Gå til innhold
Hundesonen.no

Thelma - Miniature American Shepherd


Recommended Posts

Skrevet

Først å fremst vil jeg si at jeg veldig gjerne ønsker å komme i kontakt med andre som har MAS eller som vurderer/interesserer seg for rasen her i Norge.

Backyard's Thelma er min øyensten på 3år, Hun er av rasen MAS (Miniature American Shepherd) og av fargen black tri.
Kan vil ikke akkurat si at hun er en miniatyr-hund med sine 37cm og 10kg, mer som en pustende kosebamse kanskje:)
Vi bruker hovedsakelig Thelma til agility, lydighet, spor, gjeting av hest/kyr og noe trekk. Hun er enormt allsidig og tar det meste med god energi å tøff holdning (størrelsen har aldri stoppet henne for å si det slik).
På et av bilene nedenfor er hun med å henter inn to dølahingster som skulle inn i stallen, Denne jobben tok hun på strak pote å gjennomførte med glans:)

Jeg valgte denne rasen da jeg ville ha en tøff og allsidig hund med god motor men allikevel ingen "stress-ball", familie hund var og et viktig moment for meg. Og da jeg ikke ønsker noe stor hund eller noe liten hund var størrelsen og lynnet på MAS'n perfekt for meg:)

post-13911-0-94777300-1415754283.jpg

post-13911-0-86262500-1415754332_thumb.j

post-13911-0-71266200-1415754383_thumb.j

post-13911-0-07762200-1415754446_thumb.j

  • Like 17
Skrevet

Innmari søt!! Egentlig ganske praktisk - jeg trives veldig godt med hunder på den størrelsen (som en sheltie omtrent?) med gjeterhundtemperament, men synes mange sheltier blir litt veike. Sånn sett er det jo en innmari fin hund for de som ønsker en tøff, førerorientert og aktiv småsak! Vil gjerne ha flere bilder og mer info :)

  • Like 1
Skrevet

Fin, lita frøken :) Går du i mellom med henne i agility?

Svarer på denne jeg. Klasse mellom strekker seg helt til 43 cm, så hun går nok i mellom ja :)

Så fin frøken :ahappy: Det blir spennende å følge med dere fremover :)

Skrevet

Ja, hun er ganske tøff slik:) ikke mye som skremmer henne egentlig (dyrlegen er vel det eneste) :)

Hun er ikke importert, hun er en av valpene fra det første norskfødte MAS kullet her i Norge(som er registret).
Mor er tysk importert og far er svensk importert.

Derfor har hun og halen sin, noe jeg er veldig glad for:)

Skrevet

Vi trener ennå mye selv i agility, det startet vel egentlig bare som "lek" for hennes del det da jeg er mer innen lydighet men hun syns det er kanon kult og tar ting veldig fort:) Så det blir vel noen "stevner" etter hvert (må bare kurrere min egen "presentasjons angst" først).
Og da blir det i mellom klassen ja:)

Skrevet

Hvor kommer h*n fra? Lignet veldig på mor til min som og er av fargen red tri:) Veldig fin ivertfall! :)

Vet ikke, østlandet et sted. Født sommeren 2013.

Skrevet

Så fin hun er :)

Ja, hun er ganske tøff slik:) ikke mye som skremmer henne egentlig (dyrlegen er vel det eneste) :)

Hun er ikke importert, hun er en av valpene fra det første norskfødte MAS kullet her i Norge(som er registret).
Mor er tysk importert og far er svensk importert.

Derfor har hun og halen sin, noe jeg er veldig glad for:)

Er hun registrert i AKC? Trodde ikke man fikk registrere kull født i andre land direkte inn i andre registre? Eller er de registrert en annen plass?

Skrevet

Hun er registrert i :

AKC(american kennel club) regnr: DN32466604.

ASDM(amerocan stock dog registry) regnr: ASDM-NO-1100004

NAMASCUSA(north american miniature australian shepherd club of the U.S.A) regnr: B11FE5014

Norskfødte kull har fullt mulighet for å registeres, noe jeg synes er et must.

Om jeg ikke tar helt feil så må og foreldre hundene levere øyelysning samt hørseltest og muligens HD røngten til AKC.

Jeg vet at det finnes to oppdrettere av MAS'n i Norge men desverre så registere ikke den ene oppdretteren valpene sine, selv om MAS'n ikke kan NKK registreres enda så syns jeg det er enormt viktig å registre med tanke på innavl å videre avl av rase slik at MAS'n får et god grunnlag i med at det er en relativt ny rase i Norge:)

Vi har selv planer etter hvert å importe en hannhund, om denne er passende til vår egen tispe vil disse valpene uten tvil bli registert med godkjente papirer:)

  • Like 6
Skrevet

Jeg bor i utkanten i Oslo med min lille 2,5 årige frøken :) Penny heter hun og er fra Daloro gården i Sverige.

Også reg i AKC. Spesielt viktig å holde styr på genene til nye raser. Håper jo på at rasen blir godkjent her etterhvert.

Ellers har vi ikke gått på mer enn grunnleggende kurs med Penny men har mye gøy på de daglige turene i nærmiljøet, i skogen og ikke minst i hagen.

Penny er en fantastisk familiehund :) Kjenner kun en til av rasen og vil gjerne bli kjent med fler. Kanskje på tide å ordne en norsk MAS treff? Ser på Miniature American Shepherd sin facebookside at det er mye aktivitet i Sverige med MAS treffer etc.

Skrevet

Jeg bor i utkanten i Oslo med min lille 2,5 årige frøken :) Penny heter hun og er fra Daloro gården i Sverige.

Også reg i AKC. Spesielt viktig å holde styr på genene til nye raser. Håper jo på at rasen blir godkjent her etterhvert.

Ellers har vi ikke gått på mer enn grunnleggende kurs med Penny men har mye gøy på de daglige turene i nærmiljøet, i skogen og ikke minst i hagen.

Penny er en fantastisk familiehund :) Kjenner kun en til av rasen og vil gjerne bli kjent med fler. Kanskje på tide å ordne en norsk MAS treff? Ser på Miniature American Shepherd sin facebookside at det er mye aktivitet i Sverige med MAS treffer etc.

Endelig noen andre med MAS!!!:):)

Daloro kennelen ja, far til min kommer og derfra:)

Ja, fantastiske alt mulig hunder enten det er familehund eller brukshund:)

Du må slenge med noen bilder av henne?:)

Ja vi skulle defentlig hatt et MAS-treff, hadde vært enormt gøy! Ikke minst en norsk MAS klubb!

Ja, svenskene har enormt mye aktivitet, samme med tyskland, nederland og belgia:)

Vi bodde på østlandet før men flyttet tilbake til stavanger i år, så vidt jeg vet så er Thelma.den eneste MAS'n her i området.

  • Like 1
Skrevet

Endelig noen andre med MAS!! :):)

Daloro kennelen ja, far til min kommer og derfra:)

Ja, fantastiske alt mulig hunder enten det er familehund eller brukshund:)

Du må slenge med noen bilder av henne? :)

Ja vi skulle defentlig hatt et MAS-treff, hadde vært enormt gøy! Ikke minst en norsk MAS klubb!

Ja, svenskene har enormt mye aktivitet, samme med tyskland, nederland og belgia:)

Vi bodde på østlandet før men flyttet tilbake til stavanger i år, så vidt jeg vet så er Thelma.den eneste MAS'n her i området.

Er du med i facebookgruppen Miniature american shepherd NO? Jeg la ut et spørsmål om det var flere som har lyst til et MAS treff, så får vi se da, om vi får i gang litt aktivitet på MAS fronten :) Begynner å bli en del norske hunder nå, så det hadde vært fint å få litt oversikt.

Skjønte ikke helt hvordan jeg legger med bilde her... Hmfr! :no:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...