Gå til innhold
Hundesonen.no

Ville du omplassert hunden om du havnet i luksusfellen?


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Det er ikke første gang luksusfellen har kommet med omplasserings firma på døra, og ja dette er skikkelig ille tilfeller av dårlig økonomi, men jeg får utrolig mye medfølelse for dem alikevel. Får tårer i øynene når jeg ser hvor påvirket eierne blir. Det er jo tross alt et familie medlem, ikke en hobby. Og de er i et fæl situasjon fra før av, så skal hunden ryke itillegg. Jeg hadde gått i kjelleren. Nå er det litt ekstra å ha flere enn en hund, det må man ha råd til. Men i løpet av livet kan det skje ting, mister jobben, sitter med flere bilet/hus man ikke får solgt. Jeg har alltid vært fornuftig økonomisk , men pga et valg man har tatt så ble det vanskeligere enn man hadde sett for seg. Tanken på at man egentlig ikke har råd å ha hundene har streifet meg mange ganger., men nei jeg klarer meg ikke uten de ! Da ofrer jeg mye annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 105
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Men hvis du skal få orden på en helt rævva økonomi me masse gjeld og lite inntekt, så må man kutte ned utgiftene. Hvis hundene er avgjørende om ting går rundt eller ikke osv, så er det stor forskjell

Den dagen det går utover barnet mitt, helt klart. Men ikke fordi hun ikke får den nyeste, dyreste ipaden. Men den dagen vi ikke har råd til helt basale ting, så er det klart dyra ryker.

Helt ærlig? ja. Etter nå to år med økonomisk ******* (med noen få gode mnd innimellom) så har tanken streifet meg i de aller værste periodene, hvor jeg ikke har hatt penger til mat eller husleie. Ja,

Det er ikke første gang luksusfellen har kommet med omplasserings firma på døra, og ja dette er skikkelig ille tilfeller av dårlig økonomi, men jeg får utrolig mye medfølelse for dem alikevel.

En observasjon: den svenske utgaven av programmet er mye "hardere" på dette enn den norske.

Husker spesielt en episode på den norske hvor programlederene sa at "vi skal gjøre alt vi kan for at du får beholde hundene"

mens i den svenske er det ett stort fokus på å kvitte seg med alt de har anskaffet seg den siste tiden og skjære bort alt unødvendig. Noen ganger blir det helt latterlig, hvor de fallbyr varer på loppemarked for å få inn raske penger, heller enn å bruke noen dager ekstra og få den tredobbelte...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En observasjon: den svenske utgaven av programmet er mye "hardere" på dette enn den norske.

Husker spesielt en episode på den norske hvor programlederene sa at "vi skal gjøre alt vi kan for at du får beholde hundene"

mens i den svenske er det ett stort fokus på å kvitte seg med alt de har anskaffet seg den siste tiden og skjære bort alt unødvendig. Noen ganger blir det helt latterlig, hvor de fallbyr varer på loppemarked for å få inn raske penger, heller enn å bruke noen dager ekstra og få den tredobbelte...

"Løsningen" i Sverige er jo nesten alltid å selge dyre ting svinbillig på loppemarked ja... "Woho, vi fikk inn 15 000 kroner for varer verdt 120 000!"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ofte anbefaler de at man kvitter seg med hundene før noe annet, akkurat som om de ikke skjønner at de faktisk betyr mye for dem... Jeg hadde også kvittet meg med veldig mye fremfor hundene.

Selvfølgelig betyr hundene mye, men de er også en stor utgiftspost.. Når man da har veldig lite å rutte med, så er det utrolig hva en tusenlapp eller to ekstra gjør..

Hva om hundene ødelegger seg og må til dyrlegen osv. Det er en stor økonomisk risiko når man allerede har det veldig hardpakka mtp avtalene med innkassoselskapene..

SOm jeg tidligere sa, dette er ikke det samme som har litt dårlig råd en mnd, men over flere år. Det betyr at det kommer ikke inn noe ekstra man kan bruke for å betale etterslepet om 2 mnd eller lignende. Man er allerede på stort etterslep..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt ærlig? ja. Etter nå to år med økonomisk ******* (med noen få gode mnd innimellom) så har tanken streifet meg i de aller værste periodene, hvor jeg ikke har hatt penger til mat eller husleie. Ja, man kan være lut fattig i Norge også, tro det eller ei. Og da koster hundemat plutselig ekstremt mye, bare en hundre lapp er mye penger.

Jeg har solgt alt jeg eier av verdi, det eneste av virkelig verdi (pengemessig) jeg eier nå er Ymse.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er hunden et nært familiemedlem, så det skulle virkelig ha vært total krise og ingen andre alternativer tilgjengelig før det hadde skjedd. Uansett er jeg så heldig at jeg har familie som jeg vet stiller opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bikkjene, nei... Hestene hadde nok hengt i en sytråd :P

Men så skal det vel litt til å sylte seg ned så totalt som "luksusfelle kandidatene" gjør.

Vi har hatt det ekstremt trangt en periode. AAP til gubben løp ut på tid, uten at han hadde fått seg ny jobb. Det resulterte at vi levde på mine få små kroner ganske lenge. Og det er ikke stort mer enn lånet var på i månden :P Men det gikk rundt på et vis. Jeg kan være uhyre gjerrig om det trengs. Uten at det går utover dyrene! Og hestene (da to) ble de også :) Faktisk nesten så det var litt moro å se hvor langt noen få kroner kunne strekke, for det er faktisk mulig å leve ganske billig, om man går inn for det. Det er vel der "luksusfellefolka" bommer ganske grovt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei. Da måtte det ha vært 100% kriiiise. Alså at man ikke har råd til noen ting. Jeg lever heller på nuddler, first price og euroshopper, enn å kvitte meg med bikkjene mine.

Man må ikke kjøpe nye ting til hundene annen hver uke, hunden MÅ ikke spise dyrt tørrfòr for å ha det bra, hunden MÅ ikke være forsikret, og hunden MÅ ikke til dyrlegen hvsi det ikke er nødvendig.

Man kan fint ha råd til å ha hund selvom man har en økonomisk krise, man må bare bortprioritere andre ting (feks nye klær, sko osv). Evnt kan man selge noe, eller evnt sette på bort hundene på fòr for en stund, kanskje hos noen i familien.

Men selge de? No way!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skal ekstremt mye til for at jeg skulle omplassere hunden min i mangel på penger. Men så skal det også ekstremt mye til før jeg er i den situasjonen, så er vanskelig å si hvilke avgjørelser jeg ville tatt da. Men, i utgangspunktet er hunden noe av det aller siste som ville gått.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Altså når hjemmet ditt er pantsatt til pipa og det er ca 3kr fra namsmannen står på døra med tvangssalg, så tror jeg prioriteringene er anderledes enn når man har det litt trangt. Jeg hadde ikke ønsket det, men det hadde sannsynligvis blitt en realitet at alle dyrene ble solgt eller omplassert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

"Løsningen" i Sverige er jo nesten alltid å selge dyre ting svinbillig på loppemarked ja... "Woho, vi fikk inn 15 000 kroner for varer verdt 120 000!"

Og hvis det er de 15.000 som er avgjørende for å få gjort unna så man kan få en avtale med resterende kreditorer?

Det er jo det som er greia her. Man er ikke på luksusfellen for å komme på TV. Selvforskyld økonomisk ruin, da må man ofre utgifter/verdier for å få gjort unna det som brenner og få ting til å gå rundt fremover.

Tråden spør om du kom i luksusfellen. Ikke om du heller vil bo i telt.

Luksusfellen er en grei realitysjekk på hvordan det kan gå. Koster det 1000,- kroner i måneden du ikke har så er jo valget enkelt, fortsette som før med hund eller gå med på avtalen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det et totalt urealistisk scenario her, så det er lett for meg å si ja. Jeg tror det er svært vanskelig å klare å sette seg inn i situasjonen, for havner man der så mangler man innsikt i virkelighetens verden.

Paret i den nevnte episoden brukte over 20' i året på dyrene, noe som for dem faktisk tilsvarte en månedsinntekt. Det er ganske mye det, når man har gjeld til langt oppover ørene. Der var det helt på sin plass at økonomene tok det opp som et alternativ.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvis det er de 15.000 som er avgjørende for å få gjort unna så man kan få en avtale med resterende kreditorer?

Det er jo det som er greia her. Man er ikke på luksusfellen for å komme på TV. Selvforskyld økonomisk ruin, da må man ofre utgifter/verdier for å få gjort unna det som brenner og få ting til å gå rundt fremover.

Tråden spør om du kom i luksusfellen. Ikke om du heller vil bo i telt.

Luksusfellen er en grei realitysjekk på hvordan det kan gå. Koster det 1000,- kroner i måneden du ikke har så er jo valget enkelt, fortsette som før med hund eller gå med på avtalen.

Selvfølgelig, men da ville jeg heller ha prøvd å låne disse fra venner/familie/slekt og så solgt tingene i ettertid for litt mer, slik at man faktisk fikk noe for dem.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

 

Selvfølgelig, men da ville jeg heller ha prøvd å låne disse fra venner/familie/slekt og så solgt tingene i ettertid for litt mer, slik at man faktisk fikk noe for dem.

De fleste på luksusfellen har vel lånt såpass mye fra familien og venner at det er ikke lengre enn god løsning eller et alternativ.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville dog ikke omplassert, men solgt mine. Kunne nok ha fått endel for dem, særlig den yngste. Meeen det blir ikke å skje med det første. Skal vel klare meg :)

men det er også ett element oppi det hele. Har man renrasa hunder som er lette å omplassere til bra folk er det en ting, da kan man selge hunden. Har man derimot en ubestemmelig liten blandingssak får man mindre umiddelbar økonomisk gevinst ved ett eventuelt salg, samt at det kan være mye vanskeligere å skaffe skikkelige folk å omplassere til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

men det er også ett element oppi det hele. Har man renrasa hunder som er lette å omplassere til bra folk er det en ting, da kan man selge hunden. Har man derimot en ubestemmelig liten blandingssak får man mindre umiddelbar økonomisk gevinst ved ett eventuelt salg, samt at det kan være mye vanskeligere å skaffe skikkelige folk å omplassere til.

Det er jo bare verdien..

Hva med faste og ikke minst uforutsette utgifter?

Får du en avtale med kreditorer vil det være bortkasta å ha vært med på luksusfellen om du sku pådra deg uforutsette utgifter. Da ryker alt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...