Gå til innhold
Hundesonen.no

Ville du omplassert hunden om du havnet i luksusfellen?


Recommended Posts

Skrevet

Det er ikke første gang luksusfellen har kommet med omplasserings firma på døra, og ja dette er skikkelig ille tilfeller av dårlig økonomi, men jeg får utrolig mye medfølelse for dem alikevel. Får tårer i øynene når jeg ser hvor påvirket eierne blir. Det er jo tross alt et familie medlem, ikke en hobby. Og de er i et fæl situasjon fra før av, så skal hunden ryke itillegg. Jeg hadde gått i kjelleren. Nå er det litt ekstra å ha flere enn en hund, det må man ha råd til. Men i løpet av livet kan det skje ting, mister jobben, sitter med flere bilet/hus man ikke får solgt. Jeg har alltid vært fornuftig økonomisk , men pga et valg man har tatt så ble det vanskeligere enn man hadde sett for seg. Tanken på at man egentlig ikke har råd å ha hundene har streifet meg mange ganger., men nei jeg klarer meg ikke uten de ! Da ofrer jeg mye annet.

  • Svar 105
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Men hvis du skal få orden på en helt rævva økonomi me masse gjeld og lite inntekt, så må man kutte ned utgiftene. Hvis hundene er avgjørende om ting går rundt eller ikke osv, så er det stor forskjell

Den dagen det går utover barnet mitt, helt klart. Men ikke fordi hun ikke får den nyeste, dyreste ipaden. Men den dagen vi ikke har råd til helt basale ting, så er det klart dyra ryker.

Helt ærlig? ja. Etter nå to år med økonomisk ******* (med noen få gode mnd innimellom) så har tanken streifet meg i de aller værste periodene, hvor jeg ikke har hatt penger til mat eller husleie. Ja,

Skrevet

Det er ikke første gang luksusfellen har kommet med omplasserings firma på døra, og ja dette er skikkelig ille tilfeller av dårlig økonomi, men jeg får utrolig mye medfølelse for dem alikevel.

En observasjon: den svenske utgaven av programmet er mye "hardere" på dette enn den norske.

Husker spesielt en episode på den norske hvor programlederene sa at "vi skal gjøre alt vi kan for at du får beholde hundene"

mens i den svenske er det ett stort fokus på å kvitte seg med alt de har anskaffet seg den siste tiden og skjære bort alt unødvendig. Noen ganger blir det helt latterlig, hvor de fallbyr varer på loppemarked for å få inn raske penger, heller enn å bruke noen dager ekstra og få den tredobbelte...

Skrevet

Jeg ville nok strukket meg langt for å beholde hundene, men ikke i det uendelige.

Har samme inntrykk som @Tekopp , syns også de svenske programlederne er mye hardere enn de norske på alt slikt!

Skrevet

En observasjon: den svenske utgaven av programmet er mye "hardere" på dette enn den norske.

Husker spesielt en episode på den norske hvor programlederene sa at "vi skal gjøre alt vi kan for at du får beholde hundene"

mens i den svenske er det ett stort fokus på å kvitte seg med alt de har anskaffet seg den siste tiden og skjære bort alt unødvendig. Noen ganger blir det helt latterlig, hvor de fallbyr varer på loppemarked for å få inn raske penger, heller enn å bruke noen dager ekstra og få den tredobbelte...

"Løsningen" i Sverige er jo nesten alltid å selge dyre ting svinbillig på loppemarked ja... "Woho, vi fikk inn 15 000 kroner for varer verdt 120 000!"

Skrevet

Ofte anbefaler de at man kvitter seg med hundene før noe annet, akkurat som om de ikke skjønner at de faktisk betyr mye for dem... Jeg hadde også kvittet meg med veldig mye fremfor hundene.

Selvfølgelig betyr hundene mye, men de er også en stor utgiftspost.. Når man da har veldig lite å rutte med, så er det utrolig hva en tusenlapp eller to ekstra gjør..

Hva om hundene ødelegger seg og må til dyrlegen osv. Det er en stor økonomisk risiko når man allerede har det veldig hardpakka mtp avtalene med innkassoselskapene..

SOm jeg tidligere sa, dette er ikke det samme som har litt dårlig råd en mnd, men over flere år. Det betyr at det kommer ikke inn noe ekstra man kan bruke for å betale etterslepet om 2 mnd eller lignende. Man er allerede på stort etterslep..

Skrevet

Helt ærlig? ja. Etter nå to år med økonomisk ******* (med noen få gode mnd innimellom) så har tanken streifet meg i de aller værste periodene, hvor jeg ikke har hatt penger til mat eller husleie. Ja, man kan være lut fattig i Norge også, tro det eller ei. Og da koster hundemat plutselig ekstremt mye, bare en hundre lapp er mye penger.

Jeg har solgt alt jeg eier av verdi, det eneste av virkelig verdi (pengemessig) jeg eier nå er Ymse.

  • Like 4
Skrevet

For meg er hunden et nært familiemedlem, så det skulle virkelig ha vært total krise og ingen andre alternativer tilgjengelig før det hadde skjedd. Uansett er jeg så heldig at jeg har familie som jeg vet stiller opp.

Skrevet

Men de som er med i luksusfellen har total krise og ikke mange alternativer.. De er jo ikke med fordi de føler at de har dårlig råd, de har jo svært lite innsikt..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Bikkjene, nei... Hestene hadde nok hengt i en sytråd :P

Men så skal det vel litt til å sylte seg ned så totalt som "luksusfelle kandidatene" gjør.

Vi har hatt det ekstremt trangt en periode. AAP til gubben løp ut på tid, uten at han hadde fått seg ny jobb. Det resulterte at vi levde på mine få små kroner ganske lenge. Og det er ikke stort mer enn lånet var på i månden :P Men det gikk rundt på et vis. Jeg kan være uhyre gjerrig om det trengs. Uten at det går utover dyrene! Og hestene (da to) ble de også :) Faktisk nesten så det var litt moro å se hvor langt noen få kroner kunne strekke, for det er faktisk mulig å leve ganske billig, om man går inn for det. Det er vel der "luksusfellefolka" bommer ganske grovt...

Skrevet

Nei. Da måtte det ha vært 100% kriiiise. Alså at man ikke har råd til noen ting. Jeg lever heller på nuddler, first price og euroshopper, enn å kvitte meg med bikkjene mine.

Man må ikke kjøpe nye ting til hundene annen hver uke, hunden MÅ ikke spise dyrt tørrfòr for å ha det bra, hunden MÅ ikke være forsikret, og hunden MÅ ikke til dyrlegen hvsi det ikke er nødvendig.

Man kan fint ha råd til å ha hund selvom man har en økonomisk krise, man må bare bortprioritere andre ting (feks nye klær, sko osv). Evnt kan man selge noe, eller evnt sette på bort hundene på fòr for en stund, kanskje hos noen i familien.

Men selge de? No way!!

Skrevet

Det skal ekstremt mye til for at jeg skulle omplassere hunden min i mangel på penger. Men så skal det også ekstremt mye til før jeg er i den situasjonen, så er vanskelig å si hvilke avgjørelser jeg ville tatt da. Men, i utgangspunktet er hunden noe av det aller siste som ville gått.

Skrevet

Jeg kunne sikkert fått en del kroner for knertis, men sjøl om hun der trollbolla er verdt sin vekt i gull, så er det ikke så mange andre som føler det sånn, så det er nok best at de blir. :teehe: Jeg synes faktisk havregryn er kjempegodt, jeg!

  • Like 1
Guest Gråtass
Skrevet

Altså når hjemmet ditt er pantsatt til pipa og det er ca 3kr fra namsmannen står på døra med tvangssalg, så tror jeg prioriteringene er anderledes enn når man har det litt trangt. Jeg hadde ikke ønsket det, men det hadde sannsynligvis blitt en realitet at alle dyrene ble solgt eller omplassert.

Guest Kåre Lise
Skrevet

"Løsningen" i Sverige er jo nesten alltid å selge dyre ting svinbillig på loppemarked ja... "Woho, vi fikk inn 15 000 kroner for varer verdt 120 000!"

Og hvis det er de 15.000 som er avgjørende for å få gjort unna så man kan få en avtale med resterende kreditorer?

Det er jo det som er greia her. Man er ikke på luksusfellen for å komme på TV. Selvforskyld økonomisk ruin, da må man ofre utgifter/verdier for å få gjort unna det som brenner og få ting til å gå rundt fremover.

Tråden spør om du kom i luksusfellen. Ikke om du heller vil bo i telt.

Luksusfellen er en grei realitysjekk på hvordan det kan gå. Koster det 1000,- kroner i måneden du ikke har så er jo valget enkelt, fortsette som før med hund eller gå med på avtalen.

Skrevet

Nå er det et totalt urealistisk scenario her, så det er lett for meg å si ja. Jeg tror det er svært vanskelig å klare å sette seg inn i situasjonen, for havner man der så mangler man innsikt i virkelighetens verden.

Paret i den nevnte episoden brukte over 20' i året på dyrene, noe som for dem faktisk tilsvarte en månedsinntekt. Det er ganske mye det, når man har gjeld til langt oppover ørene. Der var det helt på sin plass at økonomene tok det opp som et alternativ.

  • Like 1
Skrevet

Og hvis det er de 15.000 som er avgjørende for å få gjort unna så man kan få en avtale med resterende kreditorer?

Det er jo det som er greia her. Man er ikke på luksusfellen for å komme på TV. Selvforskyld økonomisk ruin, da må man ofre utgifter/verdier for å få gjort unna det som brenner og få ting til å gå rundt fremover.

Tråden spør om du kom i luksusfellen. Ikke om du heller vil bo i telt.

Luksusfellen er en grei realitysjekk på hvordan det kan gå. Koster det 1000,- kroner i måneden du ikke har så er jo valget enkelt, fortsette som før med hund eller gå med på avtalen.

Selvfølgelig, men da ville jeg heller ha prøvd å låne disse fra venner/familie/slekt og så solgt tingene i ettertid for litt mer, slik at man faktisk fikk noe for dem.

  • Like 1
Guest Gråtass
Skrevet

 

Selvfølgelig, men da ville jeg heller ha prøvd å låne disse fra venner/familie/slekt og så solgt tingene i ettertid for litt mer, slik at man faktisk fikk noe for dem.

De fleste på luksusfellen har vel lånt såpass mye fra familien og venner at det er ikke lengre enn god løsning eller et alternativ.
Skrevet

Jeg ville dog ikke omplassert, men solgt mine. Kunne nok ha fått endel for dem, særlig den yngste. Meeen det blir ikke å skje med det første. Skal vel klare meg :)

men det er også ett element oppi det hele. Har man renrasa hunder som er lette å omplassere til bra folk er det en ting, da kan man selge hunden. Har man derimot en ubestemmelig liten blandingssak får man mindre umiddelbar økonomisk gevinst ved ett eventuelt salg, samt at det kan være mye vanskeligere å skaffe skikkelige folk å omplassere til.

Guest Kåre Lise
Skrevet

men det er også ett element oppi det hele. Har man renrasa hunder som er lette å omplassere til bra folk er det en ting, da kan man selge hunden. Har man derimot en ubestemmelig liten blandingssak får man mindre umiddelbar økonomisk gevinst ved ett eventuelt salg, samt at det kan være mye vanskeligere å skaffe skikkelige folk å omplassere til.

Det er jo bare verdien..

Hva med faste og ikke minst uforutsette utgifter?

Får du en avtale med kreditorer vil det være bortkasta å ha vært med på luksusfellen om du sku pådra deg uforutsette utgifter. Da ryker alt.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...