Gå til innhold
Hundesonen.no

Finnes det noen koselige dyr som ikke er katt eller hund?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har som sagt aldri hatt ilder, men har totalt vært borte i kanskje 10stk (totalt, inkl de vi solgte i dyrebutikken jeg jobbet i) og som jeg har håndtert mer eller mindre jevnlig. Og med unntak av lekebiting, har jeg bare blitt bitt en gang. Da var det en enda halv-vill ilder som sto i bur. Og teite meg stappet fingrene inn til den.

  • Svar 117
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvordan kan du være så kald....?

Jeg anbefaler dyrebeskyttelsen uansett hvilken art man ender opp med. Eventuelt en omplasseringsannonse på Finn. Det eneste dyret det kunne falt meg inn å kjøpe fra oppdretter er hund , rett og sl

Jeg tar det tilbake! Jeg vil ha den som blir klødd på magen

Skrevet

Men det er ikke så mange som har blitt av geiter, nei? :innocent:

My point still stands! :jump:

Jeg har. :lol: Og de spiser alt, og hopper på og inn i biler, spiser ridehjelmer, pynteblomster, pengesedler, lunsjer og i det heletatt :lol:

(Jeg ønsker meg geiter selv, men ser utfordringen som litt for stor når jeg har blomsterbutikkeier med hage som ser dertil ut og urtehage innen rimelig avstand fra huset... Liker naboene mine jeg... )

Skrevet

@raksha, dette har vi snakka om! Makan til sabotering! :D

*fnis* Jeg må jo snakke meg selv bort fra det også vettu. Alle negative argumenter jeg kommer med til andre, gjelder også her. :lol:

  • Like 1
Skrevet

Men det er ikke så mange som har blitt av geiter, nei? :innocent:

My point still stands! :jump:

Har ikke blitt bitt, men de stanger :D Og som det sies her; de er et h**** å gjerde inne, og de gnasker på ALT :P

Skrevet

Hvordan kan du være så kald....? :cry:

Adorable-baby-goat.jpg

Meg vil haaaa!!!

Men det er ikke så mange som har blitt av geiter, nei? :innocent:

My point still stands! :jump:

Jeg har blitt bitt, stanget og jaget av geiter. Men aldri av en dverggeit!

Jeg elsker denne tråden, så mange morsomme forslag! Hva med alpakka? :ahappy:

Ellers absolutt elsket jeg å ha rotte, og hadde jeg ikke hatt en samboer som aldri, aldri vil ha sånt i hus skulle jeg hatt rotte igjen. Pelle bodde for det meste i lomma foran på hettegenseren (som var det jeg gikk i på den tiden), i ermet eller i hetta. Han var med på skolen hele skoledager, kom på kommando, kunne være løs ute (det var stas å klatre i trær), og var bare verdens kuleste rotte. Nå har jeg jo litt dårlig samvittighet fordi jeg hadde han alene, men jeg visste ikke bedre på den tiden ... Og tror han hadde et godt rotteliv, så godt som han kunne ha. Marsvin er også dritkule, jeg hadde et utrolig skravlete eksemplar av arten - særlig hver gang vi åpnet kjøleskapsdøren :lol: Åh, jeg savner å ha gnagere.

  • Like 3
  • 2 weeks later...
Skrevet

Ja det er nok det største minuset med ilder, de har en stram lukt. Ukastrert hanne lukter verst da, det er en forferdelig lukt, i tillegg til at de markerer på alt og har fettete ekkel pels. Kastrert hann lukter mye mens kastrert hunn ikke lukter like ille, men det er en del lukt på dem også. Jeg har jo hatt ilder siden 2007, så for meg er ikke lukta ille i det hele tatt, men når vi hadde fem ildere, så kommer man ikke unna at det lukta mye ilder hjemme hos oss :lol:

Jepp, min mening og min oppfatning etter 7 år i ildermiljøet er at ildere ikke biter mer enn hunder :) 

 

Jepp.. Min ilder var en fertil hann med alt det måtte medfølge :P En skikkelig håndfull med enorme mengder energi, men vanvittig snill og god. Ilder er MYE jobb synes jeg, men har man plass nok til å la dem få utfolde seg i sikre omgivelser er det sikkert mye enklere. Min Casper var en liten terrorist og var litt i overkant glad i å grave i blomsterpotter og i sofaen :P

Fikk meg ilder i 2003, og da var de veldig sjeldne. Men de er flotte kjæledyr, tross lukta :)

  • Like 1
Skrevet

geiter er et ******* å gjerde inne, så har du naboer så fraråder jeg geiter. :lol:

Griser derimot :wub:

Var det ikke en sonis som fortalte for flere år siden at hun trodde det bare var å sette opp skikkelig gjerde rundt eiendommen, hun tenkte ikke på at geiter hopper på bilpanser og gnager hull i huset! :lol: (Kan det ha vært @Gråtass? Eller @Argyr? Hvor har det blitt av Argyr forresten?)

Er det virkelig noen som kan si nei til å ha et par sånne i hagen? :wub:

Enig med @SandyEyeCandy, man er hele tiden i fare for å tisse på seg av latter! :wub::wub:

  • Like 2
Skrevet

Jeg får lyst på marsvin av denne tråden jeg. Helt klart mine favorittgnagere. I alle fall av de som holdes som kjæledyr. Capybara er nok hakket over på "kul gnager" lista mi, men på mange måter er de jo kjempemarsvin :P

Skrevet

jeg savner å ha chichilla, kanin og marsiv! Kjempetrivelige kjæledyr alle tre, men jeg ble spesielt betatt av chinchillaen. Fascinerende skapninger!

DSCF0641.jpg

Junior :wub: Fremdeles kjempetrist for at jeg måtte selge han...

Skrevet

Jeg anbefaler en thailands minigris!

EDIT: Tok bort link til artikkel, det var bildet som var vittig, men det har Aftenbladet ikke på nettartikkelen lengre, men kom hjem fra jobb en dag for mange år siden, og i hagen var en liten gris.

Litt sitat om besøk av minigris Aftenbladet, tittel "Svinaktig fin overraskelse".

- Dette var en stor opplevelse for oss alle, ikke minst for barna, forteller (mamma). Da hun kom hjem fra jobb i går ettermiddag, hørte hun grynting i det hun gikk ut av bilen. På kvikke bein sprang en svart gris henne i møte.

- Jeg tenkte et øyeblikk at dette må være en spøk fra venner eller familie. Jeg har nemlig sagt noen ganger at jeg har lyst på en gris, sier Holm.

Grisen oppførte seg eksemplarisk og fulgte etter opp til terrassen. Der ble de sittende sammen en stund til eldstedatteren på fire kom hjem fra barnehagen.

- Sofagris

Den selskapssyke grisen heter Basse, og den satte stor pris på fireåringens begeistring over ham. Deretter våknet Holms to år gamle datter, som også ville hilse på galten. Familiens katt, derimot, forlot selskapet demonstrativt.

- Grisen kunne sitte og gi labb. Den fikk til slutt komme inn og styrte rett mot sofaen, forteller Janne Holm.

Grisen bar tydelig preg av å være et kjæledyr. Den var ren og pen og absolutt vant med å være i en stue. Det viste seg at Basse tilhører en av naboene, som siden kom og hentet kjæledyret sitt hjem igjen.

- Den er hjertelig velkommen, dersom den vil besøke oss igjen, inviterer Holm.

Sitat artikkel, slutt.

Jeg ble så facinert av dette intelligente, sosiale dyret, og her på øya, har jeg blitt kjent med flere. Mange som bor i fjellene har gris, type sort og mellomstor. De lever tett på familien. De har preferanser for hvem de liker, kjenner folk igjen, og hilser. De har kloke øyne. De pleier sette ned potet som grisene får grave opp selv. Slik blir det når en har noen få geiter, noen sau, og få griser.

Herlig å se lykkelig gris!

De har facebookside https://es-la.facebook.com/CerdosVietnamitasYMiniPig

Skrevet

Var det ikke en sonis som fortalte for flere år siden at hun trodde det bare var å sette opp skikkelig gjerde rundt eiendommen, hun tenkte ikke på at geiter hopper på bilpanser og gnager hull i huset! :lol: (Kan det ha vært @Gråtass? Eller @Argyr? Hvor har det blitt av Argyr forresten?)

Jeg er innom en gang iblant. :)

Det kan ha vært meg. Jeg skal nok aldri ha geiter igjen, da måtte det i så fall vært et par stykker på et avgrenset område med godt gjerde (2 meter høyt plankegjerne med planker tettitett på høykant funker kanskje - på flesteparten av dem). Men så er det jo sååå koselig med killinger :drool: , så det må man jo ha (men ikke egen bukk, jeg får fortsatt høy puls hvis jeg hører noe som minner om lyden av stanging i inngangsdør/garasjedør), og så blir det plutselig mange av dem, som trenger større område og.... Nei. Ikke geit. :fear:

Definitivt ikke geit i boligområde. Jeg synes ikke geiter lukter, med unntak av bukkene (de skal jo lukte), men ser for meg at det vil bli annerledes på lite område. De er jo ikke videre bevisste på hvor de gjør av seg, så det vil nok fort bli ganske dynka i urin.

Og så kan de bråke ganske mye. Det er jo individuelt hvor mye de prater og hvor fin stemme de har, men likevel.

Men så er de så fiiiiine! :wub: Hadde det ikke vært for urensligheten og det at de ikke vokser fra "valpeherjingen" sin, så kunne jeg glatt hatt husgeit. Vurderte mer enn en gang å bare ta med meg favoritten opp i sofaen. :ustol:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...