Gå til innhold
Hundesonen.no

Puddel, er hjemme alene problemer/ seperasjonsangst vanlig?


tmp
 Share

Recommended Posts

Puddelen er jo selskapshund og avlet for just det, være nær eier. Rett tilnærming og trening ifht å være alene hjemme er så klart avgjørende om det skal fungere, MEN hvordan opplever dere som kjenner rasen det? Er dette et utbredt problem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har dvergpuddel, og hun har absolutt ingen problemer med å være alene. Ikke noe stress, ikke noen uhell inne, ingen ødelegging av ting. Hun er veldig kosedyr og vil helst være i armkroken hele tiden, men har likevel ikke noe problem med å være alene. Ikke har jeg lagt noe særlig jobb i å trene det opp heller. Hun var 4,5mnd da jeg fikk henne, og hun ble raskt latt alene mens jeg var borte. Aldri noe problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nabon har en storpuddel som holder et konstant leven når han er alene.. ikke lite lyd heller, jeg hører det godt en etasje og 3 leiligheter bortenfor, og han holder det gående uansett hvor lenge eier er borte:( nå får den heldigvis være hos "bestemor" når eier er på jobb).

I følge eieren er ikke dette uvanelig, og hunden er i avl.

Det var all min kunnskap om storpuddel og separasjonsangst;p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Puddelen er jo selskapshund og avlet for just det, være nær eier. Rett tilnærming og trening ifht å være alene hjemme er så klart avgjørende om det skal fungere, MEN hvordan opplever dere som kjenner rasen det? Er dette et utbredt problem?

Tror egentlig ikke det er det det menes med selskapshund. Det er vel helst det at de ikke er avlet for å brukes til noe spesielt som jakt eller gjeting. Jeg kjenner ei lita beagle (harehund) som ikke kan være alene et øyeblikk. Hun er i "barnehage" hver dag og er til og med med ut med søpla. Hun gjør ikke noe galt, men gråter så sårt, stakkars liten :wub:

Mine hunder -selskaps eller ikke- har aldri slitt med å være alene hjemme. Valper har fått litt tid på seg, voksne har bare blitt reist fra. Jeg må jo på jobb. Vi har vel sjelden fått ny hund, uten å ha hund fra før, så om det har noe å si, vet jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både positive og negative erfaringer ser det ut som.. Kanskje storpuddel er et "tryggere" valg? Er de kjent for å være mer selvstendig?

Opprinnelig er vel Puddelen ikke avlet som selskapshund tror jeg.., men nyere tid er den så vidt jeg vet, kun avlet som selskapshund

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har bare hatt hund (dvergpuddel) i 6 uker. Han er 5mnd i dag faktisk. Han liker ikke å være alene, og finner ikke roen (går og legger seg) når han er alene. Men det var bare i begynnelsen han drev og pep, og var tydelig redd for å være alene. Nå klynker han litt når vi går, og så er det en gjensynsglede uten sidestykke, når vi kommer tilbake. Trodde han skulle bli et skikkelig problem pga seperasjonsangst, men det er han ikke. Jeg skulle, for hans del, ønske at han gikk og la seg, istedenfor å sitte "vakt" ved ytterdøra og vente på oss. Men han gjør ingenting galt, og er rolig og grei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det med avlet for å være nær eieren stemmer ikke med min iallefall :P

Det gjør det for min. Har søren meg fysisk kontakt med den hunden hvert sekund jeg er hjemme. Og lukker jeg en dør, og han vet at jeg er på andre siden står han på utsiden og piper til jeg kommer ut igjen. Noen ganger gir jeg opp, og lar den bli med inn (inkonsekvent, jeg vet...)

Så nå, når guttungen endelig er blitt så gammel at jeg får lov å gå på do alene igjen, så har jeg altså skaffet meg noe enda verre: ei bikkje som står med en labb på hvert kne, og lukter meg oppi trusa/dåsa når jeg prøver å drite!

Gleder meg sinnsykt til valpekurs begynner i januar, og håper det skal løse alle i-landsproblemene mine.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min er utrolig selvstendig, og har vært det siden dag en! Stikker av om hun har muligheten.

Utrolig sosial da, og synes alle mennesker og dyr er kjempemoro (men gjerne mer moro enn det jeg som eier er :P)

Hjemme vil hun aldri opp i sofaen og kose. Foretrekker å slappe av på gulvet, eller løpe rundt og leke.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...