Er det hundeeiers ansvar å sosialisere hunden med ikke-hundevante barn?(splittet fra politihundtråd)

[Guest 2ne]

Hvis oppdrettere avlet tryggere hunder, og folk var litt særere på hva for slags mentalitet de godtok å kjøpe og leve med, så ville ikke dette vært noe å diskutere i det hele tatt.

mvh 2ne

Som stort sett syns at hundeeiere får som fortjent med sine strengere lover.

[Malamuten]

Jeg synes jo at foreldre bør (ikke må, men bør) lære barn å ikke ta kontakt med fremmede hunder osv og gjerne hvordan man forholder seg til dyr generelt for sin egen del, på samme måte som man lærer barn skikk å bruk i andre situasjoner for sin egen del.. Hundeeiers ansvar å sosialisere hunden med ikke hundevante barn, tja, det spiller vell ingen rolle, det er hundeeiers ansvar å passe på hunden, både for hundens og omgivelsene sin del, har man en trygg hund så er jo alt litt lettere, men det er vell ikke noe man må... Har man en naturlig usosial/engstelig e.l hund eller har vært dårlig med sosialisering så er jo det greit også, men da krever det mer av eier, ganske enkelt.

[Turb]

Enten hunden din liker barn, tolererer barn eller er redd barn så er det hundeeiers ansvar å sørge for at hunden aldri havner i en situasjon der den kan komme til å bite. Alle hunder har potensiale til å bite gitt at situasjonen er rett (eller feil nok), men noen har mye høyere terskel enn andre. Uansett er det vårt ansvar som hundeeiere og sørge for at det ikke skjer. Vi må trene, skjerme, forebygge og passe på at vi verken setter barn eller hund i en sånn situasjon at det skjer.

Samme hvor mange forholdsregler man tar så kan det skje uhell, hvis hunden da biter eller situasjonen blir sånn at du tror den kunne bitt så mener jeg at hunden ikke har livets rett.

[Illiya]

Det er vårt ansvar som hundeeiere å påse at hunden vår ikke kommer i en situasjon der den biter. Vi setter den ikke igjen utenfor butikken, og vi har den ikke løs på steder der barn lett kan oppsøke den. Vi har den ikke løs i hagen hvis fremmede barn har tilgang til hagen. Osv. Vi kjenner vår hund, og vet hva den tåler. Også forholder vi oss til det, og lar være å utfordre dette med risikosituasjoner. De er så lette å unngå.

Jeg har sosialisert mine hunder med barn, men ettersom jeg ikke har små barn selv, så er de ikke så vant til barn likevel. Maja på snart 6 år finner seg i barn, men hun kan også finne på å si fra til dem/sette dem på plass på en måte barna blir skremt av. Hun er jo hund, og bruker sitt språk når hun skal sette på plass barn som ikke oppfører seg også. Hun vil nok aldri bite, for der er terskelen HØY for henne på alle måter. Men fordi hun kan finne på å sette dem på plass, så lar jeg aldri barn være med henne uten at jeg selv er nærmest. Hun setter også katta og vår andre hund på plass, MED lyd, uten tenner. Og det er sånn hun gjør med unger også, hvis hun synes de styrer for mye, og ikke skjønner seg på hennes språk. Da kan hun skremme både foreldre og barn til å tro at hun er aggressiv. Derfor er hun aldri i så nær kontakt med barn at hun får mulighet til å irettesette dem, men hun er likevel vant med barn i sine omgivelser.

Laffen, som er en Labrador, er helt annerledes mot barn. Han er den som synes det er gøy at unger herjer og løper, og vil gjerne løpe sammen med dem uten å bli voldsom. Han blir bare med på det, og løper han også uten å hoppe på dem. Det synes ungene er kjempeartig, og han er en god kompis for dem. Han er bare kontaktsøkende, og kan fint omgås barn helt ned til babystadiet. Han er en fin hund å trene barn med, så de skal bli vant til hund på en god måte. Han kan jeg bruke i jobben min på krisesenter, til de barna som er der, for han er så rolig og avbalansert. Og når han er leken og gira, så er han likevel forsiktig.

Han er ikke særlig sosialisert på barn, ettersom vi ikke har barn selv i huset, men han er bare omgjengelig og forsiktig nok til at han går bra med alle barn.

Jeg synes "verden" har forandret seg litt fra da jeg var barn. Da var ikke hunder noe særskilt fenomen, og det var liksom barnelærdom at vi ikke gikk bort til fremmede hunder. Likevel gikk jeg bort til en søt Samojed som sto i bånd utenfor butikken, og ble bitt i ansiktet. Uten at det dermed ble noen sak utav det. Jeg lærte at det ikke var lurt, og hunden levde videre. Det var min feil, ettersom jeg gikk bort til hunden.

Nå er det blitt sånn at vi mennesker skal ha all rett selv om det er vi som oppfører oss dumt. Sånn sett vil jeg heller gå et skritt tilbake til den tiden der vi faktisk måtte ta skyld selv når sånt hendte. Og ikke bare laste det over på hund og hundeier. Jeg synes det er fint at det er forbudt å binde hunder utenfor butikk, ikke misforstå meg der. Men folk må også ha litt fornuft, og se sin egen innvirkning på at de blir bitt.

Det siste skriver jeg helt generelt, til oss alle, og uten noen sammenligning eller henvisning til det at en politihund bet ei jente. Den saken kjenner jeg ikke til så godt at jeg vil skrive om nå. Så dette er IKKE min mening om den saken, og kun ment generelt.

[Tuvane]

Litt OT, men Mattilsynet har publisert en fin artikkel angående emnet - Hundevettregler for barn. Jeg vet ikke om tallene er kvalitetssikrede, men det står at i 8/10 bittilfeller, så er det barnet selv som har initiert kontakt med hunden. Det sier seg selv hvor mange bitt man kunne unngått dersom flere visste hvordan de bør oppføre seg rundt hunder.

[Gjest]

Litt OT, men Mattilsynet har publisert en fin artikkel angående emnet - Hundevettregler for barn. Jeg vet ikke om tallene er kvalitetssikrede, men det står at i 8/10 bittilfeller, så er det barnet selv som har initiert kontakt med hunden. Det sier seg selv hvor mange bitt man kunne unngått dersom flere visste hvordan de bør oppføre seg rundt hunder.

Og hvor mange som ikke er interessert i hund for sin egen del leser denslags publikasjoner?

[Guest Bølla]

Og hvor mange som ikke er interessert i hund for sin egen del leser denslags publikasjoner?

Hva man er interessert i og ikke er helt likegyldig. Som foreldre har man et ansvar, og gode foreldre gir barn gode erfaringer. Av og til så betyr det at man må ut av sin egen komfortsone. Lider man av ekstrem flyskrekk så er det greit å jobbe med dette før man evt påfører det videre til sine barn. Man bør heller ikke nekte barn å fly bare fordi man selv lider av det.

Man trenger ikke å gjøre spesielt mye rundt hunder for å lære dette, det er helt grunnleggende kunnskap som kan innlæres før fylte 6 år. Og er det nå en gang slik at 80 % av foreldre hadde oversett dette så ville jeg jobbet for at staten kunne gå inn med forebyggende tiltak, dyr har faktisk krav på å bli møtt og behandlet med respekt.

[Illiya]

Og hvor mange som ikke er interessert i hund for sin egen del leser denslags publikasjoner?

Sånne ting kan f.eks spres gjennom facebook og andre sosiale medier. Det får en ganske god gjennomslagskraft gjennom disse.

Nesevis, hva mener du skal til for å nå foreldre og barn?

[Red Merle]

Splittet fra: Skjebnen til politihunden som bet barnet er bestemt

Det der kan jeg ikke forstå at noen kan mene,hvordan kan eller bør det være hundeeiers oppgave?

Og hvordan skal det kunne gjennomføres i praksis?

Når man får seg hund, så er det hundeeieres ansvar å påse at hunden ikke er til ulempe for noen. Lettere sagt, at den ikke bryter med hundeloven. Dette betyr at hunden må bli vandt til barn, i minstefall, at den er såpass trygg på barn at barn kan ferdes der hunden er, uten at den er utagerende/usikker. I praksis, løser man dettte med å ta med hunden til steder det det kan være barn. Lekeplasser, barnehager, byen, venner, bekjente osv. Gi barnet tydelige instruksjoner om hvordan man hilser på hunder, og gi klar beskjed til barn som hilser uten å spørre, om det kan være farlig og at man alltid skal spørre. Personlig mener jeg at foreldre også har et ansvar for sitt barn mtp å omgåes hunder. For barnets sikkerhet.

[Gjest]

Hva man er interessert i og ikke er helt likegyldig. Som foreldre har man et ansvar, og gode foreldre gir barn gode erfaringer. Av og til så betyr det at man må ut av sin egen komfortsone. Lider man av ekstrem flyskrekk så er det greit å jobbe med dette før man evt påfører det videre til sine barn. Man bør heller ikke nekte barn å fly bare fordi man selv lider av det.

Man trenger ikke å gjøre spesielt mye rundt hunder for å lære dette, det er helt grunnleggende kunnskap som kan innlæres før fylte 6 år. Og er det nå en gang slik at 80 % av foreldre hadde oversett dette så ville jeg jobbet for at staten kunne gå inn med forebyggende tiltak, dyr har faktisk krav på å bli møtt og behandlet med respekt.

Hva foreldre mener er viktig å lære barna sine, er ulikt fra foreldre til foreldre. Og det er noe alle bare må ta inn over seg. DU kan mene det du vil om hva som er viktig. Det er lite sannsynlig at alle andre foreldre i din bokommune vil mene det samme som deg uansett hva.

Sånne ting kan f.eks spres gjennom facebook og andre sosiale medier. Det får en ganske god gjennomslagskraft gjennom disse.

Nesevis, hva mener du skal til for å nå foreldre og barn?

Jeg mener alle hunde-eiere har et ansvar ift alle de barna man møter i hverdagen. Kunnskap er noe alle kan spre, gjennom samtaler med andre der det byr seg. For min egen del er jeg og har vært engasjert i arbeid med barn, på fritiden. Ikke bare egne, men også andres. Fordi jeg tror all endring ift holdninger må begynne med barna. Og vi må begynne med hvert enkelt barn, hvert enkelt individ, der vi har muligheten.

Facebook-grupper er interesse-basert...man når stort sett de med egne interesser. Og jeg legger jo merke til for egen del at det er hunde-nerdene som legger merke til det som spres om hund. Ikke "de andre".

Barna har andre kanaler. FB er gammeldags - det er stort sett de over 40 som "er der"....

[Toril]

Barn som vil hilse på mine hunder får gjerne lov til det,etter at jeg har forklart hvordan jeg vil de skal oppføre seg. Som oftest har jeg tid til å prate litt med dem om hvordan hunder kan oppfatte dem.... Og,de som tar kontakt og spør meg først får masse ros for fin oppførsel.

Oppsøke steder med mange mennesker,være seg barn eller voksne gjør jeg ikke med mindre jeg er nødt. Læringsmulighetene kommer når de kommer liksom......

[Siri]

Barn som vil hilse på mine hunder får gjerne lov til det,etter at jeg har forklart hvordan jeg vil de skal oppføre seg. Som oftest har jeg tid til å prate litt med dem om hvordan hunder kan oppfatte dem.... Og,de som tar kontakt og spør meg først får masse ros for fin oppførsel.

Oppsøke steder med mange mennesker,være seg barn eller voksne gjør jeg ikke med mindre jeg er nødt. Læringsmulighetene kommer når de kommer liksom...

Akkurat sånn er det vel her også . Jeg omgås ikke folk som har barn, ergo har jeg ikke store muligheter til å "sosialisere" mine hunder med barn heller, annet enn dem vi tilfeldigvis møter på tur f eks (og her i de dype skoger møter man ikke barn... man møter ikke mennesker heller... ).

Å skulle oppsøke skoler, barnehager etc for å trene mine hunder er et største tullet jeg noen gang har hørt. DET er vel nettopp oppskriften på hvordan gjøre en hund redd for barn. Jeg har møtt en barnehage på tur, jeg, forresten, det ble ikke noe koselig møte med barn. Barn hyler og roper og løper rundt, de, de er jo pinadø ikke tamme . Det hjelper jo ikke å fortelle ungene hvordan de skal være når de allerede har rukket å komme løpende i hylende flokk og omringe oss liksom... Da har de i alle fall greid å skremme hunden lenge før man har fått fortalt ungene hvordan man skal oppføre seg. Jeg utsetter ikke mine hunder for sånt frivillig. Unger og hunder kan man trene sammen i mer rolige og kontrollerte former.

[Renate A]

Hadde noen ukjente med hund oppsøkt min unge på lekeplassen, i veien osv så hadde jeg blitt forbanna.

Man vet aldri hva som skjer og i samvær med ukjent hund så vil jeg være til stede, man vet heller ikke hvordan denne personen med hunden er, har de god nok kontroll på hunden til at det er greit at mitt barn skal få hilse på den?

Litt bekymret blir jeg hvis folk med hunder som kanskje er skeptiske til barn går bort til ukjente barn for å øve, spesielt om barnet er alene.

Hadde det skjedd barnet mitt noe fordi en voksen person med hund kom bort til barnet for å sosialisere når de er ute alene og leker så hadde jeg anmeldt personen på flekken.

Jeg vil at all kontakt mellom dyr og mitt barn SKAL gå igjennom meg, er jeg ikke der så håper jeg hundeeieren har nok hjernekapasitet til å ikke gå bort til mitt barn som er alene ute og som ikke er i stand til å vurdere situasjonen.

Nå har ikke jeg barn enda, men får jeg det så kommer jeg til å buldre skikkelig om dette hadde skjedd.

Man kan øve på kjente barn eller barn hvor foreldrene er med

[Tuvane]

Hadde noen ukjente med hund oppsøkt min unge på lekeplassen, i veien osv så hadde jeg blitt forbanna.

Man vet aldri hva som skjer og i samvær med ukjent hund så vil jeg være til stede, man vet heller ikke hvordan denne personen med hunden er, har de god nok kontroll på hunden til at det er greit at mitt barn skal få hilse på den?

Litt bekymret blir jeg hvis folk med hunder som kanskje er skeptiske til barn går bort til ukjente barn for å øve, spesielt om barnet er alene.

Hadde det skjedd barnet mitt noe fordi en voksen person med hund kom bort til barnet for å sosialisere når de er ute alene og leker så hadde jeg anmeldt personen på flekken.

Jeg vil at all kontakt mellom dyr og mitt barn SKAL gå igjennom meg, er jeg ikke der så håper jeg hundeeieren har nok hjernekapasitet til å ikke gå bort til mitt barn som er alene ute og som ikke er i stand til å vurdere situasjonen.

Nå har ikke jeg barn enda, men får jeg det så kommer jeg til å buldre skikkelig om dette hadde skjedd.

Man kan øve på kjente barn eller barn hvor foreldrene er med

Nå har jeg aldri gått bort til noen, det er alltid barna som kommer bort og spør om de vil hilse. Hvis man ikke stoler på at barna har god nok dømmekraft til å gjøre greie valg, så får man følge dem når de er ute? Som hundeeier kan ikke jeg ta ansvar for alle andres barn, jeg tar ansvar for min hund og det han gjør.

[Renate A]

Nå har jeg aldri gått bort til noen, det er alltid barna som kommer bort og spør om de vil hilse. Hvis man ikke stoler på at barna har god nok dømmekraft til å gjøre greie valg, så får man følge dem når de er ute? Som hundeeier kan ikke jeg ta ansvar for alle andres barn, jeg tar ansvar for min hund og det han gjør.

Jeg skrev ikke når barna gikk bort selv, men når de blir oppsøkt på feks en lekeplass av en person som vil sosialisere hunden sin.

Det ble nevnt i tråden her at man kunne gå til barnehager, lekeplasser osv og da skrev jeg at jeg hadde blitt sinna om et voksent menneske oppsøker et ukjent barn for å øve med hunden.

Om barn kommer bort for å klappe blir annet, da er det barnet som tar kontakt og som regel (håper jeg) sier eiere av en usikker hund nei.

Jeg syntes det er veldig forskjell om et voksent menneske går bort til barn for å øve med hunden og et barn som kommer bort og vil klappe, et voksent menneske vet bedre

[Mud]

Jeg skrev ikke når barna gikk bort selv, men når de blir oppsøkt på feks en lekeplass av en person som vil sosialisere hunden sin.

Det ble nevnt i tråden her at man kunne gå til barnehager, lekeplasser osv og da skrev jeg at jeg hadde blitt sinna om et voksent menneske oppsøker et ukjent barn for å øve med hunden.

Om barn kommer bort for å klappe blir annet, da er det barnet som tar kontakt og som regel (håper jeg) sier eiere av en usikker hund nei.

Jeg syntes det er veldig forskjell om et voksent menneske går bort til barn for å øve med hunden og et barn som kommer bort og vil klappe, et voksent menneske vet bedre

Det er vel ingen som har sagt at man skal presse bikkja si borti fremmede barn? Men går man tur der barn ferdes møter man gjerne på barn som vil hilse på valper...

Tilgang til barn bør være minste problemet , det var poenget.

Mange hundeeiere ( spesielt hundefolk) "sosialiserer" på fellestreninger og går tur i skogen i stedenfor å eksponere valpen for det samfunnet de faktisk skal fungere i.

Bikkja lever gjerne i 10-15 år , livet kan forandre seg mye på de årene...

[Anette]

Det er hunde eiers ansvar at hunden fungerer i samfunnet.

Pi var kjempeglad i barn, hun elsket de men pga barnene i borettslaget som skrek og hylte og løp har pi nå blitt redd for barn i en hvis alder. Dette er jeg kjempe lei meg for fordi hun var så ufattelig god med alle.

Så når vi møtte tantebarn sist så jeg hun vurderte skal dere stikke også eller er vi fortsatt venner? Men de satte seg ned og pi overfalt de i glede. Men andre barn tørr hun ikke hilse på lengre så vi går omturer og skjermer hun til hun innser det er greit igjen. Nå har vi flyttet og bor et sted med nysgjerrige og jeg vil si normale barn og alt har hun passert de uten fuzz. Mem jeg tenkte litt hvordan i huleste skal jeg få sosialisert hun på trivelige barn igjen liksom..

[Mud]

Det er hunde eiers ansvar at hunden fungerer i samfunnet.

Pi var kjempeglad i barn, hun elsket de men pga barnene i borettslaget som skrek og hylte og løp har pi nå blitt redd for barn i en hvis alder. Dette er jeg kjempe lei meg for fordi hun var så ufattelig god med alle.

Så når vi møtte tantebarn sist så jeg hun vurderte skal dere stikke også eller er vi fortsatt venner? Men de satte seg ned og pi overfalt de i glede. Men andre barn tørr hun ikke hilse på lengre så vi går omturer og skjermer hun til hun innser det er greit igjen. Nå har vi flyttet og bor et sted med nysgjerrige og jeg vil si normale barn og alt har hun passert de uten fuzz. Mem jeg tenkte litt hvordan i huleste skal jeg få sosialisert hun på trivelige barn igjen liksom..

Du kan la henne møte A, han overfaller aldri hunder - de overfaller han

Nico var med å hentet A i barnehagen torsdag og hun holdt på å drite på seg av glede når hun så alle barna og begynte å hyle av frustrasjon fordi hun ikke fikk komme inn..

Hun er voldsom, og jeg synes en hel barnehage samtidig er for voldsomt, så hun fikk pent stå ute sammen med meg og vente på A i mens ett og ett barn som ville hilste på henne med foreldrene etterhvert som de ble hentet.

A var jo supertreig ( han var syk , men det visste jeg ikke da ), så jeg sto der i 10 minutter med en valp som var høylytt frustrert fordi hun ikke fikk storme inn og overfalle alle + at A hadde gått vekk fra henne.

Hun var ikke en særlig god ambassadør for arten hund

[QUEST]

Jeg har ikke lest alle innelggene i tråden, så det er mulig noen elementer har gått meg 'hus forbi'. Jeg ser endel av poengene til Frk. Nesevis men jeg er dypt uenig i at det er samfunnets ansvar å ta ansvar for andres barn og oppdragelsen av dem. Det er en uheldig utvikling( for å si det pent..) at foreldre i stor grad later til å mene at det er samfunnet som skal tilpasse seg dem og deres avkom, uansett hvor ansvarsløst og idiotisk man oppfører seg som forelder, så er man uten skyld.

Har du en dam i din inngjerdede! hage, så er det din feil, hvis en unge faller uti.. Foreldrene er selvsagt helt uten skyld, man kan vel ikke forvente at de skal passe på barna sine evt. lære dem at andres eiendom holder man seg vekk fra, med mindre man blir direkte invitert? Diverse leserinnlegg på diverse fora, viser jo med all tydelighet, at hageeiere som faktisk ikke mener at det er ok at nabolagets unger bruker hagen deres som gjennomfartsåre/lekeplass, er noen sure beist..

Jeg snakket med en som i fullt alvor mente jeg burde fjerne store trær i min inngjerdede hage, for unger kunne jo klatre i dem og falle ned.. Vel, vedkommende fikk høre min hjertens mening..

Jeg er , 'pardon my french' drittlei av foreldre som mener at de har 'forkjørsrett' i alle sosialé settinger, i kjøpesentre stiller jo gjerne barnevognmafian seg i gruppe, foran trapper og inn/utgangsdører. Det er heller ikke noe å ta på vei for, at poden deres illskriker av diverse grunner, inne på spisesteder, butikker og andre plasser hvor folk ferdes/ arbeider. Joda, jeg forstår at barn kan skrike av diverse grunner men da er det faktisk foreldrenes ansvar og enten roe barnet eller ta med seg ungen og gå ut. Tro det eller ei, men det er faktisk ikke alle som syns hylende unger er sjarmerende..

Har du valgt og få barn, så er faktisk barna DITT ansvar, ikke resten av samfunnets.

[Grim]

Nei, ser ikke på det som mitt ansvar. Hunden min skal kunne oppføre seg, men det betyr ikke at den er allemannseie. Jeg står heller for å lære unger at nei, du får ikke alltid hilse, du får ikke alltid vilja de.

[soelvd]

Nei, jeg ser ikke på det som mitt ansvar å sosialisere hunden med barn. Men om jeg har en hund som ikke liker/trives med barn ser jeg på det som absolutt mitt ansvar å følge med og evt skjerme hunden der det er barn.

Allikevel forsøker jeg jo å lære datteren min å behandle hunder sånn hun bør og passer samtidig på at hun ikke plager eller er for voldsom med andre hunder.

Så sånn jeg ser det går ansvaret begge veier.

[Carpediem]

Nei, det er ikke hundeiers ansvar i mine øyne.

Når det er sagt, så gjør jeg mitt får at han skal være vant til barn. Vi har ikke egne barn, så jeg har hatt runder rundt ved barnehager og skoler. Dette for at han skulle bli vant til skrik og skrål, unger som springer, hopper, sklir osv.

Nå er han en energibunt, og reagerer på unger som springer mot ham, som sniker seg innpå bla, så jeg tar ikke sjansen på at han skal være sammen med barn eller hilse på barn ( små barn og ikke hundevante barn).

Jeg tar ansvar for min hund, og min hunds sikkerhet.

Nå er de aller fleste barn veldig flinke til å spørre om å få hilse ( hvertfall de jeg har møtt), så jeg får forklart dem hvorfor de ikke får hilse, og det er helt ok. Så mitt ansvar som hundeeier er jo å vite hva min hund syns er ok og ikke og skjerme hunden for situasjoner som kan bli veldig dumme for alle.

[MissHeike]

Jeg syns ikke det er mitt ansvar å venne min hund med noen barn sånn sett. Det er mitt ansvar å sørge for at hunden min ikke gjør verken barn, voksne eller andre dyr noe vondt. Men jeg syns ikke det er mitt ansvar å venne han med barn.

Nå er det blitt sånn at han har blitt sosialisert med barn i oppveksten, spesielt ikke hundevante barn, men han liker dem ikke, de er for uforutsigbare og brå. Da er det mitt ansvar og skjerme han. Kanskje det at jeg selv ikke liker barn har smittet over på han, jeg vet ikke helt, for det har ikke skjedd noe som tilsier at han skulle misslike dem.

Jeg skjønner ikke hvorfor foreldre skal forvente så mye av andre pga. barna deres. Jeg har ikke barn selv, men jeg er ikke blind og har skjønt at ingen følelser kan overgå foreldres følelser for barna sine, I get that. Men jeg syns det er for dumt at jeg skal gjøre ditt og datt pga andres barn. Jeg syns det er nok i massevis at jeg må gå i butikken å høre på skrikende barn som ikke får kjøpe en yoghurt de ikke en gang liker, men den var jo rosa utenpå og slikt.

Jeg sier tydelig ifra til alle barn vi møter at de ikke får komme å hilse på Keiron hvis jeg ser dem kommer mot oss og jeg setter han ikke ifra meg noen steder hvor noen som helst kan komme opp til han (type utenfor butikken/kiosk), det får være godt nok.

[Illiya]

Hva foreldre mener er viktig å lære barna sine, er ulikt fra foreldre til foreldre. Og det er noe alle bare må ta inn over seg. DU kan mene det du vil om hva som er viktig. Det er lite sannsynlig at alle andre foreldre i din bokommune vil mene det samme som deg uansett hva.

Jeg mener alle hunde-eiere har et ansvar ift alle de barna man møter i hverdagen. Kunnskap er noe alle kan spre, gjennom samtaler med andre der det byr seg. For min egen del er jeg og har vært engasjert i arbeid med barn, på fritiden. Ikke bare egne, men også andres. Fordi jeg tror all endring ift holdninger må begynne med barna. Og vi må begynne med hvert enkelt barn, hvert enkelt individ, der vi har muligheten.

Facebook-grupper er interesse-basert...man når stort sett de med egne interesser. Og jeg legger jo merke til for egen del at det er hunde-nerdene som legger merke til det som spres om hund. Ikke "de andre".

Barna har andre kanaler. FB er gammeldags - det er stort sett de over 40 som "er der"...

Jeg lærer de barna jeg møter hva som er riktig å gjøre når de møter hunder. Dessverre er det veldig få jeg møter, så jeg når ikke ut til mange på den måten.

Jeg har voksne barn, og er dermed ikke engasjert i arbeid med barn heller. Så jeg når ikke ut til så mange der.

Gjennom FB og andre sosiale medier så når en ihvertfall ut til endel foreldre, som kanskje leser status, og som kanskje merker seg det som sies der. Når det er sagt, så har jeg hunder som kan omgås alle, og de er trent i mange ulike miljø. Og det med å trene eller være med i mange ulike miljø er endel av hundens "utdannelse" etter min mening. Barn er en naturlig del av hverdagen, og mine er trent på barn selv om vi ikke har små barn selv.

Likevel ser jeg at den ene av mine forventer mer av barn enn den andre gjør. Det går på oppførsel, rett og slett. Hun er så påpasselig med korrekt hundeoppførsel til enhver tid. og hun forventer det samme av barn og andre hun møter. Der må jeg se an barn litt. Mens den andre er "bamse" uansett.

[pippin]

Da Mana var valp var hun redd for barn, og reagerte med å knurre, og være forsiktig. Der og da gjorde JEG det jeg kunne for å venne henne til barn, og lære henne at de ikke er farlige selv om de er uforutsigbare og rare. MEN, jeg ser ikke på det osm minplikt som hundeeier å venne hunden min på barn. Jeg valgte å sosialisere henne på barn fordi jeg ikke ville at det skulle eskalere. Idag har hun jo null problemer med barn.

Men jeg synes det er foreldres ansvar å lære barna hvordan man skal oppføre seg rundt både folk og dyr. Det er like viktig som å lære dem å se seg for før de går over veien - mener jeg. Og egentlig burde det vært en selvfølge. Jeg blir så glad jeg, når jeg møter foreldre med ivrige unger som vil hilse, hvor foreldrene (som ikke har hund selv) forteller barna hvordan de skal hilse og at de må være rolige. Det samme gjelder unger som er oppdratte (uanset hvor ivrige de er) til å ta imot beskjeder når de skal hilse.

Det VÆRSTE jeg vet er når foreldre ignorerer at barna deres løper bort til oss, uten å si ett ord, hvorav jeg tydelig prøver å fortelle dem at de må være forsiktige. Mens foreldrene går noen meter bak og omtrent ler fordi det er så koselig atte.

Hunder vokser i antall i dagens samfunn, og jeg mener absolutt at hundevett burde inføres i skolen. Det er så simpelt, og så lett å lære, og barn har som regel ikke noen problemer med å lære seg, og skjønner, hvordan man bør være ilag med hunder.

Marerittet en gang var da jeg og Mana gikk tur på grusveiene i marka her, og mot oss kommer 15-20 barn på tur, hvorav de voksne som var med ignorerte hva de gorde. Det endte jo såklart med at Mana ble omringet av barnehender fra alle kanter, noe jeg tydelig så at hun var litt skeptisk til. Men det gikk helt fint, og jeg leste henne godt nok til å se at det ikke var noe problem. Det var ikke bare bare å gi beskjeder til 15 ivrige barn om at de ikke måtte klappe der og der. Er man så uheldig at man har en hund som som er redd barn kunne noe sånt gått fryktelig ille.

Så ja, jeg mener det er foreldres ansvar å lære barn hvordan man omgås dyr, og at det ikke er min PLIKT i å måtte tilvenne bikkja barn.