Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Feil forum? Flytt for meg :)

Jo altså, nå har chippen sluppet taket i Asti. Så jeg lurer litt på om jeg har glemt hvor ille han var, eller om dette er en fase alle går igjennom når chippen har gått ut? Altså ett rush av hormoner som tar over hele topplokket og vil gå over om noen uker. Slik han er nå, er han farlig ... Stresset hans kommer i overslag mot meg og mine forsøk på å nå inn. (Eks: Vi har en regel om å ligge i gangen til alle er klare til å gå ut. I går synes Asti det var teit han ville ut NÅ. Han får da en ny beskjed om å legge seg, vil ikke, ny beskjed og ett lite napp i halsbånd PANG!!) Bitt i brystet, hoften, hånda og hodet i går, samt blåmerker og kloremerker og div bitt fra tidligere dager. Ikke voldsomme greiene, men det er skummelt når det kommer med ett brøl. Han stikker av etter andre hunder, har myyye lenger radius enn før og går inn for å lage bråk med hunder han ikke kjenner. Lydigheten sitter heldigvis så godt som 100% fortsatt, men jeg kan ikke slippe han med konsentrasjonen ett øyeblikk. Ja han går fortsatt løs, jeg tør ikke ha han i bånd i og med at han er roligere, mer lydig og tåler tilsnakk uten overslag.

Ryggen hans har også begynt å bli ille oppi dette. Han får rimadyl av og til når jeg ser det er for ille, uten at det hjelper på atferden.

Han er ikke dust med unger og andre folk. Nix er han å veldig grei med, men han vet at dragen våkner om han er dust. Nå er ikke jeg hund så jeg får ikke kopiert det hun gjør. Det er meg det går utover, heldigvis for en si.

Jeg er ikke ute etter råd til hvordan jeg kan takle dette, for det går fint. Jeg er mer ute etter å vite om dette er noe som går over, eller om jeg rett og slett skal begynne å spare penger til å knuse noen nøtter. Sorry, jeg vet folk er i mot det, men jeg kan ikke leve med en farlig hund.

Spør gjerne mer rundt dette om noen er nysgjerrige :)

Endret av Margrete
Skrevet

Mener chipen mister effekt gradvis, så om det er hormoner så støtter jeg nøtteknekking. Men om ryggen er vond så ville jeg først satt han på smertestillende over lengre tid, gjerne en annen type, bare for å se om det blir noe endringer av det.

  • Like 1
Skrevet

Det høres ikke godt ut. Jeg har ingen gode råd, da jeg tviler på at Ozus chip egentlig har gått ut selv om den har vært i over seks måneder så jeg har ingen lignende erfaring. Du kan ringe dyrlegen og høre?

Som Raksha er inne på - kan det være smerterelatert?

Men vil uansett bare si at hvis du velger kastrering, så støtter jeg det valget. Jeg tror ikke det er noen her inne som er mot kastrering når man har store problemer grunnet hormoner. :)

Skrevet

Neimen Margrete, da. Sånn kan du da ikke ha det. Aner ikke noe om det du spør om, men anbefaler permanent balleknusing!

  • Like 1
Skrevet

Bitt i brystet, hoften, hånda og hodet i går, samt blåmerker og kloremerker og div bitt fra tidligere dager. Ikke voldsomme greiene, men det er skummelt når det kommer med ett brøl.

Eh, jo. :blink: Støtter det å teste jevn medisinering for å se om det hjelper, inntil du evt har fått spart opp nok til å kappe ballene av han. Herregud.

Skrevet

Altså, nå har jeg vært borti mye rart av hunder og har ganske høy terskel for drittoppførsel, men dette er ikke småtteri altså! Du kan jo ikke ha det sånn :)

Jeg tenker to ting:

- Hvis dette skjedde når chippen skal ha slutta å virke, og han har vært uproblematisk med chip, så ville jeg kappa av han ballene - uten tvil! Ut i fra min kunnskap og erfaring, så høres han ut som et hormontroll :)

- Mtp på ryggen. Hvordan har denne vært mens han har vært chippa? Hvis den har vært uproblematisk, så tenker jeg at langvarig medisinering også kan være lurt, for å se om det bedrer seg. Det kan være smerter, eller kanskje en kombinasjon?

Skrevet

Mener å huske at det først helt forsiktige tegn på at chippen begynte å gå ut, før det brått kom tilbake med full vigør. Når noe kom tilbake avtok ikke nivået/intensiteten.

Det vil si, på grunn av generell modning ble han noe roligere selv etter at chippen sluttet å virke (i forhold til hva han var før den ble satt i), men han ble ikke bedre i trigger-situasjoner.

Veldig slitsomt, denne hunden ble anbefalt kastrert av ett par ulike dyrleger også pga adferd, ikke gøy når blodet til hunden koker over av hormoner..

Skrevet

Med Odin gikk det gradvis ut, jeg kan ikke huske at han hadde noen voldsom overgang. Det kom snikende, slik at på et tidspunkt oppdaget jeg plutselig at "oi, nå er vi der igjen".

Jeg ville klippet ballene umiddelbart, hadde aldri turt å ha en slik hund...

Kan jeg spørre når han ble chipet? Kovu ble chipet for et år siden, og den er ikke gått ut enda... det var jo pga mer fysiske problemer (han blødde pga hormoner) og de er borte, men nå er jeg jo spent på hva som vil skje når chipen går ut. :P

Skrevet

Jeg fatter ikke hvor denne frykten for kastrering kommer fra. Ok, Manimal har skrevet noen saker om det og, som vanlig plukket ut deler av noen studier som støtter at alt (helse, fryktsomhet, aggresjon) blir mye værre med kastrering. Den som leter kan alltid finne teorier som støtter den ene eller andre siden av saken. Fakta er at hvordan kastrering virker kommer an på hva som er årsaken til probleme.

I veldig mange tilfeller skyldes stress, aggresjon og opphisselse høye homonnivåer og hunden dårlige evne til å håndtere dette (altså et sammensatt "dårlig" genetisk utgangspunkt). Det er alltid mye man kan gjøre gjennom trening. Man kan få hunden til å bruke masse krefter på å beherske seg. Eller man kan fjernet årsaken ved kastrering. Ja, i DE tilfellene så er det klart at kastrering er den beste løsningen!

Om hovedproblemer f.eks. er den vanlige "hunden utaggerer mot andre hunder", så er det ganske ofte det skyldes frykt/usikkerhet. Det kan bunne i hormonelle forandringer. Man ser ofte at det kommer frem ved andre kjønnsmodning og ved løpetid - det er dog mindre vanlig for tisper enn for hanner. Usikkerhet kan likevel veldig skjeldent kureres med kastrering, da lave hormonnivåer (lave nivåer av testosteron primært) ser ut til å REDUSERE trygghetsfølelsen/selvtillitten til hunden. En hannhund med lave testostronnivåer kan bli den lekfulle lille sjarmøren som aldri blir voksen, eller han kan bli mer redd for ting som kan være skummelt. Sistnevne oppstår gjerne etter kastrering i voksen alder. Den lekfulle og vennlige hunden ser man masse av i f.eks. england og USA, der kastrering gjøres før kjønnsmodning.

De negative konsekvensene av kasteringen er der, men kastrering kan også i mange tilfeller løse problemer (selvfølgelig sammen med trening). Studier fra de landene der hunder kastreres i ung alder har vist at de lever lenger (ca 2 år lenger i snitt) enn de ikke-kastrerte og har mindre helse og atferdsproblemer.

Smerter kan også uten tvil øke stress og usikkerhet. Dette er verdt å sjekke ut FØR kastrering, siden kastrering ikke er reversibelt.

  • Like 8
Skrevet

Jeg har ingen meninger om kastrering. Men jeg kjenner bare to hunder som har gått på chip og begge to ble hormontroll når den gikk ut. Tydelig en periode før de ble seg selv igjen.

  • Like 1
Skrevet

Eh, jo. :blink: Støtter det å teste jevn medisinering for å se om det hjelper, inntil du evt har fått spart opp nok til å kappe ballene av han. Herregud.

Husk at jeg er vant til Zizco, han var jo aggresiv og det var ikke småtterier. Asti er slik når det skjer noe moro. Ut av døren for å gå tur eller bare være med på ting, når vi skal trene, og ved foring. For meg er det småtterier sammenlignet med Z'n. A er ikke farlig sånn sett, bare litt skummel :P

Altså, nå har jeg vært borti mye rart av hunder og har ganske høy terskel for drittoppførsel, men dette er ikke småtteri altså! Du kan jo ikke ha det sånn :)

- Mtp på ryggen. Hvordan har denne vært mens han har vært chippa? Hvis den har vært uproblematisk, så tenker jeg at langvarig medisinering også kan være lurt, for å se om det bedrer seg. Det kan være smerter, eller kanskje en kombinasjon?

Jeg har ingen terskel for drittoppførsel altså, men jeg ser ikke helt på dette som det. Dette er en hund som ikke klarer å samle stresset sitt nok til å håndtere det på en rasjonell måte. Han hadde vært en knallhund om han klarte å kanalisere dette riktig :)

Ryggen har vært fin mens chippen virket. Ingen smerter og bare bra. Nå skal det være sagt at jeg har fått en bil som er høy å hoppe opp og ned fra. Så mulig de smellene i ryggen ikke er helt bra.

Får det blitt noe verre enn det er nå, Margrete? Hva er du "redd for" (helt på jordet, men fant ikke mer dekkende ord) dersom du kastrerer?

Sånn kan du virkelig ikke ha det. :hmm:

Jeg er ikke så redd for den der kastreringen jeg altså. Var egentlig mest ute etter om noen viste om hormonnivået økte til uante høyder. Ballene går om dette ikke blir bedre i løpet av en mnd eller to. Jeg bryr meg ikke så veldig om noen synes det er feil, og at han bare trenger oppdragelse. Oppdragelse har faenskapet

Kan jeg spørre når han ble chipet? Kovu ble chipet for et år siden, og den er ikke gått ut enda... det var jo pga mer fysiske problemer (han blødde pga hormoner) og de er borte, men nå er jeg jo spent på hva som vil skje når chipen går ut. :P

Han ble chippet for ett drøyt år siden og da med den som skulle vare i 6 mnd.

Vi har vært ute på tur nå, og jeg kjørte nazi opplegg når vi skulle gå ut. Mye bedre, han skulle bare leke med båndet da og traff fingeren min. Når han treffer meg med tennene er det som om noe faller på plass og han blir "lei" seg. Ørene flatt bakover og ydmyk holdning, så det er tydelig for meg at dette ikke er noe annet enn stressrelatert og lite han/jeg ikke får gjort med det.

Han oppfører seg fint ute og vi har truffet på barn som så gjerne ville hilse på han når han hadde roet seg. Så klart de får lov, men jeg holdt ett ekstra øye med han. Han satte seg og ventet til det gikk over :P Han er fin han når han bare får ut litt mas av hodet sitt :wub:

Jeg har nå satt han på en lav dose rimadyl, så får vi se om det har noe virkning. Har det ikke det er det rtg og balleknusning etter jul.

  • Like 2
Skrevet

Huff, dette høres ikke noe greit ut for deg og Asti. Jeg hadde glatt gått for kastrering og sett på alternativer for smertelindringen for ryggen hans. Sånn kan dere ikke ha det.

Jeg har motsatt erfaring med chip jeg, på min hannhund. Han trenger tydeligvis all testosteron han har for han ble mer fryktaggressiv mot fremmede store hunder mens chippen fungerte og landet igjen når chippen gradvis gikk ut. Men nå er ikke han et hormontroll til vanlig heller. Han fikk chip pga antatt prostataproblem.

På hormontrollet jeg eide før var ikke chip å få kjøpt, da prøvde vi kjemisk kastering med sprøyte og han ble så mye bedre at vi tok ikke sjansen på å la hormonene komme tilbake at vi kastrerte kirurgisk så fort vi kunne. Angret ikke på det.

Skrevet

Min erfaring med kjemisk kastrering er at han ble mer nervøs og usikker med chip (redd for andre hunder, mye flukt-tendenser av både lyder og andre hunder). Han holdt seg nærmere på tur, så det var det eneste positive (han har veldig stor radius). Nå som chippen går ut er han mer livlig og tyggere.

Skrevet

Min erfaring med kjemisk kastrering er at han ble mer nervøs og usikker med chip (redd for andre hunder, mye flukt-tendenser av både lyder og andre hunder). Han holdt seg nærmere på tur, så det var det eneste positive (han har veldig stor radius). Nå som chippen går ut er han mer livlig og tyggere.

A er veldig trygg og god på verden, viser ingen usikkerhet og når han treffer på andre hunder av det motsatte kjønn og valper så er han gull verdt :D Det er hannhundene han synes kan jekke seg ned litt om de har meninger. Han oppsøker ikke for å bråke, men viser de ikke vilje til å innse at han er kjempestor med lange ben og store tenner, så får de beskjed om det. Han har dog riktig språk så det er lett å stoppe det før det går så langt at det blir reelt bråk av det :D

Skrevet

A er veldig trygg og god på verden, viser ingen usikkerhet og når han treffer på andre hunder av det motsatte kjønn og valper så er han gull verdt :D Det er hannhundene han synes kan jekke seg ned litt om de har meninger. Han oppsøker ikke for å bråke, men viser de ikke vilje til å innse at han er kjempestor med lange ben og store tenner, så får de beskjed om det. Han har dog riktig språk så det er lett å stoppe det før det går så langt at det blir reelt bråk av det :D

Jepp, stikk motsatt av min. Når det kom valp i hus her i høst så flyktet han bak møbler og oppå bordet for å komme unna den skumle valpen. Om han ble presset tok han den. På tur ville han ta alle - ingen knurring el.l. først, kun slikking rundt munnen, gjøre seg stor og heise halen før han kastet seg ut. Signalene ble mindre med chippen og tiden før han kastet seg frem ble veldig kort. Valpen ble han vant til og nå, 2 mnd senere, lekesloss de i timesvis daglig. Samtidig har chippen gått ut (tror jeg) og han holder seg bare unna andre hunder løs.

  • Like 1
Skrevet

@Margrete Nei, de blir ikke sånn av at chippen går ut, med mindre det er slik de er når de har hormonene sine inntakt.

Edit: Og folk flest er jo ikke imot kastrering der det er behov for det og riktig og gjøre det :)

Skrevet

@Margrete Nei, de blir ikke sånn av at chippen går ut, med mindre det er slik de er når de har hormonene sine inntakt.

Nei det har slått meg at han var jo ekstrem før chippen også, nå er han hakket verre. Så jeg gir det ett par mnd i tilfelle det gir seg. Dessuten får gubben oppleve en løpetid med kjønnsfrosk og stressmonster i hus. Tipper han kaster penger til kastrasjon etter meg da ja :shifty:

Skrevet

Ville kastrert, og utredet ryggproblemene.

Høres ikke ut som han har det noe greit stakkars :/ Og ikke du heller.

Han har en ekstra virvel i ryggen som begynner å tulle med han, så jeg vet hva det er :)

Skrevet

Han ble chippet for ett drøyt år siden og da med den som skulle vare i 6 mnd.

Ifølge vår vet så får man bare "6 mnd" til så stor hund. Men det er over et år siden Kovu ble chippet nå, og han har ihvertfall fortsatt rosinballer...

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...