Gå til innhold
Hundesonen.no

Tosa Inu


VoS8592
 Share

Recommended Posts

Hallo. en nabo som har denne hunden. Gikk forbi huset hans. Hunden stod inne i et gigantisk bur ute i kulden. Den ble rasende og bykset mot veggen. Jeg skvatt som ****. Har aldri opplevd en så sint hund. Den virket rasende på meg. Jeg gikk forbi med min søsters tibetanske spaniel så det kan være hunden den reagerte på men jeg skvatt bra av den jeg også. er ikke dette en ulovlig hund. møtte eieren to dager etter dette og spurte han hvilken hund dette var. Han sa dette navnet. så fant jeg ut litt om denne hunden. så sa jeg til han at er ikke dette ulovlig hund. han sa dette bare er tøys så lenge ikke hunden gjør noen noe. hvis ikke hunden biter så gjelder ingenting sier han. Forstår ikke hvordan han har fått tak i hunden hvis den ikke kan være i Norge men han sa navnet på den og så lignet den på bildene jeg har sett. Er det plikt å melde fra om dette? Kan polititet bare komme og ta hunden med seg hvis den er ulovlig. Kan vel ikke avlive den hvis den ikke har bitt noen.

mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At en hund som står inne i et bur reagerer når en annen hund går forbi er ikke en veldig unik hendelse, spesielt ikke når det gjelder en rase som tosaen. Hvorvidt du skal melde i fra eller ikke avhenger jo av hvorvidt du føler deg utrygg med bikkja i nabolaget eller ikke. Og det at en rase står på ei liste bør ikke aleine avgjøre saken for deg, mener nå jeg (ikke veldig fan av den delen av hundeloven). Begynner den derimot å reke gatelangs og ete småhunder og skremme folk, så blir saken selvsagt ganske klar, men at den bjeffer inne på tomta si vil jeg vel ikke akkurat si er avlivingsgrunnlag. Dersom du får bekrefta mistanker/engstelser om at hunden ikke blir behandla bra, så bør du selvsagt gi beskjed.

  • Like 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

altså. jeg ble skremt av hunden. men den var jo inne i buret og kunne ikke gjøre noe. men den var rasende. jeg har møtt rottweilere før men dette tar kaka i sinne. men jeg vet jo ikke om at den har gjort noe ulovlilg. har ikke hørt noe. Eieren har jo kontroll på sett og vis. Hadde ikke hatt noe imot og varslet hvis bare politiet fraktet hunden til et land den er lovlig i men synes det er forferdelig hvis den bare er sint og ikke bitt noen og så avliver de den fordi denr er ulovlig i norge. litt dilemma dette Synes jeg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får nå ta bare et valg på det her, om du vil varsle politiet om det du vet eller ikke.
Skulle bikkja komme seg løs og skade noen, det være seg folk eller fe, så er det jo ikke din skyld.

Forresten imponerende av denne fyren å velge å få tak i en rase som er forbudt i 13 land. Den anses vel som noe sjelden også?

edit: ikke så sjelden lell, ser det er oppdretter av den i Sverige

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter at en venninne ble angrepet av en dogo canario og fikk en alvorlig skade i armen, så innså jeg at jeg ville ha meldt i fra om slike ting. Hadde det vært en unge som ble angrepet, ville den sannsynligvis ha vært livstruende skadet.

Det finnes hundrevis av rasen fyren kunne ha kjøpt, og likevel kjøper han en ulovlig en?

Skulle bikkja komme seg løs og skade noen, det være seg folk eller fe, så er det jo ikke din skyld.

Hvis man vet at hunden ikke er god i hodet, så bør man jo melde fra. Skulle det senere skje noe, og man valgte å ikke melde fra, så hadde i alle fall jeg følt meg rimelig dårlig i ettertid.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter at en venninne ble angrepet av en dogo canario og fikk en alvorlig skade i armen, så innså jeg at jeg ville ha meldt i fra om slike ting. Hadde det vært en unge som ble angrepet, ville den sannsynligvis ha vært livstruende skadet.

Det finnes hundrevis av rasen fyren kunne ha kjøpt, og likevel kjøper han en ulovlig en?

Hvis man vet at hunden ikke er god i hodet, så bør man jo melde fra. Skulle det senere skje noe, og man valgte å ikke melde fra, så hadde i alle fall jeg følt meg rimelig dårlig i ettertid.

Det hadde jeg og gjort. Å gå rundt og vite at man faktisk kunne avverget det. Ingen kul følelse vil jeg tro.

Men, nå vet man jo ikke at noe skjer da. Det kan jo gå helt supert det her, med en hissig hund. Den er jo tross alt i et gigantisk bur i hagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok at jeg hadde meldt ifra. Ja, den stakkars bikkja kan ikke noe for at den er ulovlig, men herregud. Folk som med vitende vilje skaffer seg en ulovlig hund er som regel ikke de beste hundeeierne i utgangspunktet. Hundeholdet starter liksom ikke på en god, forsvarlig møte. Og hvis noe faktisk hadde skjedd og jeg hadde hatt muligheten til å gjøre noe med det på forhånd (dvs si ifra) hadde jeg hatt møkkdårlig samvittighet og følt at hendelsen var delvis min feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting er at eier kanskje ikke har tenkt så langt ift norsk lov, det får vedkommende selv stå til ansvar for. Noe ganske annet er å bare "melde inn" fordi man ser en hund som man mener per def er ulovlig (dette gjelder alle slike saker). Selv om eier innrømmer at hunden er ulovlig, hvor setter dere hunden i alt dette? Er dere klar over at den blir avlivet okke som? Raseforbudsdelen av hundeloven er i beste fall et makkverk, men at forsegpåere som har vist seg i denne tråden skal fungere som tante politi er nesten enda verre.

I gamle dager fungerte det nokså greit å snakke sammen, det samme gjelder nok i dag. Er du bekymret for en nabohund, helt likegyldig av rase og likegyldig av årsak (redsel, uvitenhet, bekymring for helse/velferd) så snakk med eieren. Snakk flere ganger. Observer hva som blir gjort. Er man fortsatt bekymret? Ja, meld inn til politi eller mattilsynet.

Det er endel mennesker i Norge som mener at også hunder som rottweiler og engelsk staffordshire bullterrier også skal bli forbudt, bare så det er sagt. Forbud er ikke ensbetydende med at den aktuelle hunden er en drapsmaskin. Labradorer og JRT terriere har også tatt livet av barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, men vil dette da være Norges første (kjente) tosa inu? Så vidt jeg vet var det ingen før raseforbudet kom.

Eieren er ganske korttenkt om han eier en ulovlig rase og i tillegg går rundt og sier at han har en slik - da lever bikkja på lånt tid. Føler ikke det er noe å melde ifra om though, alle hunder kan bli sinte og så lenge han har kontroll på den så ser jeg ingen grunn til å få den drept.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville meldt fra om farlige hunder helt uavhengig av rase, bare for å presisere det, men at en hund står i et bur inni en hage (noe som forøvrig ikke virker som en spesielt trivelig oppstallingsmetode, men kanskje et ledd i å sikre bikkja ordentlig?) og utagerer idet noen går forbi med en hund, det hadde virkelig ikke tippa vektskåla i retning "meld fra" for min del, da hadde feks mitt elskede knertmonster daua for lenge siden, sånn hun patruljerer hagen sin (men hun bjeffer ikke, så kanskje det er mindre truende?). Men det hele koker jo ned til hvordan eieren framstår. Er vedkommende en uansvarlig idiot, eller går det an å snakke med vedkommende? (Sånn sett bort i fra hvor uansvarlig det er å ta inn forbudte raser i utgangspunktet).

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

At en hund utagerer når den står i hundegård eller i bur trenger ikke bety at den er ustabil eller farlig...

Helt enig! De fleste hunder bjeffer vel i hager/hundegård når fremmede går forbi. Det gjør i allefall aøle våre og det er så langt ifra aggressive farlige hunder som man kan komme.

Jeg ville ikke meldt ifra med mindre den ER farlig. Nei, hunden var ikke aggressiv eller farlig bare fordi den utaggerte når dere gikk forbi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting er at eier kanskje ikke har tenkt så langt ift norsk lov, det får vedkommende selv stå til ansvar for. Noe ganske annet er å bare "melde inn" fordi man ser en hund som man mener per def er ulovlig (dette gjelder alle slike saker). Selv om eier innrømmer at hunden er ulovlig, hvor setter dere hunden i alt dette? Er dere klar over at den blir avlivet okke som? Raseforbudsdelen av hundeloven er i beste fall et makkverk, men at forsegpåere som har vist seg i denne tråden skal fungere som tante politi er nesten enda verre.

I gamle dager fungerte det nokså greit å snakke sammen, det samme gjelder nok i dag. Er du bekymret for en nabohund, helt likegyldig av rase og likegyldig av årsak (redsel, uvitenhet, bekymring for helse/velferd) så snakk med eieren. Snakk flere ganger. Observer hva som blir gjort. Er man fortsatt bekymret? Ja, meld inn til politi eller mattilsynet.

Det er endel mennesker i Norge som mener at også hunder som rottweiler og engelsk staffordshire bullterrier også skal bli forbudt, bare så det er sagt. Forbud er ikke ensbetydende med at den aktuelle hunden er en drapsmaskin. Labradorer og JRT terriere har også tatt livet av barn.

Det spiller vel ingen rolle om loven er et makkverk? Loven er likevel gjeldende, og meg bekjent er denne rasen ulovlig i langt flere land enn Norge, og det er sikkert en grunn til det. Det er mange lover jeg også synes er tull, og fartsgrenser jeg synes er for lave, men jeg følger dem likevel...

Velger man å kjøpe en slik rase, så er det med vitende vilje, det er ikke noe man snubler over på et gatehjørne, eller en blandingshund som tilfeldigvis får et uheldig utseende. Mannen hevder også at "så lenge hunden ikke biter noen, så er det greit". Ergo høres mannen ut som en stor idiot. Dette er ikke en hund man kjøper for å ha selskap eller en kompis å gå tur med...

En død hund lider ikke. Etter hendelsen med venninna mi som ble bitt, viser det seg at det er mange som visste om disse hundene, og at de var nabolagets skrekk, men ingen hadde meldt i fra. Og det endte svært dårlig.

Og ja, en ting er at hunder som står i hundegård osv utagerer og bjeffer, men TS beskriver denne hunden som rasende, og den sto i et bur (!) ute i hagen i kaldt vær. Er man eier av nabolagets skrekk og den i tillegg er av ulovlig rase, så får man sørge for at den ikke tiltrekker seg negativ oppmerksomhet.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stod den i et stort bur, eller mener TS at den stod i en hundegård? Det spiller forsåvidt ingen rolle, men. :P Jeg hadde ikke meldt fra kun basert på at den ser sint ut når den står fast på egen eiendom. Samtidig har man jo spørsmålet "hva hvis vi møter den senere og noe skjer".

Basert på det jeg finner om gemyttet på nettet (litt begrenset informasjon og litt usikker på hva som er gode kilder her), så vet jeg ikke om det er en type ulovlig rase jeg hadde ønsket i nabolaget. Ville f. eks heller hatt tsjekkoslovakisk ulvehund som har et annet gemytt.

"Tosa er en modig og uredd hunderase, som er svært resolutt og ofte meget mistenksom overfor fremmede. Som sådan er også rasen kjent som meget egenrådig og pågående. Den krever en tydelig leder og store mengder mosjon og psykiske utfordringer for å trives."
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stod den i et stort bur, eller mener TS at den stod i en hundegård? Det spiller forsåvidt ingen rolle, men. :P Jeg hadde ikke meldt fra kun basert på at den ser sint ut når den står fast på egen eiendom. Samtidig har man jo spørsmålet "hva hvis vi møter den senere og noe skjer".

Basert på det jeg finner om gemyttet på nettet (litt begrenset informasjon og litt usikker på hva som er gode kilder her), så vet jeg ikke om det er en type ulovlig rase jeg hadde ønsket i nabolaget. Ville f. eks heller hatt tsjekkoslovakisk ulvehund som har et annet gemytt.

Jeg synes det spiller en stor rolle, er hunden satt i et bur ute i kulda og står der lenge i strekk er det jo virkelig ikke god dyrevelferd, mens en større hundegård, spesielt med tilgang på ly, kan være en fin plass for mange hunder å være noen/flere timer i hver dag.

Ville ikke ha anmeldt dette forholdet etter bare en gang, men heller prøvd å observere både hvordan hunden, og ikke minst eieren, er.

Selv kjenner jeg til noen ustabile hunder som har så dyktige eiere, som tar så enormt mye ansvar og forhåndsregler, at det har vært de hundene jeg har vært minst redd for at skulle ha fått sjansen til å angripe noen (snakker hovedsakelig om andre hunder her), mens er jo absolutt ikke alle mennesker som burde eller kan ha slike hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spiller vel ingen rolle om loven er et makkverk? Loven er likevel gjeldende, og meg bekjent er denne rasen ulovlig i langt flere land enn Norge, og det er sikkert en grunn til det. Det er mange lover jeg også synes er tull, og fartsgrenser jeg synes er for lave, men jeg følger dem likevel...

Velger man å kjøpe en slik rase, så er det med vitende vilje, det er ikke noe man snubler over på et gatehjørne, eller en blandingshund som tilfeldigvis får et uheldig utseende. Mannen hevder også at "så lenge hunden ikke biter noen, så er det greit". Ergo høres mannen ut som en stor idiot. Dette er ikke en hund man kjøper for å ha selskap eller en kompis å gå tur med...

En død hund lider ikke. Etter hendelsen med venninna mi som ble bitt, viser det seg at det er mange som visste om disse hundene, og at de var nabolagets skrekk, men ingen hadde meldt i fra. Og det endte svært dårlig.

Og ja, en ting er at hunder som står i hundegård osv utagerer og bjeffer, men TS beskriver denne hunden som rasende, og den sto i et bur (!) ute i hagen i kaldt vær. Er man eier av nabolagets skrekk og den i tillegg er av ulovlig rase, så får man sørge for at den ikke tiltrekker seg negativ oppmerksomhet.

Loven er gjeldende ja, men loven håndheves altså ikke av oss, det er en grunn til at man har noe som kalles den dømmende og uttøvende makt her i landet.

Nå vet ikke jeg hva denne eieren har sagt og ikke, for alt jeg vet kan vedkommende ha spilt TS et puss og forsøkt å fremkalle en reaksjon ved å si at man har denne svært sjeldne rasen. For alt jeg vet kan også hunden være smuglet over mange landegrenser og bli brukt til ymse aktiviteter. Men er det min jobb å finne ut av dette?

En død hund lider ikke? Jeg synes slike utsagn er forkastelige. Hvor er verdien til hunden i dette før den døde? Er ikke dette et levende individ på lik linje med alle oss andre, og våre egne kjæledyr? Så lenge man ikke har noe data eller referansepunkter ift farlige hendelser eller nesten-hendelser så ser jeg på dette som en ikke-sak. Til din opplysning så er det veldig stor forskjell på avl på såkalte kamphunder, og dette er en krysning av veldig mange raser, blant annet engelsk mastiff (som jeg selv har en blanding av), pointer, grand danois og engelsk bulldog. Å ha en så stor og kraftig hund krever endel av eieren ift oppdragelse og sosialisering, men hunder er i 98 % tilfellene hunder med de samme fellestrekkene. Skulle man gått rundt og tatt livet av alle potensielle sinte og syke mennesker så hadde det vært en verden jeg ikke ville levd i iallefall.

For øvrig så møter jeg daglig schæfere som står og bjeffer mens de har døden i øynene (la oss si det var min subjektive vurdering som er meget plausibel). Skal jeg melde disse inn som farlige for nabolaget? Schæferen har ett av hundeverdenens kraftigste bitt, var det ikke så?

colaj%201%20mare%20tosa%20inu.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok også observert dette over tid før jeg har tatt noen som helst avgjørelse.

Det er visse krav som skal oppfylles om hunden står ute. Dette er jo heller ikke en rase med polare egenskaper, så det kan fort bli kaldt til den om den står mye / lenge ute nå. Den skal ha både mulighet til ly / varme og et visst antall kvadratmeter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Loven er gjeldende ja, men loven håndheves altså ikke av oss, det er en grunn til at man har noe som kalles den dømmende og uttøvende makt her i landet.

Nå vet ikke jeg hva denne eieren har sagt og ikke, for alt jeg vet kan vedkommende ha spilt TS et puss og forsøkt å fremkalle en reaksjon ved å si at man har denne svært sjeldne rasen. For alt jeg vet kan også hunden være smuglet over mange landegrenser og bli brukt til ymse aktiviteter. Men er det min jobb å finne ut av dette?

En død hund lider ikke? Jeg synes slike utsagn er forkastelige. Hvor er verdien til hunden i dette før den døde? Er ikke dette et levende individ på lik linje med alle oss andre, og våre egne kjæledyr? Så lenge man ikke har noe data eller referansepunkter ift farlige hendelser eller nesten-hendelser så ser jeg på dette som en ikke-sak. Til din opplysning så er det veldig stor forskjell på avl på såkalte kamphunder, og dette er en krysning av veldig mange raser, blant annet engelsk mastiff (som jeg selv har en blanding av), pointer, grand danois og engelsk bulldog. Å ha en så stor og kraftig hund krever endel av eieren ift oppdragelse og sosialisering, men hunder er i 98 % tilfellene hunder med de samme fellestrekkene. Skulle man gått rundt og tatt livet av alle potensielle sinte og syke mennesker så hadde det vært en verden jeg ikke ville levd i iallefall.

For øvrig så møter jeg daglig schæfere som står og bjeffer mens de har døden i øynene (la oss si det var min subjektive vurdering som er meget plausibel). Skal jeg melde disse inn som farlige for nabolaget? Schæferen har ett av hundeverdenens kraftigste bitt, var det ikke så?

colaj%201%20mare%20tosa%20inu.jpg

Det er da fullstendig legitimt å melde fra om potensielle lovbrudd. Hadde ikke folk gjort det, så hadde ikke politiet fått med seg spesielt mye av det som skjer her i verden. Vi verken utøver eller dømmer, men vi kan melde fra, og det oppfordrer politiet til.

Selvfølgelig har ethvert dyr verdi, men akkurat det må mannen ta på sin egen kappe når han tar med et ulovlig dyr inn i landet.

Schäferen har et av de kraftigste bittene ja, men mastiffene og f. eks rottweiler ligger over i bittstyrke. Hva det har med saken er jeg usikker på? Saken er at jeg ikke ser behovet for at noen i Norge skal ha en Tosa Inu, når det finnes hundrevis av andre raser han kunne ha valgt (f. eks en lovlig mastiff). Når vedkommende i tillegg er mann og går og sier at det ikke er farlig så lenge den ikke biter noen, så tenker jeg en ting; penisforlenger. Hvis man først har en rase med slike egenskaper, så må de være hos kompetente folk. Tosa Inu er en av de rasene som faktisk er avlet for kamp, i motsetning til alle de andre "kamphundene".

Jeg møter også hunder av mange raser som bjeffer og utagerer av hjertens lyst, spesielt usosialiserte jakthunder, men jeg har svært lite behov for å melde fra om dette. Schäfere har mye lyd, men det er sjelden spesielt mye alvor bak, og det antar jeg at du som hundekyndig person er klar over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da fullstendig legitimt å melde fra om potensielle lovbrudd. Hadde ikke folk gjort det, så hadde ikke politiet fått med seg spesielt mye av det som skjer her i verden. Vi verken utøver eller dømmer, men vi kan melde fra, og det oppfordrer politiet til.

Selvfølgelig har ethvert dyr verdi, men akkurat det må mannen ta på sin egen kappe når han tar med et ulovlig dyr inn i landet.

Schäferen har et av de kraftigste bittene ja, men mastiffene og f. eks rottweiler ligger over i bittstyrke. Hva det har med saken er jeg usikker på? Saken er at jeg ikke ser behovet for at noen i Norge skal ha en Tosa Inu, når det finnes hundrevis av andre raser han kunne ha valgt (f. eks en lovlig mastiff). Når vedkommende i tillegg er mann og går og sier at det ikke er farlig så lenge den ikke biter noen, så tenker jeg en ting; penisforlenger. Hvis man først har en rase med slike egenskaper, så må de være hos kompetente folk. Tosa Inu er en av de rasene som faktisk er avlet for kamp, i motsetning til alle de andre "kamphundene".

Jeg møter også hunder av mange raser som bjeffer og utagerer av hjertens lyst, spesielt usosialiserte jakthunder, men jeg har svært lite behov for å melde fra om dette. Schäfere har mye lyd, men det er sjelden spesielt mye alvor bak, og det antar jeg at du som hundekyndig person er klar over.

Man kan godt tispe om potensielle lovbrudd ja, men hva mener du at denne hunden skal ha gjort - annet enn å kanskje være en ulovlig rase? Synes du - som menneske - at det er helt greit å tipse politiet om dette selv om en hund altså ikke har gjort noe galt? Hundeloven er, som alle andre lover, under revisjon, og det vil sannsynligvis komme endringer om ikke så mange år. I de landene hvor man har praktisert forbud og strenge straffer (død for dyr, bøter og fengsel for eiere) så har ikke bitestatistikken gått nevneverdig ned. I tillegg så fremstår disse hundene som gode familiehunder for de rette menneskene, men det er åpenbart at det ikke er en førstegangshund og absolutt ikke for den enkelte mann i gaten - å ha en mastiff kommer med et særskilt stort ansvar, men det gjør det også om man eier en schæfer (kanskje mer en bruksschæfer da det ikke er så mye sprut igjen i utstillingssøskenet).

Penisforlengere kan være så mangt, jeg ser ikke helt hva problemet her er og hvorfor man skal dømme mennesker på denne måten når man knapt vet noe hund eller eier. Det er nok av mennesker som skaffer seg hunder som statussymboler, enten det er for å henge på utstilling, ha en "krevende" rase når man jobber eller utdanner seg innenfor dyr eller kjøper seg en Porsche for å dra silikondamer. Hva tror du forresten er mest tiltrekkende ved en mann? At man har 20 pomeranians, bruker solpudder og kjører en Mini eller en som er nesten 2 meter, liker bikkjer med litt tæl i og kjører som en mann?

Forskjellen i en evt melding til etater her ligger i at hunden med sikkerhet blir drept. For å være ærlig så har jeg ekstremt lite til overs for mennesker som gjør noe sånt uten å ha satt seg inn i saken, hunden eller snakket fortrolig med eier og tatt opp eventuelle problemer. Her ser jeg så langt ingen, men det kan jo selvfølgelig endre seg.

PS; Det kan være veldig mye lyd og vokt i mange hunder, også en mastiff. Det betyr ikke at de er ustabile eller er broren til Dracula, og det antar jeg at du som hundekyndig person også er klar over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...