Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten vs. stor hund


Recommended Posts

Skrevet

På den andre siden så tåler jo som regel litt større hunder hoggormbitt bedre, siden de har flere kilo og fordele giften i...

Ja ser den, det var derfor jeg skrev veldig stor/tung. Det finnes joi mye mellom 4 og 40 kg :)

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det gjør små også

Fordeler, stor hund: Kan gå foran i nysnøen og bane vei for deg Veldig greit for ryggen å belønne/leke/kose med Noen nevnte at veterinæren tar kilospris for dop/kirurgi osv, men til gjengjeld tåler

Jeg liker egentlig best store hunder, dvs hunder som har en mankehøyde på 60-65 cm, ca. Av samme grunner som deg, Bie. Kan ta litt i dem, lettere å belønne, kan bære kløv. Også er det jo slik at de fl

Skrevet

Ja ser den, det var derfor jeg skrev veldig stor/tung. Det finnes joi mye mellom 4 og 40 kg :)

og forhåpentligvis finnes det noen kriterier som er høyere på lista ved rasevalg enn logistikken rundt et eventuelt hoggormbitt..

  • Like 1
Skrevet

og forhåpentligvis finnes det noen kriterier som er høyere på lista ved rasevalg enn logistikken rundt et eventuelt hoggormbitt..

Det må få være opp til den enkelte å vurdere. :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg liker store hunder og mindre hunder.. :P

De store er lettere å belønne, god å klemme på, kan brukes til mere osv. Mange av de samme grunnene som det allerede er skrevet :)

Samtidig synes jeg størrelsen vi har nå er veldig hendig. Bikkja er liten (har ikke målt han, men skal være max 38cm), men sterk! Og han veier 18 kg nå når han er 7 måneder. I tillegg er det veldig greit at han kan bæres om noe skjer på tur i skauen, eller under jakta :) tar lite plass, har fortsatt plass i bagasjerommet på bilen selv om det er bur der, og enkel å reise og ta meg seg :)

Skrevet

Som en som har en på 2,5kg og en på 17kg er det veldig vanskelig. En veldig liten hund har mange fordeler akkurat som de har mange bakdeler med størrelsen sin.. Personlig vil jeg nok ikke ha en hund på under 10kg igjen før om flere år. 14-17kg er perfekt føler jeg. Da er de passe robuste samtidig som de fremdeles er små. :)

Skrevet

For meg er den perfekte hundestørrelse en hund som er 45-65cm høy og veier 15-30kg. I tillegg må de være robuste så de tåler en trøkk, tåler vær og tåler mye bevegelse.

De som er små (for meg under 40cm og 10kg) har en fordel i forbindelse med transport og forutgifter, ellers synes jeg bare det er ulemper med de fleste raser. Noen tøffe raser på denne størrelsen finnes det jo, og et par av de kunne jeg vurdert som maskotthund.

Mange av de minste er redd/misliker hunder som er store og virker generelt mer tilpasse i en stor verden.

De som er ekstra store (70cm, 40kg +)

Har først og fremst den ulempen at de tar for mye plass. I tillegg til at det også i den størrelsekategorien er svært få raser jeg ville hatt selv på andre måter enn den fysiske størrelsen.

Fordelen er at de tåler mye, mange av rasene virker rolige og godmodige. De har ofte en bra oppdragelse. Og jeg ville følt meg trygg nærmest uansett hvor jeg gikk om jeg hadde en så stor hund med litt vokt i seg.

Skrevet

Jeg foretrekker mellomstore/store hunder. Jeg liker rett og slett at det er en viss mengde hund å interagere med. Tenker altså finskespets-størrelse og oppover, altså 10 kg ++. Det er det som er bikkje for meg, liksom. Har riktignok ikke prøvd å ha en gigant i hus, men en 25-35 kg bikkje er ganske bra.

Ulempene med stor hund er

- større utgifter til mat

- tar større plass

- noen mennesker synes store hunder er skumle

Fordeler

- jo mer det er å ta i, jo mer er det å være glad i

- tåler en del

- mindre gneldring

- som regel ikke redd for større hunder

- kjekk størrelse å belønne og ha med på hundesport

- rasene jeg liker best har denne størrelsen

- man blir, av praktiske årsaker, "tvunget" til å jobbe med oppdragelsen til bikkja, noe som er utelukkende positivt

Skrevet

Åh jeg elsker sider ved både små og store hunder jeg. Men om man ikke trenger en hund med litt størrelse til å trekke, bære etc. så duger de minste for veldig mange! En så inderlig god og kjælen følgesvenn man får i de små altså.. Hehe. Neida. Men jeg liker små hunder veldig godt. Hadde det ikke vært for at det er litt krøkkete å trene dem fordi de er langt nede på bakken. Skulle jeg hatt bare en hund hadde jeg kanskje valgt maks 20 kg. Mange på 20 kg er for mye. Fler enn 2 - da ville jeg kun hatt småttiser.

Skrevet

Det er for langt ned når man har hund i knestørrelse.

Jeg får vondt i ryggen av å belønne Nico.

Ellers tar hun jo lite plass i bil etc...

Skrevet

Har nå en på ca 40cm og 16kg og det er egentlig en veldig praktisk størrelse! Enkel å ha med i bil, på buss og tog. Trenger ikke store liggeplassen inne og ikke går det horrible mengder mat heller. Jeg hadde nok ikke fora en større hund på Orijen med den økonomien jeg har nå for å si det slik. :P

Minuset er at det er langt ned å belønne, og det blir ikke like presist. (Derfor veldig glad i klikkeren i inntreningen)

Ellers er han robust og tåler både koseklapping og røff lek.

Blir nok større hund med mer pels neste gang, så får jeg prøve det også. :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...