Gå til innhold
Hundesonen.no

Dette med å amputere et bein


Guest Klematis
 Share

Recommended Posts

Guest Klematis

Nå er dette et spørsmål jeg på et eller annet uvisst tidspunkt i Timmians liv må ta stilling til.

Og da blir altså spørsmålet amputere, eller avlive.

Det ser heldigvis ut til at det er lenge til jeg trenger å bekymre hodet mitt med det, men temaet er jo interessant, og jeg så en tråd det var oppe i før, da gjalt det to bein, og en mye større hund.

Jeg har såvidt diskutert saken med en såkalt toppkirurg, som mener at for en så liten og lett hund,3 kg, er det å leve med 3 bein ukomplisert. (Ja, han brukte det ordet.) Som kirurgen sa: Det hadde aldri fungert på samme måte med en Grand Danois.

Han sa også at når man står overfor slike spørsmål, må man være godt forberedt på at mange har sterke meninger om den saken. De fleste i min omgangskrets mener det er galskap, mens andre mener at det er verdt et forsøk.

Når beinet gjør at livet blir et smertehelvete, da må jeg tenke over hva jeg skal gjøre.

På den ene siden tenker jeg å la han få leve livet slik han vil frem til beinet svikter helt, og så la han sove for alltid.

På den annen side mener altså denne veterinæren at han vil kunne leve et godt liv med et bein mindre, fordi han er så liten og lett. Men, så tenker jeg på dette med feilstillinger, og eventuelle smerter i forbindelse med det, og så videre. Da måtte man vel jevnlig oppsøkt en kiropraktor, hudefysioterapeut eller lignende. Og hva med fantomsmerter?

Hadde en katt som måtte amputere halve halen en gang, akkurat det virket å gå helt greit for hans del.

Men, dyr er jo ofte veldig gode på å skjule smerter..

Jeg er ikke interessert i å holde liv i han for enhver pris, han skal leve et godt liv, eller så får det være.

Det viktigste er at han har det bra, og som moder'n sier: En død hund lider ikke!

Hva tenker dere, på generell basis, når det gjelder å leve med 1 bein? Går det kanskje ikke an å si noe generelt om det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var en periode det var spørsmål om det på Ozzy og det var uaktuelt for min del. Det er en stor operasjon med mye smerter i etterkant (fantomsmerter? ) og den lille din har vel vært operert nok ganger? Selv om den kan leve med det så er det ikke akkurat optimalt for en hund uansett størrelse.. Spesielt med den historien din har så hadde jeg avlivet. Uten tvil

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes at det er vanskelig å uttale meg på generell basis, men jeg kan se for meg at en chihuahua med et amputert bakben kan fungere godt i hverdagen. Jeg har også vært ute for hunder jeg ikke synes burde gå gjennom en slik operasjon. Nå er det lett å være etterpåklok, men jeg vet om en grand danois som fikk amputert et forben pga. osteosarkom, og som seks uker senere ble avlivet fordi kreften allerede hadde spredt seg til hjernen. Når man vet hvilken prognose osteosarkom har selv når man amputerer, så synes jeg at det er en stor påkjenning å gå gjennom for en slik hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde nok vært mer bekymret for fantomsmerter og hvordan hunden takler det mentalt enn hvordan det går fysisk.. Og også ta i betraktning selve operasjonen og tiden etterpå. Hunden din har jo vist adferdsendringer ved mindre operasjoner, han har allerede gjennomgått flere operasjoner med alt det innebærer og virker ikke å være av den "tøffeste" sorten, så med den bakgrunnen hadde jeg nok sterkt vurdert å la det være.

Og en slik operasjon er ikke noe man "prøver å ser" med, det er selvsagt umulig og vite resultatet før man har prøvd, men man bør ihvertfall være så sikker man kan på at hunden takler dette både fysisk og mentalt før man i det hele tatt vurderer det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Ja, min lille har vært operert nok ganger nå, men om beinet svikter om 5 år eller enda senere, har det gått såpass lang tid, at det kan vurderes. Men, jeg aner ikke hva jeg kommer til å gjøre når den tid kommer. Det kan godt hende at han bør få slippe da. Ja, det med psyken er ikke så greit Malamuten, det går bra med han nå, men det er jo omfattende greier, og både han og jeg tror at han kommer til å stryke med hver gang, nettopp derfor sa jeg nei til å operere igjen nå. Det kan også hende at han kan bli en gammel mann med det beinet, det er det ingen som vet. Akkurat nå så går det i hvertfall bra, og beinet har krangla siden han var ca 5 måneder, og nå er han snart 3 år.

Det kommer sikkert litt an på hvordan livet hans er ellers. Og for alt jeg vet så kan han begynne å få problemer med det andre beinet også, det kan forsåvidt skje når som helst,og han kan jo ikke ha to dårlige bakbein, så da er jo såfall løpet kjørt uansett.

Jeg vet ikke, kirurgen sa at amputasjon er ikke så uvanlig i andre land, men at i Norge er det egentig litt tabu.

Jeg er egentlig tilhenger av å høre mye på veterinærene jeg da, i tillegg til at jeg føler meg oppegående nok, og har også folk rundt meg, som jevnlig ser dyret, og vurderer livsgleden, til at jeg tror vi alle sammen vil være i stand til å ta en riktig avgjørelse for junior når den tid kommer, enten det blir det ene, eller det andre.

Jeg tror jeg heller mest mot at nok er nok, og at han da skal få slippe, uansett hvor gammel han er når det skjer, men jeg er ikke 100% sikker. Egentlig tror jeg at han bør få slippe.

Men, diskusjonen i seg selv, er interessant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet jeg ikke hva hunden har gjennomgått tidligere, hvor gammel den er og hva som feiler den, men jeg tror at en hund fint kan leve på tre bein, dersom den er ved god fysisk og mental helse. Dvs slank, men godt muskelsatt, og har evner til å takle utfordringer og problemer. Har den smerter andre steder i kroppen må selvfølgelig det også tas hensyn til, og det samme med alder. En gammel hund har dårligere fysiske forutsetninger enn en yngre hund.

Jeg ville aldri ha amputert et bein om det ga hunden tre mnd lengre å leve, men dersom det var snakk om å avlive f. eks en fem år gammel hund pga et bein, eller å amputere det og la hunden leve i fem år til, så hadde jeg amputert.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her klarer jeg ikke å ha et enkelt svar. For det første vet jeg for lite om hva det kan føre til av psykiske og fysiske belastninger, og for det andre føler jeg at det kan variere veldig fra hund til hund, og hva slags situasjon det er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Fant ut da junior trakk en tann sist, at medisinene henger veldig lenge igjen i kroppen hans.

Han fungerte faktisk mye bedre på bare halv dose. Det var som å få hjem en helt annen hund enn det har vært på andre enkle inngrep før, hvor han har vært helt knekjørt i flere dager etterpå.

Det kan ha vært noe av grunnen til at han blir så sløv og virker omtrent bevisstløs, nervøs og redd etter operasjoner.

Han er nok ikke den tøffeste mentalt,men han har kommet seg veldig etter siste operasjon som nå er 1 år siden.

Hvis beinet ryker om 5 år, da er han 8 år, og har ikke vært operert siden han var 1,5. Om han da kan få flere gode år med tre bein, så ville jo det vært supert.

Men, det er mange men her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husk bare å ta med i betraktning hvordan hunden reagerte i tiden etter operasjonen og hvor lenge det varte osv, ikke bare hvordan den er nå. De fleste kommer jo over ting de har opplevd en eller annen gang, spm er jo bare om de tåler det bra nok når det står på til at man skal vurdere å utsette dem for det.

På generelt grunnlag så er jeg ikke utelukkende imot, men jeg tror det hadde sittet langt inne for min del, nettopp fordi det er så mye med det. Operasjonen i seg selv med alt det innebærer, perioden etter operasjon med smerter, ro, opptrening og omstilling, mulige fantomsmerter, mulig slitasje i andre foten og smerter som følger av det og usikkerheten ifht om man legger merke til det tidsnok om det blir et problem. Evt smerter i resten av kroppen som følger av en helt ny måte å bevege seg og bruke seg på og det det fører med seg av mulige muskel og skjelettplager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Ja, jeg tenker litt på det andre bakbeinet også, da blir det jo en veldig stor belastning på det, og han har jo PL grad 1 der, som ikke er synlig nå, men som ved stor belastning står i fare for å bli merkbart, sa fysioterapeuten.

Da hjelper det jo fint lite å bruke 25 tusenlapper på å fjerne det ene beinet, når kanskje det andre beinet også ryker fordi man fjernet det første. Hadde jeg visst at sjansen for at det ble bra, og at han fortsatt var en lykkelig hund etterpå var stor, så hadde det jo antakelig vært verdt å prøve.

Nei, pendelen svinger vel i en bestemt retning når det gjelder min, tror jeg, men det betyr jo ikke at andre ikke kan amputere med vellykket resultat:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg valgte selv å avlive istedenfor å amputere. Dette var en 8 mnd gammel hund.

Dette pga den var ekstremt aktiv og jeg tviler på at den hadde latt seg begrense, og dermed blitt ett meget begrenset liv som jeg tviler på hadde passet den hunden.

Den var også ikke ferdig utvokst så hun hadde belastet det meste av ledd før hun var ferdig utviklet.

Og tilsist traumer på den hunden, den hadde vært under behandling fra den var 4-8 mnd med to store operasjoner. Den måtte dopes ned andre omgang for å se om det klarte få den til å ikke belaste seg, det spilte ingen rolle for denne hunden som "skulle bare" tiltross for at kneskålen var delt i to og nagler endte med å stå ut av beinet.

Jeg hadde tatt det samme valget igjen, og antagelivis mye tidligere enn jeg gjor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hørt det påstått tidligere, at det er enklere for hunden å forholde seg til ett ben som er borte, enn ett som gjør vondt og ikke fungerer, fordi det som gjør vondt fortsetter å være ett problem.

Minner meg om diskusjon noen kjentfolk hadde når katten måtte få fjærna ett øye pga rift som ikke grodde. De var veldig usikre siden katten var så påvirket/sur og utenfor når øyet var skadet. Og tenkte det kanskje ville bli værre om de fjernet det. Men tok sjangsen.

To dager etter operasjon var katten tilbake til sitt normale jeg, fordi den ikke hadde en konstant iritasjon og smertekilde.

Den manglende kroppsdelen var ikke ett tema engang.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg har hørt det påstått tidligere, at det er enklere for hunden å forholde seg til ett ben som er borte, enn ett som gjør vondt og ikke fungerer, fordi det som gjør vondt fortsetter å være ett problem.

Minner meg om diskusjon noen kjentfolk hadde når katten måtte få fjærna ett øye pga rift som ikke grodde. De var veldig usikre siden katten var så påvirket/sur og utenfor når øyet var skadet. Og tenkte det kanskje ville bli værre om de fjernet det. Men tok sjangsen.

To dager etter operasjon var katten tilbake til sitt normale jeg, fordi den ikke hadde en konstant iritasjon og smertekilde.

Den manglende kroppsdelen var ikke ett tema engang.

Det er jo veldig interessant, spesielt om det ikke dukker opp fantomsmerter og annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner en del veterinærer, ingen av de har problemer med å amputere bein. Hundene er opp og hopper så fort de våkner, som om de alltid har manglet et bein. De er fantastisk tilpasningsdyktige, så det å fjerne selve beinet byr ikke på store problemer for hunden. Problemene (kan) komme etterhvert, slitasje og belastningsskader, men er man en oppmerksom eier så kan mye unngås.

Var en greyhound med amputert bein som pleide å være med på rettbanetreninger på Øvrevoll, den var nok ikke klarer over at den var trebeint, tror jeg :P Dæven som den løp! :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk valget med den forrige labradorgutten vår. Det ene bakbeinet var så stygt skadet i en ulykke at det var ikke til å redde. Vetten foreslo amputasjon, noe vi kontant avslo. Å se denne glade, spreke, sterke gutten humpe rundt på tre bein var helt utenkelig, vi valgte avliving. Jeg er såpass egoistisk at for meg hadde det vært veldig plagsomt å se på en hund som manglet et bein. Og med risikoen for fantomsmerter, overbelastninger osv. var avgjørelsen riktig å ta for oss.

Nå var dette en aktiv, 40kgs hund, mulig at en liten og lett hund klarer seg bedre. Men generelt er jeg helt imot å lage krøpling av en hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at det er veldig mye som spiller inn. Jeg sitter her å tenker over om jeg ville valgt å amputere på de hundene jeg har hatt (ut i fra personlighet og forutsetninger), og det er 50/50. En var så usikker, at det hadde vært et klart nei. To var veldig stabile og tilpasningsdyktige, og ville håndtert dette bra.

Den ene jeg har nå er litt forsiktig av seg, men takler dårlig ting som ny sele, tispetruse eller krage. Det går seg ikke til etter noen dager heller, hun går fra å være litt forsiktig til å bli direkte utrygg fordi hun føler seg så begrenset.

Også er det jo det fysiske da. Hva er sannsynlig at kommer til å skje i fremtiden? Er kroppen ellers sunn og sterk nok til å håndtere dette tapet? Alder har jo også mye å si. Jeg TROR ikke jeg ville ha operert en hund som var yngre enn 2 år, eller eldre enn 6.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men generelt er jeg helt imot å lage krøpling av en hund.

De blir ikke nødvendigvis krøplinger, da. Jeg vet om en sheltie som går agility med bare ett bakbein, det går visst helt fin ifølge eier. Ikke problemer hverken fysisk eller psykisk, sies det.

Jeg vet ikke om jeg hadde gjort noe lignende selv, da. I hvert fall ikke hvis hunden allerede hadde vært gjennom mange operasjoner og rekonvalesensperioder. Men en skal aldri si aldri.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde ikke hatt noe problemer med å gjøre det med dvergpinscherne her. Og mest sannsynlig ingen problemer med whipptene heller.

Dvergpinscheren vår går på 2 bein (forlabbene) når det er kaldt, hun har ekstrem kroppskontroll, og hun er lett i kroppen. Det ville antageligvis ikke bydd på særlig andre problemer enn økt fare for belastningsskader (så den biten måtte selvsagt følges opp).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har rehabilitert flere hunder med amputerte bein og det har gått veldig bra med de fleste.

Det som er viktig å tenke på er at det blir belastninger på de andre beina, så fysio med massasje har våre amputerte hunder kommet jevnlig for.

Vi har hatt ganske store hunder også som har amputert, de har klart seg veldig bra, selv om de er store og kanskje tunge så har de også et skjelett som er bygget for å bære denne kroppen ;)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
    • Jeg er ganske forelska om dagen 😂❤️    Vi har jo 3 tisper også - Utrolig morsomme og herlige vesen! Men hannhund er virkelig noe for seg selv! ❤️   Nils hadde en strålende valpekarriere, til helga skal han til Nkk Sandefjord og prøve seg som junior - Vi er forberedt på at alt kan skje 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...