Gå til innhold
Hundesonen.no

Valper som avlives


Recommended Posts

Skrevet

Har skjønt at det er/ har vært vanlig å avlive valper hos noen raser, pga uønsket farge, manglende ridge etc.. Dette høres ut som er veldig guffen praksis og jeg lurer på hvor vanlig det egentlig er? Er det en utdøende praksis, og hvilke raser er/ har det vært vanlig på?

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Popular Days

Top Posters In This Topic

Popular Posts

SKJEDDE. Ikke skjer. Det var så vidt vi vet relativt normalt å gjøre dette i rasens hjemland og naboland før, mens i dag ser en såpass mange feiltegnede valper rundt omkring at jeg har vanskelig f

Mulig jeg misforstår deg nå, men jeg sier jo nettopp det - tegninger påvirker ikke levealder eller konstruksjon, og jeg synes det er positivt - for å bruke opp dagens underdrivelse - at en ser på helh

Ifølge bokmålsordboken: en dobermann - dobermannen - dobermanner - dobermannene

Skrevet

Før ble hvite skotter avlivet, til de i stedet begynte å avle dem som egen rase. Og dermed fikk vi også westien. :)

Men, ja, jeg har også hørt om denne praksisen.

Skrevet

Det er ikke så lett å vite hvor vanlig dette er, for det er jo ikke noe oppdretterne liker å snakke høyt om. Det er nok langt mindre vanlig enn før, men det er jo ikke så fryktelig lenge siden vi hadde saken med den norske RR-oppdretteren og den danske boxeroppdretteren som avlivet(eller skulle avlive?) valper.

http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Dreper-valper-med-skjonnhetsfeil-1754546.html

Skrevet

Jeg har hørt om oppdrettere som avliver valper med haleknekk på min rase! :no: Syns det er helt forferdelig, når jeg selv sitter med verdens herligste hund med haleknekk. Å tenke på at hun hadde vært avlivet hos feil oppdretter, er trist å tenke på.

Skrevet

Tidligere var det vanlig å avlive hvite boxervalper. Jeg tror det foregår til en viss grad enda, men de aller aller fleste oppdrettere tar heldigvis vare på de.

De hvite har en litt høyere sjanse for å være døv, ellers er de like friske som sine søsken.

Boxere med mer enn 1/3 hvit er feil i standarden, men det er ingen diskvalifiserende feil.

Skrevet

Før ble alle powder puffene slått i hjel. Parrer du naken og naken blir 1/3 puffer.... Dette sluttet de med på åttitallet, så jeg tror ikke det har vært vanlig i Norge. Puffene ble brukt en del i avl på nittitallet fordi man trodde at det ville forbedre tennene. Tenner henger sammen med nakengenet og puff har ingen innvirkning. Vet ikke med den meksikanske, men de med pels fikk ikke stille på utstilling før i fjor tror jeg.

Skrevet

Det er ikke så lett å vite hvor vanlig dette er, for det er jo ikke noe oppdretterne liker å snakke høyt om. Det er nok langt mindre vanlig enn før, men det er jo ikke så fryktelig lenge siden vi hadde saken med den norske RR-oppdretteren og den danske boxeroppdretteren som avlivet(eller skulle avlive?) valper.

http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Dreper-valper-med-skjonnhetsfeil-1754546.html

Sinnsykt...

Avlen på rhodesian ridgeback synes jeg er under all kritikk, og jeg FATTER ikke at ingen reagerer på dette? Det er jo de hundene som IKKE har ridge som er de beste mtp helse, og når de parrer ridge mot ridge så vil de med sikkerhet får valper som de tar livet av (edit; med forbehold om at foreldredyr er heterozygote for trekket).

Det er til å grine av, for en dumskap.

Skrevet

Tror det varrierer fra miljø til miljø hva som vanlig. På min rase så blir hunder med åpenbare deffekter avlivet: bein som ikke vokser som de skal o.l. Men feilfarge, haleknekk, pelslengde o.l. som ikke påvirker hundens bruksverdi får vokse opp og selges som nettopp: brukshunder som har samme verdi som ellers da det ikke påvirker hunden fysisk på noen måte.

Men dette er norden, i Australia der fokusen er mer på det eksteriøre enn bruksverdi så vil nok noen oppdrettere være tidligere ute (ikke minst ettersom de "aldri" har sett en AK med mye hvitt, hvitt andre plasser enn i bryste eller med unormal pelslengde. De har t.o.m gitt det ett eget navn og kaller langhårete for "nordic coat" :P )

Men vil tro det er variasjon fra rasemiljø til rasemiljø. Ofte er det jo "de gamle" oppdretterene som forteller nye hva de skal gjøre, helt til evt de ny klarer skaffe seg egen info og tenke/ta avgjørelser på egene bein.

Skrevet

Døve dalmatinervalper avlives som oftest. De som får leve opp er ofte født hos uerfarne/useriøse oppdrettere.

Før var det ganske vanlig å avlive valper med patch.

Men er det ikke en viss forskjell på å avlive døve valper kontra å avlive hunder fordi de ikke har et trekk som rasestandarden påpeker at de skal ha? Hva angår RR så er jo hundene uten denne karakteristiske ridgen klart å foretrekke fra et helsemessig utgangspunkt, og jeg kan virkelig ikke fatte at dette får fortsette.

Skrevet

Men er det ikke en viss forskjell på å avlive døve valper kontra å avlive hunder fordi de ikke har et trekk som rasestandarden påpeker at de skal ha? Hva angår RR så er jo hundene uten denne karakteristiske ridgen klart å foretrekke fra et helsemessig utgangspunkt, og jeg kan virkelig ikke fatte at dette får fortsette.

Absolutt! Så svaret mitt var litt urelevant ser jeg, leste ikke førsteinnlegget godt nok :)

Skrevet

Tidligere var det også vanlig å avlive gule flatcoated retrievere. Den gule fargen har selvsagt ikke noen mer negativ effekt for en flat enn for en golden eller gul labrador, liksom. Årsaken er at rasen holdt på å dø ut på et tidspunkt, og ble reddet ved å blande inn goldens (mener jeg å huske). Dermed fikk man også inn den gule fargen. Antar det var litt flaut for folk å få gule valper, da, siden det viste at det hadde vært blandet inn noe annet på linjene eller noe sånt.

Nå for tida er det vel ikke så akseptert å avlive de gule, allikevel kan jeg ikke huske å ha sett så mange av dem rundt omkring. Men nå har vi jo gentester for farge slik at man kan unngå å gjøre paringer som gir den "akk så fryktelige" gule fargen.

Skrevet

OT, men rhodesian ridgeback burde ha blitt omdøpt til "african liondog" eller noe lignende, og det bør være helt selvfølgelig at hunder både med og uten ridge godkjennes.

Skrevet

Helt hårreisende praksis!

Jeg har ikke hørt om at det skal være vanlig på min rase, men det erkanskje ikke så rart. Belgeren har jo fire pelsvarianter, og blir det født en rødhåra en i et gronnekull blir valpen definert som terv, f.eks.

Men jeg håper og tror det ikke er så vanlig her til lands, for det er søren meg stygt og uetisk av oppdrettere å drive på sånn!

Skrevet

Vil tro at det fortstt gjøres men i hvilken utstrekning vet jeg ikke og av hvilken grunn. De to oppdreterne tok opp neo viktig i forhold til det å avlive f en feil somikek skader hunden. Håper dem tok det opp bevist.

Er det lurt elelr ikke lurt om denm tar valpene til vetrinæe. Jeg tror det er lurt at dme gjør det for da kan i hvertfall vetrinærene fortelle noe og da bør man gjerne ha tenkt gjennom handlingene sine før man går til det skritt, værre blir det med dem som fjerne valpene hjemme

Håper det er nedgang på det å fjerne valper som har en feil i forhold til standard som ikke går ut over helsa

Skrevet

Sinnsykt...

Avlen på rhodesian ridgeback synes jeg er under all kritikk, og jeg FATTER ikke at ingen reagerer på dette? Det er jo de hundene som IKKE har ridge som er de beste mtp helse, og når de parrer ridge mot ridge så vil de med sikkerhet får valper som de tar livet av (edit; med forbehold om at foreldredyr er heterozygote for trekket).

Det er til å grine av, for en dumskap.

Det er jo en grunn for at noen av oss nekter å kjøpe utstyr hos Kifani..

Døve dalmatinervalper avlives som oftest. De som får leve opp er ofte født hos uerfarne/useriøse oppdrettere.

Før var det ganske vanlig å avlive valper med patch.

Kanskje greit å nevne at i henhold til NDK sine retningslinjer for avl så skal døve valper avlives :)

Skrevet

Det er en virkelig skremmende praksis, og det er akkurat på RR, bokser og Dalmatiner jeg har hørt om før :no:

I følge en annen tråd, kan det se ut som at det skjer bland Berner Senne også?

Skrevet

Jeg har hørt om oppdrettere som avliver valper med haleknekk på min rase! :no: Syns det er helt forferdelig, når jeg selv sitter med verdens herligste hund med haleknekk. Å tenke på at hun hadde vært avlivet hos feil oppdretter, er trist å tenke på.

Samme her, hadde dober med haleknekk, finnes ingen mening i å avlive friske dyr på dette grunnlaget :(

Skrevet

Det er en virkelig skremmende praksis, og det er akkurat på RR, bokser og Dalmatiner jeg har hørt om før :no:

I følge en annen tråd, kan det se ut som at det skjer bland Berner Senne også?

I så fall sier det veldig mye om manglende kunnskaper innenfor genetikk. Hvis man avler på disse dyrene med endel hvitt så vil man risikere å få hvite valper eller overtegnede valper (som i veldig diskvalifiserende). Når man parrer boxer så bør man derfor ikke parre to som bærer hvitt, man må alltid bruke en heltegnet hund mot en som har hvitt dersom man lever i den tro at valper med visse tegninger verken har livets rett eller andre merkverdige oppfatninger. Og hos ALLE hunder som har mye hvitt så er det særdeles viktig å se etter pigmentering i ansiktsområder og ører, det er mye viktigere enn hva folk vil ha det til, og spesielt fra et avlsmessig ståsted. Hos enkelte av dyrene med svært strenge krav for tegninger har det rett og slett gått litt for langt.

Enkelte oppdrettere skulle fått en solid smekk for å holde på som de gjør og det forundrer meg at ikke flere har fått avlsforbud etter saker som dette.

Skrevet

Gjør de fremdeles det?

Det vet jeg ikke, jeg har ikke sjekket opp i det da det er helt uaktuelt for min del å støtte de økonomisk om de plutselig skulle "komme på bedre tanker".

  • Like 2
Skrevet

Jeg har ikke hørt om at det skal være vanlig på min rase, men det erkanskje ikke så rart. Belgeren har jo fire pelsvarianter, og blir det født en rødhåra en i et gronnekull blir valpen definert som terv, f.eks.

Tja det er vel først siste årene tan fargete gronniser har dukket opp? Regner med det har vært tilstede igjennom noen år?

Skrevet

Vi har hatt en langhåret Corgi Pembroke fra en veldig anerkjent oppdretter her i Norge da jeg var yngre, mamma syntes han var så skjønn, så han fikk hjem hos oss, fikk det kledelige navnet Lurven :wub: Han var gullgutten min, var såååå glad i den hunden :hug::wub:

Ellers så vet jeg at de fleste Am Akita oppdrettere her i Norge selger langhårede valper de skulle få fra er kull til lavere pris, men de tar i alle fall ikke livet av dem

Skrevet

Heldigvis er det ikke vanlig praksis å avlive valper med "feil" hos schäfer. De fleste oppdrettere jeg kjenner gjør så godt de kan for at alle skal overleve, men dersom det fødes en valp med misdannelser ol som ikke er forenelig med liv (eller et godt liv), så får valpen selvfølgelig slippe.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...