Gå til innhold
Hundesonen.no

Ville du omplassert hunden om du havnet i luksusfellen?


Recommended Posts

Skrevet

Det er ikke første gang luksusfellen har kommet med omplasserings firma på døra, og ja dette er skikkelig ille tilfeller av dårlig økonomi, men jeg får utrolig mye medfølelse for dem alikevel. Får tårer i øynene når jeg ser hvor påvirket eierne blir. Det er jo tross alt et familie medlem, ikke en hobby. Og de er i et fæl situasjon fra før av, så skal hunden ryke itillegg. Jeg hadde gått i kjelleren. Nå er det litt ekstra å ha flere enn en hund, det må man ha råd til. Men i løpet av livet kan det skje ting, mister jobben, sitter med flere bilet/hus man ikke får solgt. Jeg har alltid vært fornuftig økonomisk , men pga et valg man har tatt så ble det vanskeligere enn man hadde sett for seg. Tanken på at man egentlig ikke har råd å ha hundene har streifet meg mange ganger., men nei jeg klarer meg ikke uten de ! Da ofrer jeg mye annet.

  • Svar 105
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Men hvis du skal få orden på en helt rævva økonomi me masse gjeld og lite inntekt, så må man kutte ned utgiftene. Hvis hundene er avgjørende om ting går rundt eller ikke osv, så er det stor forskjell

Den dagen det går utover barnet mitt, helt klart. Men ikke fordi hun ikke får den nyeste, dyreste ipaden. Men den dagen vi ikke har råd til helt basale ting, så er det klart dyra ryker.

Helt ærlig? ja. Etter nå to år med økonomisk ******* (med noen få gode mnd innimellom) så har tanken streifet meg i de aller værste periodene, hvor jeg ikke har hatt penger til mat eller husleie. Ja,

Skrevet

Det er ikke første gang luksusfellen har kommet med omplasserings firma på døra, og ja dette er skikkelig ille tilfeller av dårlig økonomi, men jeg får utrolig mye medfølelse for dem alikevel.

En observasjon: den svenske utgaven av programmet er mye "hardere" på dette enn den norske.

Husker spesielt en episode på den norske hvor programlederene sa at "vi skal gjøre alt vi kan for at du får beholde hundene"

mens i den svenske er det ett stort fokus på å kvitte seg med alt de har anskaffet seg den siste tiden og skjære bort alt unødvendig. Noen ganger blir det helt latterlig, hvor de fallbyr varer på loppemarked for å få inn raske penger, heller enn å bruke noen dager ekstra og få den tredobbelte...

Skrevet

Jeg ville nok strukket meg langt for å beholde hundene, men ikke i det uendelige.

Har samme inntrykk som @Tekopp , syns også de svenske programlederne er mye hardere enn de norske på alt slikt!

Skrevet

En observasjon: den svenske utgaven av programmet er mye "hardere" på dette enn den norske.

Husker spesielt en episode på den norske hvor programlederene sa at "vi skal gjøre alt vi kan for at du får beholde hundene"

mens i den svenske er det ett stort fokus på å kvitte seg med alt de har anskaffet seg den siste tiden og skjære bort alt unødvendig. Noen ganger blir det helt latterlig, hvor de fallbyr varer på loppemarked for å få inn raske penger, heller enn å bruke noen dager ekstra og få den tredobbelte...

"Løsningen" i Sverige er jo nesten alltid å selge dyre ting svinbillig på loppemarked ja... "Woho, vi fikk inn 15 000 kroner for varer verdt 120 000!"

Skrevet

Ofte anbefaler de at man kvitter seg med hundene før noe annet, akkurat som om de ikke skjønner at de faktisk betyr mye for dem... Jeg hadde også kvittet meg med veldig mye fremfor hundene.

Selvfølgelig betyr hundene mye, men de er også en stor utgiftspost.. Når man da har veldig lite å rutte med, så er det utrolig hva en tusenlapp eller to ekstra gjør..

Hva om hundene ødelegger seg og må til dyrlegen osv. Det er en stor økonomisk risiko når man allerede har det veldig hardpakka mtp avtalene med innkassoselskapene..

SOm jeg tidligere sa, dette er ikke det samme som har litt dårlig råd en mnd, men over flere år. Det betyr at det kommer ikke inn noe ekstra man kan bruke for å betale etterslepet om 2 mnd eller lignende. Man er allerede på stort etterslep..

Skrevet

Helt ærlig? ja. Etter nå to år med økonomisk ******* (med noen få gode mnd innimellom) så har tanken streifet meg i de aller værste periodene, hvor jeg ikke har hatt penger til mat eller husleie. Ja, man kan være lut fattig i Norge også, tro det eller ei. Og da koster hundemat plutselig ekstremt mye, bare en hundre lapp er mye penger.

Jeg har solgt alt jeg eier av verdi, det eneste av virkelig verdi (pengemessig) jeg eier nå er Ymse.

  • Like 4
Skrevet

For meg er hunden et nært familiemedlem, så det skulle virkelig ha vært total krise og ingen andre alternativer tilgjengelig før det hadde skjedd. Uansett er jeg så heldig at jeg har familie som jeg vet stiller opp.

Skrevet

Men de som er med i luksusfellen har total krise og ikke mange alternativer.. De er jo ikke med fordi de føler at de har dårlig råd, de har jo svært lite innsikt..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Bikkjene, nei... Hestene hadde nok hengt i en sytråd :P

Men så skal det vel litt til å sylte seg ned så totalt som "luksusfelle kandidatene" gjør.

Vi har hatt det ekstremt trangt en periode. AAP til gubben løp ut på tid, uten at han hadde fått seg ny jobb. Det resulterte at vi levde på mine få små kroner ganske lenge. Og det er ikke stort mer enn lånet var på i månden :P Men det gikk rundt på et vis. Jeg kan være uhyre gjerrig om det trengs. Uten at det går utover dyrene! Og hestene (da to) ble de også :) Faktisk nesten så det var litt moro å se hvor langt noen få kroner kunne strekke, for det er faktisk mulig å leve ganske billig, om man går inn for det. Det er vel der "luksusfellefolka" bommer ganske grovt...

Skrevet

Nei. Da måtte det ha vært 100% kriiiise. Alså at man ikke har råd til noen ting. Jeg lever heller på nuddler, first price og euroshopper, enn å kvitte meg med bikkjene mine.

Man må ikke kjøpe nye ting til hundene annen hver uke, hunden MÅ ikke spise dyrt tørrfòr for å ha det bra, hunden MÅ ikke være forsikret, og hunden MÅ ikke til dyrlegen hvsi det ikke er nødvendig.

Man kan fint ha råd til å ha hund selvom man har en økonomisk krise, man må bare bortprioritere andre ting (feks nye klær, sko osv). Evnt kan man selge noe, eller evnt sette på bort hundene på fòr for en stund, kanskje hos noen i familien.

Men selge de? No way!!

Skrevet

Det skal ekstremt mye til for at jeg skulle omplassere hunden min i mangel på penger. Men så skal det også ekstremt mye til før jeg er i den situasjonen, så er vanskelig å si hvilke avgjørelser jeg ville tatt da. Men, i utgangspunktet er hunden noe av det aller siste som ville gått.

Skrevet

Jeg kunne sikkert fått en del kroner for knertis, men sjøl om hun der trollbolla er verdt sin vekt i gull, så er det ikke så mange andre som føler det sånn, så det er nok best at de blir. :teehe: Jeg synes faktisk havregryn er kjempegodt, jeg!

  • Like 1
Guest Gråtass
Skrevet

Altså når hjemmet ditt er pantsatt til pipa og det er ca 3kr fra namsmannen står på døra med tvangssalg, så tror jeg prioriteringene er anderledes enn når man har det litt trangt. Jeg hadde ikke ønsket det, men det hadde sannsynligvis blitt en realitet at alle dyrene ble solgt eller omplassert.

Guest Kåre Lise
Skrevet

"Løsningen" i Sverige er jo nesten alltid å selge dyre ting svinbillig på loppemarked ja... "Woho, vi fikk inn 15 000 kroner for varer verdt 120 000!"

Og hvis det er de 15.000 som er avgjørende for å få gjort unna så man kan få en avtale med resterende kreditorer?

Det er jo det som er greia her. Man er ikke på luksusfellen for å komme på TV. Selvforskyld økonomisk ruin, da må man ofre utgifter/verdier for å få gjort unna det som brenner og få ting til å gå rundt fremover.

Tråden spør om du kom i luksusfellen. Ikke om du heller vil bo i telt.

Luksusfellen er en grei realitysjekk på hvordan det kan gå. Koster det 1000,- kroner i måneden du ikke har så er jo valget enkelt, fortsette som før med hund eller gå med på avtalen.

Skrevet

Nå er det et totalt urealistisk scenario her, så det er lett for meg å si ja. Jeg tror det er svært vanskelig å klare å sette seg inn i situasjonen, for havner man der så mangler man innsikt i virkelighetens verden.

Paret i den nevnte episoden brukte over 20' i året på dyrene, noe som for dem faktisk tilsvarte en månedsinntekt. Det er ganske mye det, når man har gjeld til langt oppover ørene. Der var det helt på sin plass at økonomene tok det opp som et alternativ.

  • Like 1
Skrevet

Og hvis det er de 15.000 som er avgjørende for å få gjort unna så man kan få en avtale med resterende kreditorer?

Det er jo det som er greia her. Man er ikke på luksusfellen for å komme på TV. Selvforskyld økonomisk ruin, da må man ofre utgifter/verdier for å få gjort unna det som brenner og få ting til å gå rundt fremover.

Tråden spør om du kom i luksusfellen. Ikke om du heller vil bo i telt.

Luksusfellen er en grei realitysjekk på hvordan det kan gå. Koster det 1000,- kroner i måneden du ikke har så er jo valget enkelt, fortsette som før med hund eller gå med på avtalen.

Selvfølgelig, men da ville jeg heller ha prøvd å låne disse fra venner/familie/slekt og så solgt tingene i ettertid for litt mer, slik at man faktisk fikk noe for dem.

  • Like 1
Guest Gråtass
Skrevet

 

Selvfølgelig, men da ville jeg heller ha prøvd å låne disse fra venner/familie/slekt og så solgt tingene i ettertid for litt mer, slik at man faktisk fikk noe for dem.

De fleste på luksusfellen har vel lånt såpass mye fra familien og venner at det er ikke lengre enn god løsning eller et alternativ.
Skrevet

Jeg ville dog ikke omplassert, men solgt mine. Kunne nok ha fått endel for dem, særlig den yngste. Meeen det blir ikke å skje med det første. Skal vel klare meg :)

men det er også ett element oppi det hele. Har man renrasa hunder som er lette å omplassere til bra folk er det en ting, da kan man selge hunden. Har man derimot en ubestemmelig liten blandingssak får man mindre umiddelbar økonomisk gevinst ved ett eventuelt salg, samt at det kan være mye vanskeligere å skaffe skikkelige folk å omplassere til.

Guest Kåre Lise
Skrevet

men det er også ett element oppi det hele. Har man renrasa hunder som er lette å omplassere til bra folk er det en ting, da kan man selge hunden. Har man derimot en ubestemmelig liten blandingssak får man mindre umiddelbar økonomisk gevinst ved ett eventuelt salg, samt at det kan være mye vanskeligere å skaffe skikkelige folk å omplassere til.

Det er jo bare verdien..

Hva med faste og ikke minst uforutsette utgifter?

Får du en avtale med kreditorer vil det være bortkasta å ha vært med på luksusfellen om du sku pådra deg uforutsette utgifter. Da ryker alt.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...