Gå til innhold
Hundesonen.no

Tosa Inu


VoS8592
 Share

Recommended Posts

Hallo. en nabo som har denne hunden. Gikk forbi huset hans. Hunden stod inne i et gigantisk bur ute i kulden. Den ble rasende og bykset mot veggen. Jeg skvatt som ****. Har aldri opplevd en så sint hund. Den virket rasende på meg. Jeg gikk forbi med min søsters tibetanske spaniel så det kan være hunden den reagerte på men jeg skvatt bra av den jeg også. er ikke dette en ulovlig hund. møtte eieren to dager etter dette og spurte han hvilken hund dette var. Han sa dette navnet. så fant jeg ut litt om denne hunden. så sa jeg til han at er ikke dette ulovlig hund. han sa dette bare er tøys så lenge ikke hunden gjør noen noe. hvis ikke hunden biter så gjelder ingenting sier han. Forstår ikke hvordan han har fått tak i hunden hvis den ikke kan være i Norge men han sa navnet på den og så lignet den på bildene jeg har sett. Er det plikt å melde fra om dette? Kan polititet bare komme og ta hunden med seg hvis den er ulovlig. Kan vel ikke avlive den hvis den ikke har bitt noen.

mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At en hund som står inne i et bur reagerer når en annen hund går forbi er ikke en veldig unik hendelse, spesielt ikke når det gjelder en rase som tosaen. Hvorvidt du skal melde i fra eller ikke avhenger jo av hvorvidt du føler deg utrygg med bikkja i nabolaget eller ikke. Og det at en rase står på ei liste bør ikke aleine avgjøre saken for deg, mener nå jeg (ikke veldig fan av den delen av hundeloven). Begynner den derimot å reke gatelangs og ete småhunder og skremme folk, så blir saken selvsagt ganske klar, men at den bjeffer inne på tomta si vil jeg vel ikke akkurat si er avlivingsgrunnlag. Dersom du får bekrefta mistanker/engstelser om at hunden ikke blir behandla bra, så bør du selvsagt gi beskjed.

  • Like 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

altså. jeg ble skremt av hunden. men den var jo inne i buret og kunne ikke gjøre noe. men den var rasende. jeg har møtt rottweilere før men dette tar kaka i sinne. men jeg vet jo ikke om at den har gjort noe ulovlilg. har ikke hørt noe. Eieren har jo kontroll på sett og vis. Hadde ikke hatt noe imot og varslet hvis bare politiet fraktet hunden til et land den er lovlig i men synes det er forferdelig hvis den bare er sint og ikke bitt noen og så avliver de den fordi denr er ulovlig i norge. litt dilemma dette Synes jeg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får nå ta bare et valg på det her, om du vil varsle politiet om det du vet eller ikke.
Skulle bikkja komme seg løs og skade noen, det være seg folk eller fe, så er det jo ikke din skyld.

Forresten imponerende av denne fyren å velge å få tak i en rase som er forbudt i 13 land. Den anses vel som noe sjelden også?

edit: ikke så sjelden lell, ser det er oppdretter av den i Sverige

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter at en venninne ble angrepet av en dogo canario og fikk en alvorlig skade i armen, så innså jeg at jeg ville ha meldt i fra om slike ting. Hadde det vært en unge som ble angrepet, ville den sannsynligvis ha vært livstruende skadet.

Det finnes hundrevis av rasen fyren kunne ha kjøpt, og likevel kjøper han en ulovlig en?

Skulle bikkja komme seg løs og skade noen, det være seg folk eller fe, så er det jo ikke din skyld.

Hvis man vet at hunden ikke er god i hodet, så bør man jo melde fra. Skulle det senere skje noe, og man valgte å ikke melde fra, så hadde i alle fall jeg følt meg rimelig dårlig i ettertid.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter at en venninne ble angrepet av en dogo canario og fikk en alvorlig skade i armen, så innså jeg at jeg ville ha meldt i fra om slike ting. Hadde det vært en unge som ble angrepet, ville den sannsynligvis ha vært livstruende skadet.

Det finnes hundrevis av rasen fyren kunne ha kjøpt, og likevel kjøper han en ulovlig en?

Hvis man vet at hunden ikke er god i hodet, så bør man jo melde fra. Skulle det senere skje noe, og man valgte å ikke melde fra, så hadde i alle fall jeg følt meg rimelig dårlig i ettertid.

Det hadde jeg og gjort. Å gå rundt og vite at man faktisk kunne avverget det. Ingen kul følelse vil jeg tro.

Men, nå vet man jo ikke at noe skjer da. Det kan jo gå helt supert det her, med en hissig hund. Den er jo tross alt i et gigantisk bur i hagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok at jeg hadde meldt ifra. Ja, den stakkars bikkja kan ikke noe for at den er ulovlig, men herregud. Folk som med vitende vilje skaffer seg en ulovlig hund er som regel ikke de beste hundeeierne i utgangspunktet. Hundeholdet starter liksom ikke på en god, forsvarlig møte. Og hvis noe faktisk hadde skjedd og jeg hadde hatt muligheten til å gjøre noe med det på forhånd (dvs si ifra) hadde jeg hatt møkkdårlig samvittighet og følt at hendelsen var delvis min feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting er at eier kanskje ikke har tenkt så langt ift norsk lov, det får vedkommende selv stå til ansvar for. Noe ganske annet er å bare "melde inn" fordi man ser en hund som man mener per def er ulovlig (dette gjelder alle slike saker). Selv om eier innrømmer at hunden er ulovlig, hvor setter dere hunden i alt dette? Er dere klar over at den blir avlivet okke som? Raseforbudsdelen av hundeloven er i beste fall et makkverk, men at forsegpåere som har vist seg i denne tråden skal fungere som tante politi er nesten enda verre.

I gamle dager fungerte det nokså greit å snakke sammen, det samme gjelder nok i dag. Er du bekymret for en nabohund, helt likegyldig av rase og likegyldig av årsak (redsel, uvitenhet, bekymring for helse/velferd) så snakk med eieren. Snakk flere ganger. Observer hva som blir gjort. Er man fortsatt bekymret? Ja, meld inn til politi eller mattilsynet.

Det er endel mennesker i Norge som mener at også hunder som rottweiler og engelsk staffordshire bullterrier også skal bli forbudt, bare så det er sagt. Forbud er ikke ensbetydende med at den aktuelle hunden er en drapsmaskin. Labradorer og JRT terriere har også tatt livet av barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, men vil dette da være Norges første (kjente) tosa inu? Så vidt jeg vet var det ingen før raseforbudet kom.

Eieren er ganske korttenkt om han eier en ulovlig rase og i tillegg går rundt og sier at han har en slik - da lever bikkja på lånt tid. Føler ikke det er noe å melde ifra om though, alle hunder kan bli sinte og så lenge han har kontroll på den så ser jeg ingen grunn til å få den drept.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville meldt fra om farlige hunder helt uavhengig av rase, bare for å presisere det, men at en hund står i et bur inni en hage (noe som forøvrig ikke virker som en spesielt trivelig oppstallingsmetode, men kanskje et ledd i å sikre bikkja ordentlig?) og utagerer idet noen går forbi med en hund, det hadde virkelig ikke tippa vektskåla i retning "meld fra" for min del, da hadde feks mitt elskede knertmonster daua for lenge siden, sånn hun patruljerer hagen sin (men hun bjeffer ikke, så kanskje det er mindre truende?). Men det hele koker jo ned til hvordan eieren framstår. Er vedkommende en uansvarlig idiot, eller går det an å snakke med vedkommende? (Sånn sett bort i fra hvor uansvarlig det er å ta inn forbudte raser i utgangspunktet).

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

At en hund utagerer når den står i hundegård eller i bur trenger ikke bety at den er ustabil eller farlig...

Helt enig! De fleste hunder bjeffer vel i hager/hundegård når fremmede går forbi. Det gjør i allefall aøle våre og det er så langt ifra aggressive farlige hunder som man kan komme.

Jeg ville ikke meldt ifra med mindre den ER farlig. Nei, hunden var ikke aggressiv eller farlig bare fordi den utaggerte når dere gikk forbi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting er at eier kanskje ikke har tenkt så langt ift norsk lov, det får vedkommende selv stå til ansvar for. Noe ganske annet er å bare "melde inn" fordi man ser en hund som man mener per def er ulovlig (dette gjelder alle slike saker). Selv om eier innrømmer at hunden er ulovlig, hvor setter dere hunden i alt dette? Er dere klar over at den blir avlivet okke som? Raseforbudsdelen av hundeloven er i beste fall et makkverk, men at forsegpåere som har vist seg i denne tråden skal fungere som tante politi er nesten enda verre.

I gamle dager fungerte det nokså greit å snakke sammen, det samme gjelder nok i dag. Er du bekymret for en nabohund, helt likegyldig av rase og likegyldig av årsak (redsel, uvitenhet, bekymring for helse/velferd) så snakk med eieren. Snakk flere ganger. Observer hva som blir gjort. Er man fortsatt bekymret? Ja, meld inn til politi eller mattilsynet.

Det er endel mennesker i Norge som mener at også hunder som rottweiler og engelsk staffordshire bullterrier også skal bli forbudt, bare så det er sagt. Forbud er ikke ensbetydende med at den aktuelle hunden er en drapsmaskin. Labradorer og JRT terriere har også tatt livet av barn.

Det spiller vel ingen rolle om loven er et makkverk? Loven er likevel gjeldende, og meg bekjent er denne rasen ulovlig i langt flere land enn Norge, og det er sikkert en grunn til det. Det er mange lover jeg også synes er tull, og fartsgrenser jeg synes er for lave, men jeg følger dem likevel...

Velger man å kjøpe en slik rase, så er det med vitende vilje, det er ikke noe man snubler over på et gatehjørne, eller en blandingshund som tilfeldigvis får et uheldig utseende. Mannen hevder også at "så lenge hunden ikke biter noen, så er det greit". Ergo høres mannen ut som en stor idiot. Dette er ikke en hund man kjøper for å ha selskap eller en kompis å gå tur med...

En død hund lider ikke. Etter hendelsen med venninna mi som ble bitt, viser det seg at det er mange som visste om disse hundene, og at de var nabolagets skrekk, men ingen hadde meldt i fra. Og det endte svært dårlig.

Og ja, en ting er at hunder som står i hundegård osv utagerer og bjeffer, men TS beskriver denne hunden som rasende, og den sto i et bur (!) ute i hagen i kaldt vær. Er man eier av nabolagets skrekk og den i tillegg er av ulovlig rase, så får man sørge for at den ikke tiltrekker seg negativ oppmerksomhet.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stod den i et stort bur, eller mener TS at den stod i en hundegård? Det spiller forsåvidt ingen rolle, men. :P Jeg hadde ikke meldt fra kun basert på at den ser sint ut når den står fast på egen eiendom. Samtidig har man jo spørsmålet "hva hvis vi møter den senere og noe skjer".

Basert på det jeg finner om gemyttet på nettet (litt begrenset informasjon og litt usikker på hva som er gode kilder her), så vet jeg ikke om det er en type ulovlig rase jeg hadde ønsket i nabolaget. Ville f. eks heller hatt tsjekkoslovakisk ulvehund som har et annet gemytt.

"Tosa er en modig og uredd hunderase, som er svært resolutt og ofte meget mistenksom overfor fremmede. Som sådan er også rasen kjent som meget egenrådig og pågående. Den krever en tydelig leder og store mengder mosjon og psykiske utfordringer for å trives."
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stod den i et stort bur, eller mener TS at den stod i en hundegård? Det spiller forsåvidt ingen rolle, men. :P Jeg hadde ikke meldt fra kun basert på at den ser sint ut når den står fast på egen eiendom. Samtidig har man jo spørsmålet "hva hvis vi møter den senere og noe skjer".

Basert på det jeg finner om gemyttet på nettet (litt begrenset informasjon og litt usikker på hva som er gode kilder her), så vet jeg ikke om det er en type ulovlig rase jeg hadde ønsket i nabolaget. Ville f. eks heller hatt tsjekkoslovakisk ulvehund som har et annet gemytt.

Jeg synes det spiller en stor rolle, er hunden satt i et bur ute i kulda og står der lenge i strekk er det jo virkelig ikke god dyrevelferd, mens en større hundegård, spesielt med tilgang på ly, kan være en fin plass for mange hunder å være noen/flere timer i hver dag.

Ville ikke ha anmeldt dette forholdet etter bare en gang, men heller prøvd å observere både hvordan hunden, og ikke minst eieren, er.

Selv kjenner jeg til noen ustabile hunder som har så dyktige eiere, som tar så enormt mye ansvar og forhåndsregler, at det har vært de hundene jeg har vært minst redd for at skulle ha fått sjansen til å angripe noen (snakker hovedsakelig om andre hunder her), mens er jo absolutt ikke alle mennesker som burde eller kan ha slike hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spiller vel ingen rolle om loven er et makkverk? Loven er likevel gjeldende, og meg bekjent er denne rasen ulovlig i langt flere land enn Norge, og det er sikkert en grunn til det. Det er mange lover jeg også synes er tull, og fartsgrenser jeg synes er for lave, men jeg følger dem likevel...

Velger man å kjøpe en slik rase, så er det med vitende vilje, det er ikke noe man snubler over på et gatehjørne, eller en blandingshund som tilfeldigvis får et uheldig utseende. Mannen hevder også at "så lenge hunden ikke biter noen, så er det greit". Ergo høres mannen ut som en stor idiot. Dette er ikke en hund man kjøper for å ha selskap eller en kompis å gå tur med...

En død hund lider ikke. Etter hendelsen med venninna mi som ble bitt, viser det seg at det er mange som visste om disse hundene, og at de var nabolagets skrekk, men ingen hadde meldt i fra. Og det endte svært dårlig.

Og ja, en ting er at hunder som står i hundegård osv utagerer og bjeffer, men TS beskriver denne hunden som rasende, og den sto i et bur (!) ute i hagen i kaldt vær. Er man eier av nabolagets skrekk og den i tillegg er av ulovlig rase, så får man sørge for at den ikke tiltrekker seg negativ oppmerksomhet.

Loven er gjeldende ja, men loven håndheves altså ikke av oss, det er en grunn til at man har noe som kalles den dømmende og uttøvende makt her i landet.

Nå vet ikke jeg hva denne eieren har sagt og ikke, for alt jeg vet kan vedkommende ha spilt TS et puss og forsøkt å fremkalle en reaksjon ved å si at man har denne svært sjeldne rasen. For alt jeg vet kan også hunden være smuglet over mange landegrenser og bli brukt til ymse aktiviteter. Men er det min jobb å finne ut av dette?

En død hund lider ikke? Jeg synes slike utsagn er forkastelige. Hvor er verdien til hunden i dette før den døde? Er ikke dette et levende individ på lik linje med alle oss andre, og våre egne kjæledyr? Så lenge man ikke har noe data eller referansepunkter ift farlige hendelser eller nesten-hendelser så ser jeg på dette som en ikke-sak. Til din opplysning så er det veldig stor forskjell på avl på såkalte kamphunder, og dette er en krysning av veldig mange raser, blant annet engelsk mastiff (som jeg selv har en blanding av), pointer, grand danois og engelsk bulldog. Å ha en så stor og kraftig hund krever endel av eieren ift oppdragelse og sosialisering, men hunder er i 98 % tilfellene hunder med de samme fellestrekkene. Skulle man gått rundt og tatt livet av alle potensielle sinte og syke mennesker så hadde det vært en verden jeg ikke ville levd i iallefall.

For øvrig så møter jeg daglig schæfere som står og bjeffer mens de har døden i øynene (la oss si det var min subjektive vurdering som er meget plausibel). Skal jeg melde disse inn som farlige for nabolaget? Schæferen har ett av hundeverdenens kraftigste bitt, var det ikke så?

colaj%201%20mare%20tosa%20inu.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok også observert dette over tid før jeg har tatt noen som helst avgjørelse.

Det er visse krav som skal oppfylles om hunden står ute. Dette er jo heller ikke en rase med polare egenskaper, så det kan fort bli kaldt til den om den står mye / lenge ute nå. Den skal ha både mulighet til ly / varme og et visst antall kvadratmeter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Loven er gjeldende ja, men loven håndheves altså ikke av oss, det er en grunn til at man har noe som kalles den dømmende og uttøvende makt her i landet.

Nå vet ikke jeg hva denne eieren har sagt og ikke, for alt jeg vet kan vedkommende ha spilt TS et puss og forsøkt å fremkalle en reaksjon ved å si at man har denne svært sjeldne rasen. For alt jeg vet kan også hunden være smuglet over mange landegrenser og bli brukt til ymse aktiviteter. Men er det min jobb å finne ut av dette?

En død hund lider ikke? Jeg synes slike utsagn er forkastelige. Hvor er verdien til hunden i dette før den døde? Er ikke dette et levende individ på lik linje med alle oss andre, og våre egne kjæledyr? Så lenge man ikke har noe data eller referansepunkter ift farlige hendelser eller nesten-hendelser så ser jeg på dette som en ikke-sak. Til din opplysning så er det veldig stor forskjell på avl på såkalte kamphunder, og dette er en krysning av veldig mange raser, blant annet engelsk mastiff (som jeg selv har en blanding av), pointer, grand danois og engelsk bulldog. Å ha en så stor og kraftig hund krever endel av eieren ift oppdragelse og sosialisering, men hunder er i 98 % tilfellene hunder med de samme fellestrekkene. Skulle man gått rundt og tatt livet av alle potensielle sinte og syke mennesker så hadde det vært en verden jeg ikke ville levd i iallefall.

For øvrig så møter jeg daglig schæfere som står og bjeffer mens de har døden i øynene (la oss si det var min subjektive vurdering som er meget plausibel). Skal jeg melde disse inn som farlige for nabolaget? Schæferen har ett av hundeverdenens kraftigste bitt, var det ikke så?

colaj%201%20mare%20tosa%20inu.jpg

Det er da fullstendig legitimt å melde fra om potensielle lovbrudd. Hadde ikke folk gjort det, så hadde ikke politiet fått med seg spesielt mye av det som skjer her i verden. Vi verken utøver eller dømmer, men vi kan melde fra, og det oppfordrer politiet til.

Selvfølgelig har ethvert dyr verdi, men akkurat det må mannen ta på sin egen kappe når han tar med et ulovlig dyr inn i landet.

Schäferen har et av de kraftigste bittene ja, men mastiffene og f. eks rottweiler ligger over i bittstyrke. Hva det har med saken er jeg usikker på? Saken er at jeg ikke ser behovet for at noen i Norge skal ha en Tosa Inu, når det finnes hundrevis av andre raser han kunne ha valgt (f. eks en lovlig mastiff). Når vedkommende i tillegg er mann og går og sier at det ikke er farlig så lenge den ikke biter noen, så tenker jeg en ting; penisforlenger. Hvis man først har en rase med slike egenskaper, så må de være hos kompetente folk. Tosa Inu er en av de rasene som faktisk er avlet for kamp, i motsetning til alle de andre "kamphundene".

Jeg møter også hunder av mange raser som bjeffer og utagerer av hjertens lyst, spesielt usosialiserte jakthunder, men jeg har svært lite behov for å melde fra om dette. Schäfere har mye lyd, men det er sjelden spesielt mye alvor bak, og det antar jeg at du som hundekyndig person er klar over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da fullstendig legitimt å melde fra om potensielle lovbrudd. Hadde ikke folk gjort det, så hadde ikke politiet fått med seg spesielt mye av det som skjer her i verden. Vi verken utøver eller dømmer, men vi kan melde fra, og det oppfordrer politiet til.

Selvfølgelig har ethvert dyr verdi, men akkurat det må mannen ta på sin egen kappe når han tar med et ulovlig dyr inn i landet.

Schäferen har et av de kraftigste bittene ja, men mastiffene og f. eks rottweiler ligger over i bittstyrke. Hva det har med saken er jeg usikker på? Saken er at jeg ikke ser behovet for at noen i Norge skal ha en Tosa Inu, når det finnes hundrevis av andre raser han kunne ha valgt (f. eks en lovlig mastiff). Når vedkommende i tillegg er mann og går og sier at det ikke er farlig så lenge den ikke biter noen, så tenker jeg en ting; penisforlenger. Hvis man først har en rase med slike egenskaper, så må de være hos kompetente folk. Tosa Inu er en av de rasene som faktisk er avlet for kamp, i motsetning til alle de andre "kamphundene".

Jeg møter også hunder av mange raser som bjeffer og utagerer av hjertens lyst, spesielt usosialiserte jakthunder, men jeg har svært lite behov for å melde fra om dette. Schäfere har mye lyd, men det er sjelden spesielt mye alvor bak, og det antar jeg at du som hundekyndig person er klar over.

Man kan godt tispe om potensielle lovbrudd ja, men hva mener du at denne hunden skal ha gjort - annet enn å kanskje være en ulovlig rase? Synes du - som menneske - at det er helt greit å tipse politiet om dette selv om en hund altså ikke har gjort noe galt? Hundeloven er, som alle andre lover, under revisjon, og det vil sannsynligvis komme endringer om ikke så mange år. I de landene hvor man har praktisert forbud og strenge straffer (død for dyr, bøter og fengsel for eiere) så har ikke bitestatistikken gått nevneverdig ned. I tillegg så fremstår disse hundene som gode familiehunder for de rette menneskene, men det er åpenbart at det ikke er en førstegangshund og absolutt ikke for den enkelte mann i gaten - å ha en mastiff kommer med et særskilt stort ansvar, men det gjør det også om man eier en schæfer (kanskje mer en bruksschæfer da det ikke er så mye sprut igjen i utstillingssøskenet).

Penisforlengere kan være så mangt, jeg ser ikke helt hva problemet her er og hvorfor man skal dømme mennesker på denne måten når man knapt vet noe hund eller eier. Det er nok av mennesker som skaffer seg hunder som statussymboler, enten det er for å henge på utstilling, ha en "krevende" rase når man jobber eller utdanner seg innenfor dyr eller kjøper seg en Porsche for å dra silikondamer. Hva tror du forresten er mest tiltrekkende ved en mann? At man har 20 pomeranians, bruker solpudder og kjører en Mini eller en som er nesten 2 meter, liker bikkjer med litt tæl i og kjører som en mann?

Forskjellen i en evt melding til etater her ligger i at hunden med sikkerhet blir drept. For å være ærlig så har jeg ekstremt lite til overs for mennesker som gjør noe sånt uten å ha satt seg inn i saken, hunden eller snakket fortrolig med eier og tatt opp eventuelle problemer. Her ser jeg så langt ingen, men det kan jo selvfølgelig endre seg.

PS; Det kan være veldig mye lyd og vokt i mange hunder, også en mastiff. Det betyr ikke at de er ustabile eller er broren til Dracula, og det antar jeg at du som hundekyndig person også er klar over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...