Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten vs. stor hund


Recommended Posts

Skrevet

På den andre siden så tåler jo som regel litt større hunder hoggormbitt bedre, siden de har flere kilo og fordele giften i...

Ja ser den, det var derfor jeg skrev veldig stor/tung. Det finnes joi mye mellom 4 og 40 kg :)

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det gjør små også

Fordeler, stor hund: Kan gå foran i nysnøen og bane vei for deg Veldig greit for ryggen å belønne/leke/kose med Noen nevnte at veterinæren tar kilospris for dop/kirurgi osv, men til gjengjeld tåler

Jeg liker egentlig best store hunder, dvs hunder som har en mankehøyde på 60-65 cm, ca. Av samme grunner som deg, Bie. Kan ta litt i dem, lettere å belønne, kan bære kløv. Også er det jo slik at de fl

Skrevet

Ja ser den, det var derfor jeg skrev veldig stor/tung. Det finnes joi mye mellom 4 og 40 kg :)

og forhåpentligvis finnes det noen kriterier som er høyere på lista ved rasevalg enn logistikken rundt et eventuelt hoggormbitt..

  • Like 1
Skrevet

og forhåpentligvis finnes det noen kriterier som er høyere på lista ved rasevalg enn logistikken rundt et eventuelt hoggormbitt..

Det må få være opp til den enkelte å vurdere. :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg liker store hunder og mindre hunder.. :P

De store er lettere å belønne, god å klemme på, kan brukes til mere osv. Mange av de samme grunnene som det allerede er skrevet :)

Samtidig synes jeg størrelsen vi har nå er veldig hendig. Bikkja er liten (har ikke målt han, men skal være max 38cm), men sterk! Og han veier 18 kg nå når han er 7 måneder. I tillegg er det veldig greit at han kan bæres om noe skjer på tur i skauen, eller under jakta :) tar lite plass, har fortsatt plass i bagasjerommet på bilen selv om det er bur der, og enkel å reise og ta meg seg :)

Skrevet

Som en som har en på 2,5kg og en på 17kg er det veldig vanskelig. En veldig liten hund har mange fordeler akkurat som de har mange bakdeler med størrelsen sin.. Personlig vil jeg nok ikke ha en hund på under 10kg igjen før om flere år. 14-17kg er perfekt føler jeg. Da er de passe robuste samtidig som de fremdeles er små. :)

Skrevet

For meg er den perfekte hundestørrelse en hund som er 45-65cm høy og veier 15-30kg. I tillegg må de være robuste så de tåler en trøkk, tåler vær og tåler mye bevegelse.

De som er små (for meg under 40cm og 10kg) har en fordel i forbindelse med transport og forutgifter, ellers synes jeg bare det er ulemper med de fleste raser. Noen tøffe raser på denne størrelsen finnes det jo, og et par av de kunne jeg vurdert som maskotthund.

Mange av de minste er redd/misliker hunder som er store og virker generelt mer tilpasse i en stor verden.

De som er ekstra store (70cm, 40kg +)

Har først og fremst den ulempen at de tar for mye plass. I tillegg til at det også i den størrelsekategorien er svært få raser jeg ville hatt selv på andre måter enn den fysiske størrelsen.

Fordelen er at de tåler mye, mange av rasene virker rolige og godmodige. De har ofte en bra oppdragelse. Og jeg ville følt meg trygg nærmest uansett hvor jeg gikk om jeg hadde en så stor hund med litt vokt i seg.

Skrevet

Jeg foretrekker mellomstore/store hunder. Jeg liker rett og slett at det er en viss mengde hund å interagere med. Tenker altså finskespets-størrelse og oppover, altså 10 kg ++. Det er det som er bikkje for meg, liksom. Har riktignok ikke prøvd å ha en gigant i hus, men en 25-35 kg bikkje er ganske bra.

Ulempene med stor hund er

- større utgifter til mat

- tar større plass

- noen mennesker synes store hunder er skumle

Fordeler

- jo mer det er å ta i, jo mer er det å være glad i

- tåler en del

- mindre gneldring

- som regel ikke redd for større hunder

- kjekk størrelse å belønne og ha med på hundesport

- rasene jeg liker best har denne størrelsen

- man blir, av praktiske årsaker, "tvunget" til å jobbe med oppdragelsen til bikkja, noe som er utelukkende positivt

Skrevet

Åh jeg elsker sider ved både små og store hunder jeg. Men om man ikke trenger en hund med litt størrelse til å trekke, bære etc. så duger de minste for veldig mange! En så inderlig god og kjælen følgesvenn man får i de små altså.. Hehe. Neida. Men jeg liker små hunder veldig godt. Hadde det ikke vært for at det er litt krøkkete å trene dem fordi de er langt nede på bakken. Skulle jeg hatt bare en hund hadde jeg kanskje valgt maks 20 kg. Mange på 20 kg er for mye. Fler enn 2 - da ville jeg kun hatt småttiser.

Skrevet

Det er for langt ned når man har hund i knestørrelse.

Jeg får vondt i ryggen av å belønne Nico.

Ellers tar hun jo lite plass i bil etc...

Skrevet

Har nå en på ca 40cm og 16kg og det er egentlig en veldig praktisk størrelse! Enkel å ha med i bil, på buss og tog. Trenger ikke store liggeplassen inne og ikke går det horrible mengder mat heller. Jeg hadde nok ikke fora en større hund på Orijen med den økonomien jeg har nå for å si det slik. :P

Minuset er at det er langt ned å belønne, og det blir ikke like presist. (Derfor veldig glad i klikkeren i inntreningen)

Ellers er han robust og tåler både koseklapping og røff lek.

Blir nok større hund med mer pels neste gang, så får jeg prøve det også. :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...