Gå til innhold
Hundesonen.no

Valg av fuglehund


Carro92
 Share

Recommended Posts

Jeg må jo ha meg en fuglehund nå etterhvert, kan ikke fly rundt å låne faren min og farfarn min sine hunder til jakta lenger, vil liksom ha noe eget føler jeg :)

Så da er problemet mitt, hvem av dem skal jeg gå for? Jeg har erfaring med pointer, breton og engelsk settere, og litt til irsk setter. Men noen langpelsa skal jeg ikke ha, orker ikke halve skæven med hjem :P

Så de jeg har endt opp med å stå å velge mellom er;

Pointer

Ungarsk Vizla

Korthåra vorsteh

Er litt på strihåra vorsteh også

Men jeg kjenner jo ikke no særlig til verken Vizla eller Vorsteh, bortesett fra å ha sett dem på utstillinger og her og der, og vet kun at Vorsteh har 2 linjer, trekk og jakt. Så om noen hadde kunnet svare på hvordan de 2 rasene er i forhold til setterne og pointern, så hadde jeg blitt glad :)

Altså sånn ellers så regner jeg med at de er som Pointern, kan brukes til både; trekk, agility osv, utenom jakta :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sto mellom samme raser og falt på KV :) utifra hva jeg lærte "den gang" så er det mye lettere å få til en KV, lettere å finne gode hunder og generelt er det en bedre jakthund for våre forhold (mindre vinttetthet). Kunne sikkert skrevet bok om Ymse :lol: men han må være den bestehunden jeg noen gang har møtt! Bare å spørre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja

KV SV og Pointer ville jeg sett nærmere på. Spør oppdretere som ikke har kull i nærheten. Rotvelta har vel strihår hår og dem holder jo til i fredrikstad hvis jeg ikke husker feil. Driver dyrepeonat blandt annet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg driver desverre ikke med noe jakt selv, men har et godt øye for Vizslaen altså.

Spurte ei venninne av meg om hvordan de funker på jakt og fikk til svar at: De har gjerne et mye tettere søk, altså løper ikke så stort og langt fra fører i terrenget. Ellers er de også flinke apportører, både på land og vann. Brukes også til mye forskjellig jakt, ryper, ender, skogsfugl.

Også fant jeg denne danske videoen: http://www.tveast.dk/video/2014-11-08/Super%20jagthund#.VF814yf6Jm8.facebook

25-årige Sofie Skovly bruger 20 timer om ugen på son hund Charlie. Og det er der en speciel grund til. Charlie, en ungarsk Vizsla, har vundet Eupopamesterskabet både for hold og individuelt.

Så de er jo absolutt verdt å kikke nærmere på selv om det kan være vanskelig. Det er jo ikke akkurat en stor rase i Norge da man har lett for å velge de rasene man allerede kjenner til (hvorfor prøve noe nytt når man vet hva som funker liksom..)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sto mellom samme raser og falt på KV :) utifra hva jeg lærte "den gang" så er det mye lettere å få til en KV, lettere å finne gode hunder og generelt er det en bedre jakthund for våre forhold (mindre vinttetthet). Kunne sikkert skrevet bok om Ymse :lol: men han må være den bestehunden jeg noen gang har møtt! Bare å spørre :)

hehe :P for jeg har egentlig fått inntrykk av atter det er en hund som er veldig busete, og mye hund i, men det kan jo hende jeg bare har misforstått :P Men du syns det var en "lett" hund å få til på en måte? For jeg er jo ikke så erfaren når det kommer til å trene opp min helt egne fuglehund liksom :P

Tja

KV SV og Pointer ville jeg sett nærmere på. Spør oppdretere som ikke har kull i nærheten. Rotvelta har vel strihår hår og dem holder jo til i fredrikstad hvis jeg ikke husker feil. Driver dyrepeonat blandt annet

Titta på den nå, men han har bare ES kull virker det som, men får høre meg litt rundt her nede :)

Jeg driver desverre ikke med noe jakt selv, men har et godt øye for Vizslaen altså.

Spurte ei venninne av meg om hvordan de funker på jakt og fikk til svar at: De har gjerne et mye tettere søk, altså løper ikke så stort og langt fra fører i terrenget. Ellers er de også flinke apportører, både på land og vann. Brukes også til mye forskjellig jakt, ryper, ender, skogsfugl.

Også fant jeg denne danske videoen: http://www.tveast.dk/video/2014-11-08/Super%20jagthund#.VF814yf6Jm8.facebook

25-årige Sofie Skovly bruger 20 timer om ugen på son hund Charlie. Og det er der en speciel grund til. Charlie, en ungarsk Vizsla, har vundet Eupopamesterskabet både for hold og individuelt.

Så de er jo absolutt verdt å kikke nærmere på selv om det kan være vanskelig. Det er jo ikke akkurat en stor rase i Norge da man har lett for å velge de rasene man allerede kjenner til (hvorfor prøve noe nytt når man vet hva som funker liksom..)

Det virker som en mykere hund, etter hva jeg har forstått. Men de er jo sabla vanskelig å få tak i, virker som om man må til utlandet, og jeg syns det er litt skummelt å prøve en helt ny rase uten å virkelig sjekke den ut.. :P Men jeg har fått et godt øye for den sjæl, og det var egentlig faren min som satte meg på sporet av den :P Men fant en oppdretter oppe i Finnmark, og en langt oppe i sverige (sånn 15 timer med bil en vei) :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe :P for jeg har egentlig fått inntrykk av atter det er en hund som er veldig busete, og mye hund i, men det kan jo hende jeg bare har misforstått :P Men du syns det var en "lett" hund å få til på en måte? For jeg er jo ikke så erfaren når det kommer til å trene opp min helt egne fuglehund liksom :P

Titta på den nå, men han har bare ES kull virker det som, men får høre meg litt rundt her nede :)

Det virker som en mykere hund, etter hva jeg har forstått. Men de er jo sabla vanskelig å få tak i, virker som om man må til utlandet, og jeg syns det er litt skummelt å prøve en helt ny rase uten å virkelig sjekke den ut.. :P Men jeg har fått et godt øye for den sjæl, og det var egentlig faren min som satte meg på sporet av den :P Men fant en oppdretter oppe i Finnmark, og en langt oppe i sverige (sånn 15 timer med bil en vei) :P

Tror det er dem som har best oversikt på den kanten. Ellers så kan du jo få same fyr som jeg gav til Kaja han har god oversikt over KV og SV kull men han holder til utenfor Drammen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns KV har vært enklere å dressere enn min irske. KV har jevnt over mindre radius enn den irske. Og bedre pels enn pointer, mtp vinter.
KV er mye hund, men jeg syns de er mye hund på en positiv måte. En håndfull som unghunder, en del av dem, spesielt fordi de er kjent for å være "makulatorer"; de tygger det meste sønder og sammen -så det gjelder å ha rydda bort sko, dyre ting og annet som kan friste. Mye mer enn min irske noengang har vært.
Ift gemytt og robusthet osv er vel egentlig KV noe tøffere, men det er avhengig av linjer, så vær obs der. Der er enkelte som sliter med usikkerhet. Og så finnes der "pipe-linjer".....sjekk foreldrene selv, besøk dem, og finn ut om de piper. Noen KV piper nonstop fra vugge til grav. Medfødt uvane. Ittno hjelper. Jeg for min del makter ikke slik piping.
Skal du ha bra vizsla, bør du til Sverige, er inntrykket mitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke eid noen av rasene selv, men sett en del på jaktprøver og snakket med eiere. Mitt inntrykk er at bruksområdene til settere, pointer og vorsteh (KV og SV) er ganske likt. Det avles på hunder med høy jaktlyst, som har sjans til å hevde seg i toppen på jaktprøvene. Størrelse er veldig ulikt, har sett vorsteh-hunder som er mindre enn vår kleiner munsterlander. Synes det går mer på valg av linjer enn raser.

Selv har vi utelukket strihår vorsteh da jeg ikke orker napping av pels, og korthår vorsteh da jeg synes de har litt i overkant mye stress og lyd i seg. Settere synes jeg har dårlig pelskvalitet, den tover seg i snø og det samler seg mye kvist og kvast i den på høsten. Så om vi skulle hatt en høyfjellshund tror jeg vi hadde endt opp med pointer og et solid varmedekken.

Har ingen erfaring med vizla.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde det vært lettere å "få til " en Vizla i Norge hadde jeg gått for det, tidligere. Men etter å ha møtt noen og snakket med flere eiere etter at jeg fikk Ymse tror jeg aldri at jeg vil ha en. Mye dårlig gemytt, agressive mot andre hunder og generelt "mye" uten at det er lett å kanalisere energien riktig da det ikke er "nok vilt".

Min KV har ingen lyd, han bjeffer ikke en gang, men har ikke intrykk av at det er heelt normalen. Mange sier noen kan pipe.
Jeg syns han har vært veldig enkel å få til, ekstremt lydhør, men tåler å få tilsnakk uten at det er ekkelt. Trygg på folk og fe, ekstremt kosete. Han er bare 1.5 år og i perioder er han mye. Men jeg hadde forventet MYE mer. Alle advarte meg om de første forferdelige årene, om vilter idot. Jeg har vel bare hatt en eller to dager hvor jeg virkelig har fått grå hår. Han kan være litt døv til tider, men mener jeg noe så hører han. Han er mye enklere enn alle andre hunder jeg har hatt i hus, fordi han er så lydhør. Rolig inne (stort sett) og veldig PÅ ute. Morsom å trene med, trekker som en helt, elsker å bære kløv.

Jeg har i perioder vært ganske syk, så i perioder har han ikke fått annet enn bittesmå tisseturer og det midt i værste aldern hans. Han har tatt livet med ro, vært litt mer på inne men virkelig ikke vrang.

Det virker, personlighetsmessig ut som han er ganske lik majoriteten av KV, klovnete sær og morsom. Kosegris av dimensjoner.

Jaktmessig har jeg fått litt gratis da jeg kjøpte han som 7 mnd gammel og allerede mye trent (gratis og gratis, han var virkelig ikke gratis.. :lol: )

Men han kunne ikke apport og hadde ikke vært mye borti fugl. Jeg var og er også helt uerfaren når det kommer til stykke og han har tålt at jeg har feilet. Han apporterer veldig bra (lystapportør, trent kun positivt på den biten), han har en grei RIOS (ikke helt stabil fortiden, han har akkurat våknet skikkelig.) og et godt søk, og det helt uten at jeg har kunnet så mye :P Han jakter kun fugl, tar stand på hare, men går ikke etter annet på spor.

På tur andre steder enn i skogen bryr han seg lite om mennesker, han kan hilse så vidt men har liksom ikke interessen før vi er inne. Lite som "vipper" han av pinnen, han jobber konsentrert uansett forstyrrelser. Han tok fly, tog og buss da han var 7 mnd med en ukjent person og han hadde da knapt sett annet enn skogen. Helt rolig, slappet godt av og bare kikket på livet.

Tror en KV hadde stortrivdes med f.eks AG!

Også er de jo ufattelig vakre da :wub:

10153780_10154828066235311_2058625349596

Tøff og uredd, sin første levende fugl (skadeskutt) rett på uten å nøle :)

10516807_10203280146536989_5788209455773

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Kaja Oi, nå er ikke viszla en rase jeg kjenner godt, men alle jeg har møtt har vært trivelige og arbeidssomme hunder. Men du snakker kanskje mer med "jakthundfolk" enn meg?

Men når det er sagt er nok KV eller en av de andre uansett et sikrere kort, rett og slett fordi de er mer brukt og mer kjente i Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Kaja Oi, nå er ikke viszla en rase jeg kjenner godt, men alle jeg har møtt har vært trivelige og arbeidssomme hunder. Men du snakker kanskje mer med "jakthundfolk" enn meg?

Men når det er sagt er nok KV eller en av de andre uansett et sikrere kort, rett og slett fordi de er mer brukt og mer kjente i Norge.

Muligens. Jeg har møtt noen koselige også, men de er gjerne ikke like gode på jakt virker det som. Mulig den er litt delt i avelen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville først tenkt på hva jeg skal jakte. Skal du jakte mest på skogen ville jeg styrt unna Pointer, da jeg synes de er mest høyfjellshunder. Noen er sikkert gode i skogen også, men generelt er det stort gående høyfjellshunder.

Viszla har jeg ikke enorm kjennskap til, men mitt inntrykk er at de ikke er like gode jakthunder som de andre. Så dette er mer hund for de spesielt interessert som ikke er så interessert i en god jeger, men mer en allround hund til alt mulig. Så det spørs jo litt hvor mye du kommer til å jakte.

Ikke hørt eller opplevd noe dårlig gemytt på de jeg har møtt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke gått for viszla. De er sjeldent like gode jakthunder som de andre du nevner. Vi har nå tre korthår. Hatt fem, og driver et lite oppdrett. Det kan være lyd og stress på noen av dem. Vi har hatt to med lyd og "rastløshet". Veldig irriterende. De skjønner ikke selv at de har fløyte i nesen, så man får det ikke bort. Også hsr vi hatt tre som er kjempe bedagelige og stille. Hun vi har igjen av dem, skal parres til våren. Hvis du lurer på noe om KV, spør :) Generelt er vorstehhunden en mye mer allround rase enn de andre stående fuglehundene. Det er ikke ofte en setter eller pointer(eller vizsla) oppnår gode premier på apport feks. Der troner vorsteh og munsterlander vanligvis. Og noe breton. Setter og pointer er gjerne beste på høyfjell, mens vorsteh er gode på fjell, skog og lavland. Vorsteh er nok den beste på skog. Noen bruker også vorsteh med gode resultat på hjortejakt. Og ja, vil tro alle kan brukes til ag, osv. Jeg kjenner en jaktvorsteh her i bergen som konkurrerer i AG :)IMG_296000.jpg hennilavland.jpg Nm finale lavland anioghenni.jpg Beskriver våres vorsteh veldig godt. Dette er på fanget til en hundene ikke kjenner fra før av. Ani.jpg anihenni1s.jpg Vorsteh er ofte veldig glade i vann hennistups.jpg Henni på apportprøve. Vannapport. Var 100% premiert i UK. Og 9 1.pr i AK. mia07.jpg IMG_36656509859796_zpsy7m4gxfo.jpeg ani_hennijakt_1s_zps5ggqehis.jpg Sånn kan det gå :)broyt9s_zps4rl3xdyf.jpg Brøyt broyt6s_zpssla2zr6p.jpg Brøyt apport av due tre mnd vitani11s_zpsujsccer4.jpg Vita apport av dummy i vann fire mnd mia07_8s_zpsv17p8n7q.jpg mia07_3s_zps32ob70l0.jpg henni1s_zpspeuwwwuc.jpg hadletmai11_2s_zpsivdvjo1s.jpg mia08_2s_zpsvq8vdxow.jpg nyttar07_2s_zpsusvxyjgl.jpg valper2011_5s_zpsifrfmopt.jpg Siste valpekullet vi hadde er på tur på hytten. Ja, ok, noen puttet på penger, men som sagt, spør om du lurer på noe :) Edit: Ja, jeg ønsker meg vorsteh en gang!! Har veldig lyst på fra kullet vi har til våren, men jeg har nok ikke mulighet. Pappa skal beholde en, og eier av hannhund skal beholde en.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enda godt jeg har god tid på meg til å velge hunderase, kjenner jeg vipper litt mot en rase, og så en annen osv :P Nå har jo pointerne til pappa funka gull på lavland og ellers også. Men sånn akkurat nå har jeg lagt fra meg vizsla'n og står igjen med Pointer og KV. Jeg syns SV ser ganske spennende ut å, men jeg får vel igrunn holde meg til korthårshunder, litt mindre jeg må sette meg inn i ang pelsstell :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enda godt jeg har god tid på meg til å velge hunderase, kjenner jeg vipper litt mot en rase, og så en annen osv :P Nå har jo pointerne til pappa funka gull på lavland og ellers også. Men sånn akkurat nå har jeg lagt fra meg vizsla'n og står igjen med Pointer og KV. Jeg syns SV ser ganske spennende ut å, men jeg får vel igrunn holde meg til korthårshunder, litt mindre jeg må sette meg inn i ang pelsstell :P

Skal forvirre deg. Det var å greie barten og fra ingen ting til napping to ganger i året

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enda godt jeg har god tid på meg til å velge hunderase, kjenner jeg vipper litt mot en rase, og så en annen osv :P Nå har jo pointerne til pappa funka gull på lavland og ellers også. Men sånn akkurat nå har jeg lagt fra meg vizsla'n og står igjen med Pointer og KV. Jeg syns SV ser ganske spennende ut å, men jeg får vel igrunn holde meg til korthårshunder, litt mindre jeg må sette meg inn i ang pelsstell :P 

Pointere, settere + funker jo over alt, men skal du jakte mye i skog feks, ville jeg valgt vorsteh. Jakter du bare høyfjell kan du velge setter, pointer, vorsteh, breton, ja alt. Jakter du noe i vann, så er det vel bare vorsteh og munsterlander jeg ville satsa særlig på. Har noen gode breton i vann her på vestlandet, men ellers er det vel ikke utprega glade i vann som de to andre :)

Jeg tror ikke det er særlig mye pelsstell på strihår altså. De er gjerne litt striere og hardere enn korthåren. Langhåren er enklest av dem, men der er det få og få som funker på jakt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal forvirre deg. Det var å greie barten og fra ingen ting til napping to ganger i året

oja, ikke verre nei :P for vi hadde en strihåra dachs tidligere, og den måtte vi nappe endel, og den hata det i tillegg.. så ja..

Pointere, settere + funker jo over alt, men skal du jakte mye i skog feks, ville jeg valgt vorsteh. Jakter du bare høyfjell kan du velge setter, pointer, vorsteh, breton, ja alt. Jakter du noe i vann, så er det vel bare vorsteh og munsterlander jeg ville satsa særlig på. Har noen gode breton i vann her på vestlandet, men ellers er det vel ikke utprega glade i vann som de to andre :)

Jeg tror ikke det er særlig mye pelsstell på strihår altså. De er gjerne litt striere og hardere enn korthåren. Langhåren er enklest av dem, men der er det få og få som funker på jakt.

Hm.. ok, for jeg er jo mest glad i å jakte på rypa da, men vil jo gjerne ha en hund som jeg kan bruke litt overalt :) Men takk for tips!

Tror jeg dropper strihår, hvis dem gjerne har tøffere gemytt enn korthår. Langhåren kommer ikke på tale nettopp pga for mye pels :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

oja, ikke verre nei :P for vi hadde en strihåra dachs tidligere, og den måtte vi nappe endel, og den hata det i tillegg.. så ja..

Hm.. ok, for jeg er jo mest glad i å jakte på rypa da, men vil jo gjerne ha en hund som jeg kan bruke litt overalt :) Men takk for tips!

Tror jeg dropper strihår, hvis dem gjerne har tøffere gemytt enn korthår. Langhåren kommer ikke på tale nettopp pga for mye pels :P

Etter to strihår og en korthår så kan jeg ikke si det er noen forskjell på gemyttet. Mine to strihår elsket å bli nappet da pelsen var moden, dem lå og dreide seg rundt etter hvor dem mente jeg måtte plkke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det er bare pelsstellet det kommer an på kan du jo legge munsterlander til lista di. Pelsen er av en helt annen kvalitet enn den til settere, den er mye glattere så den tover ikke og klumper seg i snø, og det kommer heller ikke kvister med inn. Vi trenger ikke å bruke noen form for dekken eller midler på våre i vintersesongen, unntatt varmedekken til pausene på sure dager.

Rasen er mye mindre i utbredelse enn de andre du ser på, så er kanskje ikke like enkelt å komme over et godt kull. Bruksområde er som vorsteh, en allrounder, selv om den normalt ikke er like stor og dermed ikke like sterk som en vorsteh. Veldig sosial og trivelig hund som kan brukes til det meste, men er det NM høyfjell du satser på bør du nok kikke på andre raser :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med @Gidske unntatt pelsen, vår Münster har utmerket pels men fanene er fortsatt interessante for snø. Men det er jo bare de få gangene det er kram snø, og en kondomdress løser jo problemet de gangene.

Ellers er vel Münster litt i samme bås som vorsteh med en aktiv pubertet om enn noe mildere generelt sett.

Selv har jeg tenkt tanken på Münster eller vorsteh, men har nok byttet ut sistnevnte med breton ettersom jeg tror det vil passe bedre hos meg. Men det er noen år eller mange til det skal en jakthund inn i hus her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde valgt korthåret vorsteh i 10 av 10 tilfeller, mer herlige jakthunder skal man lete lenge etter, og de fungerer virkelig til ALT. Fatter egentlig ikke at man ikke har en selv, jeg blir svært betatt og imponert over dem hver gang jeg treffer dem (spesielt på jakt).

@Ane

Nydelige bilder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
Guest lijenta

Hvilken størrelse er det på vorsthere fra jaktlinjer? Har møtt flest fra trekkhundlinjer og der var hannene ganske så store!

Ca 60-65 høye og ca 30 -35 kg tipper jeg de fleste hannene av jaktlinjeg ligger. Dem er mindre enn trekkhunlinjene

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...