Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Det har seg sånn at valpen jeg og samboeren min hentet hjem for noen dager siden mest sannsynligvis er døv. Hun reagerer ikke på lyder i det hele tatt. Vi har bestilt time hos dyrlegen for å få det sjekket ut, men jeg tror han/hun kommer til å komme fram til samme konklusjon som oss (jeg tørr ikke helt å få opp forventningene om noe annet.) Ørene til valpen både ser og lukter normalt.

Hun er veldig skjønn og har allerede fått en spesiell plass i hjertet mitt. Jeg har ønsket meg min egen hund i mange år, og endelig passet det med valp i hus. Derfor er denne oppdagelsen litt sår. Det blir ikke det samme hundeholdet som jeg hadde sett for meg, og jeg innser at vi kommer til å trenge hjelp fra noen som har erfaring med trening av døve hunder. Jeg har funnet masse info på engelsk (deafdogsrocks!), men tenker det hadde vært fint å møte noen som har døv hund eller som har erfaring med det.

Er det noen av dere som bor i Oslo som har erfaring med døve hunder eller kanskje vet om hundeskoler som har det?

Setter veldig pris på all hjelp. Det er en litt fortvila situasjon, men vi har ikke lyst til å sende henne tilbake til oppdretter. Jeg er sikker på at hun kan få et flott liv med litt tilrettelegging fra vår side.

Skrevet

Det er ikke dette du vil høre, men valpen har et meget alvorlig handicap , og vil ha det best i hundehimmelen. Få dere n ny, frisk valpsom dere kan bruke tiden og energien på, og få mye glede av.

  • Like 4
Skrevet

Det er ikke dette du vil høre, men valpen har et meget alvorlig handicap , og vil ha det best i hundehimmelen. Få dere n ny, frisk valpsom dere kan bruke tiden og energien på, og få mye glede av.

Det er bare tull! Så lenge valpen ellers er frisk vil det ikke være noe problem å beholde den, selv om det selvfølgelig krever ekstra jobb og tilrettelegging.

  • Like 17
Skrevet

Jeg kjente for mange år siden en døv portis.

De hadde halsbånd som vibrerte når de ville ha kontakt og lærte han kommandoer med tegnspråk.

Han var en trivelig og glad hund og hadde en fantastisk innkalling.

Nesten så jeg har vurdert å kjøpe sånt halsbånd selv :P

  • Like 3
Skrevet

I det nyeste Retrievernytt var det en fantastisk sak om en dedikert eier og en døv valp. Det var en labrador som var født døv, de hadde fått oppfølging fra Oslo Hundeskole og Geir om jeg ikke husker helt feil, og hunden hadde tatt bronsemerke i lydighet eller hva det var.

Ikke alle mennesker mener at det å ha en hund med en funksjonsnedsettelse er en hindring, det kommer jo an på hvordan man angriper "problemet". Hadde man skulle tatt livet av alle mennesker med div leifer hadde verden blitt et fattig sted, og hundene er jo et av de dyrene som innehar et enormt stort kommunikasjonsrepertoar.

Bare et lite nysgjerrig spørsmål som ikke er så relevant her, hvordan er hunden din tegnet på hodet/ørene? Er den hvit på noen av deler av ørelappene?

Skrevet

Det er ikke dette du vil høre, men valpen har et meget alvorlig handicap , og vil ha det best i hundehimmelen. Få dere n ny, frisk valpsom dere kan bruke tiden og energien på, og få mye glede av.

Hva slags ting er det å si til en ny hundeeier? :blink: Selv om valpen viser seg å være døv, så kan den fortsatt leve et godt liv :)

  • Like 8
Skrevet

Det er ikke dette du vil høre, men valpen har et meget alvorlig handicap , og vil ha det best i hundehimmelen. Få dere n ny, frisk valpsom dere kan bruke tiden og energien på, og få mye glede av.

Ja, det er et alvorlig handicap, men det har overhode ingen helsemessige nedsettelser og sykdommer som følger med det å være døv. Og jeg ser virkelig ikke at en døv hund har det best i hundehimmelen. Det er ikke vondt å være døv.

  • Like 7
Skrevet

Det er ikke dette du vil høre, men valpen har et meget alvorlig handicap , og vil ha det best i hundehimmelen. Få dere n ny, frisk valpsom dere kan bruke tiden og energien på, og få mye glede av.

Det kommer an på mentaliteten til hunden... En hund som er sterk mentalt vil takle å være døv, mens en hund som har andre svakheter/brister mentalt vil kunne få trøbbel mtp døvhet... @ceccy har hatt en hund som var døv på ett øre. Om jeg var oppdretter så hadde jeg nok avlivet en døv valp siden man ikke kan forutsi om hunden takler det samt vanskeligheten med å finne egnet hjem. MEN denne valpen har jo ett hjem og om disse eierne er villig til å legge ned tid og arbeid i hunden og dens handicap så sier jeg kjør på ;-) Husk å opplyse oppdretter (kan jo være relevant for avlen)!

Kan man spørre om hvilken rase det er? :)

Dere bør komme dere på kurs med en dyktig instruktør ;)

  • Like 1
Skrevet

Jeg kjente for mange år siden en døv portis.

De hadde halsbånd som vibrerte når de ville ha kontakt og lærte han kommandoer med tegnspråk.

Han var en trivelig og glad hund og hadde en fantastisk innkalling.

Nesten så jeg har vurdert å kjøpe sånt halsbånd selv :P

Jeg har også hørt om noen som har god effekt av et slikt halsbånd på døv hund :)

De snakket også til sin hund, selv om hunden ikke hørte, så tolket den ansiktsutrykkene virket det som.

Jeg har ikke så mye annet å bidra med her, men lykke til. Valpen er heldig som har kommet til dere, som virkelig ønsker å tilrettelegge så godt som mulig for den :)

  • Like 1
Skrevet

Var det ikke noen her på sonen som hadde to franske bulldoger der den ene var døv? Mente hun skildret flere historier av hvordan det var å leve med en døv hund i hverdagen..

Skrevet

Det er ikke dette du vil høre, men valpen har et meget alvorlig handicap , og vil ha det best i hundehimmelen. Få dere n ny, frisk valpsom dere kan bruke tiden og energien på, og få mye glede av.

Nei, det er virkelig ikke hva jeg vil høre. Jeg ser ikke poenget i å avlive en hund som ellers er frisk og rask. Hun har jo mest sannsynligvis vært sånn hele tiden, og kjenner ikke til noen annen virkelighet.

Jeg kjente for mange år siden en døv portis.

De hadde halsbånd som vibrerte når de ville ha kontakt og lærte han kommandoer med tegnspråk.

Han var en trivelig og glad hund og hadde en fantastisk innkalling.

Nesten så jeg har vurdert å kjøpe sånt halsbånd selv :P

Vibrerende halsbånd har jeg lest om på nett! :) Det virker som en veldig smart løsning.

I det nyeste Retrievernytt var det en fantastisk sak om en dedikert eier og en døv valp. Det var en labrador som var født døv, de hadde fått oppfølging fra Oslo Hundeskole og Geir om jeg ikke husker helt feil, og hunden hadde tatt bronsemerke i lydighet eller hva det var.

Ikke alle mennesker mener at det å ha en hund med en funksjonsnedsettelse er en hindring, det kommer jo an på hvordan man angriper "problemet". Hadde man skulle tatt livet av alle mennesker med div leifer hadde verden blitt et fattig sted, og hundene er jo et av de dyrene som innehar et enormt stort kommunikasjonsrepertoar.

Bare et lite nysgjerrig spørsmål som ikke er så relevant her, hvordan er hunden din tegnet på hodet/ørene? Er den hvit på noen av deler av ørelappene?

Tusen takk for tips! Skal ta kontakt med Oslo Hundeskole og høre litt. Vi har lyst til å være med på valpekurs med andre "normale" valper, og det hadde vært supert med en instruktør som har litt erfaring med døve hunder. Vi er jo helt grønne og vet bare det vi har lest på nett...

Hun er tan på begge ørene, ikke noe hvitt.

Ja, det er et alvorlig handicap, men det har overhode ingen helsemessige nedsettelser og sykdommer som følger med det å være døv. Og jeg ser virkelig ikke at en døv hund har det best i hundehimmelen. Det er ikke vondt å være døv.

Ja, nettopp!

Det kommer an på mentaliteten til hunden... En hund som er sterk mentalt vil takle å være døv, mens en hund som har andre svakheter/brister mentalt vil kunne få trøbbel mtp døvhet... @ceccy har hatt en hund som var døv på ett øre. Om jeg var oppdretter så hadde jeg nok avlivet en døv valp siden man ikke kan forutsi om hunden takler det samt vanskeligheten med å finne egnet hjem. MEN denne valpen har jo ett hjem og om disse eierne er villig til å legge ned tid og arbeid i hunden og dens handicap så sier jeg kjør på ;-) Husk å opplyse oppdretter (kan jo være relevant for avlen)!

Kan man spørre om hvilken rase det er? :)

Dere bør komme dere på kurs med en dyktig instruktør ;)

Hun virker mentalt stabil. Vi har bare hatt henne i noen dager, men hun har fort blitt husvarm. Litt rampete, men mest bare søt og lykkelig uvitende om sin "skavank".

Vi sendte mail til oppdretter etter at vi fattet mistanke om at hun er døv. Hun ble nok forfjamsa. Skjønner at hun ikke oppdaget dette, valpen er jo "normal" bortsett fra at hun glatt sover gjennom høy musikk på stereoen og bråkete tv-programmer :wub: (og ikke bryr seg om nabohunder som bjeffer, at vi snakker til henne osv.)

Hun er en jack russell.

Jeg har også hørt om noen som har god effekt av et slikt halsbånd på døv hund :)

De snakket også til sin hund, selv om hunden ikke hørte, så tolket den ansiktsutrykkene virket det som.

Jeg har ikke så mye annet å bidra med her, men lykke til. Valpen er heldig som har kommet til dere, som virkelig ønsker å tilrettelegge så godt som mulig for den :)

Takk for det! Vi får en helt annen utfordring enn vi hadde tenkt, men jeg VET vi skal få det til!

Her er det en blogg skrevet av en døv hundeeier, er ganske bra skrevet :)http://hunden.no/blogg/blogg.html?bid=5540&blid=46205

Hvis det viser seg at valpen er døv så er den heldig som får bo hos noen som er villig til å gjøre det som trengs :)

Jeg har lest den bloggen :)

  • Like 3
Skrevet

@stinis

For en fantastisk innstilling! Hunden er heldig som har kommet til mennesker som dere. Man må jo huske på at direkte kommandoer fra oss faktisk er noe av det hunder lærer "tregest", kroppsspråk og direkte korrigeringer lærer de mye kjappere. Jeg vil anbefale at du tar kontakt med Oslo Hundeskole, og gitt at valpen må se på dere (om man ikke har vibrasjonsbånd) for å oppdage signaler ville jeg allerede nå begynt med å gjemme meg bak stolper og trær, på den måten vil du automatisk få hunden til å se etter deg på tur.

Skrevet

Foreløpig lever hun et svært skåna liv, men hvordan hun vil håndtere en verden hvor alt kommer som en visuell overraskelse etterhvert som hun vokser til, gjenstår jo å se. Det er jo en kjent sak at eldre hunder som begynner å høre dårlig ofte blir uberegnelige og synes verden er vanskelig å håndtere. Det kan også være smart å faktisk få testa hørselen hennes, det at hun sover seg gjennom bråk og ikke bryr seg om at dere snakker til henne er jo ikke utvetydig.

Uansett, lykke til! Dere høres både fornuftige og hengivne ut.

Skrevet

Foreløpig lever hun et svært skåna liv, men hvordan hun vil håndtere en verden hvor alt kommer som en visuell overraskelse etterhvert som hun vokser til, gjenstår jo å se. Det er jo en kjent sak at eldre hunder som begynner å høre dårlig ofte blir uberegnelige og synes verden er vanskelig å håndtere. Det kan også være smart å faktisk få testa hørselen hennes, det at hun sover seg gjennom bråk og ikke bryr seg om at dere snakker til henne er jo ikke utvetydig.

Uansett, lykke til! Dere høres både fornuftige og hengivne ut.

Man kan vel ikke direkte sammenligne hunder som gradvis mister hørselen som gamle, mot hunder som er født døve? Sistnevnte vet jo ikke om en annen verden, de er ikke vant til å navigere/reagere etter hørsel slik som andre hunder er. En normal hund vil jo bruke hørselen til å forberede seg når folk/dyr/andre ting kommer nærmere (bakfra, når hunden sover e.l.), mens en hund som er født døv vil jo ikke nødvendigvis merke det før den er helt nær. Men hovedforskjellen er jo at den døve hunden ikke vet om noen annen måte.

  • Like 4
Skrevet

@stinis

For en fantastisk innstilling! Hunden er heldig som har kommet til mennesker som dere. Man må jo huske på at direkte kommandoer fra oss faktisk er noe av det hunder lærer "tregest", kroppsspråk og direkte korrigeringer lærer de mye kjappere. Jeg vil anbefale at du tar kontakt med Oslo Hundeskole, og gitt at valpen må se på dere (om man ikke har vibrasjonsbånd) for å oppdage signaler ville jeg allerede nå begynt med å gjemme meg bak stolper og trær, på den måten vil du automatisk få hunden til å se etter deg på tur.

Jeg synes det er positivt at hun kommer til å bli trent opp på en måte som kanskje er mer naturlig for hunder enn det språk er. Det er bare så forbaska lett å glemme det at det er dyr det er snakk om, jeg tar meg selv i å sippe mens jeg tenker på at hun aldri får høre stemmen min. Hvor ulogisk er det, liksom?

Skal definitivt ta kontakt med Oslo Hundeskole! Vi har såvidt begynt med kontakttrening og klikkertrening (godbit og håndsignal når hun ser på oss). Vet ikke om jeg tørr å gjemme meg for henne siden vi bor midt i byen med masse distraksjoner.

Man kan vel ikke direkte sammenligne hunder som gradvis mister hørselen som gamle, mot hunder som er født døve? Sistnevnte vet jo ikke om en annen verden, de er ikke vant til å navigere/reagere etter hørsel slik som andre hunder er. En normal hund vil jo bruke hørselen til å forberede seg når folk/dyr/andre ting kommer nærmere (bakfra, når hunden sover e.l.), mens en hund som er født døv vil jo ikke nødvendigvis merke det før den er helt nær. Men hovedforskjellen er jo at den døve hunden ikke vet om noen annen måte.

Ja, det er det jeg tenker også.

Vi har allerede vært noen småturer rundt nabolaget for å se litt. Såklart synes hun det er litt skummelt, men hvilken valp ville ikke synes det?

Vi skal som sagt til dyrlegen for å få dette undersøkt. Har er bittelite håp om at det feiler henne noe som enkelt kan fikses, men tror det bare blir med håpet.

Skrevet

Jeg mener å huske at de på lundqvist hundeskole snakket om noen døve hunder de hadde trent, og at hunden fikk ett tommel opp tegn i stede for klikk.

De har ikke rene valpekurs, men hverdagslydighet og diverse videkomne kurs.

Skrevet

Jeg synes faktisk at døvhet hos hunder er mindre "alvorlig" enn hos mennesker.

De bruker særdeles lite lyd i kommunikasjonen seg i mellom og de leser kroppsspråk bedre enn stemme på oss mennesker.

Vår gamle jrt er jo blitt stokk døv pga alder ( vi kan rope til han, men han enser oss ikke selv hvis vi er rett bak han ), men det ser faktisk ikke ut til å hemme han nevneverdig annet enn at han selvfølgelig kan skvette hvis man tar på han uten å sørge for å bli sett..

Han har vært hørende i 14-15 år, det var ikke før i sommer man innså at hørselen er totalt fraværende og at bikkja ikke bare har blitt uoppdragen :P

  • Like 3
Skrevet

Som @Shlush nevnet, har jeg hatt en hund som ble døv på det ene øret. Det var ikke noe godt for hunden, men hun hadde hatt hørsel på begge ørene. Det endte opp med at hunden ble nervøs og man måtte ikke finne på å slippe henne om man skulle gå tur ... Da fant hun oss ikke igjen og fikk panikk ... Hun kvapp veldig om folk kom for brått på henne fra høyre siden og det var vel bare et tidsspørsmål før ting kunne gått riktig ille, så vi valgte å avlive henne.

Jeg fikk også en døv valp i kullet mitt og dette så jeg tydelig da valpen var 4-5 uker gammel. Hun reagerte aldri først på noe og våknet ikke før de andre valpene løp over henne ... Så jeg må si jeg synes det er litt rart at oppdretter ikke har nevnt dette for dere, for det er tydelig når man har en døv valp i ett kull.

Skrevet

Jeg hadde en som antakteligvis var døv, eller hvertfall sterkt nedsatt hørsel, på et øre, en som gradvis mistet hørselen, og har trent en som antakeligvis var mer eller mindre totalt døv fra fødselen av. Den ene ble en "problem"hund i mine øyne, pga fryktaggresjon, men der var det mye eierne som ikke fulgte opp treningsprogram og ikke "skjønte" greia. For han var fin de periodene han bodde hos meg. Tok noen dager å vende han til mine regler igjen, så gikk det ganske smertefritt. Det var han som var født mer eller mindre uten hørsel. De to andre så merket jeg den som var døv på et øre at han klarte ikke å lokalisere hvor jeg var når jeg ropte. Ellers var han skuddredd - men det var det. Hun som ble gradivs døv rakk ikke bli helt døv mens hun levde, men hun var fjellstødig og lot seg ikke merke noe med det.

Den som jeg trente, brukte vi kroppsignaler på - kom aldri så langt som til å begynne med vibrende halsbånd, men vi begynte såvidt å trene inn lyssignaler.

Ugh - det rotete - men jeg syns heller ikke døvhet er verdens undergang, man ser jo fort om hunden takler det eller har det bedre på andre siden av regnbuebroen.

Lykke til!

Skrevet

Som @Shlush nevnet, har jeg hatt en hund som ble døv på det ene øret. Det var ikke noe godt for hunden, men hun hadde hatt hørsel på begge ørene. Det endte opp med at hunden ble nervøs og man måtte ikke finne på å slippe henne om man skulle gå tur ... Da fant hun oss ikke igjen og fikk panikk ... Hun kvapp veldig om folk kom for brått på henne fra høyre siden og det var vel bare et tidsspørsmål før ting kunne gått riktig ille, så vi valgte å avlive henne.

Jeg fikk også en døv valp i kullet mitt og dette så jeg tydelig da valpen var 4-5 uker gammel. Hun reagerte aldri først på noe og våknet ikke før de andre valpene løp over henne ... Så jeg må si jeg synes det er litt rart at oppdretter ikke har nevnt dette for dere, for det er tydelig når man har en døv valp i ett kull.

Jeg tenker at vi må se an saken litt. Akkurat nå tror og håper jeg at det vil gå bra med henne, men jeg vet jo ikke hvordan fremtida vil bli. Dessverre.

Jeg hadde en som antakteligvis var døv, eller hvertfall sterkt nedsatt hørsel, på et øre, en som gradvis mistet hørselen, og har trent en som antakeligvis var mer eller mindre totalt døv fra fødselen av. Den ene ble en "problem"hund i mine øyne, pga fryktaggresjon, men der var det mye eierne som ikke fulgte opp treningsprogram og ikke "skjønte" greia. For han var fin de periodene han bodde hos meg. Tok noen dager å vende han til mine regler igjen, så gikk det ganske smertefritt. Det var han som var født mer eller mindre uten hørsel. De to andre så merket jeg den som var døv på et øre at han klarte ikke å lokalisere hvor jeg var når jeg ropte. Ellers var han skuddredd - men det var det. Hun som ble gradivs døv rakk ikke bli helt døv mens hun levde, men hun var fjellstødig og lot seg ikke merke noe med det.

Den som jeg trente, brukte vi kroppsignaler på - kom aldri så langt som til å begynne med vibrende halsbånd, men vi begynte såvidt å trene inn lyssignaler.

Ugh - det rotete - men jeg syns heller ikke døvhet er verdens undergang, man ser jo fort om hunden takler det eller har det bedre på andre siden av regnbuebroen.

Lykke til!

Takk! Planen er at vi skal bruke håndsignaler først og fremst, og så kanskje utvide med vibrerende halsbånd etterhvert. Trente du opp den døve hunden fra han var valp? I så fall, hva trente du på først?

Skrevet

Som @Shlush nevnet, har jeg hatt en hund som ble døv på det ene øret. Det var ikke noe godt for hunden, men hun hadde hatt hørsel på begge ørene. Det endte opp med at hunden ble nervøs og man måtte ikke finne på å slippe henne om man skulle gå tur ... Da fant hun oss ikke igjen og fikk panikk ... Hun kvapp veldig om folk kom for brått på henne fra høyre siden og det var vel bare et tidsspørsmål før ting kunne gått riktig ille, så vi valgte å avlive henne.

Jeg fikk også en døv valp i kullet mitt og dette så jeg tydelig da valpen var 4-5 uker gammel. Hun reagerte aldri først på noe og våknet ikke før de andre valpene løp over henne ... Så jeg må si jeg synes det er litt rart at oppdretter ikke har nevnt dette for dere, for det er tydelig når man har en døv valp i ett kull.

Angående at oppdretter ikke oppdaget at valpen er døv synes jeg ikke er så veldig rart. Valpen er veldig oppmerksom og det virker som om hun har alle sansene sine i behold. Vi trodde først at hun bare ignorerte oss når vi prøvde å snakke til henne. På en måte var det litt godt å innse at hun kanskje er døv, ikke bare totalt ufokusert på oss.

Skrevet

Angående at oppdretter ikke oppdaget at valpen er døv synes jeg ikke er så veldig rart. Valpen er veldig oppmerksom og det virker som om hun har alle sansene sine i behold. Vi trodde først at hun bare ignorerte oss når vi prøvde å snakke til henne. På en måte var det litt godt å innse at hun kanskje er døv, ikke bare totalt ufokusert på oss.

Jeg synes det blir litt for godtroende å tro det... en god oppdretter har alenetid med valpene, og da ville man ganske raskt oppdaget at den ikke hører (selv om alle de andre sansene fungerer).

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...