Gå til innhold
Hundesonen.no

Canaan-hund, kanskje?


Rosin
 Share

Recommended Posts

Jeg har så smått begynt å se meg om etter hund nr.2 (nr.1 er en 8 år gammel lundehundtispe). Jeg ønsker en med litt størrelse på, nok vaktinstinkt til å holde evt utrivelige nisser på avstand, med god helse/lite arvelige sykdommer, og lite nok jaktinstinkt til at den kan gå løs på tur i skauen. Bruk blir mest hverdagslydighet og gåturer i skog og mark, så den må trives med et "normalt" aktivitetsnivå.

Jeg har kikket mye på canaan-hund og ut fra hva jeg kan se oppfyller de alle ønskene mine, men jeg vil gjerne høre evt erfaringer fra folk her inne, dersom noen kjenner noen slike hunder "irl". De er jo veldig sjeldne (noe som virker litt rart? om de er så sunne og trivelige som diverse nettsteder skal ha det til...) så jeg har aldri hatt noe med de å gjøre selv.

(Herregud, nå var det lenge siden jeg hadde vært innom her :ahappy: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har møtt noen da jeg selv har vært veldig interessert i rasen.

Selv valgte jeg den vekk da jeg ønsket et noe mer lettrent individ, men har ikke lagt fra meg rasen.

Det er etter hva jeg forstår en hund som må få godt med trening på å gå løs samt god miljøtrening men burde da kunne fungere godt til det du forespeiler her.

Har også inntrykk av at det er en særdeles sunn rase ja.

Har fortsatt noe kontakt med en av de viktigste oppdretterne på rasen, Myrna Shiboleth, (selvom det er mye fordi jeg har valp etter en av hennes korthårscollie tisper).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært så heldig å besøke Shaar Hagai-kennelen i Israel som Myrna driver. Om hun ikke er rasens mor så er hun ihvertfall en god nr to. Hun har overtatt stafettpinnen etter rasens "grunnlegger" og det er takket være henne det fortsatt hentes inn nytt avlsmateriale fra ørkenen. Pga de åpne stambøkene tror jeg man trygt kan si at canaan-hunden er en frisk rase.

Gemyttmessig skal man være obs på at det er å regne som en "urhund" da: Som skrevet over her så kreves det grundig miljøtrening om du ikke vil endre opp med en sterkt mistroisk og reservert hund. Men selv en godt sosialisert canaan er ingen labrador; de skal ha en god porsjon vaktinstinkt. Det nytter heller ikke å prøve å trene dem med tvang.

Da jeg besøkte Myrna hadde hun noen halvvoksne valper igjen etter to kull. Jeg fikk også hilse på en ung tispe og husets sjef med stor S; den hvite (lys krem?) canaan-hannen Habibi. Den unge tispa var uvanlig sosial og trivelig, mens Habibi tok vaktrollen MEGET seriøst. Hobbyen hans i følge Myrna er å skremme vettet av gjester ved å hoppe fram og nibjeffe dem rett i øret når de minst venter det Habibi morer seg storlig når folk hopper himmelhøyt av påfunnene hans. De fleste gjester som kommer innom er ikke hundevante nok til å takle "voktingen" hans så han blir stadig vekk forsterket for adferden sin, for å si det sånn.

Siden Myrna hadde advart meg om Habibi på forhånd så gjorde jeg et nummer av å ignorere han og forholde meg passiv dersom han gjorde "utfall", og ikke gi han øyekontakt. Det fungerte bra, men de fem dagene jeg var der tok han aldri fri fra pliktene sine og var alltid på vakt. Etterhvert tolererte han mitt nærvær nok til at jeg (med rolige steg) fikk lov til å forflytte meg fra stua til kjøkkenet for å hente meg et glass vann. Men prøvde jeg å åpne kjøleskapsdøra, gå til gjesterommet eller på do så kom han som et olja lyn og nibjeffet på meg; kjeften med perleraden av hvite tenner sånn ca ti cm fra låret mitt :blink:

Høres kanskje voldsomt ut men jeg oppfattet han ikke som aggressiv, mer at han var en vakthund med mye yrkesstolthet. Hadde jeg derimot oppført meg irrasjonelt eller f.eks truet Myrna så er det ikke umulig at han hadde gått hardere til verks. Men jeg valgte å ikke teste det ut :) . Nå bor Myrna nærmest alene ute i villmarka så hun har valgt å ikke kontrollere Habibi så veldig og lar han holde på (med mindre hun får mer følsomme og lettskremte gjester). Så de fleste godt sosialiserte canaan-hunder er sikkert ikke så ekstreme som Habibi. Men tror ikke man skal gamble på å få en sosial hund; vaktinstinktet er normalt ganske sterkt.

Bilde av Habibi nedenfor. Han likte ikke at jeg begynte å knipse bilder av de firbeinte damene hans (kameraet var en mistenkelig greie): Da stilte han seg opp mellom meg og tispene og nibjeffet.... :

canaan02.jpg

Habibi til venstre og den sosiale ungtispa i midten. De kikker over gjerdet ned i valpegården for å se hva ungdommen driver med.

canaan04.jpg

En av valpene jeg traff; hannvalpen Oreo (dette var i 2012). Canaanhunder kommer i de fleste farger selv om krem vel er mest vanlig. I ett av de siste kullene sine har Myrna hatt mange kule farger; hvite valper med store brune eller sorte flekker. Tror Oreo var far til disse.

canaan05.jpg

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spennende, takk! ^^ Så flott at de fremdeles tar inn ørkenhunder, det hadde jeg nesten ikke regnet med. :)

Habibi høres ikke spesielt trivelig ut (og personlig hadde jeg aldri akseptert slik atferd av min egen hund) men som du selv nevner er det vel snakk om litt andre forhold. Miljøtrening har jeg ihvertfall uansett tenkt til å investere en god porsjon tid og energi i (en av mange ting hund nr.1 har lært meg..).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(Herregud, nå var det lenge siden jeg hadde vært innom her :ahappy: )

Hadde du et annet nick før? Rimfrosthuldra eller noe slikt? Synes at jeg husker en rimfrosthuldra med lundehunden Ylva, men jeg kan ta feil. Hyggelig at du er tilbake uansett. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, ja, jeg mener det var noe slikt jeg pleide å kalle meg (ihvertfall på Dyrenett, og Snute. Savner gjengen derfra!). Det begynner å bli en del år siden! Kontoen min på her på Hundesonen begynner også å dra på åra ser jeg.. Jeg husker knapt at jeg har vært aktiv her inne overhodet. :P Tiden flyr visst

Veldig koselig å se noen "kjente fjes" her inne! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker deg også!! :D

Forøvrig. En gammel "nabo" har denne rasen. Aner ikke hvordan oppdrettet deres er på canaan, men de har hatt andre raser før. Send meg gjerne PM om du vil ha info. Legger ikke ut info her - liker ikke snakke om andre så det kan søkes opp :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spennende, takk! ^^ Så flott at de fremdeles tar inn ørkenhunder, det hadde jeg nesten ikke regnet med. :)

Habibi høres ikke spesielt trivelig ut (og personlig hadde jeg aldri akseptert slik atferd av min egen hund) men som du selv nevner er det vel snakk om litt andre forhold. Miljøtrening har jeg ihvertfall uansett tenkt til å investere en god porsjon tid og energi i (en av mange ting hund nr.1 har lært meg..).

Selv om Habibi var veldig mye vakthund og skulle kontrollere gjester og fremmede så var han merkelig nok også sosial. Høres rart ut, men hvis jeg satte meg i sofaen så kom han gjerne og la seg på fanget mitt for å få kos og klapp. Han nøt oppmerksomheten og var på ingen måte lumsk. Så vet ikke helt hva man skal beskrive han som; en kontroll-freak med sosiale tendenser? :) . Men jo, Habibi er nok spesiell; de fleste sosialiserte canaans med normal "grensesetting" er nok noe mer veloppdragne i hjemmet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det godt/sterkt vokterinstinkt når en hund fortsetter å vokte gjester i huset mellom stue og kjøkken etter 5 dager?

Aner ikke :) . Men virket ikke som eieren hans (som er ekspert nr en på rasen pr idag) mente at han var ekstremt unormal til å være canaan. Vet ikke om hvor mye som er (mangel på) oppdragelse og arv der da. Kjenner ikke rasen spesielt godt utover d individene jeg har truffet. De canaan-hundene jeg har sett på utstilling i Norge synes jeg generelt har virket litt sky og reserverte (ikke så godt miljøtrent kanskje?).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Håper det går greit at jeg dytter litt på denne, i tilfelle noen her har noe mer å tilføye. :) Jeg er fremdeles i tenkeboksen ang. rase, men heller også fremdeles sterkt mot canaan-hund. Det største minuset akkurat nå er egentlig at de virker vanskelige å få tak. Så vidt jeg kan se er det kun én oppdretter i Norge, og en eller to i Sverige. Importere koster vel plutselig mange tusen ekstra (?), så det vil jeg helst unngå, om jeg kan.. Men jeg klarer ikke å finne noen rase som virker like ideell for min del som canaan, så kanskje det er litt ekstra utgifter som må til, for å skaffe drømmehunden..

(Om noen har noen lignende raser å anbefale tar jeg forøvrig gjerne imot tips :P Har ikke klart å finne så mange andre aktuelle selv...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde du et annet nick før? Rimfrosthuldra eller noe slikt? Synes at jeg husker en rimfrosthuldra med lundehunden Ylva, men jeg kan ta feil. Hyggelig at du er tilbake uansett. :)

Hehe, ja, jeg mener det var noe slikt jeg pleide å kalle meg (ihvertfall på Dyrenett, og Snute. Savner gjengen derfra!). Det begynner å bli en del år siden! Kontoen min på her på Hundesonen begynner også å dra på åra ser jeg.. Jeg husker knapt at jeg har vært aktiv her inne overhodet. :P Tiden flyr visst

Veldig koselig å se noen "kjente fjes" her inne! :)

@ - har du hatt nick "Rimfrosthuldra" for mange år siden på et annet forum? :)

Ja

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må innrømme at jeg ikke har undersøkt sånn voldsomt rundt dette med import.. skal sjekke opp hva som trengs for å importere fra Sverige. :) Jeg ser at svenske Kennel Chanco fremdeles har en valp igjen fra sitt siste kull... fristende...! *-*

(Og som Simira sa: ja jeg brukte det nicket på et forum eller to, for lengelenge siden. Hei! :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper det går greit at jeg dytter litt på denne, i tilfelle noen her har noe mer å tilføye. :) Jeg er fremdeles i tenkeboksen ang. rase, men heller også fremdeles sterkt mot canaan-hund. Det største minuset akkurat nå er egentlig at de virker vanskelige å få tak. Så vidt jeg kan se er det kun én oppdretter i Norge, og en eller to i Sverige. Importere koster vel plutselig mange tusen ekstra (?), så det vil jeg helst unngå, om jeg kan.. Men jeg klarer ikke å finne noen rase som virker like ideell for min del som canaan, så kanskje det er litt ekstra utgifter som må til, for å skaffe drømmehunden..

(Om noen har noen lignende raser å anbefale tar jeg forøvrig gjerne imot tips :P Har ikke klart å finne så mange andre aktuelle selv...)

Jeg vet ca ingenting om canaan, men basert på det du beskriver at du ønsker deg og utseendemessig likhet, hva med lapsk vallhund? Kanskje noe lettere å få tak i og hakket mer trenbar og førerorientert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen problem å ta inn hund fra Sverige :) Bare ta å ring oppdretter og snakk og spør i vei! :) Gjerne den Norske oppdretteren også. Når man skal ha en såpass sjelden rase, må man forhøre seg med de oppdretterne som er. Det jeg syns er negativ med så få oppdrettere, en netopp det at de er så få og man får ikke velge. Nå er det ikke mange oppdrettere av min rase heller, men hvis man kan se til nabolandene får man flere valg og kan forhøre seg med flere og få en følelse på det :)

Lykke til!

Btw: googlet rasen nå og det er jo mange raser som ligner, som kanskje er lettere på mange måter og lettere å få tak i :) Hvis det var utseendet du likte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Funnet ut av noe mer?

:)

Nei dessverre.. Samboeren min har mast om labrador helt siden vi begynte å snakke om hund nr.2, og siden labrador er enklere både å få tak i og eie enn canaan (og siden jeg har fått viljen min når det gjelder det meste annet :| ) , tenkte jeg å være grei for en gangs skyld, og la ham få "sin" hund først... Det er vel ikke det lureste å skaffe seg to valper sånn veldig tett opptil hverandre, så canaanhund-planen blir nok satt på vent et år eller to (minst) nå.

Jeg vet ca ingenting om canaan, men basert på det du beskriver at du ønsker deg og utseendemessig likhet, hva med lapsk vallhund? Kanskje noe lettere å få tak i og hakket mer trenbar og førerorientert.

Disse er superflotte, og jeg har ønsket meg en slik tidligere. De er vel litt "små" (noe jeg synes canaanhundtisper kan være og) og jeg har hørt de har tendens til å bråke en god mer enn canaan, men holder mulighetene åpne til å bli overbevist/motbevist der :)

Ingen problem å ta inn hund fra Sverige :) Bare ta å ring oppdretter og snakk og spør i vei! :) Gjerne den Norske oppdretteren også. Når man skal ha en såpass sjelden rase, må man forhøre seg med de oppdretterne som er. Det jeg syns er negativ med så få oppdrettere, en netopp det at de er så få og man får ikke velge. Nå er det ikke mange oppdrettere av min rase heller, men hvis man kan se til nabolandene får man flere valg og kan forhøre seg med flere og få en følelse på det :)

Lykke til!

Btw: googlet rasen nå og det er jo mange raser som ligner, som kanskje er lettere på mange måter og lettere å få tak i :) Hvis det var utseendet du likte.

Det er jo flott! Virker som det er mer å velge iblant i Sverige :)

Skal holde øynene åpne for både canaanhunder og andre raser, så får vi se hva som skjer etterhvert, etter at typen har fått denne labradoren han absolutt må ha. :P (Sikkert koselige hunder de også,men de virker litt... eh.. langsomme, og unaturlig vennlige/entusiastiske til alt og alle? Jeg er jo vant til min sære lille lundehund med sine "primitive" huleboernykker må vite! :frantics: )

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...