefte? :)

Det er noen år siden jeg leste Silmarillion, men jeg synes da det var veldig mange navn å forholde seg til :P Går lett i surr hvem som er hvem etter hvert, og den er ikke like lett å lese som lotr og hobbiten. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Silmarillon har jeg ikke lest, har hørt flere som hadde litt trøbbel med å følge handlingen og at den er skrevet på en litt annen måte. Noen som kan bekrefte/avbekrefte? :)

Bekreftes :P Silmarilion er ikke en bra og spennende bok sånn som ringenes herre. Det er en bok for spesielt interesserte. Jeg syns den var arti fordi jeg er fasinert av hvordan han har bygd en hel verden med forhistorie, men selv om silmarilion egentlig foregår før ringenes herre, så er det definitivt ikke sånn at man bør lese den først :lol: Mye navn, men man trenger jo ikke å huske alle :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å... Ja, elsker Tolkien! Lord of the Rings er virkelig den beste boka jeg har lest. Helt magisk, og utrolig godt skrevet.

Jeg likte LotR-filmene også, men lot være å se den siste fordi jeg følte at de påvirket mitt indre bilde av folk og handling for mye... Sær, jeg vet ;)

Hobbiten-filmen (den første) likte jeg derimot ikke så godt, jeg syntes den ble altfor dyster og action-preget i forhold til min opplevelse av boka.

Nå ble jeg jammen inspirert til å finne fram Silmarillion, som har stått halvlest og støvet i bokhylla i mange år!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er noen år siden jeg leste Silmarillion, men jeg synes da det var veldig mange navn å forholde seg til :P Går lett i surr hvem som er hvem etter hvert, og den er ikke like lett å lese som lotr og hobbiten. :)

Bekreftes :P Silmarilion er ikke en bra og spennende bok sånn som ringenes herre. Det er en bok for spesielt interesserte. Jeg syns den var arti fordi jeg er fasinert av hvordan han har bygd en hel verden med forhistorie, men selv om silmarilion egentlig foregår før ringenes herre, så er det definitivt ikke sånn at man bør lese den først :lol: Mye navn, men man trenger jo ikke å huske alle :)

Okei, da går jeg med andre ord ikke glipp av noen stor leseopplevelse om jeg dropper den :P At Tolkien er et geni bekreftet han jo uansett i hobbiten og LOTR :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt omvendt. Jeg synes LotR-bøkene er ganske kjedelige. Jeg har lest dem, og jeg har selvsagt ingen som helst problemer med å se hvor enestående de er, og hvilket geni og hvlken forestillingsevne Tolkien hadde. Han har jo lagt grunnlaget for en hel genre med fantasibøker/spill/filmer i etterkant. Men jeg synes personlig at han skrev veldig tørt og kjedelig, han var nok en bedre akademiker enn forteller. :P

Men for de som storkoser seg med bøkene så forstår jeg godt at de ser på bøkene som bedre, jeg synes f.eks Harry Potter-filmene ikke viser mer enn en brøkdel av det som gjør bøkene så bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er stor fan av Tolkiens bøker. Spesielt ringenes herre selvfølgelig (men jeg har en katt som heter Eru og en som heter Tulkas - dagens gåte, hvilken bok?). Ringenes herre filmene er veldig bra, og det var stor stas da de kom ut, men de når ikke helt opp til den mangfoldige verdenen som finnes i bøkene :ahappy:

Signeres :)

Jeg leste Hobbiten når jeg var 10-12 år, Ringenes Herre kort tid før første filmen (så da var jeg vel 13 år). Jeg liker filmseriene godt, spesielt Ringenes Herre, men bøkene hans vil for alltid ha en veldig spesiell plass i hjertet mitt. Ringenes Herre leser jeg om igjen med jevne mellomrom (senest i sommer), og jeg gråter på de samme plassene, får frysninger de samme plassene og flirer på de samme plassene, fortsatt. Flaut å innrømme har jeg ikke lest Hobbiten på endel år, har den bare i den fancye store illustrerte praktutgaven som er hos mine foreldre på østlandet, den er veldig fin, men tung å lese i. Må få kjøpt meg i pocket en gang :)

Ringenes Herre-bøkene mine ble kjøpt på en bruktbutikk i Newcastle for mange år siden, og jeg elsker de, er fra 80-tallet.

Ellers har jeg lest Silmarillion, Unfinished Tales og flere andre av "sidebøkene". Også Rundtomrask! Å elsk :heart: Silmarillionboka mi er tilogmed signert av Ted Nasmith :D

Jeg tilbrakte tilogmed to somre på "Tolkienleir", og vet ikke om det er andre her enn meg som som får gode minner når jeg sier A Long Expected Party på Langøyene :teehe::heart: Isåfall hei :wave:

Samme forholdet har jeg til Harry Potter - filmene bra - bøkene er noe helt helt helt spesielt :heart:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt omvendt. Jeg synes LotR-bøkene er ganske kjedelige. Jeg har lest dem, og jeg har selvsagt ingen som helst problemer med å se hvor enestående de er, og hvilket geni og hvlken forestillingsevne Tolkien hadde. Han har jo lagt grunnlaget for en hel genre med fantasibøker/spill/filmer i etterkant. Men jeg synes personlig at han skrev veldig tørt og kjedelig, han var nok en bedre akademiker enn forteller. :P

Men for de som storkoser seg med bøkene så forstår jeg godt at de ser på bøkene som bedre, jeg synes f.eks Harry Potter-filmene ikke viser mer enn en brøkdel av det som gjør bøkene så bra.

Jeg er litt som deg :) Jeg har lest bøkene og syntes de var ok, selv om jeg ikke var stor fan av å måtte vente en halv bok før jeg fikk vite hvordan det gikk med Frodo ;) Men de ble for tørre til en andre gjennomlesning. Men filmene har jeg sett mange ganger, og jeg elsker universet han har skapt! Dessuten var han en veldig viktig forløper til mange av mine favorittbøker, og fortjener all respekt. :)

Hobbiten leste jeg på barneskolen en gang og likte den godt da, men det er aaaalt for lenge siden til at jeg husker de store detaljene nå som filmene er her. Så for meg er det helt greit at de har utvidet fortellinga. Hobbiten 1 er den beste av filmene så langt, synes jeg! Veldig spennende, og varm på en måte LoTR ikke var. Mye action, selvsagt, men en helt annen humor og varme, føler jeg. LoTR var mye mer... episk.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hobbiten leste jeg på barneskolen en gang og likte den godt da, men det er aaaalt for lenge siden til at jeg husker de store detaljene nå som filmene er her. Så for meg er det helt greit at de har utvidet fortellinga. Hobbiten 1 er den beste av filmene så langt, synes jeg! Veldig spennende, og varm på en måte LoTR ikke var. Mye action, selvsagt, men en helt annen humor og varme, føler jeg. LoTR var mye mer... episk.

Enig med deg, jeg ser også filmene slik. Hobbiten er mer varm og morsom, mens LotR var mer episk. Forståelig, og bra valg, siden Hobbiten er en barneobk.

Jeg har lest Hobbiten to ganger de siste årene, og synes den var ganske underholdende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forresten, noe av det tøffeste jeg har opplevd er midnattspremieren av Atter en Konge på Colosseum i 2003, helt overraskende kom Viggo Mortensen inn, snakker litt alle som er der. Også synger han denne

(tror jeg fant rett). 16 år gamle Aslan eksploderte i fangirlness :teehe:
  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Elskepå!

Pappa las Hobbiten for meg (for alle i familien egentlig, stor samling ved sengetid), då eg var sånn ca 5-6 år trur eg? Før skulealder i alle fall. Og så las eg Ringenes herre første gong då eg var sånn ca ti, og har lese den/dei fleire gongar seinare på engelsk. Har sjølvsagt og lese utanombøkene, og samlar på alt eg finn av Tolkien. :ahappy:

Elskar filmane. Alle saman! (Inklusive den rare tegnefilmen!) Dei er heilt feil, sjølvsagt, samanlikna med bøkene, men alikavel så riktige. Gler meg villt til å sjå siste!

Har forskjellige variantar av Hobbiten og LOTR dataspel, brettspel og kortspel, og eit særs sjarmerande trekk ved Herr Plutte før me vart i lag, var at han hadde ein delux limited edition DVDsamling av alle filmane. (Der me no manglar den eine pga teite Elkjøp! :Hyttemedneve: )

Har omtrent same forhold til Narnia, Momo og Den uendelige historien. Fiiiiiine!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Elskepå!

Pappa las Hobbiten for meg (for alle i familien egentlig, stor samling ved sengetid), då eg var sånn ca 5-6 år trur eg? Før skulealder i alle fall. Og så las eg Ringenes herre første gong då eg var sånn ca ti, og har lese den/dei fleire gongar seinare på engelsk. Har sjølvsagt og lese utanombøkene, og samlar på alt eg finn av Tolkien. :ahappy:

Elskar filmane. Alle saman! (Inklusive den rare tegnefilmen!) Dei er heilt feil, sjølvsagt, samanlikna med bøkene, men alikavel så riktige. Gler meg villt til å sjå siste!

Har forskjellige variantar av Hobbiten og LOTR dataspel, brettspel og kortspel, og eit særs sjarmerande trekk ved Herr Plutte før me vart i lag, var at han hadde ein delux limited edition DVDsamling av alle filmane. (Der me no manglar den eine pga teite Elkjøp! :Hyttemedneve: )

Har omtrent same forhold til Narnia, Momo og Den uendelige historien. Fiiiiiine!

Tegnefilmen! Ja! Fabelaktig den :D

Og enig, det er dønn feil i forhold til bøkene, men det blir liksom rett fordet. Det er to helt separate ting rett og slett!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forresten, noe av det tøffeste jeg har opplevd er midnattspremieren av Atter en Konge på Colosseum i 2003, helt overraskende kom Viggo Mortensen inn, snakker litt alle som er der. Også synger han denne

(tror jeg fant rett). 16 år gamle Aslan eksploderte i fangirlness :teehe:

Ååh. :wub:

Misunne! Det var så snodig å høre Viggo Mortensen snakke dansk første gang. (Bare sett ham på tv, da).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må vel kalles fan av Tolkiens verden. Alt skal selvsagt leses på engelsk, uhørt å lese bøkene på norsk :P

Aner ikke hvor mange ganger jeg har lest LotR, Hobbiten har jeg vel lest 3-4 ganger, Silmarillion 3 ganger (fikk med meg mye mer andre gang jeg leste den) og en del andre bøker 1-2 ganger (som Unfinshed tales og de første bøkene av The history of middle earth). Jeg har fortsatt ikke fått lest "the children of Hùrin" så hvis jeg får tid skal det gjøres i jula :D

LotR filmene er bra, ganske tro mot bøkene i konsept og miljø. Jeg liker de veldig godt.

Hobbiten filmen, tjah. Underholdende og morsomme nok men er så langt fra bøkene til tider at det nesten kunne vært hvem som helst film.

Jeg liker også Roverandom forøvrig, selv om den ikke har noe som helst med Tolkiens verden å gjøre sånn sett. En søt liten barnehistorie.

Jeg er stor fan av Tolkiens bøker. Spesielt ringenes herre selvfølgelig (men jeg har en katt som heter Eru og en som heter Tulkas - dagens gåte, hvilken bok?). Ringenes herre filmene er veldig bra, og det var stor stas da de kom ut, men de når ikke helt opp til den mangfoldige verdenen som finnes i bøkene :ahappy:

Silmarillion nevner i alle fall de begge.

Selv har jeg hatt Utumno, Urulóki og Goldberry (kattunger som ble solgt)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes bøkene er dørgende kjedelige, kom meg aldri igjennom. Men filmene elsker jeg, og jeg er og glad at det også er Peter Jackson som regisserer Hobbiten-filmene. Da blir det samme stemning osv. Det kan aldri bli like magisk som Ringenes Herre-filmene, men nesten.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De gamle filmene er jo alltid best. :P Det ble laget tegnefilmer av bla. Hobbiten på 70-tallet tror jeg det var. Fortsatt kult.

Har ikke fått lest Silmarillion enda, men LotR både på norsk og engelsk, og leste Hobbiten igjen nå for en stund siden. Orker dessverre ikke å se så mye på film, jeg har hatt en drøm om en LotR-maraton ganske lenge nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt superfangirl, jeg gikk rundt noen uker i 7klasse og insisterte på å bli kalt "Celebwen" (mitt eget komponerte alvenavn).

MEN- hvis jeg skal prøve å holde meg litt objektiv og være litt kritisk så synes jeg Tolkien har altfor få og kjipe kvinner. Eowyn er flott i filmene men i boka framstår ho mer for meg som en emo og suicidal jente, for meg blir det for endimansjonalt. Sånn sett blir boka for meg mye preget av sin tid. Det skal Peter Jackson ha props for å forsøke å fikse litt på i filmene. Endimensjonale roller synes jeg forsåvidt hele serien sliter med sagastilen hans tror jeg er mye av grunnen for dette. Det blir som i kongesagaene hvor folk har en egenskap og en tanke i hodet om gangen.

Det beste med Tolkien synes jeg er verdensbyggingen hans, historien, slektene og ikke minst språket. Derfor synes jeg faktsik Silmarillion er den beste boka hans for den typen historier synes jeg passer stilen hans best.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
×
×
  • Opprett ny...