Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hallo. en nabo som har denne hunden. Gikk forbi huset hans. Hunden stod inne i et gigantisk bur ute i kulden. Den ble rasende og bykset mot veggen. Jeg skvatt som ****. Har aldri opplevd en så sint hund. Den virket rasende på meg. Jeg gikk forbi med min søsters tibetanske spaniel så det kan være hunden den reagerte på men jeg skvatt bra av den jeg også. er ikke dette en ulovlig hund. møtte eieren to dager etter dette og spurte han hvilken hund dette var. Han sa dette navnet. så fant jeg ut litt om denne hunden. så sa jeg til han at er ikke dette ulovlig hund. han sa dette bare er tøys så lenge ikke hunden gjør noen noe. hvis ikke hunden biter så gjelder ingenting sier han. Forstår ikke hvordan han har fått tak i hunden hvis den ikke kan være i Norge men han sa navnet på den og så lignet den på bildene jeg har sett. Er det plikt å melde fra om dette? Kan polititet bare komme og ta hunden med seg hvis den er ulovlig. Kan vel ikke avlive den hvis den ikke har bitt noen.

mvh

Skrevet

Hvis den er av ulovlig rase kan (og vil?) den bli avlivet om politiet får vite om den... Det har ingenting å si om den har bitt eller ikke. Jeg ville ikke meldt ifra bare fordi en nabo har en ulovlig hund. Det går jo utover hunden.

Skrevet

Rasen er såvidt jeg vet ulovlig i Norge. Og det er vel også en rase som er kjent for å ikke være helt stabil i gemyttet... Mye aggressivitet...

Den der hunden høres ikke helt god ut og siden rasen er ulovlig, så bryter han faktisk loven.

Skrevet

tenkte hvis eieren hisser den opp selv og plager den. Synes det er trist å drepe en hund hvis den bare bjeffer og ikke har bitt noen men det er vel risikoen som gjør at den er svartelistet... må tenke litt på dette

Skrevet

At en hund som står inne i et bur reagerer når en annen hund går forbi er ikke en veldig unik hendelse, spesielt ikke når det gjelder en rase som tosaen. Hvorvidt du skal melde i fra eller ikke avhenger jo av hvorvidt du føler deg utrygg med bikkja i nabolaget eller ikke. Og det at en rase står på ei liste bør ikke aleine avgjøre saken for deg, mener nå jeg (ikke veldig fan av den delen av hundeloven). Begynner den derimot å reke gatelangs og ete småhunder og skremme folk, så blir saken selvsagt ganske klar, men at den bjeffer inne på tomta si vil jeg vel ikke akkurat si er avlivingsgrunnlag. Dersom du får bekrefta mistanker/engstelser om at hunden ikke blir behandla bra, så bør du selvsagt gi beskjed.

  • Like 15
Skrevet

altså. jeg ble skremt av hunden. men den var jo inne i buret og kunne ikke gjøre noe. men den var rasende. jeg har møtt rottweilere før men dette tar kaka i sinne. men jeg vet jo ikke om at den har gjort noe ulovlilg. har ikke hørt noe. Eieren har jo kontroll på sett og vis. Hadde ikke hatt noe imot og varslet hvis bare politiet fraktet hunden til et land den er lovlig i men synes det er forferdelig hvis den bare er sint og ikke bitt noen og så avliver de den fordi denr er ulovlig i norge. litt dilemma dette Synes jeg

Skrevet

Du får nå ta bare et valg på det her, om du vil varsle politiet om det du vet eller ikke.
Skulle bikkja komme seg løs og skade noen, det være seg folk eller fe, så er det jo ikke din skyld.

Forresten imponerende av denne fyren å velge å få tak i en rase som er forbudt i 13 land. Den anses vel som noe sjelden også?

edit: ikke så sjelden lell, ser det er oppdretter av den i Sverige

Skrevet

Etter at en venninne ble angrepet av en dogo canario og fikk en alvorlig skade i armen, så innså jeg at jeg ville ha meldt i fra om slike ting. Hadde det vært en unge som ble angrepet, ville den sannsynligvis ha vært livstruende skadet.

Det finnes hundrevis av rasen fyren kunne ha kjøpt, og likevel kjøper han en ulovlig en?

Skulle bikkja komme seg løs og skade noen, det være seg folk eller fe, så er det jo ikke din skyld.

Hvis man vet at hunden ikke er god i hodet, så bør man jo melde fra. Skulle det senere skje noe, og man valgte å ikke melde fra, så hadde i alle fall jeg følt meg rimelig dårlig i ettertid.

  • Like 3
Skrevet

Etter at en venninne ble angrepet av en dogo canario og fikk en alvorlig skade i armen, så innså jeg at jeg ville ha meldt i fra om slike ting. Hadde det vært en unge som ble angrepet, ville den sannsynligvis ha vært livstruende skadet.

Det finnes hundrevis av rasen fyren kunne ha kjøpt, og likevel kjøper han en ulovlig en?

Hvis man vet at hunden ikke er god i hodet, så bør man jo melde fra. Skulle det senere skje noe, og man valgte å ikke melde fra, så hadde i alle fall jeg følt meg rimelig dårlig i ettertid.

Det hadde jeg og gjort. Å gå rundt og vite at man faktisk kunne avverget det. Ingen kul følelse vil jeg tro.

Men, nå vet man jo ikke at noe skjer da. Det kan jo gå helt supert det her, med en hissig hund. Den er jo tross alt i et gigantisk bur i hagen.

Skrevet

Jeg tror nok at jeg hadde meldt ifra. Ja, den stakkars bikkja kan ikke noe for at den er ulovlig, men herregud. Folk som med vitende vilje skaffer seg en ulovlig hund er som regel ikke de beste hundeeierne i utgangspunktet. Hundeholdet starter liksom ikke på en god, forsvarlig møte. Og hvis noe faktisk hadde skjedd og jeg hadde hatt muligheten til å gjøre noe med det på forhånd (dvs si ifra) hadde jeg hatt møkkdårlig samvittighet og følt at hendelsen var delvis min feil.

Skrevet

En ting er at eier kanskje ikke har tenkt så langt ift norsk lov, det får vedkommende selv stå til ansvar for. Noe ganske annet er å bare "melde inn" fordi man ser en hund som man mener per def er ulovlig (dette gjelder alle slike saker). Selv om eier innrømmer at hunden er ulovlig, hvor setter dere hunden i alt dette? Er dere klar over at den blir avlivet okke som? Raseforbudsdelen av hundeloven er i beste fall et makkverk, men at forsegpåere som har vist seg i denne tråden skal fungere som tante politi er nesten enda verre.

I gamle dager fungerte det nokså greit å snakke sammen, det samme gjelder nok i dag. Er du bekymret for en nabohund, helt likegyldig av rase og likegyldig av årsak (redsel, uvitenhet, bekymring for helse/velferd) så snakk med eieren. Snakk flere ganger. Observer hva som blir gjort. Er man fortsatt bekymret? Ja, meld inn til politi eller mattilsynet.

Det er endel mennesker i Norge som mener at også hunder som rottweiler og engelsk staffordshire bullterrier også skal bli forbudt, bare så det er sagt. Forbud er ikke ensbetydende med at den aktuelle hunden er en drapsmaskin. Labradorer og JRT terriere har også tatt livet av barn.

Skrevet

Oi, men vil dette da være Norges første (kjente) tosa inu? Så vidt jeg vet var det ingen før raseforbudet kom.

Eieren er ganske korttenkt om han eier en ulovlig rase og i tillegg går rundt og sier at han har en slik - da lever bikkja på lånt tid. Føler ikke det er noe å melde ifra om though, alle hunder kan bli sinte og så lenge han har kontroll på den så ser jeg ingen grunn til å få den drept.

  • Like 2
Skrevet

Jeg ville meldt fra om farlige hunder helt uavhengig av rase, bare for å presisere det, men at en hund står i et bur inni en hage (noe som forøvrig ikke virker som en spesielt trivelig oppstallingsmetode, men kanskje et ledd i å sikre bikkja ordentlig?) og utagerer idet noen går forbi med en hund, det hadde virkelig ikke tippa vektskåla i retning "meld fra" for min del, da hadde feks mitt elskede knertmonster daua for lenge siden, sånn hun patruljerer hagen sin (men hun bjeffer ikke, så kanskje det er mindre truende?). Men det hele koker jo ned til hvordan eieren framstår. Er vedkommende en uansvarlig idiot, eller går det an å snakke med vedkommende? (Sånn sett bort i fra hvor uansvarlig det er å ta inn forbudte raser i utgangspunktet).

  • Like 5
Skrevet

At en hund utagerer når den står i hundegård eller i bur trenger ikke bety at den er ustabil eller farlig...

Helt enig! De fleste hunder bjeffer vel i hager/hundegård når fremmede går forbi. Det gjør i allefall aøle våre og det er så langt ifra aggressive farlige hunder som man kan komme.

Jeg ville ikke meldt ifra med mindre den ER farlig. Nei, hunden var ikke aggressiv eller farlig bare fordi den utaggerte når dere gikk forbi.

Skrevet

En ting er at eier kanskje ikke har tenkt så langt ift norsk lov, det får vedkommende selv stå til ansvar for. Noe ganske annet er å bare "melde inn" fordi man ser en hund som man mener per def er ulovlig (dette gjelder alle slike saker). Selv om eier innrømmer at hunden er ulovlig, hvor setter dere hunden i alt dette? Er dere klar over at den blir avlivet okke som? Raseforbudsdelen av hundeloven er i beste fall et makkverk, men at forsegpåere som har vist seg i denne tråden skal fungere som tante politi er nesten enda verre.

I gamle dager fungerte det nokså greit å snakke sammen, det samme gjelder nok i dag. Er du bekymret for en nabohund, helt likegyldig av rase og likegyldig av årsak (redsel, uvitenhet, bekymring for helse/velferd) så snakk med eieren. Snakk flere ganger. Observer hva som blir gjort. Er man fortsatt bekymret? Ja, meld inn til politi eller mattilsynet.

Det er endel mennesker i Norge som mener at også hunder som rottweiler og engelsk staffordshire bullterrier også skal bli forbudt, bare så det er sagt. Forbud er ikke ensbetydende med at den aktuelle hunden er en drapsmaskin. Labradorer og JRT terriere har også tatt livet av barn.

Det spiller vel ingen rolle om loven er et makkverk? Loven er likevel gjeldende, og meg bekjent er denne rasen ulovlig i langt flere land enn Norge, og det er sikkert en grunn til det. Det er mange lover jeg også synes er tull, og fartsgrenser jeg synes er for lave, men jeg følger dem likevel...

Velger man å kjøpe en slik rase, så er det med vitende vilje, det er ikke noe man snubler over på et gatehjørne, eller en blandingshund som tilfeldigvis får et uheldig utseende. Mannen hevder også at "så lenge hunden ikke biter noen, så er det greit". Ergo høres mannen ut som en stor idiot. Dette er ikke en hund man kjøper for å ha selskap eller en kompis å gå tur med...

En død hund lider ikke. Etter hendelsen med venninna mi som ble bitt, viser det seg at det er mange som visste om disse hundene, og at de var nabolagets skrekk, men ingen hadde meldt i fra. Og det endte svært dårlig.

Og ja, en ting er at hunder som står i hundegård osv utagerer og bjeffer, men TS beskriver denne hunden som rasende, og den sto i et bur (!) ute i hagen i kaldt vær. Er man eier av nabolagets skrekk og den i tillegg er av ulovlig rase, så får man sørge for at den ikke tiltrekker seg negativ oppmerksomhet.

  • Like 3
Skrevet

Stod den i et stort bur, eller mener TS at den stod i en hundegård? Det spiller forsåvidt ingen rolle, men. :P Jeg hadde ikke meldt fra kun basert på at den ser sint ut når den står fast på egen eiendom. Samtidig har man jo spørsmålet "hva hvis vi møter den senere og noe skjer".

Basert på det jeg finner om gemyttet på nettet (litt begrenset informasjon og litt usikker på hva som er gode kilder her), så vet jeg ikke om det er en type ulovlig rase jeg hadde ønsket i nabolaget. Ville f. eks heller hatt tsjekkoslovakisk ulvehund som har et annet gemytt.

"Tosa er en modig og uredd hunderase, som er svært resolutt og ofte meget mistenksom overfor fremmede. Som sådan er også rasen kjent som meget egenrådig og pågående. Den krever en tydelig leder og store mengder mosjon og psykiske utfordringer for å trives."
  • Like 1
Skrevet

Stod den i et stort bur, eller mener TS at den stod i en hundegård? Det spiller forsåvidt ingen rolle, men. :P Jeg hadde ikke meldt fra kun basert på at den ser sint ut når den står fast på egen eiendom. Samtidig har man jo spørsmålet "hva hvis vi møter den senere og noe skjer".

Basert på det jeg finner om gemyttet på nettet (litt begrenset informasjon og litt usikker på hva som er gode kilder her), så vet jeg ikke om det er en type ulovlig rase jeg hadde ønsket i nabolaget. Ville f. eks heller hatt tsjekkoslovakisk ulvehund som har et annet gemytt.

Jeg synes det spiller en stor rolle, er hunden satt i et bur ute i kulda og står der lenge i strekk er det jo virkelig ikke god dyrevelferd, mens en større hundegård, spesielt med tilgang på ly, kan være en fin plass for mange hunder å være noen/flere timer i hver dag.

Ville ikke ha anmeldt dette forholdet etter bare en gang, men heller prøvd å observere både hvordan hunden, og ikke minst eieren, er.

Selv kjenner jeg til noen ustabile hunder som har så dyktige eiere, som tar så enormt mye ansvar og forhåndsregler, at det har vært de hundene jeg har vært minst redd for at skulle ha fått sjansen til å angripe noen (snakker hovedsakelig om andre hunder her), mens er jo absolutt ikke alle mennesker som burde eller kan ha slike hunder.

Skrevet

Det spiller vel ingen rolle om loven er et makkverk? Loven er likevel gjeldende, og meg bekjent er denne rasen ulovlig i langt flere land enn Norge, og det er sikkert en grunn til det. Det er mange lover jeg også synes er tull, og fartsgrenser jeg synes er for lave, men jeg følger dem likevel...

Velger man å kjøpe en slik rase, så er det med vitende vilje, det er ikke noe man snubler over på et gatehjørne, eller en blandingshund som tilfeldigvis får et uheldig utseende. Mannen hevder også at "så lenge hunden ikke biter noen, så er det greit". Ergo høres mannen ut som en stor idiot. Dette er ikke en hund man kjøper for å ha selskap eller en kompis å gå tur med...

En død hund lider ikke. Etter hendelsen med venninna mi som ble bitt, viser det seg at det er mange som visste om disse hundene, og at de var nabolagets skrekk, men ingen hadde meldt i fra. Og det endte svært dårlig.

Og ja, en ting er at hunder som står i hundegård osv utagerer og bjeffer, men TS beskriver denne hunden som rasende, og den sto i et bur (!) ute i hagen i kaldt vær. Er man eier av nabolagets skrekk og den i tillegg er av ulovlig rase, så får man sørge for at den ikke tiltrekker seg negativ oppmerksomhet.

Loven er gjeldende ja, men loven håndheves altså ikke av oss, det er en grunn til at man har noe som kalles den dømmende og uttøvende makt her i landet.

Nå vet ikke jeg hva denne eieren har sagt og ikke, for alt jeg vet kan vedkommende ha spilt TS et puss og forsøkt å fremkalle en reaksjon ved å si at man har denne svært sjeldne rasen. For alt jeg vet kan også hunden være smuglet over mange landegrenser og bli brukt til ymse aktiviteter. Men er det min jobb å finne ut av dette?

En død hund lider ikke? Jeg synes slike utsagn er forkastelige. Hvor er verdien til hunden i dette før den døde? Er ikke dette et levende individ på lik linje med alle oss andre, og våre egne kjæledyr? Så lenge man ikke har noe data eller referansepunkter ift farlige hendelser eller nesten-hendelser så ser jeg på dette som en ikke-sak. Til din opplysning så er det veldig stor forskjell på avl på såkalte kamphunder, og dette er en krysning av veldig mange raser, blant annet engelsk mastiff (som jeg selv har en blanding av), pointer, grand danois og engelsk bulldog. Å ha en så stor og kraftig hund krever endel av eieren ift oppdragelse og sosialisering, men hunder er i 98 % tilfellene hunder med de samme fellestrekkene. Skulle man gått rundt og tatt livet av alle potensielle sinte og syke mennesker så hadde det vært en verden jeg ikke ville levd i iallefall.

For øvrig så møter jeg daglig schæfere som står og bjeffer mens de har døden i øynene (la oss si det var min subjektive vurdering som er meget plausibel). Skal jeg melde disse inn som farlige for nabolaget? Schæferen har ett av hundeverdenens kraftigste bitt, var det ikke så?

colaj%201%20mare%20tosa%20inu.jpg

Skrevet

Jeg ville nok også observert dette over tid før jeg har tatt noen som helst avgjørelse.

Det er visse krav som skal oppfylles om hunden står ute. Dette er jo heller ikke en rase med polare egenskaper, så det kan fort bli kaldt til den om den står mye / lenge ute nå. Den skal ha både mulighet til ly / varme og et visst antall kvadratmeter.

Skrevet

Loven er gjeldende ja, men loven håndheves altså ikke av oss, det er en grunn til at man har noe som kalles den dømmende og uttøvende makt her i landet.

Nå vet ikke jeg hva denne eieren har sagt og ikke, for alt jeg vet kan vedkommende ha spilt TS et puss og forsøkt å fremkalle en reaksjon ved å si at man har denne svært sjeldne rasen. For alt jeg vet kan også hunden være smuglet over mange landegrenser og bli brukt til ymse aktiviteter. Men er det min jobb å finne ut av dette?

En død hund lider ikke? Jeg synes slike utsagn er forkastelige. Hvor er verdien til hunden i dette før den døde? Er ikke dette et levende individ på lik linje med alle oss andre, og våre egne kjæledyr? Så lenge man ikke har noe data eller referansepunkter ift farlige hendelser eller nesten-hendelser så ser jeg på dette som en ikke-sak. Til din opplysning så er det veldig stor forskjell på avl på såkalte kamphunder, og dette er en krysning av veldig mange raser, blant annet engelsk mastiff (som jeg selv har en blanding av), pointer, grand danois og engelsk bulldog. Å ha en så stor og kraftig hund krever endel av eieren ift oppdragelse og sosialisering, men hunder er i 98 % tilfellene hunder med de samme fellestrekkene. Skulle man gått rundt og tatt livet av alle potensielle sinte og syke mennesker så hadde det vært en verden jeg ikke ville levd i iallefall.

For øvrig så møter jeg daglig schæfere som står og bjeffer mens de har døden i øynene (la oss si det var min subjektive vurdering som er meget plausibel). Skal jeg melde disse inn som farlige for nabolaget? Schæferen har ett av hundeverdenens kraftigste bitt, var det ikke så?

colaj%201%20mare%20tosa%20inu.jpg

Det er da fullstendig legitimt å melde fra om potensielle lovbrudd. Hadde ikke folk gjort det, så hadde ikke politiet fått med seg spesielt mye av det som skjer her i verden. Vi verken utøver eller dømmer, men vi kan melde fra, og det oppfordrer politiet til.

Selvfølgelig har ethvert dyr verdi, men akkurat det må mannen ta på sin egen kappe når han tar med et ulovlig dyr inn i landet.

Schäferen har et av de kraftigste bittene ja, men mastiffene og f. eks rottweiler ligger over i bittstyrke. Hva det har med saken er jeg usikker på? Saken er at jeg ikke ser behovet for at noen i Norge skal ha en Tosa Inu, når det finnes hundrevis av andre raser han kunne ha valgt (f. eks en lovlig mastiff). Når vedkommende i tillegg er mann og går og sier at det ikke er farlig så lenge den ikke biter noen, så tenker jeg en ting; penisforlenger. Hvis man først har en rase med slike egenskaper, så må de være hos kompetente folk. Tosa Inu er en av de rasene som faktisk er avlet for kamp, i motsetning til alle de andre "kamphundene".

Jeg møter også hunder av mange raser som bjeffer og utagerer av hjertens lyst, spesielt usosialiserte jakthunder, men jeg har svært lite behov for å melde fra om dette. Schäfere har mye lyd, men det er sjelden spesielt mye alvor bak, og det antar jeg at du som hundekyndig person er klar over.

Skrevet

Det er da fullstendig legitimt å melde fra om potensielle lovbrudd. Hadde ikke folk gjort det, så hadde ikke politiet fått med seg spesielt mye av det som skjer her i verden. Vi verken utøver eller dømmer, men vi kan melde fra, og det oppfordrer politiet til.

Selvfølgelig har ethvert dyr verdi, men akkurat det må mannen ta på sin egen kappe når han tar med et ulovlig dyr inn i landet.

Schäferen har et av de kraftigste bittene ja, men mastiffene og f. eks rottweiler ligger over i bittstyrke. Hva det har med saken er jeg usikker på? Saken er at jeg ikke ser behovet for at noen i Norge skal ha en Tosa Inu, når det finnes hundrevis av andre raser han kunne ha valgt (f. eks en lovlig mastiff). Når vedkommende i tillegg er mann og går og sier at det ikke er farlig så lenge den ikke biter noen, så tenker jeg en ting; penisforlenger. Hvis man først har en rase med slike egenskaper, så må de være hos kompetente folk. Tosa Inu er en av de rasene som faktisk er avlet for kamp, i motsetning til alle de andre "kamphundene".

Jeg møter også hunder av mange raser som bjeffer og utagerer av hjertens lyst, spesielt usosialiserte jakthunder, men jeg har svært lite behov for å melde fra om dette. Schäfere har mye lyd, men det er sjelden spesielt mye alvor bak, og det antar jeg at du som hundekyndig person er klar over.

Man kan godt tispe om potensielle lovbrudd ja, men hva mener du at denne hunden skal ha gjort - annet enn å kanskje være en ulovlig rase? Synes du - som menneske - at det er helt greit å tipse politiet om dette selv om en hund altså ikke har gjort noe galt? Hundeloven er, som alle andre lover, under revisjon, og det vil sannsynligvis komme endringer om ikke så mange år. I de landene hvor man har praktisert forbud og strenge straffer (død for dyr, bøter og fengsel for eiere) så har ikke bitestatistikken gått nevneverdig ned. I tillegg så fremstår disse hundene som gode familiehunder for de rette menneskene, men det er åpenbart at det ikke er en førstegangshund og absolutt ikke for den enkelte mann i gaten - å ha en mastiff kommer med et særskilt stort ansvar, men det gjør det også om man eier en schæfer (kanskje mer en bruksschæfer da det ikke er så mye sprut igjen i utstillingssøskenet).

Penisforlengere kan være så mangt, jeg ser ikke helt hva problemet her er og hvorfor man skal dømme mennesker på denne måten når man knapt vet noe hund eller eier. Det er nok av mennesker som skaffer seg hunder som statussymboler, enten det er for å henge på utstilling, ha en "krevende" rase når man jobber eller utdanner seg innenfor dyr eller kjøper seg en Porsche for å dra silikondamer. Hva tror du forresten er mest tiltrekkende ved en mann? At man har 20 pomeranians, bruker solpudder og kjører en Mini eller en som er nesten 2 meter, liker bikkjer med litt tæl i og kjører som en mann?

Forskjellen i en evt melding til etater her ligger i at hunden med sikkerhet blir drept. For å være ærlig så har jeg ekstremt lite til overs for mennesker som gjør noe sånt uten å ha satt seg inn i saken, hunden eller snakket fortrolig med eier og tatt opp eventuelle problemer. Her ser jeg så langt ingen, men det kan jo selvfølgelig endre seg.

PS; Det kan være veldig mye lyd og vokt i mange hunder, også en mastiff. Det betyr ikke at de er ustabile eller er broren til Dracula, og det antar jeg at du som hundekyndig person også er klar over.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...