Gå til innhold
Hundesonen.no

Ville du omplassert hunden om du havnet i luksusfellen?


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Det er ikke første gang luksusfellen har kommet med omplasserings firma på døra, og ja dette er skikkelig ille tilfeller av dårlig økonomi, men jeg får utrolig mye medfølelse for dem alikevel. Får tårer i øynene når jeg ser hvor påvirket eierne blir. Det er jo tross alt et familie medlem, ikke en hobby. Og de er i et fæl situasjon fra før av, så skal hunden ryke itillegg. Jeg hadde gått i kjelleren. Nå er det litt ekstra å ha flere enn en hund, det må man ha råd til. Men i løpet av livet kan det skje ting, mister jobben, sitter med flere bilet/hus man ikke får solgt. Jeg har alltid vært fornuftig økonomisk , men pga et valg man har tatt så ble det vanskeligere enn man hadde sett for seg. Tanken på at man egentlig ikke har råd å ha hundene har streifet meg mange ganger., men nei jeg klarer meg ikke uten de ! Da ofrer jeg mye annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 105
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Men hvis du skal få orden på en helt rævva økonomi me masse gjeld og lite inntekt, så må man kutte ned utgiftene. Hvis hundene er avgjørende om ting går rundt eller ikke osv, så er det stor forskjell

Den dagen det går utover barnet mitt, helt klart. Men ikke fordi hun ikke får den nyeste, dyreste ipaden. Men den dagen vi ikke har råd til helt basale ting, så er det klart dyra ryker.

Helt ærlig? ja. Etter nå to år med økonomisk ******* (med noen få gode mnd innimellom) så har tanken streifet meg i de aller værste periodene, hvor jeg ikke har hatt penger til mat eller husleie. Ja,

Det er ikke første gang luksusfellen har kommet med omplasserings firma på døra, og ja dette er skikkelig ille tilfeller av dårlig økonomi, men jeg får utrolig mye medfølelse for dem alikevel.

En observasjon: den svenske utgaven av programmet er mye "hardere" på dette enn den norske.

Husker spesielt en episode på den norske hvor programlederene sa at "vi skal gjøre alt vi kan for at du får beholde hundene"

mens i den svenske er det ett stort fokus på å kvitte seg med alt de har anskaffet seg den siste tiden og skjære bort alt unødvendig. Noen ganger blir det helt latterlig, hvor de fallbyr varer på loppemarked for å få inn raske penger, heller enn å bruke noen dager ekstra og få den tredobbelte...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En observasjon: den svenske utgaven av programmet er mye "hardere" på dette enn den norske.

Husker spesielt en episode på den norske hvor programlederene sa at "vi skal gjøre alt vi kan for at du får beholde hundene"

mens i den svenske er det ett stort fokus på å kvitte seg med alt de har anskaffet seg den siste tiden og skjære bort alt unødvendig. Noen ganger blir det helt latterlig, hvor de fallbyr varer på loppemarked for å få inn raske penger, heller enn å bruke noen dager ekstra og få den tredobbelte...

"Løsningen" i Sverige er jo nesten alltid å selge dyre ting svinbillig på loppemarked ja... "Woho, vi fikk inn 15 000 kroner for varer verdt 120 000!"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ofte anbefaler de at man kvitter seg med hundene før noe annet, akkurat som om de ikke skjønner at de faktisk betyr mye for dem... Jeg hadde også kvittet meg med veldig mye fremfor hundene.

Selvfølgelig betyr hundene mye, men de er også en stor utgiftspost.. Når man da har veldig lite å rutte med, så er det utrolig hva en tusenlapp eller to ekstra gjør..

Hva om hundene ødelegger seg og må til dyrlegen osv. Det er en stor økonomisk risiko når man allerede har det veldig hardpakka mtp avtalene med innkassoselskapene..

SOm jeg tidligere sa, dette er ikke det samme som har litt dårlig råd en mnd, men over flere år. Det betyr at det kommer ikke inn noe ekstra man kan bruke for å betale etterslepet om 2 mnd eller lignende. Man er allerede på stort etterslep..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt ærlig? ja. Etter nå to år med økonomisk ******* (med noen få gode mnd innimellom) så har tanken streifet meg i de aller værste periodene, hvor jeg ikke har hatt penger til mat eller husleie. Ja, man kan være lut fattig i Norge også, tro det eller ei. Og da koster hundemat plutselig ekstremt mye, bare en hundre lapp er mye penger.

Jeg har solgt alt jeg eier av verdi, det eneste av virkelig verdi (pengemessig) jeg eier nå er Ymse.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er hunden et nært familiemedlem, så det skulle virkelig ha vært total krise og ingen andre alternativer tilgjengelig før det hadde skjedd. Uansett er jeg så heldig at jeg har familie som jeg vet stiller opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bikkjene, nei... Hestene hadde nok hengt i en sytråd :P

Men så skal det vel litt til å sylte seg ned så totalt som "luksusfelle kandidatene" gjør.

Vi har hatt det ekstremt trangt en periode. AAP til gubben løp ut på tid, uten at han hadde fått seg ny jobb. Det resulterte at vi levde på mine få små kroner ganske lenge. Og det er ikke stort mer enn lånet var på i månden :P Men det gikk rundt på et vis. Jeg kan være uhyre gjerrig om det trengs. Uten at det går utover dyrene! Og hestene (da to) ble de også :) Faktisk nesten så det var litt moro å se hvor langt noen få kroner kunne strekke, for det er faktisk mulig å leve ganske billig, om man går inn for det. Det er vel der "luksusfellefolka" bommer ganske grovt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei. Da måtte det ha vært 100% kriiiise. Alså at man ikke har råd til noen ting. Jeg lever heller på nuddler, first price og euroshopper, enn å kvitte meg med bikkjene mine.

Man må ikke kjøpe nye ting til hundene annen hver uke, hunden MÅ ikke spise dyrt tørrfòr for å ha det bra, hunden MÅ ikke være forsikret, og hunden MÅ ikke til dyrlegen hvsi det ikke er nødvendig.

Man kan fint ha råd til å ha hund selvom man har en økonomisk krise, man må bare bortprioritere andre ting (feks nye klær, sko osv). Evnt kan man selge noe, eller evnt sette på bort hundene på fòr for en stund, kanskje hos noen i familien.

Men selge de? No way!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skal ekstremt mye til for at jeg skulle omplassere hunden min i mangel på penger. Men så skal det også ekstremt mye til før jeg er i den situasjonen, så er vanskelig å si hvilke avgjørelser jeg ville tatt da. Men, i utgangspunktet er hunden noe av det aller siste som ville gått.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Altså når hjemmet ditt er pantsatt til pipa og det er ca 3kr fra namsmannen står på døra med tvangssalg, så tror jeg prioriteringene er anderledes enn når man har det litt trangt. Jeg hadde ikke ønsket det, men det hadde sannsynligvis blitt en realitet at alle dyrene ble solgt eller omplassert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

"Løsningen" i Sverige er jo nesten alltid å selge dyre ting svinbillig på loppemarked ja... "Woho, vi fikk inn 15 000 kroner for varer verdt 120 000!"

Og hvis det er de 15.000 som er avgjørende for å få gjort unna så man kan få en avtale med resterende kreditorer?

Det er jo det som er greia her. Man er ikke på luksusfellen for å komme på TV. Selvforskyld økonomisk ruin, da må man ofre utgifter/verdier for å få gjort unna det som brenner og få ting til å gå rundt fremover.

Tråden spør om du kom i luksusfellen. Ikke om du heller vil bo i telt.

Luksusfellen er en grei realitysjekk på hvordan det kan gå. Koster det 1000,- kroner i måneden du ikke har så er jo valget enkelt, fortsette som før med hund eller gå med på avtalen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det et totalt urealistisk scenario her, så det er lett for meg å si ja. Jeg tror det er svært vanskelig å klare å sette seg inn i situasjonen, for havner man der så mangler man innsikt i virkelighetens verden.

Paret i den nevnte episoden brukte over 20' i året på dyrene, noe som for dem faktisk tilsvarte en månedsinntekt. Det er ganske mye det, når man har gjeld til langt oppover ørene. Der var det helt på sin plass at økonomene tok det opp som et alternativ.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvis det er de 15.000 som er avgjørende for å få gjort unna så man kan få en avtale med resterende kreditorer?

Det er jo det som er greia her. Man er ikke på luksusfellen for å komme på TV. Selvforskyld økonomisk ruin, da må man ofre utgifter/verdier for å få gjort unna det som brenner og få ting til å gå rundt fremover.

Tråden spør om du kom i luksusfellen. Ikke om du heller vil bo i telt.

Luksusfellen er en grei realitysjekk på hvordan det kan gå. Koster det 1000,- kroner i måneden du ikke har så er jo valget enkelt, fortsette som før med hund eller gå med på avtalen.

Selvfølgelig, men da ville jeg heller ha prøvd å låne disse fra venner/familie/slekt og så solgt tingene i ettertid for litt mer, slik at man faktisk fikk noe for dem.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

 

Selvfølgelig, men da ville jeg heller ha prøvd å låne disse fra venner/familie/slekt og så solgt tingene i ettertid for litt mer, slik at man faktisk fikk noe for dem.

De fleste på luksusfellen har vel lånt såpass mye fra familien og venner at det er ikke lengre enn god løsning eller et alternativ.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville dog ikke omplassert, men solgt mine. Kunne nok ha fått endel for dem, særlig den yngste. Meeen det blir ikke å skje med det første. Skal vel klare meg :)

men det er også ett element oppi det hele. Har man renrasa hunder som er lette å omplassere til bra folk er det en ting, da kan man selge hunden. Har man derimot en ubestemmelig liten blandingssak får man mindre umiddelbar økonomisk gevinst ved ett eventuelt salg, samt at det kan være mye vanskeligere å skaffe skikkelige folk å omplassere til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

men det er også ett element oppi det hele. Har man renrasa hunder som er lette å omplassere til bra folk er det en ting, da kan man selge hunden. Har man derimot en ubestemmelig liten blandingssak får man mindre umiddelbar økonomisk gevinst ved ett eventuelt salg, samt at det kan være mye vanskeligere å skaffe skikkelige folk å omplassere til.

Det er jo bare verdien..

Hva med faste og ikke minst uforutsette utgifter?

Får du en avtale med kreditorer vil det være bortkasta å ha vært med på luksusfellen om du sku pådra deg uforutsette utgifter. Da ryker alt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...