Gå til innhold
Hundesonen.no

Overivering hund når det kommer besøk


Guest Sunspring
 Share

Recommended Posts

Guest Sunspring

Hei!

Jeg har et lite problem som jeg lurer på om dere flinke soniser kan hjelpe meg med! Jeg har en engelsk cocker spaniel tispe som er født i begynnelsen av desember 2013 :)

Hun er veldig grei med alt, bortsett fra at hun blir litt vel hyper når vi får besøk. Løper rundt, små"piper" litt og hopper opp på gjestene. Hun er iverig når vi kommer hjem også, men har lært seg at hun ikke skal hoppe opp på oss. Jeg prøver alltid å bruke positiv forsterkning, så når hun er overiverig mot oss i familien overser vi henne til hun roer seg ned før vi gir henne oppmerksomhet og kos. Men det er veldig vannskelig å få andre til å gjøre det samme...!

Så, til spørsmålet! Hva ville dere gjort for få henne til å oppføre seg rolig når vi får besøk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt kjipe svar er jeg fortsatt ikke har fått det til. Besøk er så stor forsterker i seg selv, at jeg ikke får trent det vekk. Vet jeg at folk kommer, kan jeg sette henne og noen godbiter inn på et anna rom til besøket er kommet inn og fått satt seg.

I prinsippet kan en trene inn en god "gå og legg deg og bli liggende"-kommando. Vet jeg har en kollega som har yndlingsleika til bikkja liggende ved utgangsdøra og så kaster han den i motsatt retning av inngangsdøra når det kommer folk. Da er cockeren der i huset godt opptatt lenge nok til at hun er distrahert fra besøket.

Du får sikkert lurere svar fra andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi trener på det og hun hopper sjeldent når vi kommer hjem/står opp om morran mer. Hun vet hun ikke får oppmerksomhet og kos før både hun og jeg har satt oss ned.

Når det kommer nye folk og barn inn døra derimot blir hun veldig ivrig og hopper. En hund som hopper og er kjempeglad kan være søtt det, men det finnes grenser. Er nokså frustrerende når hun f.eks. tipper barn overende. Og vi har flere barn i familien som er usikre på hund, så vi vil ikke at hun skal forverre det liksom.

Jeg ville ha sagt i fra til alle som kom på besøk at de overse henne. Ingen unntak. Sett opp lapp på ytterdøra med "Hund i trening, vennligst overse henne" eller noe i den duren. Og begrens hundens tilgang til besøket, i alle fall til de har fått satt seg ned og ting er litt roligere. Det har hjulpet her :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lær henne å legge seg på plassen sin og slappe av, ikke la henne få hilse i det hele tatt (før hun er rolig). Om du søker på forumet så er jeg sikker på at du finner en del tråder om tilsvarende tema, det har nylig vært et par "dørklokke-tråder" blant annet, der prinsippet er mye det samme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gitt opp.

Ikke fordi jeg ikke kan trene hunden, men fordi alt av besøk instinktivt (det må være instinkt, ALLE utøver jo den samme adferden) hauser opp hunden og lager masse drama ut av hilsesituasjonen.

Ivrig og entusiastisk hilsing er en del av både folk og hunders måte å handle på, så det krever veldig lite/få repetisjoner før dette mønstret er etablert.

Er det ett voldsomt behov for at hun skal være rolig en gang, får hun beskjed om å sitte og blir værende til jeg gir klarsignal, evt holder henne borte/fysisk stenger henne ute.

Det er meningsløst å trene på at hunden skal være superrolig i slike situasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ligger også videoer på YouTube som viser ulike fremgangsmåter - en er å snu seg bort og ignorere når hunden hopper, og så belønne når alle fire beina er i bakken (og så vente lenger og lenger før man belønner slik at man ikke ender opp med å forsterke hoppingen). En annen metode er å trene inn en veldig god sitt (eller dekk), og så jobbe med hunden for å få kontakt og sitt når det kommer folk (her kan det være lurt å alliere seg noen man kjenner og trene i kontrollerte former i begynnelsen).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos meg har det fungert veldig bra å ha en såpass sterk lydighet på de at når jeg sier de skal ligge på plassen sin så SKAL de ligge på plassen sin. Går de vekk derfra følger jeg de rett tilbake igjen. Men dette fungerer bare om de besøkende overser de. Her i huset er meldingen: "klapper du hunden så får du være ok med å ha hunden omtrent oppå deg til de går lei ... og det gjør de aldri". :P Men altså, jeg har trent masse på at de skal ligge på plassen sin, fulgt de rett tilbake om de har rørt seg gang på gang, og belønnet når de har ligget fint - og i lengden har det fungert (på de jeg har nå). På min forrige hund fikk jeg det aldri til å fungere, så der brukte jeg grind faktisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har gitt opp. Skal du hilse på hunden min, får du takle å få poter i fanget. Ditt valg...

Blir han plagsom ber jeg han legge seg, da blir han liggende ved siden av meg siden jeg garantert må be han legge seg tjue ganger til før han er ferdig å prøve seg. Er det bare korte besøk blir han værende på et annet rom evt jeg holder han i halsbåndet.

Og alle som kommer på besøk får beskjed om å overse hunden dersom du ikke vil at den skal bygge reir i fanget ditt. Men det er vanskelig gitt. De menneskene som er vanskeligst å "oppdra" er gjerne også de som blir surest dersom hunden tar et sprang opp i sofaen og prøver å snike seg i fanget deres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunde-overfallene når vi kommer hjem, gjør oss så glade at vi nok aldri får en stopp på det :D Her er det hopping og hilsing, og kosing. Hundene løper seiersrunder fordi eierne likevel ikke var flyttet, og hundene løftes opp og får musser og klemmer. Når det kommer besøk, så blir det også hopping og lykkes-glede (etter at vakt-bjeffingen er unnagjort selvsagt, og hundene er blitt enige om at det er en kjent person som kommer), men de klarer og holde seg unna om de får beskjed om det, når den største gleden har lagt seg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Å har ikke fått til noen ordning med denne jeg har. Men da jeg hadde to ganger tredve kg som skulle rundvaske alle og enhver somkom på innsiden av døra ja da ble jeg flink. Vi kunne jo ikke skremme besøkendet vårt

Så det ble litt jobbing. Med at når det ringte på døra sulle krapylene legge seg på hver sin plass i stua. Imens dem lå der så gikk jeg i døra og tok i mot besøkende. Dem fikk av seg sko og jakke og gikk inn i stua og satte seg. Da fikk hundene lov til å slippe fri og hilse på besøket. Det endte stortsett med at hundene bare snuste så vidt på besøket og gikk og gjorde andre ting

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Sunspring

Tusen takk for all hjelpen dere! Det setter jeg veldig pris på :flowers: Skal øve masse på at hun skal legge seg på plassen sin og bli der, så hvis jeg er heldig får jeg henne til å gjøre det samme når vi får besøk :rofl:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lær hunden å ligge på plassen sin. Ha hunden i bånd hvis den ikke klarer det så du unngår at de løper bort til de som kommer på besøk. Belønn at hunden ligger i ro. Hvis du syntes det er greit nok så kan du si fri og la hunden løpe bort og hilse.

Hvis du vil hunden skal hilse rolig så kan du lære hunden at han kun får hilse hvis han sitter. Ta hunden med fra plassen sin(i bånd på starten hvis den løper bort til besøket). Be hunden sitte og la personen som er på besøk hilse når hunden sitter. Hvis hunden bryter sitten fjerner personen seg og slutter å hilse. Be hunden sitte igjen og la personen hilse på nytt. Det tar tid, man må trene på det og ikke minst man må fortelle de som er på besøk hvordan man skal gjøre det. De må ha respekt for at du trener hunden din. Besøket vårt får aldri kose med eller gi oppmerksomhet til hunden her i huset når vi sitter i sofaen osv. Da gir han seg aldri, og det orker vi rett og slett ikke. De får hilse når de har kommet inn og hunden har ligget på plassen sin. De kan hilse og kose med hunden hvis han ligger og er rolig, men ikke hvis han kommer å maser om det. Enkelt og greit fordi hvis han får litt oppmerksomhet når vi sitter i sofaen eller et annet sted så slutter han ikke å mase.... Dette er noe som ofte blir enklere desto eldre de blir, men vår hund er 1,5-2år så for oss var det viktig å lære han det når han var ung. Kan alltid gire han opp hvis vi vil det, men er ikke like enkelt å holde han rolig :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg holder hundene fast i halsbåndet. Så får gjesten kommet seg inn og satt seg. Så får de luktet og hilst (så rolig som mulig, må gjerne holde igjen) før de må legge seg på plass. Er det fremmede som skal inn en liten tur (håndtverkere etc) så slenger jeg de bare inn på hunderommet og lukker døra. Har også grinder til gangen så det går an å separere folk fra hundene.

Men i mitt tilfelle må jeg fysisk ha måttet holde igjen og unngått hopping og sagt NEI ROLIG hvis de var veldig gira, og så har hundene etterhvert skjønt poenget og landet litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg er også en av de som har gitt opp dette. Min hund er sååååå ivrig når det kommer folk at han klarer ikke styre seg. Han skal hoppe opp, egle seg innpå og aller helst sitte på fanget. Sistnevnte er jo ikke akkurat aktuelt med en hund på 25 kg. Så når han blir sånn, så stenger jeg han rett og slett inne på soverommet. Sikkert ikke det mest optimale, men jeg har ikke klart å bli kvitt dette problemet. Å be han gå å legge seg på plassen sin funker ikke her. Han ligger i max 2 min og så er bortpå gjestene igjen.

Det skal sies at han stort sett er sånn med folk han ikke kjenner noe særlig. Har han truffet de samme folkene et par ganger, så er han jo selvfølgelig ikke sånn. Men med andre ukjente, så er det et problem jeg tydeligvis ikke klarer å gjøre noe med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har begynt med et prosjekt på dette. Hvorvidt det vil fungere vet jeg jo ikke helt, men jeg gjør følgende:

Når folk kommer inn døren får de beskjed om å ignorere Ozu helt. Jeg tar ham med meg til plassen sin i stua og setter meg ved siden av ham. Jeg kommanderer ham ikke til noe, men blokkerer alle muligheter for ham å komme seg ut fra plassen sin, også venter jeg ham ut. Når han legger seg av seg selv (ikke bare en forventningsfull dekk, men ser ut til å roe seg og gi opp litt), da frir jeg ham ut og han får hilse.

Første gangen tok det minst et kvarter (men da var det også en hel familie som kom). Gangen etter tok det mye kortere tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi ser litt mørkt på julen og spesielt nyttårsaften med hundeuvant barnefamilie på besøk, for vår lykkelige blir aldri lei av besøkende. Hun er som et skudd opp på sofaryggen og kaster seg over hodene til folk bakfra. Vi burde bare hatt hundefolk på besøk, egentlig :ahappy:

Hilsingen ved inngangen er ikke noe bedre, men jeg forventer jo at hun skal miste interessen etterhvert som gjestene har vært på besøk en stund, da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi ser litt mørkt på julen og spesielt nyttårsaften med hundeuvant barnefamilie på besøk, for vår lykkelige blir aldri lei av besøkende. Hun er som et skudd opp på sofaryggen og kaster seg over hodene til folk bakfra. Vi burde bare hatt hundefolk på besøk, egentlig :ahappy:

Hilsingen ved inngangen er ikke noe bedre, men jeg forventer jo at hun skal miste interessen etterhvert som gjestene har vært på besøk en stund, da...

Da har du jo en ypperlig anledning til å faktisk jobbe med det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Jeg heter Tuva og jeg har to store hunder, hvorav en på 35 og en på 29 kg, som hilser på en slik måte at man helst bør være garvet hundeperson for å komme på besøk. :icon_redface: :icon_redface: :icon_redface:

Dårlig med råd her altså. Kan de absolutt ikke hilse så setter jeg dem i bur, og ellers kaster jeg ut et godbitsøk inne sånn at de roer seg litt. Har god lydighet på dem, men når det gjelder hilsing er det enten eller. Man går fra å sitte pent til å sleike besøket i ansiktet på 3 millisekunder. :P Å sitte pent MENS man blir hilset på er foreløpig umulig med dagens impulskontrollnivå. :icon_redface:

Forøvrig, jo mer usikre og redde besøket er, jo villere blir bikkjene... :huh:

Det jeg trøster meg meg er at jeg i det minste har to meget sosiale schäfere, og det er jeg fornøyd med. :wub:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...