Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten vs. stor hund


Recommended Posts

Skrevet

På den andre siden så tåler jo som regel litt større hunder hoggormbitt bedre, siden de har flere kilo og fordele giften i...

Ja ser den, det var derfor jeg skrev veldig stor/tung. Det finnes joi mye mellom 4 og 40 kg :)

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det gjør små også

Fordeler, stor hund: Kan gå foran i nysnøen og bane vei for deg Veldig greit for ryggen å belønne/leke/kose med Noen nevnte at veterinæren tar kilospris for dop/kirurgi osv, men til gjengjeld tåler

Jeg liker egentlig best store hunder, dvs hunder som har en mankehøyde på 60-65 cm, ca. Av samme grunner som deg, Bie. Kan ta litt i dem, lettere å belønne, kan bære kløv. Også er det jo slik at de fl

Skrevet

Ja ser den, det var derfor jeg skrev veldig stor/tung. Det finnes joi mye mellom 4 og 40 kg :)

og forhåpentligvis finnes det noen kriterier som er høyere på lista ved rasevalg enn logistikken rundt et eventuelt hoggormbitt..

  • Like 1
Skrevet

og forhåpentligvis finnes det noen kriterier som er høyere på lista ved rasevalg enn logistikken rundt et eventuelt hoggormbitt..

Det må få være opp til den enkelte å vurdere. :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg liker store hunder og mindre hunder.. :P

De store er lettere å belønne, god å klemme på, kan brukes til mere osv. Mange av de samme grunnene som det allerede er skrevet :)

Samtidig synes jeg størrelsen vi har nå er veldig hendig. Bikkja er liten (har ikke målt han, men skal være max 38cm), men sterk! Og han veier 18 kg nå når han er 7 måneder. I tillegg er det veldig greit at han kan bæres om noe skjer på tur i skauen, eller under jakta :) tar lite plass, har fortsatt plass i bagasjerommet på bilen selv om det er bur der, og enkel å reise og ta meg seg :)

Skrevet

Som en som har en på 2,5kg og en på 17kg er det veldig vanskelig. En veldig liten hund har mange fordeler akkurat som de har mange bakdeler med størrelsen sin.. Personlig vil jeg nok ikke ha en hund på under 10kg igjen før om flere år. 14-17kg er perfekt føler jeg. Da er de passe robuste samtidig som de fremdeles er små. :)

Skrevet

For meg er den perfekte hundestørrelse en hund som er 45-65cm høy og veier 15-30kg. I tillegg må de være robuste så de tåler en trøkk, tåler vær og tåler mye bevegelse.

De som er små (for meg under 40cm og 10kg) har en fordel i forbindelse med transport og forutgifter, ellers synes jeg bare det er ulemper med de fleste raser. Noen tøffe raser på denne størrelsen finnes det jo, og et par av de kunne jeg vurdert som maskotthund.

Mange av de minste er redd/misliker hunder som er store og virker generelt mer tilpasse i en stor verden.

De som er ekstra store (70cm, 40kg +)

Har først og fremst den ulempen at de tar for mye plass. I tillegg til at det også i den størrelsekategorien er svært få raser jeg ville hatt selv på andre måter enn den fysiske størrelsen.

Fordelen er at de tåler mye, mange av rasene virker rolige og godmodige. De har ofte en bra oppdragelse. Og jeg ville følt meg trygg nærmest uansett hvor jeg gikk om jeg hadde en så stor hund med litt vokt i seg.

Skrevet

Jeg foretrekker mellomstore/store hunder. Jeg liker rett og slett at det er en viss mengde hund å interagere med. Tenker altså finskespets-størrelse og oppover, altså 10 kg ++. Det er det som er bikkje for meg, liksom. Har riktignok ikke prøvd å ha en gigant i hus, men en 25-35 kg bikkje er ganske bra.

Ulempene med stor hund er

- større utgifter til mat

- tar større plass

- noen mennesker synes store hunder er skumle

Fordeler

- jo mer det er å ta i, jo mer er det å være glad i

- tåler en del

- mindre gneldring

- som regel ikke redd for større hunder

- kjekk størrelse å belønne og ha med på hundesport

- rasene jeg liker best har denne størrelsen

- man blir, av praktiske årsaker, "tvunget" til å jobbe med oppdragelsen til bikkja, noe som er utelukkende positivt

Skrevet

Åh jeg elsker sider ved både små og store hunder jeg. Men om man ikke trenger en hund med litt størrelse til å trekke, bære etc. så duger de minste for veldig mange! En så inderlig god og kjælen følgesvenn man får i de små altså.. Hehe. Neida. Men jeg liker små hunder veldig godt. Hadde det ikke vært for at det er litt krøkkete å trene dem fordi de er langt nede på bakken. Skulle jeg hatt bare en hund hadde jeg kanskje valgt maks 20 kg. Mange på 20 kg er for mye. Fler enn 2 - da ville jeg kun hatt småttiser.

Skrevet

Det er for langt ned når man har hund i knestørrelse.

Jeg får vondt i ryggen av å belønne Nico.

Ellers tar hun jo lite plass i bil etc...

Skrevet

Har nå en på ca 40cm og 16kg og det er egentlig en veldig praktisk størrelse! Enkel å ha med i bil, på buss og tog. Trenger ikke store liggeplassen inne og ikke går det horrible mengder mat heller. Jeg hadde nok ikke fora en større hund på Orijen med den økonomien jeg har nå for å si det slik. :P

Minuset er at det er langt ned å belønne, og det blir ikke like presist. (Derfor veldig glad i klikkeren i inntreningen)

Ellers er han robust og tåler både koseklapping og røff lek.

Blir nok større hund med mer pels neste gang, så får jeg prøve det også. :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...