Gå til innhold
Hundesonen.no

En sonis-julefortelling KOMMENTARTRÅD


Aya
 Share

Recommended Posts

  • Svar 582
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har begynt å skrive, jeg, samme om dere vil eller ikke

Oi, det høres jo ut som... Nei, det blir for teit.

Oh jul med din glede! En vaske-ekte sporhund kom oss til unnsetning i dag! Dere kan tro det ble glede i leiren da det var @jaktlykke og Amigo som stillte seg klar til dysst til dagens ekspedisjon ov

Nydelig fortsettelse @Margrete *ler så jeg rister*. Jeg liker at du har gjort meg så positiv da (og jeg er et skikkelig a-menneske, haha, så det kan nok stemme at jeg er litt irriterende sånn på morgenkvisten *plystre*). Du er så god til å skrive! Gleder meg til fortsettelsen :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oh jul med din glede! En vaske-ekte sporhund kom oss til unnsetning i dag!
Dere kan tro det ble glede i leiren da det var @jaktlykke og Amigo som stillte seg klar til dysst til dagens ekspedisjon over Kjuttavika.
Altså- med en jaktbikkje der mor til og med har egen jaktbok, og med en tittelrekke som bevis på hans prestasjoner. Dette kunne ikke gå galt! :queen:

Alt startet på skinner. Eller rettere sagt med årer. Vel over dammen hoppet både Jaktlykke sjøl og Amigo galant ut av båten.
Det varte ikke lenge før Jaktlykke lukten av... gull? Nei... Bjørn! Og mye annen vilt. Hun sitret av spenning og ville gjerne ut og studere dyra, det kunne jo hende hun traff noen ville eksemplarer på tur med bikkje og børse i skauen, og da er det jo greit å vite hvordan de ser ut.

Her ble jeg litt engstelig. Jeg har da ingen erfaring med hverken spor-bikkjer eller sporing. Heldigvis hadde Jaktlykke fått følge av @ , og HHC hadde jo løpt venstre-svinger med Amigo ved flere anledninger. Dette kunne da ikke være stort vanskeligere insisterte Jaktlykke og overleverte en forvirret bikkje til HHC i det hun travet ivrig avgårde med stjerner i øya mens hun sniffet som en sporhund i været. Kanskje vi hadde fått feil hund... øh... menneske?

Vel vel, vi fikk gjøre det beste ut av det. Amigo stirret lengselsfullt etter mamman sin, men ble lydig med det lille følget vårt, dog med øynene konstant rettet mot det stedet mamman hans hadde humpet avgårde.
Inne på smokkariet støtte vi på et nytt problem. Hvordan skulle vi få store Amigo ned den lille sjakten? Det virket som en umulig oppgave. @synikken - som fortsatt var med (man kan jo ikke gå glipp av et spennende eventyr!) foreslo at vi skulle bruke en vinkelsliper hun naturlig nok hadde i den råååsa vesken sin til å slipe opp gitteret.
I mangel på bedre ideer satte vi igang arbeidet.
Ikke før var den første gitter-stangen skåret over før HHC plutselig forsvant vertikalt ut av rommet- på slep etter Amigo, som fortsatt hadde hatt øynene i den retningen mamman hans forsvant.
Omtrent i den retningen kom nå en haug flamingoer på villspor løpende.
De hadde visst blitt skremt opp av Jaktlykkes ivrige ferd igjennom parken. Jaktlykke hadde dessverre en liten defekt i lukteorganet, også kallt en forkjølelse, og trodde hun løp inn til "nordisk villmark" mens hun i realiteten hadde spradet rett inn til Flamingo-parken og i farten ødelagt gjerdet.
Amigo var en smule i stuss på om han skulle jage flamingoer eller finne mamman sin, men endte til slutt opp med å jage de flamingoene han fant i retning mamman sin, med hele vår lille flokk å slep.

10858347_635788069863656_140713965038138

Det var et svare kaos med flamingoer overalt, og etter en hektisk løpetur med mye banning og lavmælt hyling iblandet noen frydefulle gjensynsbjeff klarte vi å komme oss ombord i Yodelbåten tilbake til Noas Ark, mens flamingoene fortsatt regjerte fritt i parken.

1301080942_flamingos_02.jpg

Tips til en plan 3 er hjertlig velkommen. Håper ingen oppdager at det har vært uønskede gjester i parken i natt!

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...