Døv valp

[stinis]

Hei!

Det har seg sånn at valpen jeg og samboeren min hentet hjem for noen dager siden mest sannsynligvis er døv. Hun reagerer ikke på lyder i det hele tatt. Vi har bestilt time hos dyrlegen for å få det sjekket ut, men jeg tror han/hun kommer til å komme fram til samme konklusjon som oss (jeg tørr ikke helt å få opp forventningene om noe annet.) Ørene til valpen både ser og lukter normalt.

Hun er veldig skjønn og har allerede fått en spesiell plass i hjertet mitt. Jeg har ønsket meg min egen hund i mange år, og endelig passet det med valp i hus. Derfor er denne oppdagelsen litt sår. Det blir ikke det samme hundeholdet som jeg hadde sett for meg, og jeg innser at vi kommer til å trenge hjelp fra noen som har erfaring med trening av døve hunder. Jeg har funnet masse info på engelsk (deafdogsrocks!), men tenker det hadde vært fint å møte noen som har døv hund eller som har erfaring med det.

Er det noen av dere som bor i Oslo som har erfaring med døve hunder eller kanskje vet om hundeskoler som har det?

Setter veldig pris på all hjelp. Det er en litt fortvila situasjon, men vi har ikke lyst til å sende henne tilbake til oppdretter. Jeg er sikker på at hun kan få et flott liv med litt tilrettelegging fra vår side.

[patricia]

Det er ikke dette du vil høre, men valpen har et meget alvorlig handicap , og vil ha det best i hundehimmelen. Få dere n ny, frisk valpsom dere kan bruke tiden og energien på, og få mye glede av.

[Tuvane]

Det er ikke dette du vil høre, men valpen har et meget alvorlig handicap , og vil ha det best i hundehimmelen. Få dere n ny, frisk valpsom dere kan bruke tiden og energien på, og få mye glede av.

Det er bare tull! Så lenge valpen ellers er frisk vil det ikke være noe problem å beholde den, selv om det selvfølgelig krever ekstra jobb og tilrettelegging.

[Mud]

Jeg kjente for mange år siden en døv portis.

De hadde halsbånd som vibrerte når de ville ha kontakt og lærte han kommandoer med tegnspråk.

Han var en trivelig og glad hund og hadde en fantastisk innkalling.

Nesten så jeg har vurdert å kjøpe sånt halsbånd selv

[Guest Bølla]

I det nyeste Retrievernytt var det en fantastisk sak om en dedikert eier og en døv valp. Det var en labrador som var født døv, de hadde fått oppfølging fra Oslo Hundeskole og Geir om jeg ikke husker helt feil, og hunden hadde tatt bronsemerke i lydighet eller hva det var.

Ikke alle mennesker mener at det å ha en hund med en funksjonsnedsettelse er en hindring, det kommer jo an på hvordan man angriper "problemet". Hadde man skulle tatt livet av alle mennesker med div leifer hadde verden blitt et fattig sted, og hundene er jo et av de dyrene som innehar et enormt stort kommunikasjonsrepertoar.

Bare et lite nysgjerrig spørsmål som ikke er så relevant her, hvordan er hunden din tegnet på hodet/ørene? Er den hvit på noen av deler av ørelappene?

[Mardina]

Det er ikke dette du vil høre, men valpen har et meget alvorlig handicap , og vil ha det best i hundehimmelen. Få dere n ny, frisk valpsom dere kan bruke tiden og energien på, og få mye glede av.

Hva slags ting er det å si til en ny hundeeier? Selv om valpen viser seg å være døv, så kan den fortsatt leve et godt liv

[Kaja]

Det er ikke dette du vil høre, men valpen har et meget alvorlig handicap , og vil ha det best i hundehimmelen. Få dere n ny, frisk valpsom dere kan bruke tiden og energien på, og få mye glede av.

Ja, det er et alvorlig handicap, men det har overhode ingen helsemessige nedsettelser og sykdommer som følger med det å være døv. Og jeg ser virkelig ikke at en døv hund har det best i hundehimmelen. Det er ikke vondt å være døv.

[Shlush]

Det er ikke dette du vil høre, men valpen har et meget alvorlig handicap , og vil ha det best i hundehimmelen. Få dere n ny, frisk valpsom dere kan bruke tiden og energien på, og få mye glede av.

Det kommer an på mentaliteten til hunden... En hund som er sterk mentalt vil takle å være døv, mens en hund som har andre svakheter/brister mentalt vil kunne få trøbbel mtp døvhet... @ceccy har hatt en hund som var døv på ett øre. Om jeg var oppdretter så hadde jeg nok avlivet en døv valp siden man ikke kan forutsi om hunden takler det samt vanskeligheten med å finne egnet hjem. MEN denne valpen har jo ett hjem og om disse eierne er villig til å legge ned tid og arbeid i hunden og dens handicap så sier jeg kjør på ;-) Husk å opplyse oppdretter (kan jo være relevant for avlen)!

Kan man spørre om hvilken rase det er?

Dere bør komme dere på kurs med en dyktig instruktør

[Elisabeth00]

Jeg kjente for mange år siden en døv portis.

De hadde halsbånd som vibrerte når de ville ha kontakt og lærte han kommandoer med tegnspråk.

Han var en trivelig og glad hund og hadde en fantastisk innkalling.

Nesten så jeg har vurdert å kjøpe sånt halsbånd selv

Jeg har også hørt om noen som har god effekt av et slikt halsbånd på døv hund

De snakket også til sin hund, selv om hunden ikke hørte, så tolket den ansiktsutrykkene virket det som.

Jeg har ikke så mye annet å bidra med her, men lykke til. Valpen er heldig som har kommet til dere, som virkelig ønsker å tilrettelegge så godt som mulig for den

[Nathalie_]

Her er det en blogg skrevet av en døv hundeeier, er ganske bra skrevet http://hunden.no/blogg/blogg.html?bid=5540&blid=46205

Hvis det viser seg at valpen er døv så er den heldig som får bo hos noen som er villig til å gjøre det som trengs

[Zitka]

Var det ikke noen her på sonen som hadde to franske bulldoger der den ene var døv? Mente hun skildret flere historier av hvordan det var å leve med en døv hund i hverdagen..

[stinis]

Det er ikke dette du vil høre, men valpen har et meget alvorlig handicap , og vil ha det best i hundehimmelen. Få dere n ny, frisk valpsom dere kan bruke tiden og energien på, og få mye glede av.

Nei, det er virkelig ikke hva jeg vil høre. Jeg ser ikke poenget i å avlive en hund som ellers er frisk og rask. Hun har jo mest sannsynligvis vært sånn hele tiden, og kjenner ikke til noen annen virkelighet.

Jeg kjente for mange år siden en døv portis.

De hadde halsbånd som vibrerte når de ville ha kontakt og lærte han kommandoer med tegnspråk.

Han var en trivelig og glad hund og hadde en fantastisk innkalling.

Nesten så jeg har vurdert å kjøpe sånt halsbånd selv

Vibrerende halsbånd har jeg lest om på nett! Det virker som en veldig smart løsning.

I det nyeste Retrievernytt var det en fantastisk sak om en dedikert eier og en døv valp. Det var en labrador som var født døv, de hadde fått oppfølging fra Oslo Hundeskole og Geir om jeg ikke husker helt feil, og hunden hadde tatt bronsemerke i lydighet eller hva det var.

Ikke alle mennesker mener at det å ha en hund med en funksjonsnedsettelse er en hindring, det kommer jo an på hvordan man angriper "problemet". Hadde man skulle tatt livet av alle mennesker med div leifer hadde verden blitt et fattig sted, og hundene er jo et av de dyrene som innehar et enormt stort kommunikasjonsrepertoar.

Bare et lite nysgjerrig spørsmål som ikke er så relevant her, hvordan er hunden din tegnet på hodet/ørene? Er den hvit på noen av deler av ørelappene?

Tusen takk for tips! Skal ta kontakt med Oslo Hundeskole og høre litt. Vi har lyst til å være med på valpekurs med andre "normale" valper, og det hadde vært supert med en instruktør som har litt erfaring med døve hunder. Vi er jo helt grønne og vet bare det vi har lest på nett...

Hun er tan på begge ørene, ikke noe hvitt.

Ja, det er et alvorlig handicap, men det har overhode ingen helsemessige nedsettelser og sykdommer som følger med det å være døv. Og jeg ser virkelig ikke at en døv hund har det best i hundehimmelen. Det er ikke vondt å være døv.

Ja, nettopp!

Det kommer an på mentaliteten til hunden... En hund som er sterk mentalt vil takle å være døv, mens en hund som har andre svakheter/brister mentalt vil kunne få trøbbel mtp døvhet... @ceccy har hatt en hund som var døv på ett øre. Om jeg var oppdretter så hadde jeg nok avlivet en døv valp siden man ikke kan forutsi om hunden takler det samt vanskeligheten med å finne egnet hjem. MEN denne valpen har jo ett hjem og om disse eierne er villig til å legge ned tid og arbeid i hunden og dens handicap så sier jeg kjør på ;-) Husk å opplyse oppdretter (kan jo være relevant for avlen)!

Kan man spørre om hvilken rase det er?

Dere bør komme dere på kurs med en dyktig instruktør

Hun virker mentalt stabil. Vi har bare hatt henne i noen dager, men hun har fort blitt husvarm. Litt rampete, men mest bare søt og lykkelig uvitende om sin "skavank".

Vi sendte mail til oppdretter etter at vi fattet mistanke om at hun er døv. Hun ble nok forfjamsa. Skjønner at hun ikke oppdaget dette, valpen er jo "normal" bortsett fra at hun glatt sover gjennom høy musikk på stereoen og bråkete tv-programmer (og ikke bryr seg om nabohunder som bjeffer, at vi snakker til henne osv.)

Hun er en jack russell.

Jeg har også hørt om noen som har god effekt av et slikt halsbånd på døv hund

De snakket også til sin hund, selv om hunden ikke hørte, så tolket den ansiktsutrykkene virket det som.

Jeg har ikke så mye annet å bidra med her, men lykke til. Valpen er heldig som har kommet til dere, som virkelig ønsker å tilrettelegge så godt som mulig for den

Takk for det! Vi får en helt annen utfordring enn vi hadde tenkt, men jeg VET vi skal få det til!

Her er det en blogg skrevet av en døv hundeeier, er ganske bra skrevet http://hunden.no/blogg/blogg.html?bid=5540&blid=46205

Hvis det viser seg at valpen er døv så er den heldig som får bo hos noen som er villig til å gjøre det som trengs

Jeg har lest den bloggen

[Guest Bølla]

@stinis

For en fantastisk innstilling! Hunden er heldig som har kommet til mennesker som dere. Man må jo huske på at direkte kommandoer fra oss faktisk er noe av det hunder lærer "tregest", kroppsspråk og direkte korrigeringer lærer de mye kjappere. Jeg vil anbefale at du tar kontakt med Oslo Hundeskole, og gitt at valpen må se på dere (om man ikke har vibrasjonsbånd) for å oppdage signaler ville jeg allerede nå begynt med å gjemme meg bak stolper og trær, på den måten vil du automatisk få hunden til å se etter deg på tur.

[SandyEyeCandy]

Foreløpig lever hun et svært skåna liv, men hvordan hun vil håndtere en verden hvor alt kommer som en visuell overraskelse etterhvert som hun vokser til, gjenstår jo å se. Det er jo en kjent sak at eldre hunder som begynner å høre dårlig ofte blir uberegnelige og synes verden er vanskelig å håndtere. Det kan også være smart å faktisk få testa hørselen hennes, det at hun sover seg gjennom bråk og ikke bryr seg om at dere snakker til henne er jo ikke utvetydig.

Uansett, lykke til! Dere høres både fornuftige og hengivne ut.

[marjea]

Foreløpig lever hun et svært skåna liv, men hvordan hun vil håndtere en verden hvor alt kommer som en visuell overraskelse etterhvert som hun vokser til, gjenstår jo å se. Det er jo en kjent sak at eldre hunder som begynner å høre dårlig ofte blir uberegnelige og synes verden er vanskelig å håndtere. Det kan også være smart å faktisk få testa hørselen hennes, det at hun sover seg gjennom bråk og ikke bryr seg om at dere snakker til henne er jo ikke utvetydig.

Uansett, lykke til! Dere høres både fornuftige og hengivne ut.

Man kan vel ikke direkte sammenligne hunder som gradvis mister hørselen som gamle, mot hunder som er født døve? Sistnevnte vet jo ikke om en annen verden, de er ikke vant til å navigere/reagere etter hørsel slik som andre hunder er. En normal hund vil jo bruke hørselen til å forberede seg når folk/dyr/andre ting kommer nærmere (bakfra, når hunden sover e.l.), mens en hund som er født døv vil jo ikke nødvendigvis merke det før den er helt nær. Men hovedforskjellen er jo at den døve hunden ikke vet om noen annen måte.

[SandyEyeCandy]

@marjea, jeg håper du har rett.

[Mari]

Espen Gudim ved Din Beste Venn har også erfaring med døve hunder. Det var et søskenpar, tibetansk terrier, som var så heldige å ha en eier med innstilling som din!

[stinis]

@stinis

For en fantastisk innstilling! Hunden er heldig som har kommet til mennesker som dere. Man må jo huske på at direkte kommandoer fra oss faktisk er noe av det hunder lærer "tregest", kroppsspråk og direkte korrigeringer lærer de mye kjappere. Jeg vil anbefale at du tar kontakt med Oslo Hundeskole, og gitt at valpen må se på dere (om man ikke har vibrasjonsbånd) for å oppdage signaler ville jeg allerede nå begynt med å gjemme meg bak stolper og trær, på den måten vil du automatisk få hunden til å se etter deg på tur.

Jeg synes det er positivt at hun kommer til å bli trent opp på en måte som kanskje er mer naturlig for hunder enn det språk er. Det er bare så forbaska lett å glemme det at det er dyr det er snakk om, jeg tar meg selv i å sippe mens jeg tenker på at hun aldri får høre stemmen min. Hvor ulogisk er det, liksom?

Skal definitivt ta kontakt med Oslo Hundeskole! Vi har såvidt begynt med kontakttrening og klikkertrening (godbit og håndsignal når hun ser på oss). Vet ikke om jeg tørr å gjemme meg for henne siden vi bor midt i byen med masse distraksjoner.

Man kan vel ikke direkte sammenligne hunder som gradvis mister hørselen som gamle, mot hunder som er født døve? Sistnevnte vet jo ikke om en annen verden, de er ikke vant til å navigere/reagere etter hørsel slik som andre hunder er. En normal hund vil jo bruke hørselen til å forberede seg når folk/dyr/andre ting kommer nærmere (bakfra, når hunden sover e.l.), mens en hund som er født døv vil jo ikke nødvendigvis merke det før den er helt nær. Men hovedforskjellen er jo at den døve hunden ikke vet om noen annen måte.

Ja, det er det jeg tenker også.

Vi har allerede vært noen småturer rundt nabolaget for å se litt. Såklart synes hun det er litt skummelt, men hvilken valp ville ikke synes det?

Vi skal som sagt til dyrlegen for å få dette undersøkt. Har er bittelite håp om at det feiler henne noe som enkelt kan fikses, men tror det bare blir med håpet.

[Tekopp]

Jeg mener å huske at de på lundqvist hundeskole snakket om noen døve hunder de hadde trent, og at hunden fikk ett tommel opp tegn i stede for klikk.

De har ikke rene valpekurs, men hverdagslydighet og diverse videkomne kurs.

[Mud]

Jeg synes faktisk at døvhet hos hunder er mindre "alvorlig" enn hos mennesker.

De bruker særdeles lite lyd i kommunikasjonen seg i mellom og de leser kroppsspråk bedre enn stemme på oss mennesker.

Vår gamle jrt er jo blitt stokk døv pga alder ( vi kan rope til han, men han enser oss ikke selv hvis vi er rett bak han ), men det ser faktisk ikke ut til å hemme han nevneverdig annet enn at han selvfølgelig kan skvette hvis man tar på han uten å sørge for å bli sett..

Han har vært hørende i 14-15 år, det var ikke før i sommer man innså at hørselen er totalt fraværende og at bikkja ikke bare har blitt uoppdragen

[ceccy]

Som @Shlush nevnet, har jeg hatt en hund som ble døv på det ene øret. Det var ikke noe godt for hunden, men hun hadde hatt hørsel på begge ørene. Det endte opp med at hunden ble nervøs og man måtte ikke finne på å slippe henne om man skulle gå tur ... Da fant hun oss ikke igjen og fikk panikk ... Hun kvapp veldig om folk kom for brått på henne fra høyre siden og det var vel bare et tidsspørsmål før ting kunne gått riktig ille, så vi valgte å avlive henne.

Jeg fikk også en døv valp i kullet mitt og dette så jeg tydelig da valpen var 4-5 uker gammel. Hun reagerte aldri først på noe og våknet ikke før de andre valpene løp over henne ... Så jeg må si jeg synes det er litt rart at oppdretter ikke har nevnt dette for dere, for det er tydelig når man har en døv valp i ett kull.

[Raksha]

Jeg hadde en som antakteligvis var døv, eller hvertfall sterkt nedsatt hørsel, på et øre, en som gradvis mistet hørselen, og har trent en som antakeligvis var mer eller mindre totalt døv fra fødselen av. Den ene ble en "problem"hund i mine øyne, pga fryktaggresjon, men der var det mye eierne som ikke fulgte opp treningsprogram og ikke "skjønte" greia. For han var fin de periodene han bodde hos meg. Tok noen dager å vende han til mine regler igjen, så gikk det ganske smertefritt. Det var han som var født mer eller mindre uten hørsel. De to andre så merket jeg den som var døv på et øre at han klarte ikke å lokalisere hvor jeg var når jeg ropte. Ellers var han skuddredd - men det var det. Hun som ble gradivs døv rakk ikke bli helt døv mens hun levde, men hun var fjellstødig og lot seg ikke merke noe med det.

Den som jeg trente, brukte vi kroppsignaler på - kom aldri så langt som til å begynne med vibrende halsbånd, men vi begynte såvidt å trene inn lyssignaler.

Ugh - det rotete - men jeg syns heller ikke døvhet er verdens undergang, man ser jo fort om hunden takler det eller har det bedre på andre siden av regnbuebroen.

Lykke til!

[stinis]

Som @Shlush nevnet, har jeg hatt en hund som ble døv på det ene øret. Det var ikke noe godt for hunden, men hun hadde hatt hørsel på begge ørene. Det endte opp med at hunden ble nervøs og man måtte ikke finne på å slippe henne om man skulle gå tur ... Da fant hun oss ikke igjen og fikk panikk ... Hun kvapp veldig om folk kom for brått på henne fra høyre siden og det var vel bare et tidsspørsmål før ting kunne gått riktig ille, så vi valgte å avlive henne.

Jeg fikk også en døv valp i kullet mitt og dette så jeg tydelig da valpen var 4-5 uker gammel. Hun reagerte aldri først på noe og våknet ikke før de andre valpene løp over henne ... Så jeg må si jeg synes det er litt rart at oppdretter ikke har nevnt dette for dere, for det er tydelig når man har en døv valp i ett kull.

Jeg tenker at vi må se an saken litt. Akkurat nå tror og håper jeg at det vil gå bra med henne, men jeg vet jo ikke hvordan fremtida vil bli. Dessverre.

Jeg hadde en som antakteligvis var døv, eller hvertfall sterkt nedsatt hørsel, på et øre, en som gradvis mistet hørselen, og har trent en som antakeligvis var mer eller mindre totalt døv fra fødselen av. Den ene ble en "problem"hund i mine øyne, pga fryktaggresjon, men der var det mye eierne som ikke fulgte opp treningsprogram og ikke "skjønte" greia. For han var fin de periodene han bodde hos meg. Tok noen dager å vende han til mine regler igjen, så gikk det ganske smertefritt. Det var han som var født mer eller mindre uten hørsel. De to andre så merket jeg den som var døv på et øre at han klarte ikke å lokalisere hvor jeg var når jeg ropte. Ellers var han skuddredd - men det var det. Hun som ble gradivs døv rakk ikke bli helt døv mens hun levde, men hun var fjellstødig og lot seg ikke merke noe med det.

Den som jeg trente, brukte vi kroppsignaler på - kom aldri så langt som til å begynne med vibrende halsbånd, men vi begynte såvidt å trene inn lyssignaler.

Ugh - det rotete - men jeg syns heller ikke døvhet er verdens undergang, man ser jo fort om hunden takler det eller har det bedre på andre siden av regnbuebroen.

Lykke til!

Takk! Planen er at vi skal bruke håndsignaler først og fremst, og så kanskje utvide med vibrerende halsbånd etterhvert. Trente du opp den døve hunden fra han var valp? I så fall, hva trente du på først?

[stinis]

Som @Shlush nevnet, har jeg hatt en hund som ble døv på det ene øret. Det var ikke noe godt for hunden, men hun hadde hatt hørsel på begge ørene. Det endte opp med at hunden ble nervøs og man måtte ikke finne på å slippe henne om man skulle gå tur ... Da fant hun oss ikke igjen og fikk panikk ... Hun kvapp veldig om folk kom for brått på henne fra høyre siden og det var vel bare et tidsspørsmål før ting kunne gått riktig ille, så vi valgte å avlive henne.

Jeg fikk også en døv valp i kullet mitt og dette så jeg tydelig da valpen var 4-5 uker gammel. Hun reagerte aldri først på noe og våknet ikke før de andre valpene løp over henne ... Så jeg må si jeg synes det er litt rart at oppdretter ikke har nevnt dette for dere, for det er tydelig når man har en døv valp i ett kull.

Angående at oppdretter ikke oppdaget at valpen er døv synes jeg ikke er så veldig rart. Valpen er veldig oppmerksom og det virker som om hun har alle sansene sine i behold. Vi trodde først at hun bare ignorerte oss når vi prøvde å snakke til henne. På en måte var det litt godt å innse at hun kanskje er døv, ikke bare totalt ufokusert på oss.

[Tuvane]

Angående at oppdretter ikke oppdaget at valpen er døv synes jeg ikke er så veldig rart. Valpen er veldig oppmerksom og det virker som om hun har alle sansene sine i behold. Vi trodde først at hun bare ignorerte oss når vi prøvde å snakke til henne. På en måte var det litt godt å innse at hun kanskje er døv, ikke bare totalt ufokusert på oss.

Jeg synes det blir litt for godtroende å tro det... en god oppdretter har alenetid med valpene, og da ville man ganske raskt oppdaget at den ikke hører (selv om alle de andre sansene fungerer).