Gå til innhold
Hundesonen.no

En sonis-julefortelling KOMMENTARTRÅD


Recommended Posts

  • Svar 563
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har begynt å skrive, jeg, samme om dere vil eller ikke

Oi, det høres jo ut som... Nei, det blir for teit.

Oh jul med din glede! En vaske-ekte sporhund kom oss til unnsetning i dag! Dere kan tro det ble glede i leiren da det var @jaktlykke og Amigo som stillte seg klar til dysst til dagens ekspedisjon ov

Skrevet

Hahaha veldig bra, Pringlen og Marie! :D

Margrete skalv litt mens hun ubevisst klappet Madam Mim på armen.
«Ikke ta på meg, ikke trøst meg!» Freste Madam Mim. «Jeg trenger overhode ikke omtanke. Jeg får angst!»

:lol: :lol:

For en morsom julefortelling vi har hatt i år, gjorde ikke noe at den ikke hang helt sammen, men Marie fikk nøstet opp ganske så bra da! Artig med alle som blir tatt skikkelig på kornet!

Ps. Sniff hilser og sier at hun har lagt merke til at hun har blitt omtalt som en hann, opptil flere ganger! Men Sniff er stor, hun tilgir!

  • Like 2
Skrevet

Som jeg har kost meg med de siste kapittelene ? Tenk at du klarte å nøste opp i rotet Marie ? Godt det bare sitter franskmenn og itamienere rundt meg. De tror sikkert det er hemt normalt at norske damer gapskratter for seg selv ?

  • Like 1
Skrevet

Åherreminhatt!!! Takk for en strålende avslutning på historien, Marie :D. Også gleder jeg meg til å få både Pippin&Symra og Marianne hit til gards :D.

... dog er jeg litt fornærmet på foreldrene til @Artemis som omtaler godset som "ehhhhh... det stedet" :aww:.

Men jeg kommer til å ha langvarige traumer etter bildene jeg fikk i hodet av Rune Rudberg og Cowboy-Laila - og Eieren-Av–Et-Konkurrerende-Forum :lol: :lol:

  • Like 2
Skrevet (endret)

Tenkte på det, @Lola Pagola, vi får med oss alle detaljer her på sonen.... :lol:

Det var jo sånn at jeg for noen dager siden skrev på sonen at jeg hadde sendt klage til Agria på veterinæren i forbindelse med sykdom og avliving også ville jeg jo bare si fra at det var bare det som var poenget med innlegget, ikke å høste medlidenhet og/eller klemmer for livet går jo helt greit liksom

Det var ikke ment slik heller, for jeg har lært at man ikke er "Margrete" mot deg :teehe:

Endret av Margrete
Skrevet

Ha ha, fantastisk!


Det ble så hektisk på slutten av jula der. Sabeltann fikk nyss om smokke-stjelingen og satte inn vakthold, som umuliggjorde smokke-stjeling på tross av iherdig innsats fra flere sonis hunder.
Det som til slutt reddet jula var at en veldig snill sonis (hvem skal jeg takke?) hadde hatt vett nok til å sende opp Jippi.
Hun overrumplet sabeltann med kjærlige nuss og smeltet selv kongen av de syv hav, som av en eller annen merkelig grunn selv gav Magnus smokken. Kanskje han egentlig er snill?

Magnus var overlykkelig over smokke-returen, og gav den en siste sutt mens han gav Jippi en kjempekos.
Han har jo tross alt sluttet med smokk, sa han, og gav den tilbake til Sabeltann som jublet av glede.

15216956353_72565d18c4_o.jpg

Kaptein-Sabeltann-konseptbutikk2.jpg
Sabeltann ble faktisk så glad at han gav alle soniser masse gull som kan brukes til neste års julefest!

  • Like 5

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...