Gå til innhold
Hundesonen.no

Ikke fullt så hyggelige løsbikkjer...


jma
 Share

Recommended Posts

Møter sjeldent sure løse bikkjer egentlig, men nå er min hund ganske aggressiv, så jeg synes det er ekkelt å møte på hunder ute av eiers kontroll uansett :/

Senest i morges møtte vi en liten miniatyrsak rett nedi gata her, "Han er snill altså!"

"Ja, men det er ikke min.." Eier begynner å rope, innkallingen på bikkja er ikke-eksisterende og det smeller. Det er så utrolig kjipt når vi ikke bruker hverdagene til annet enn å trene på å oppføre seg ved passering :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 79
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg kan virkelig ikke fordra løse hunder uten kontroll, eller som er så stokk teit i huet sitt at de ikke klarer lese andre hunders tydelige tegn på at de er uønsket rett i fleisen. Å slippe løs tre s

Nå som jeg bor i Oslo, møter vi sikkert rundt 10 løse hunder hver dag, båndtvang eller ei. De fleste er det heldigvis lett å husje vekk, de ombestemmer seg, eller bare går forbi - men det har smellt f

Det som irriterer meg er at folk ikke kan akseptere at jeg IKKE vil ha hundene deres bort til oss når jeg sier i fra, da kan jeg bli skikkelig sur og med alle piggene ute, tar de ikke tak i hunden sin

Jøss, hvor finner dere alle disse sure bikkjene :P Møter aldri slikt, jeg... Enten går de vel forvart i bånd, eller så passerer de pent uten noe tull. De fleste begge deler. Har møtt en hund som fløy på min, det var i Oslo for, skal vi se, ca 22 år siden.... (kjempenyttig innlegg for ts, men er det virkelig så vanlig å møte løse drittbikkjer?)

De fleste jeg har møtt har vært i Brunlanes i Larvik. Tror en av 8 hunder vi har møtt som har vært løse der har vært "normal".... Resten hissige, teite bikkjer... Vet ikke om det er jeg som er sykt uheldig eller hva det er :P Har vært aussier, tervuren, golden, border collie og labrador.

Den episoden hvor det var tre løse på en gang var ved Bøkeskogen i Larvik. Det er sånn typ sted hvor alle tror det er frislipp hele året.... :sint_01: Der har jeg slutta helt å gå tur.. Vedig synd for det er et utrolig fint turområdet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste jeg har møtt har vært i Brunlanes i Larvik. Tror en av 8 hunder vi har møtt som har vært løse der har vært "normal"... Resten hissige, teite bikkjer... Vet ikke om det er jeg som er sykt uheldig eller hva det er :P Har vært aussier, tervuren, golden, border collie og labrador.

Den episoden hvor det var tre løse på en gang var ved Bøkeskogen i Larvik. Det er sånn typ sted hvor alle tror det er frislipp hele året.... :sint_01: Der har jeg slutta helt å gå tur.. Vedig synd for det er et utrolig fint turområdet.

Hm, så rart. Nå går jeg ikke ofte der, men går gjerne tur der når vi er på hytta i Larvik, og har aldri hatt noen løse hunder som har kommet bort til oss. Men har sett noen få løse da. Og så har vi ikke gått der i helgene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her om kvelden traff vi først en storpuddeltispe. Hun var helt herlig og inviterte så pent til lek at Tinka ble med på et par runder med sisten og jeg hadde lyst til å kidnappe herligheten. Litt senere på samme tur kom det to korthårete fårsterdamer (skjønner aldri hvordan det egentlig staves). De var litt høye på seg selv og brytesistenlekingen sin, så de bremset jeg litt i farta, da de hoppedeiset mot Tinka, så de var i gangfart innen de nådde bort. Til slutt møtte vi en flott jaktgoldenhanne som vi har møtt før og eieren begynte å ta på han båndet langt borti der og jeg ropte at hun ikke trengte å gjøre det (folk er hensynsfulle mot små hunder, må vite) og vi ble stående og skravle om hverandres fine hunder, før vi gikk videre. Innimellom disse treffene jogget det forbi diverse hunder og eiere med og uten bånd, men de forholder vi oss ikke til. Tja, sånn er vel stort sett våre turer og en fire-fem kilometers runde rundt vannet, tar fort en time- halvannen. Jeg skjønner at vi er veldig heldige, eller kanskje Tinka bare er ekstremt enkel. Ikke vet jeg :D

EDIT: Tinka er alltid løs i skogen og hun får stort sett vime som hun vil. Kaller henne inn når det kommer sykler og joggere med hund, ellers maser jeg lite.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror kanskje begge mine har et kroppspråk/holdning som sier "bare prøv å bank oss!". I forrige uka krysset vi veien fordi vi så en mann med en laus ankelbiter lenger nede i veien.. trur du ikke den tar springfart og dasher etter oss over den traffikerte veien og hopper rett i Kuma (for jeg holder akitaen skvist opp mot veggen da jeg tenker den lille dritten har større sjanse for å overleve et møte med Kuma). Eier av udyret kommer løpende etter og får løftet han opp.. håper eier ble bitt av den sprellende, snerrende jævelen, for når man har en sånn hund så får de f...meg ha den i bånd. Den kunne blitt påkjørt eller spist!

..det var bare et eksempel. De fleste hundene vi møter er snille og i bånd, men er overraska over hvor mange av disse båndhundene som får lov til å henge seg i båndet å bjeffe og snerre uten at disse Flotte Frøknene som står i andre enden gjør tegn til å si at slikt ikke er greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, så rart. Nå går jeg ikke ofte der, men går gjerne tur der når vi er på hytta i Larvik, og har aldri hatt noen løse hunder som har kommet bort til oss. Men har sett noen få løse da. Og så har vi ikke gått der i helgene...

Jeg bodde på Aske i Brunlanes i noen år, og gikk tur i området rundt der nesten hver dag, så har vært inærheten der vi har møtt de fleste av disse hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her jeg bor går ikke folkene tur med hundene sine, så jeg slipper å møte noen :P hehe.

Men jeg tenker at andre hunder er ikke mitt ansvar, så lenge jeg har kontroll over mine hunder. Så har jeg mine i bånd og det kommer løse hunder, så er det jo ingenting jeg kan gjøre. Men jeg forstår godt TS sin bekymring, for hvis det skulle skje at min hund hadde bitt en annen hund selv om min var i bånd, så hadde jeg jeg fått skylda uansett! Så hvis det var et stort problem med løshunder, og min hund kunne potensielt bite noen andre hunder, så hadde jeg kunne vurdert munnkurv. Men samtidig så vil jeg jo ikke ta bort mulighetene for at min hund skulle kunne forsvare seg..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sjøl en type her som kan være relativt utrivelig mot andre hunder, spesielt hanhunder. Lang historie, men han har hatt en del utrivelige opplevelser selv og vi jobber en del med det - men inntil videre så er nå ting som de er. Vi er fullt klar over hvordan han er, og han går i bånd, langline evt fleksi 99,8% av tiden vi er ute. Stort mer kan ikke vi gjøre .. om andre hundeeiere synes det er greit å slippe sine (gjerne trivelige og hyggelige) bikkjer fritt bort til tilfeldige, fremmede hunder tenker jeg det får stå for deres egen regning.

Det sagt, så unngår vi også i stor grad steder der vi regner med å møte lause bikkjer. Bor relativt usentralt til også, så det er ikke noe stort problem. Når vi innimellom tar på oss finstasen og reiser inn til byen eller mer møblerte og befolkede områder så er det også mye med den samme følelsen som TS ja, men stadig mer med en gi ****-holdning til hundeeiere som ikke har kontroll på sine dyr. Jeg regner med at skulle det skje noe mens vi har vår hund under så mye kontroll som mulig (dvs, i bånd) men ikke klarer å komme oss unna en innpåsliten hannhund og det smeller til, ja så vil skyld og byrde ligge hos eieren av den andre (løse) hunden.

Kjære vene, folk er jo utrolig tette noen ganger også da .. kommer ALDRI til å glemme for noen år tilbake da jeg var ute og trente passering med en overforbibjarne hilseivrig valp, og tok stooore omveier rundt andre hunder for å få tilstrekkelig avstand osv - hvorpå jeg ved flere anledninger opplevde at folk kom ETTER oss med sine bikkjer, for "den vil jo bare hilse, du må bare la de få hilse" .. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva jeg gjør?

Jeg slipper frøkna mi også får de deale med det selv. De få gangene jeg ikke gjør det (fordi jeg ikke stoler 100% på at egen hund ikke skal stikke på jakt i enkelte områder).

Jo friere hun er, jo bedre omgås hun andre hunder (blir litt forknytt og usikker når hun er i bånd).

Når hun er løs er andre hunder som går i bånd lite spennende. MEN eiere som stopper opp og har en hund som står og stirrer er utrolig mye mer spennende enn noen andre tenkelige scenarioer. Mye bedre om hunden holdes i bevegelse, da er sjansen for at hun gidder å hilse nesten null.

Faktisk, om eier stopper opp med hund i bånd, og hunden utagerer er det også mer spennende enn de fleste andre situasjoner. Så vil anbefale folk å holde seg i bevegelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå som jeg bor i Oslo, møter vi sikkert rundt 10 løse hunder hver dag, båndtvang eller ei. De fleste er det heldigvis lett å husje vekk, de ombestemmer seg, eller bare går forbi - men det har smellt flere ganger med hannhunder som kommer ut av det blå. Det er det vanskelig å hindre at det skjer noe når hundene alt står nese mot nese.

Vi har også en drøss lite trivelige episoder, der det har gått bra, men stemningen har vært amper. Det er en enormt provoserende holdning til mange her, som rett og slett ikke gidder å ta ansvar. Det skremmer meg også at det er så mange som tror alle hunder går over ens med hverandre. Jeg har full forståelse for uhell, det har jeg hatt selv, men når man bare ikke bryr seg er det ikke greit lenger.

En av fire eiere ba om unnskyldning etter at deres hund fløy i min, som var i bånd. En. Det sier vel sitt. :aww:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå som jeg bor i Oslo, møter vi sikkert rundt 10 løse hunder hver dag, båndtvang eller ei. De fleste er det heldigvis lett å husje vekk, de ombestemmer seg, eller bare går forbi - men det har smellt flere ganger med hannhunder som kommer ut av det blå. Det er det vanskelig å hindre at det skjer noe når hundene alt står nese mot nese.

Vi har også en drøss lite trivelige episoder, der det har gått bra, men stemningen har vært amper. Det er en enormt provoserende holdning til mange her, som rett og slett ikke gidder å ta ansvar. Det skremmer meg også at det er så mange som tror alle hunder går over ens med hverandre. Jeg har full forståelse for uhell, det har jeg hatt selv, men når man bare ikke bryr seg er det ikke greit lenger.

En av fire eiere ba om unnskyldning etter at deres hund fløy i min, som var i bånd. En. Det sier vel sitt. :aww:

Møter heldigvis ikke på samme gærne hunder og små bjeffetroll etter jeg flytta fra Oslo...

Har du/dere vurdert en sånn "luft på boks". lager vistnok ekkel lyd, men siden du sikter mot bakken (ikke på hunden) er den ikke fysisk i det hele tatt. Tror lausbikkjene stikker om du bruker den...

edit: slike luft-på-boks flasker. Hørt hundetrenere anbefale de tidligere mot løshunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå som jeg bor i Oslo, møter vi sikkert rundt 10 løse hunder hver dag, båndtvang eller ei. De fleste er det heldigvis lett å husje vekk, de ombestemmer seg, eller bare går forbi - men det har smellt flere ganger med hannhunder som kommer ut av det blå. Det er det vanskelig å hindre at det skjer noe når hundene alt står nese mot nese.

Vi har også en drøss lite trivelige episoder, der det har gått bra, men stemningen har vært amper. Det er en enormt provoserende holdning til mange her, som rett og slett ikke gidder å ta ansvar. Det skremmer meg også at det er så mange som tror alle hunder går over ens med hverandre. Jeg har full forståelse for uhell, det har jeg hatt selv, men når man bare ikke bryr seg er det ikke greit lenger.

En av fire eiere ba om unnskyldning etter at deres hund fløy i min, som var i bånd. En. Det sier vel sitt. :aww:

Jeg bor også i Oslo (midt i sentrum), og min verste frykt er at en annen hund skal fly på min hund ? Vi holder han alltid under kontroll (ung hannhund) enten i bånd eller langline, men det er virkelig få som har sine hunder under kontroll.

Opplevde det senest i går på joggetur. Det kom en sort hund ut av det blå (så den andre som var løs, så gikk langt unna den, men der dukket den svarte opp.. Samme eier..). Jeg sa de ikke skulle hilse, og fikk tilbake "de skal bare snuse"...

Nei, jeg er på joggetur, hunden trener på forbipasseringer og dine hunder på 30 kg + trenger ikke å sjekke ut min 9 kg hund i hode og bak. Jeg løste det med å først bremse til rask gange, mens jeg ba dem kalle inn, noe de ikke gjorde, derfor skremte jeg de lett bort (vil ikke skrike så hunden min hører det).

Om det fungerte? Joa, men jeg syntes de kom for nære (stod foran og bak hunden min). Jeg vil bestemme selv hvem min hund får hilse på, sånn at det kanskje ikke smeller noen gang.

I kooikermiljøet var det for ikke lenge siden en som ble bitt av en mastiff (tror jeg det var), og nå har den et arr som går fra midt på ryggen til under magen (halve bredden av hunden).. Så nei, går unna de bikkjene jeg kan (gjør som oftest det) og skremmer de som kommer for nære.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er rimelig mange løse hunder der jeg bor også (Oslo), ikke så veldig mange som tar hensyn til andre. For et par år siden var jeg på tur med Santo (cocker hannhund som ikke er spesielt glad i fremmede hunder) og Akita (rottistispe, snill og leken). På vei inn i skogen kommer det en løs pinscher løpende mot oss, med en eier som ikke var interessert i å kalle inn i det hele tatt. Jeg ber henne gjøre det, men hun sier bare at de må få hilse. Jeg sier at min ikke er glad i fremmede hannhunder, så hun burde virkelig ta hunden sin med mindre hun ønsket at min skulle ta hennes. "Min liker heller ikke andre hannhunder, så det går bra! De ordner opp selv" sa hun mens hennes hund hadde reist bust og begynt å knurre mot min. Da slapp jeg Akita, som hoppet og spratt rundt hennes hund. Det hindret slåsskamp, men plutselig ropte dama "TA BIKKJA DI I BÅND!!". Neh, dette ordner de selv, sa jeg og gikk videre.. Dama begynte å løpe motsatt vei mens hun ropte, men hun glemte å ta med seg hunden sin. Ikke alle mennesker er like smarte altså... Hvorfor skulle jeg ta min i bånd når hun virkelig ønsket at Santo skulle fly på hennes? :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det kommer løse hunder og man fortsatt står og niholder i båndet på sin egen hund så ber man om bråk.

Det trenger ikke å være de løsene hundene som er ustabile vesener, det jeg oftest registrerer er nervøse eiere som nekter/ikke tør å slippe båndet i frykt av hva egen hund finner på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, nå er det ikke fritt vilt i skauen her om noen skulle få inntrykk av det. For det første får ikke Tinka lov til å være urettferdig. Kommer det noen som er mindre enn henne, eller valper, må hun skru seg ned mange hakk om hun i det hele tatt får nærme seg dem. Pommer er nemlig skrekkelig morsomt å hoppe bukk over og velter de i samme slengen, er det ekstra festlig. Valper er ekle og egentlig best å late som er luft. Utrolig mange valpeeiere tror at valpen må bort og "sosialiseres" med absolutt alt som går på fire bein og da er det da vel mitt ansvar å si at det kan bli litt voldsomt for den lille med ei lykkepille på full speed.

Store hunder kan man bare ta full fart og spurte forbi. Om det er båndhunder som hiver seg etter henne med tenna på tørk, er det faktisk ikke mitt problem. Om folk er så oppegående at de sier i fra at hunden deres ikke er helt trygg, er det veldig fint for da kan jeg kalle inn og få min(e) i sitt på innsiden, så de kan få passere i fred (eller ufred). Det er fremdeles ikke mitt problem, så lenge jeg sikrer situasjonen fra min kant. Løse hunder som vimer rundt, går jeg ut fra at er normalt skrudd sammen og hundene hilser, eller lar det være.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det kommer løse hunder og man fortsatt står og niholder i båndet på sin egen hund så ber man om bråk.

Det trenger ikke å være de løsene hundene som er ustabile vesener, det jeg oftest registrerer er nervøse eiere som nekter/ikke tør å slippe båndet i frykt av hva egen hund finner på.

Jeg slipper IKKE mine hunder når jeg er midt i byen fordi det er uforsvarlig..
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg måtte en gang slippe Ozu på 17. mai med bunadskledde folk og barnevogn bak meg. Fordi det kom en DP trippende med ører og alt stivt rett opp. Han var så rak at han så ut som om han gikk på stylter. For meg er det viktig at min hund får treffe andre løs, slik at de treffes på like termer og med best mulig vilkår. Så jeg slapp ham og gikk noen meter videre. De hilste på hverandre og Ozu kom deretter løpende etter meg. Null problem. Hadde jeg hatt ham i bånd så er det ikke sikkert det hadde gått så fredelig for seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Møter jeg løse hunder slipper jeg også mine. Aner jeg trøbbel i mosen tar jeg på meg sinnafrakken selv og går foran hundene, men det skjer nå veldig sjeldent, hvert skuddår kanskje?

Slik takler jeg å situasjoner om de oppstår, hvilket er sjeldent heldigvis :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå som jeg bor i Oslo, møter vi sikkert rundt 10 løse hunder hver dag, båndtvang eller ei. De fleste er det heldigvis lett å husje vekk, de ombestemmer seg, eller bare går forbi - men det har smellt flere ganger med hannhunder som kommer ut av det blå. Det er det vanskelig å hindre at det skjer noe når hundene alt står nese mot nese.

Vi har også en drøss lite trivelige episoder, der det har gått bra, men stemningen har vært amper. Det er en enormt provoserende holdning til mange her, som rett og slett ikke gidder å ta ansvar. Det skremmer meg også at det er så mange som tror alle hunder går over ens med hverandre. Jeg har full forståelse for uhell, det har jeg hatt selv, men når man bare ikke bryr seg er det ikke greit lenger.

En av fire eiere ba om unnskyldning etter at deres hund fløy i min, som var i bånd. En. Det sier vel sitt. :aww:

Velkommen til Oslo! Hadde ikke fått med meg det jeg. Da må du bli med å trene rally av og til! :)

Hvis det kommer løse hunder og man fortsatt står og niholder i båndet på sin egen hund så ber man om bråk.

Det trenger ikke å være de løsene hundene som er ustabile vesener, det jeg oftest registrerer er nervøse eiere som nekter/ikke tør å slippe båndet i frykt av hva egen hund finner på.

Helt klart, men det er ikke alltid man har mulighet. Jeg har også tenkt mye på hva jeg skal gjøre den dagen feil hund kommer mellom mine når jeg er på tur med begge, og en av dem ikke liker den. Én og en kan jeg slippe dem og det vil i 90% av tilfellene gå helt fint. Å slippe begge mine på noen som i utgangspunktet er stive er å garantere bråk. Å slippe én kan gå bra, gitt at vi har plass rundt oss. Det er lettere nå, med to relativt lydige og greie hunder. Da Odin angrep alt uansett kunne jeg ikke slippe, det ville ikke hjulpet noe, og fram til vi fikk noenlunde innkalling på Kovu så kunne vi risikere at han forsvant langt avgårde nedover nærmeste bilvei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel. Har man en hund som angriper på slike grunnlag så mener jeg at man har en ustabil hund. Det blir ALLTID verre å stå og hale i båndet og dra det man kan, og ingen krever at hunder skal like hverandre. En stabil hund sjekker ut/sier ifra/overser. Det skal enormt mye til for at et angrep forekommer, eier man hunder hvor man tror dette kan bli utfallet så får man skaffe grime, enkelt og greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det kommer løse hunder og man fortsatt står og niholder i båndet på sin egen hund så ber man om bråk.

Det trenger ikke å være de løsene hundene som er ustabile vesener, det jeg oftest registrerer er nervøse eiere som nekter/ikke tør å slippe båndet i frykt av hva egen hund finner på.

Der kjenner jeg igjen meg selv, for det er akkurat det jeg gjør. Jeg er redd for at min hund kan skade andres hunder, og føler jeg har mer kontroll om jeg har henne i bånd. Jeg vet at hun er hissig, og at hun kan tenkes å gå i kamp, og at hun ikke tåler tisper. Derfor er det tryggere å tviholde på båndet enn å slippe henne løs, særlig hvis det er en tispe vi møter.

Og med akkurat henne, så mener jeg at jeg gjør rett, i og med at jeg kjenner hunden min såpass godt at jeg vet hun vil gjøre skade på en annen hund (tispe) hvis hun føler for det.

Her kommer for min del samkjønnsaggressivitet inn, og det er ikke ensbetydende med at hunden er ustabil. Men det er grunnen til at jeg ikke så lett slipper henne løs når vi møter andre. Hun går fint med hanner, unghunder og valper, men hun svarer med alvor på en utfordring. Derfor er jeg forsiktig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der kjenner jeg igjen meg selv, for det er akkurat det jeg gjør. Jeg er redd for at min hund kan skade andres hunder, og føler jeg har mer kontroll om jeg har henne i bånd. Jeg vet at hun er hissig, og at hun kan tenkes å gå i kamp, og at hun ikke tåler tisper. Derfor er det tryggere å tviholde på båndet enn å slippe henne løs, særlig hvis det er en tispe vi møter.

Og med akkurat henne, så mener jeg at jeg gjør rett, i og med at jeg kjenner hunden min såpass godt at jeg vet hun vil gjøre skade på en annen hund (tispe) hvis hun føler for det.

Her kommer for min del samkjønnsaggressivitet inn, og det er ikke ensbetydende med at hunden er ustabil. Men det er grunnen til at jeg ikke så lett slipper henne løs når vi møter andre. Hun går fint med hanner, unghunder og valper, men hun svarer med alvor på en utfordring. Derfor er jeg forsiktig.

Er det da andre stabile og løse hunder som er problemet? Jeg har ikke hunder for at de skal leve et liv i bur og bånd. Hvis det er så prekært når man er på tur så ville jeg vurdert grime uansett, likegyldig om hunden var i bånd eller løs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel. Har man en hund som angriper på slike grunnlag så mener jeg at man har en ustabil hund. Det blir ALLTID verre å stå og hale i båndet og dra det man kan, og ingen krever at hunder skal like hverandre. En stabil hund sjekker ut/sier ifra/overser. Det skal enormt mye til for at et angrep forekommer, eier man hunder hvor man tror dette kan bli utfallet så får man skaffe grime, enkelt og greit.

Er det da andre stabile og løse hunder som er problemet? Jeg har ikke hunder for at de skal leve et liv i bur og bånd. Hvis det er så prekært når man er på tur så ville jeg vurdert grime uansett, likegyldig om hunden var i bånd eller løs.

Ja, det er en ustabil hund, og nei, det er ikke stabile, løse hunder som er problemet, men hunden må luftes åkkesom. ;) Og har i likhet med alle andre dyr godt av å gå litt andre steder enn langs asfaltkanten til enhver tid, uten at det betyr at man må gå rundt Sognsvann søndag formiddag. Jeg har heller ikke noe problem med å holde igjen hunden, men båndet blir ikke noe mindre stramt av den grunn, når den utagerer mot en løshund?

Ikke helt sikker på hvor du vil her, jeg presenterer bare et av mange argumenter for at det ikke er alle hunder man bare kan slippe båndet på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det kommer løse hunder og man fortsatt står og niholder i båndet på sin egen hund så ber man om bråk.

Det trenger ikke å være de løsene hundene som er ustabile vesener, det jeg oftest registrerer er nervøse eiere som nekter/ikke tør å slippe båndet i frykt av hva egen hund finner på.

Er det da andre stabile og løse hunder som er problemet?

Njaa, hvis det kommer en løs hannhund mot oss og jeg slipper min hund er jeg sikker på at han vil angripe dersom den viser interesse for oss. Jeg nekter å slippe båndet fordi jeg vet hva slags skade hunden min kan gjøre på den andre hunden om det blir en skikkelig slåsskamp. Har jeg min i bånd har jeg i det minste mulighet til å holde de nogenlunde unna hverandre.

Det er kjipt, ja, men vi bruker mye flexi der jeg vet vi kan treffe folk så hunden får LITT frihet men samtidig være under kontroll, også får han gå løs der jeg er veldig sikker på at vi ikke møter på noen. Jeg prøver å varsle andre som kommer med løse hunder så tidlig som mulig for å unngå konflikt, men jeg har slutta å bli sur på eieren av løshunden dersom det blir bråk, det er jo helt klart min hund som er problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...