Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Der hun vil. Og det ender som oftes med å ligge i vår seng,i fotenden. I det siste har hun ofte sovet sammen med datter på 13 som sliter med mareritt. Så mye trøst i en varm og alltid kosete hundekropp?

  • Like 1
  • Svar 87
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Omtrent som alle andre mannfolk å sove sammen med altså

@Helianthus, du skulle hatt en litt småbarsk soveglad hund fra før til å lære små duraceller at i senga SKAL det være ro. Her sover begge biskene i seng ja.. og de ligger dønn rolig, no discussio

Hvor de vil. Dvs at Salo ligger på hodeputa mi (bra han er en liten dalmis, da), Stina oppå hele dyna foran beina mine, Dita ligger sånn ca på midten. Jeg ligger i sprekken inntil veggen (uten pute. o

Skrevet

I senga, under dyna selvsagt :queen: Det er folksomt i senga hos oss for tiden; to voksne, en baby og to hunder :teehe: Men der det er hjerterom er det husrom :sleep:

  • Like 3
Skrevet

På gulvet på sida senga vanligvis. Men det hender ho sniker seg til å sove i senga på gjesterommet. Bikkja sover veldig godt hvis ho får sove i senga, vi tobeinte gjør ikke. Utrolig hvor mye plass en cocker kan ta

Skrevet

Hvor de vil. Akkurat nå er det bare Tinka hjemme og hun ligger i senga mi. Når Scilos er hjemme, ligger han stort sett på gulvet (puter, teppe og hundeseng) ved sengen min når jeg sovner, men han ligger rygg mot rygg med meg når jeg våkner :D

Skrevet

I vår seng, eller i sofaen, hundesengen eller gulvet i stuen. Døra mellom soverom og stue står åpen om natten så han får velge selv. I sommer da det var så varmt lå han gjerne ute på terassen, med åpen dør.

Sent fra min GT-I9506 via Tapatalk

Skrevet

Han sover der han vil. Stort sett ligger han i sengen sin på soverommet på begynnelsen av natten, så hender det han flytter seg til sofa'n på soverommet eller ut på stuen i løpet av natten. På stuen har han hundeseng og to sofa'er å velge mellom, så han mangler ikke akkurat liggeplasser :P

Skrevet

Khela sover utelukkende i senga uansett. Sove uten mennesker i nærheten? Det er uhørt :P Når Tequila er inne bytter hun på, stort sett på gulvet.

Skrevet

Chicka sov endel i sengen før, men nå syntes hun det blir for varmt, så nå bytter hun på mellom sengen sin på soverommet, sengen på stua og gulvet mellom soverommet og badet hvor jeg har et teppe liggende, det er ikke hundeteppe, så det må selvfølgelig marineres GODT inn med hundehår :P

Hun har alltid fått lov til å sove hvor hun vil i huset, men hun har faktisk aldri sovet i sofaen om natten, den er hun kun oppi om jeg sitter der :)

Skrevet

Som ny valp: På madrassen sin som vi bar ned og la utenfor soverommet vårt i kjelleren. Jeg skulle egentlig sove sammen med henne på luftmadrass i starten, men den lakk så hun sov egentlig alene fra første natta av.. gikk helt fint! Da hun sov i kjelleren måtte vi bære henne ned trappa og etter hvert som hun ble tyngre og vi følte vi "vekket " henne med å bære henne ned, fant vi ut at vi skulle teste å la henne ligge oppe i 1. etasje. Første natta sov hun der et par timer, så pep hun og vi tok henne ned. Så sov hun nede en stund til. Så prøvde vi igjen, og denne gangen holdt hun halve natta før hun pep og jeg tok henne ned. Neste gang vi prøvde sov hun hele natta, og nå sover hun der fast. Hun er litt over 4 mnd nå. Så kan hun sovne for kvelden etter siste kveldstur uten å måtte bli vekket for å bli flytta, egentlig veldig greit. :)

Skrevet

Hvor hun vil bortsett fra når hun er alene med Mono..da får hun ikke sove på kjøkkenet.

Jeg har aldri hatt et eget sted hundene MÅ sove.

Hun har en seng, men det er egentlig bare et sted jeg samler lekene hennes..

  • Like 1
Skrevet

På eget hunderom. Det er naborommet til vårt soverommet. Men døra dit er altid åpen då de kan gå i gangen og slikt. Har ei enkeltseng der som de kan ligg i. Og seng på gulvet. Vi har aldri hatt hund i senga vår eller på soverommet.

Guest lijenta
Skrevet

Nå så sover han i bur på Kjøkkenet. Har en periode sovet på stua men da begynte han å varsle litt for mye. Sover han løs på kjøkkenet så lokker han opp dører og ender i gangen. Gangen er kald og kjøler da ned halve huset siden han ikke lukker igjen dørene etter seg. Tar seg også gjerne en tur på badet.

Skrevet

De ukene jeg er aleine sover de alltid inne på rommet med meg, på "sin" side av senga. De bytter på å sove oppe ved hodet mitt, men stort sett er det Aiko som får lov, for Imouto snorker så fælt når hun koser seg at det nesten blir litt mye å ha det rett inn i øret. :teehe: Aiko ligger også alltid helt rolig, mens Imouto gjerne vil være inntil eller ha en pote på meg, panna mot min eller aller helst ligge i skje, men da får ikke jeg noe særlig ro på meg.

Når jeg ikke er aleine, så sover de på stua. Der har de hver sin seng, to sofaer (hvorav den ene kalles "menneskesofaen", og da er det jo selvsagt ekstra stas å sove i den) og deilige, kalde fliser så de kan bytte på litt. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...