Gå til innhold
Hundesonen.no

Thelma - Miniature American Shepherd


MarenT
 Share

Recommended Posts

Først å fremst vil jeg si at jeg veldig gjerne ønsker å komme i kontakt med andre som har MAS eller som vurderer/interesserer seg for rasen her i Norge.

Backyard's Thelma er min øyensten på 3år, Hun er av rasen MAS (Miniature American Shepherd) og av fargen black tri.
Kan vil ikke akkurat si at hun er en miniatyr-hund med sine 37cm og 10kg, mer som en pustende kosebamse kanskje:)
Vi bruker hovedsakelig Thelma til agility, lydighet, spor, gjeting av hest/kyr og noe trekk. Hun er enormt allsidig og tar det meste med god energi å tøff holdning (størrelsen har aldri stoppet henne for å si det slik).
På et av bilene nedenfor er hun med å henter inn to dølahingster som skulle inn i stallen, Denne jobben tok hun på strak pote å gjennomførte med glans:)

Jeg valgte denne rasen da jeg ville ha en tøff og allsidig hund med god motor men allikevel ingen "stress-ball", familie hund var og et viktig moment for meg. Og da jeg ikke ønsker noe stor hund eller noe liten hund var størrelsen og lynnet på MAS'n perfekt for meg:)

post-13911-0-94777300-1415754283.jpg

post-13911-0-86262500-1415754332_thumb.j

post-13911-0-71266200-1415754383_thumb.j

post-13911-0-07762200-1415754446_thumb.j

  • Like 17
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innmari søt!! Egentlig ganske praktisk - jeg trives veldig godt med hunder på den størrelsen (som en sheltie omtrent?) med gjeterhundtemperament, men synes mange sheltier blir litt veike. Sånn sett er det jo en innmari fin hund for de som ønsker en tøff, førerorientert og aktiv småsak! Vil gjerne ha flere bilder og mer info :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hun er ganske tøff slik:) ikke mye som skremmer henne egentlig (dyrlegen er vel det eneste) :)

Hun er ikke importert, hun er en av valpene fra det første norskfødte MAS kullet her i Norge(som er registret).
Mor er tysk importert og far er svensk importert.

Derfor har hun og halen sin, noe jeg er veldig glad for:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi trener ennå mye selv i agility, det startet vel egentlig bare som "lek" for hennes del det da jeg er mer innen lydighet men hun syns det er kanon kult og tar ting veldig fort:) Så det blir vel noen "stevner" etter hvert (må bare kurrere min egen "presentasjons angst" først).
Og da blir det i mellom klassen ja:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fin hun er :)

Ja, hun er ganske tøff slik:) ikke mye som skremmer henne egentlig (dyrlegen er vel det eneste) :)

Hun er ikke importert, hun er en av valpene fra det første norskfødte MAS kullet her i Norge(som er registret).
Mor er tysk importert og far er svensk importert.

Derfor har hun og halen sin, noe jeg er veldig glad for:)

Er hun registrert i AKC? Trodde ikke man fikk registrere kull født i andre land direkte inn i andre registre? Eller er de registrert en annen plass?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er registrert i :

AKC(american kennel club) regnr: DN32466604.

ASDM(amerocan stock dog registry) regnr: ASDM-NO-1100004

NAMASCUSA(north american miniature australian shepherd club of the U.S.A) regnr: B11FE5014

Norskfødte kull har fullt mulighet for å registeres, noe jeg synes er et must.

Om jeg ikke tar helt feil så må og foreldre hundene levere øyelysning samt hørseltest og muligens HD røngten til AKC.

Jeg vet at det finnes to oppdrettere av MAS'n i Norge men desverre så registere ikke den ene oppdretteren valpene sine, selv om MAS'n ikke kan NKK registreres enda så syns jeg det er enormt viktig å registre med tanke på innavl å videre avl av rase slik at MAS'n får et god grunnlag i med at det er en relativt ny rase i Norge:)

Vi har selv planer etter hvert å importe en hannhund, om denne er passende til vår egen tispe vil disse valpene uten tvil bli registert med godkjente papirer:)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor i utkanten i Oslo med min lille 2,5 årige frøken :) Penny heter hun og er fra Daloro gården i Sverige.

Også reg i AKC. Spesielt viktig å holde styr på genene til nye raser. Håper jo på at rasen blir godkjent her etterhvert.

Ellers har vi ikke gått på mer enn grunnleggende kurs med Penny men har mye gøy på de daglige turene i nærmiljøet, i skogen og ikke minst i hagen.

Penny er en fantastisk familiehund :) Kjenner kun en til av rasen og vil gjerne bli kjent med fler. Kanskje på tide å ordne en norsk MAS treff? Ser på Miniature American Shepherd sin facebookside at det er mye aktivitet i Sverige med MAS treffer etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor i utkanten i Oslo med min lille 2,5 årige frøken :) Penny heter hun og er fra Daloro gården i Sverige.

Også reg i AKC. Spesielt viktig å holde styr på genene til nye raser. Håper jo på at rasen blir godkjent her etterhvert.

Ellers har vi ikke gått på mer enn grunnleggende kurs med Penny men har mye gøy på de daglige turene i nærmiljøet, i skogen og ikke minst i hagen.

Penny er en fantastisk familiehund :) Kjenner kun en til av rasen og vil gjerne bli kjent med fler. Kanskje på tide å ordne en norsk MAS treff? Ser på Miniature American Shepherd sin facebookside at det er mye aktivitet i Sverige med MAS treffer etc.

Endelig noen andre med MAS!!!:):)

Daloro kennelen ja, far til min kommer og derfra:)

Ja, fantastiske alt mulig hunder enten det er familehund eller brukshund:)

Du må slenge med noen bilder av henne?:)

Ja vi skulle defentlig hatt et MAS-treff, hadde vært enormt gøy! Ikke minst en norsk MAS klubb!

Ja, svenskene har enormt mye aktivitet, samme med tyskland, nederland og belgia:)

Vi bodde på østlandet før men flyttet tilbake til stavanger i år, så vidt jeg vet så er Thelma.den eneste MAS'n her i området.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Endelig noen andre med MAS!! :):)

Daloro kennelen ja, far til min kommer og derfra:)

Ja, fantastiske alt mulig hunder enten det er familehund eller brukshund:)

Du må slenge med noen bilder av henne? :)

Ja vi skulle defentlig hatt et MAS-treff, hadde vært enormt gøy! Ikke minst en norsk MAS klubb!

Ja, svenskene har enormt mye aktivitet, samme med tyskland, nederland og belgia:)

Vi bodde på østlandet før men flyttet tilbake til stavanger i år, så vidt jeg vet så er Thelma.den eneste MAS'n her i området.

Er du med i facebookgruppen Miniature american shepherd NO? Jeg la ut et spørsmål om det var flere som har lyst til et MAS treff, så får vi se da, om vi får i gang litt aktivitet på MAS fronten :) Begynner å bli en del norske hunder nå, så det hadde vært fint å få litt oversikt.

Skjønte ikke helt hvordan jeg legger med bilde her... Hmfr! :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...