Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 83
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

De gangene en av gutta kommer gledestrålende galopperende etter meg på stien med en egenfanget grevling som han vil ha med hjem... Da tenker jeg med meg selv at de faller inn under denne kategorien.

Det er jo også mange ulike grupper som kan konstitueres som "spesielt interessert" - med fare for å henge ut raser, men en napolitansk mastiff er ansett som for "spesielt interesserte", og det er også

En rase for spesielt interesserte er for meg en hund som enten har veldig spesielle bruksområder eller veldig spesielle særtrekk som gjør at den ikke er egnet som en hund for kreti og pleti, litt i mo

Skrevet

Jeg har en venninne som hadde den første CAO en som kom til Norge,det er absolutt en rase for spesielt interesserte. Så stor hund som bevisst er/var avlet på samkjønnsagressjon. Der avlshannene ,ihvertfall på den tiden hun kjøpte sin,ble vist opp for andre hanner og skulle vise vilje til å slåss. Pelsstellet på en afghaner gjør den også til en rase for spesielt interesserte sammen med sitt spesielle vesen er de ikke for alle. ( Hadde egentlig tenkt å svare sånne raser som ikke kan brukes til noenting i det hele tatt som bulldog og pekineser men det hadde vel blitt diskusjon rundt det utsagnet i steden da så det lar jeg være :whistle: )

Skrevet

Jeg har en venninne som hadde den første CAO en som kom til Norge,det er absolutt en rase for spesielt interesserte. Så stor hund som bevisst er/var avlet på samkjønnsagressjon. Der avlshannene ,ihvertfall på den tiden hun kjøpte sin,ble vist opp for andre hanner og skulle vise vilje til å slåss. Pelsstellet på en afghaner gjør den også til en rase for spesielt interesserte sammen med sitt spesielle vesen er de ikke for alle. ( Hadde egentlig tenkt å svare sånne raser som ikke kan brukes til noenting i det hele tatt som bulldog og pekineser men det hadde vel blitt diskusjon rundt det utsagnet i steden da så det lar jeg være :whistle: )

Hvilken rase er CAO?

Skrevet

Sentralasiatisk Ovtcharka

Det sto om dem i det nyeste Hundesport. Var bare nevnt at de kanskje var hakket med krevende enn de andre ovtcharka-rasene, men ingenting mer. Men det er vel slik at alle raser er helt geniale og passer alle i de raseartiklene.

Skrevet

Hunder som er for spesielt interesserte kan blant annet være Saarloos, tenker jeg. Skyhet, urinstinkter, den typen egenskaper som kanskje gjør det utfordrende å få den tilpasset vårt dagligdagse liv i byen. Men igjen, det er jo bare mine tanker om hva "rase for spesielt interesserte" betyr.

Tja, utgangspunktet for Saarloos-oppdrettet var vel europas tettest befolkede områder og de fleste finner man vel i byer eller bynære områder. Men at det kan være en litt "annerledes" rase tror jeg nok :)

Skrevet

En rase for spesielt interesserte, må jo være det motsatte av en hund "alle" kan ha? Alle kan jo ha en hund som er fornøyd med en runde rundt kvartalet, er sosial og trivlig rundt alt som kan krype og gå og krever lite pelsstell? Spesielt interessert blir man når man ønsker en hund som krever litt mer enn som så?

  • Like 3
Skrevet

Jeg har aldri tenkt at feks rottis er en hund for spesielt interesserte, men at man bør vite hva man kjøper.. Men: med tanke på hvor mange som har problemer med hunden sin, hvor mange som blir omplassert og ikke minst alle mørketallene med de som har problemer men velger å beholde hunden sin allikevel, så er det kanskje en rase som trenger eiere som er mer interessert enn det den vanlige hundeeier er..

Og dette er etter min mening, et stort problem for rasen..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Tja, utgangspunktet for Saarloos-oppdrettet var vel europas tettest befolkede områder og de fleste finner man vel i byer eller bynære områder. Men at det kan være en litt "annerledes" rase tror jeg nok :)

Dette vet du veldig mye mer om enn meg :) Så jeg er veldig åpen for at mitt inntrykk av rasen kan være feil :)

  • 3 weeks later...
Skrevet

Er et begrep som dukker opp både hist og her, gjerne som en kvalitetsbenevnelse. Men er det egentlig det?

Hvis en rase har et snevert nedslagsfelt, vil det ikke da resultere i snever avl? Motstykket med veldig populær rase fører jo gjerne til at man avler på kreti og pleti, men kanskje har det noen positive sider det også?

Jeg tenker ikke på begrepet som en kvalitetsbeskrivelse, for meg er det heller et varsel om at man bør tenke seg om før man skaffer rasen.

Min rase, Cane Corso, regner jeg som en rase for spesielt interesserte. Det er fordi den har mye vakt/vokt i seg, samt jakt. Særlig vakt/vokt kan bety begrensninger og et hundehold med forholdsregler for eier. Dette er hunder med mye alvor bak voktingen sin, og det må eier ta hensyn til hele tiden. Derfor anser jeg den som en rase for "spesielt interesserte". Den egner seg kun for få, og da for de som kan se de positive egenskapene rasen faktisk har, og er villige til å om så endre livet sitt for å kunne ha en slik hund. Ofte er det nødvendig. Det er altså egenskapene som gjør at rasen ikke er egnet for alle.

Rasen er ikke like lettlært og førerorientert som andre raser med mye vakt/vokt, som f,eks malle. De må hele tiden ha oversikt over omgivelsene, for å oppfatte trusler i tide. I sitt hjemland blir den først og fremst brukt til vakthold. Slike ting gjør at den ikke kjøpes av brukshundfolk, og sjelden blir brukt som tjenestehund.

  • Like 2
Skrevet

Jeg anser fugliser og andre raser hvor det er i deres natur å stikke fra eier for å jakte på egenhånd og gjerne ikke komme på innkalling (vanskelig å lære) for spesielt interesserte.

Pga jeg kjenner en mild irritasjon og frustrasjon bare av tanken på at hunden heller vil være 300-1000 meter borte fra meg på tur, enn å gå med meg. Eller komme 5-10 minutter etter innkalling for den "skal bare" :P

For meg er dette hunder for "spesielt interesserte" enten det er pga de syns det er ok å gå tur "alene" eller pga de da har en hund de ikke man gå med løs andre steder enn inngjerdet område.

(Og der lyste det gruppe 1 eier av meg :lol: )

Det synes ikke jeg. En fuglehund er veldig enkel å ha i forhold til mange raser. Det at den ikke er så i nærheten av eier når den slippes løs på tur, er ikke i mine øyne nok til at den er en rase for spesielt interesserte.

Heller ikke det at den krever endel mosjon.

For meg betyr det at en rase er for spesielt interesserte at den har egenskaper som krever ekstra tiltak av eier, som i mange tilfeller betyr at eier må tilpasse seg rasen og dens behov i stor grad, og da mer enn det å ha stor avstand på tur. Det er da egenskaper som virker mye inn på eiers liv.

  • Like 3
  • 2 weeks later...
Skrevet

Min definisjon på dette er vel at rasen har egenskaper og/eller en spesiell type atferd som ikke kreti og pleti ønsker, eller burde ha for den del :)

Hvis jeg skal ta for meg min rase, som er drever, vil jeg si den er for spesielt interesserte. Dette fordi det er en rase som er "blodavla" på jakt. Dreveren holdes mest i jaktmiljøer (meg kjent iallefall), og dette synes jeg er flott! Den brukes til det den er avla for gjennom mange generasjoner. Må ærlig si at jeg rynker litt på nesa når hvermannsen kjøper seg en blodavla jakthund, når de skal ha seg en familiehund. Dreveren er avla mye på lynne etterhvert, og er fantastiske familiehunder, men jeg synes fortsatt det blir feil å ikke bruke de til jakt :)

Guest Gråtass
Skrevet

Utifra den tråden som går nå om hund som rømte og ble omplassert, så har jeg konkludert med at Basenji er en rase for spesielt interesserte. Hvis det er normal adferd at hunden VIL stikke av i så stor grad at den ryker kjettinger (12 kg hund?!) tygger over stålwire, klatrer over 3 meter høye gjerder og åpner porter, så mener jeg at det absolutt klassifiserer til å være for et fåtall...

Skrevet

Utifra den tråden som går nå om hund som rømte og ble omplassert, så har jeg konkludert med at Basenji er en rase for spesielt interesserte. Hvis det er normal adferd at hunden VIL stikke av i så stor grad at den ryker kjettinger (12 kg hund?!) tygger over stålwire, klatrer over 3 meter høye gjerder og åpner porter, så mener jeg at det absolutt klassifiserer til å være for et fåtall...

Basenjien ER en rase for spesielt interesserte - uten tvil. Noen har et større ønske for å stikke av enn andre, det varierer veldig mye, men de er uansett ikke en rase som ville ha passet for alle. De er selvstendige og katteaktige-hunder, men om man syns det er greit og er villig til å legge til rette for det, så har man en super hund på mange måter.

Skrevet

Utifra den tråden som går nå om hund som rømte og ble omplassert, så har jeg konkludert med at Basenji er en rase for spesielt interesserte. Hvis det er normal adferd at hunden VIL stikke av i så stor grad at den ryker kjettinger (12 kg hund?!) tygger over stålwire, klatrer over 3 meter høye gjerder og åpner porter, så mener jeg at det absolutt klassifiserer til å være for et fåtall...

Indeed!

Skrevet

Basenjien er for spesielt interesserte, jeg kan ikke fatte og begripe at det er lettere å selge basenji enn saluki.

Min er houdini om han må på do eller står bundet ute, stikker sjelden ellers og aldri langt, spesielt ikke alene. Jeg er ikke manisk nok på å holde han inne, spesielt ikke her hvor sau ikke er en greie. Men han er det heller ingen som får fatt i løs om han ikke vil, siden han hverken går bort til folk eller hunder.

Skrevet

Basenjien er for spesielt interesserte, jeg kan ikke fatte og begripe at det er lettere å selge basenji enn saluki.

Det kommer av den enkle grunnen av at endel mennesker velger hund basert på utseendet og ikke mentalitet/adferd. Dessverre.

Skrevet

Det kommer av den enkle grunnen av at endel mennesker velger hund basert på utseendet og ikke mentalitet/adferd. Dessverre.

Men salukiene er jo mye penere enn basenjien! Ok innser at jeg er litt rart. :lol:
  • Like 3
Skrevet

Men salukiene er jo mye penere enn basenjien! Ok innser at jeg er litt rart. :lol:

Smak er nå en gang subjektivt, og størrelsen har også helt sikkert endel å si. Jeg ville personlig aldri hatt en så egenrådig og lite førerorientert hund i hus, da skaffer jeg meg heller noen katter. Så ja, basenji føler jeg også er for spesielt interesserte.

Skrevet

Nå bare antar jeg altså, men; Basenjien var vel hunder som tuslet løs rundt i sitt hjemland? Og jeg vil tro at hunder som vimser rundt på måfå og stikker fra landsbyen sin, neppe blir særlig gamle i Afrika... Sånn sett burde det ikke være hunder som ønsker å rømme for en hver pris? Slo det litt feil når de begynte å bli avlet på i vestlige land? For det høres jo ut som de har langt større trang til å stikke av gårde enn den mest selvstendige jakthund (som forøvrig ikke stikker av i den forstand, de kommer jo tilbake etter jobb)

Skrevet

Nå bare antar jeg altså, men; Basenjien var vel hunder som tuslet løs rundt i sitt hjemland? Og jeg vil tro at hunder som vimser rundt på måfå og stikker fra landsbyen sin, neppe blir særlig gamle i Afrika... Sånn sett burde det ikke være hunder som ønsker å rømme for en hver pris? Slo det litt feil når de begynte å bli avlet på i vestlige land? For det høres jo ut som de har langt større trang til å stikke av gårde enn den mest selvstendige jakthund (som forøvrig ikke stikker av i den forstand, de kommer jo tilbake etter jobb)

De levde vel mer eller mindre fritt og kom innom for å være med på jakt og få mat/kos/beskyttelse. Kasko hadde elsket det, han går aldri langt - ok - hvertfall svært sjelden - han har en radius på rundt 200meter - og alene har han gått utover det én gang. Da fulgte han sauespor. Men han hater å være stengt inne, gjerder brytes strengt tatt ut av "bare fordi" men han stikker ikke av likevel. Så her har vi bare laget åpning i gjerdet til han så han kan gå ut og inn som han vil når de er ute.

Men de avlet vel på de hundene som holdt seg der de skulle da de gikk fritt, mens nå avler vi på helt andre kvaliteter.

Misforstå meg riktig, i mitt hundehold er det ikke houdinitaktene som gjør at jeg syns basenjien er for spesielt interesserte - det er helheten. Jeg digger Kasko, virkelig, men jo eldre han blir jo særere og mer "basenjitrekk" kommer frem, og jo mer sikker blir jeg på at det ikke blir basenji igjen på en stund når han er borte.

Jeg syns jo salukiene er veldig mye mindre "komplisert" rase å ha i hus, de har mer alvor og tyngde i seg, hvertfall Lupin, enn den gjengse basenji som generelt er en klovn av dimmensjoner og fjaser og fjoller bort det aller meste. Men salukiene er tilsnakkendes på en helt annen måte.

  • Like 1
Skrevet

Jeg ser absolutt på min rase som en rase for spesielt interesserte. En malamute er en krevende hund som er relativt "hard i huet", og med en god porsjon alvor. De er selvstendige, men utrolig kjærlige mot folk. Deres instinkter og primitive atferd gjør at krever sitt, og at det absolutt er en fordel med en eier som vil ha det en malamute har å by på. De er heller ikke raske som mange med trekkhunder ønsker, men seige og sterke. De kan fint springe fort, men ikke fort nok for folk som f.eks. vil konkurrere med hundekjøring eller vil ha en rask hund å kjøre med på ski/sykkel. Dette gjør at de heller ikke er attraktive som løpshunder heller. Generelt en rase som er for idealister som digger de primitive dyra :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...