Gå til innhold
Hundesonen.no

Utgått kastereringschip


Margrete
 Share

Recommended Posts

Feil forum? Flytt for meg :)

Jo altså, nå har chippen sluppet taket i Asti. Så jeg lurer litt på om jeg har glemt hvor ille han var, eller om dette er en fase alle går igjennom når chippen har gått ut? Altså ett rush av hormoner som tar over hele topplokket og vil gå over om noen uker. Slik han er nå, er han farlig ... Stresset hans kommer i overslag mot meg og mine forsøk på å nå inn. (Eks: Vi har en regel om å ligge i gangen til alle er klare til å gå ut. I går synes Asti det var teit han ville ut NÅ. Han får da en ny beskjed om å legge seg, vil ikke, ny beskjed og ett lite napp i halsbånd PANG!!) Bitt i brystet, hoften, hånda og hodet i går, samt blåmerker og kloremerker og div bitt fra tidligere dager. Ikke voldsomme greiene, men det er skummelt når det kommer med ett brøl. Han stikker av etter andre hunder, har myyye lenger radius enn før og går inn for å lage bråk med hunder han ikke kjenner. Lydigheten sitter heldigvis så godt som 100% fortsatt, men jeg kan ikke slippe han med konsentrasjonen ett øyeblikk. Ja han går fortsatt løs, jeg tør ikke ha han i bånd i og med at han er roligere, mer lydig og tåler tilsnakk uten overslag.

Ryggen hans har også begynt å bli ille oppi dette. Han får rimadyl av og til når jeg ser det er for ille, uten at det hjelper på atferden.

Han er ikke dust med unger og andre folk. Nix er han å veldig grei med, men han vet at dragen våkner om han er dust. Nå er ikke jeg hund så jeg får ikke kopiert det hun gjør. Det er meg det går utover, heldigvis for en si.

Jeg er ikke ute etter råd til hvordan jeg kan takle dette, for det går fint. Jeg er mer ute etter å vite om dette er noe som går over, eller om jeg rett og slett skal begynne å spare penger til å knuse noen nøtter. Sorry, jeg vet folk er i mot det, men jeg kan ikke leve med en farlig hund.

Spør gjerne mer rundt dette om noen er nysgjerrige :)

Endret av Margrete
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener chipen mister effekt gradvis, så om det er hormoner så støtter jeg nøtteknekking. Men om ryggen er vond så ville jeg først satt han på smertestillende over lengre tid, gjerne en annen type, bare for å se om det blir noe endringer av det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres ikke godt ut. Jeg har ingen gode råd, da jeg tviler på at Ozus chip egentlig har gått ut selv om den har vært i over seks måneder så jeg har ingen lignende erfaring. Du kan ringe dyrlegen og høre?

Som Raksha er inne på - kan det være smerterelatert?

Men vil uansett bare si at hvis du velger kastrering, så støtter jeg det valget. Jeg tror ikke det er noen her inne som er mot kastrering når man har store problemer grunnet hormoner. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bitt i brystet, hoften, hånda og hodet i går, samt blåmerker og kloremerker og div bitt fra tidligere dager. Ikke voldsomme greiene, men det er skummelt når det kommer med ett brøl.

Eh, jo. :blink: Støtter det å teste jevn medisinering for å se om det hjelper, inntil du evt har fått spart opp nok til å kappe ballene av han. Herregud.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, nå har jeg vært borti mye rart av hunder og har ganske høy terskel for drittoppførsel, men dette er ikke småtteri altså! Du kan jo ikke ha det sånn :)

Jeg tenker to ting:

- Hvis dette skjedde når chippen skal ha slutta å virke, og han har vært uproblematisk med chip, så ville jeg kappa av han ballene - uten tvil! Ut i fra min kunnskap og erfaring, så høres han ut som et hormontroll :)

- Mtp på ryggen. Hvordan har denne vært mens han har vært chippa? Hvis den har vært uproblematisk, så tenker jeg at langvarig medisinering også kan være lurt, for å se om det bedrer seg. Det kan være smerter, eller kanskje en kombinasjon?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener å huske at det først helt forsiktige tegn på at chippen begynte å gå ut, før det brått kom tilbake med full vigør. Når noe kom tilbake avtok ikke nivået/intensiteten.

Det vil si, på grunn av generell modning ble han noe roligere selv etter at chippen sluttet å virke (i forhold til hva han var før den ble satt i), men han ble ikke bedre i trigger-situasjoner.

Veldig slitsomt, denne hunden ble anbefalt kastrert av ett par ulike dyrleger også pga adferd, ikke gøy når blodet til hunden koker over av hormoner..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med Odin gikk det gradvis ut, jeg kan ikke huske at han hadde noen voldsom overgang. Det kom snikende, slik at på et tidspunkt oppdaget jeg plutselig at "oi, nå er vi der igjen".

Jeg ville klippet ballene umiddelbart, hadde aldri turt å ha en slik hund...

Kan jeg spørre når han ble chipet? Kovu ble chipet for et år siden, og den er ikke gått ut enda... det var jo pga mer fysiske problemer (han blødde pga hormoner) og de er borte, men nå er jeg jo spent på hva som vil skje når chipen går ut. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fatter ikke hvor denne frykten for kastrering kommer fra. Ok, Manimal har skrevet noen saker om det og, som vanlig plukket ut deler av noen studier som støtter at alt (helse, fryktsomhet, aggresjon) blir mye værre med kastrering. Den som leter kan alltid finne teorier som støtter den ene eller andre siden av saken. Fakta er at hvordan kastrering virker kommer an på hva som er årsaken til probleme.

I veldig mange tilfeller skyldes stress, aggresjon og opphisselse høye homonnivåer og hunden dårlige evne til å håndtere dette (altså et sammensatt "dårlig" genetisk utgangspunkt). Det er alltid mye man kan gjøre gjennom trening. Man kan få hunden til å bruke masse krefter på å beherske seg. Eller man kan fjernet årsaken ved kastrering. Ja, i DE tilfellene så er det klart at kastrering er den beste løsningen!

Om hovedproblemer f.eks. er den vanlige "hunden utaggerer mot andre hunder", så er det ganske ofte det skyldes frykt/usikkerhet. Det kan bunne i hormonelle forandringer. Man ser ofte at det kommer frem ved andre kjønnsmodning og ved løpetid - det er dog mindre vanlig for tisper enn for hanner. Usikkerhet kan likevel veldig skjeldent kureres med kastrering, da lave hormonnivåer (lave nivåer av testosteron primært) ser ut til å REDUSERE trygghetsfølelsen/selvtillitten til hunden. En hannhund med lave testostronnivåer kan bli den lekfulle lille sjarmøren som aldri blir voksen, eller han kan bli mer redd for ting som kan være skummelt. Sistnevne oppstår gjerne etter kastrering i voksen alder. Den lekfulle og vennlige hunden ser man masse av i f.eks. england og USA, der kastrering gjøres før kjønnsmodning.

De negative konsekvensene av kasteringen er der, men kastrering kan også i mange tilfeller løse problemer (selvfølgelig sammen med trening). Studier fra de landene der hunder kastreres i ung alder har vist at de lever lenger (ca 2 år lenger i snitt) enn de ikke-kastrerte og har mindre helse og atferdsproblemer.

Smerter kan også uten tvil øke stress og usikkerhet. Dette er verdt å sjekke ut FØR kastrering, siden kastrering ikke er reversibelt.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh, jo. :blink: Støtter det å teste jevn medisinering for å se om det hjelper, inntil du evt har fått spart opp nok til å kappe ballene av han. Herregud.

Husk at jeg er vant til Zizco, han var jo aggresiv og det var ikke småtterier. Asti er slik når det skjer noe moro. Ut av døren for å gå tur eller bare være med på ting, når vi skal trene, og ved foring. For meg er det småtterier sammenlignet med Z'n. A er ikke farlig sånn sett, bare litt skummel :P

Altså, nå har jeg vært borti mye rart av hunder og har ganske høy terskel for drittoppførsel, men dette er ikke småtteri altså! Du kan jo ikke ha det sånn :)

- Mtp på ryggen. Hvordan har denne vært mens han har vært chippa? Hvis den har vært uproblematisk, så tenker jeg at langvarig medisinering også kan være lurt, for å se om det bedrer seg. Det kan være smerter, eller kanskje en kombinasjon?

Jeg har ingen terskel for drittoppførsel altså, men jeg ser ikke helt på dette som det. Dette er en hund som ikke klarer å samle stresset sitt nok til å håndtere det på en rasjonell måte. Han hadde vært en knallhund om han klarte å kanalisere dette riktig :)

Ryggen har vært fin mens chippen virket. Ingen smerter og bare bra. Nå skal det være sagt at jeg har fått en bil som er høy å hoppe opp og ned fra. Så mulig de smellene i ryggen ikke er helt bra.

Får det blitt noe verre enn det er nå, Margrete? Hva er du "redd for" (helt på jordet, men fant ikke mer dekkende ord) dersom du kastrerer?

Sånn kan du virkelig ikke ha det. :hmm:

Jeg er ikke så redd for den der kastreringen jeg altså. Var egentlig mest ute etter om noen viste om hormonnivået økte til uante høyder. Ballene går om dette ikke blir bedre i løpet av en mnd eller to. Jeg bryr meg ikke så veldig om noen synes det er feil, og at han bare trenger oppdragelse. Oppdragelse har faenskapet

Kan jeg spørre når han ble chipet? Kovu ble chipet for et år siden, og den er ikke gått ut enda... det var jo pga mer fysiske problemer (han blødde pga hormoner) og de er borte, men nå er jeg jo spent på hva som vil skje når chipen går ut. :P

Han ble chippet for ett drøyt år siden og da med den som skulle vare i 6 mnd.

Vi har vært ute på tur nå, og jeg kjørte nazi opplegg når vi skulle gå ut. Mye bedre, han skulle bare leke med båndet da og traff fingeren min. Når han treffer meg med tennene er det som om noe faller på plass og han blir "lei" seg. Ørene flatt bakover og ydmyk holdning, så det er tydelig for meg at dette ikke er noe annet enn stressrelatert og lite han/jeg ikke får gjort med det.

Han oppfører seg fint ute og vi har truffet på barn som så gjerne ville hilse på han når han hadde roet seg. Så klart de får lov, men jeg holdt ett ekstra øye med han. Han satte seg og ventet til det gikk over :P Han er fin han når han bare får ut litt mas av hodet sitt :wub:

Jeg har nå satt han på en lav dose rimadyl, så får vi se om det har noe virkning. Har det ikke det er det rtg og balleknusning etter jul.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, dette høres ikke noe greit ut for deg og Asti. Jeg hadde glatt gått for kastrering og sett på alternativer for smertelindringen for ryggen hans. Sånn kan dere ikke ha det.

Jeg har motsatt erfaring med chip jeg, på min hannhund. Han trenger tydeligvis all testosteron han har for han ble mer fryktaggressiv mot fremmede store hunder mens chippen fungerte og landet igjen når chippen gradvis gikk ut. Men nå er ikke han et hormontroll til vanlig heller. Han fikk chip pga antatt prostataproblem.

På hormontrollet jeg eide før var ikke chip å få kjøpt, da prøvde vi kjemisk kastering med sprøyte og han ble så mye bedre at vi tok ikke sjansen på å la hormonene komme tilbake at vi kastrerte kirurgisk så fort vi kunne. Angret ikke på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring med kjemisk kastrering er at han ble mer nervøs og usikker med chip (redd for andre hunder, mye flukt-tendenser av både lyder og andre hunder). Han holdt seg nærmere på tur, så det var det eneste positive (han har veldig stor radius). Nå som chippen går ut er han mer livlig og tyggere.

A er veldig trygg og god på verden, viser ingen usikkerhet og når han treffer på andre hunder av det motsatte kjønn og valper så er han gull verdt :D Det er hannhundene han synes kan jekke seg ned litt om de har meninger. Han oppsøker ikke for å bråke, men viser de ikke vilje til å innse at han er kjempestor med lange ben og store tenner, så får de beskjed om det. Han har dog riktig språk så det er lett å stoppe det før det går så langt at det blir reelt bråk av det :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

A er veldig trygg og god på verden, viser ingen usikkerhet og når han treffer på andre hunder av det motsatte kjønn og valper så er han gull verdt :D Det er hannhundene han synes kan jekke seg ned litt om de har meninger. Han oppsøker ikke for å bråke, men viser de ikke vilje til å innse at han er kjempestor med lange ben og store tenner, så får de beskjed om det. Han har dog riktig språk så det er lett å stoppe det før det går så langt at det blir reelt bråk av det :D

Jepp, stikk motsatt av min. Når det kom valp i hus her i høst så flyktet han bak møbler og oppå bordet for å komme unna den skumle valpen. Om han ble presset tok han den. På tur ville han ta alle - ingen knurring el.l. først, kun slikking rundt munnen, gjøre seg stor og heise halen før han kastet seg ut. Signalene ble mindre med chippen og tiden før han kastet seg frem ble veldig kort. Valpen ble han vant til og nå, 2 mnd senere, lekesloss de i timesvis daglig. Samtidig har chippen gått ut (tror jeg) og han holder seg bare unna andre hunder løs.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Margrete Nei, de blir ikke sånn av at chippen går ut, med mindre det er slik de er når de har hormonene sine inntakt.

Nei det har slått meg at han var jo ekstrem før chippen også, nå er han hakket verre. Så jeg gir det ett par mnd i tilfelle det gir seg. Dessuten får gubben oppleve en løpetid med kjønnsfrosk og stressmonster i hus. Tipper han kaster penger til kastrasjon etter meg da ja :shifty:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...