"En rase for spesielt interesserte"

[patricia]

Med rase for spesielt interesserte tenker jeg først og fremst på bullterrier, og da tar jeg med mentaliteten og et høyst spesielt utseende.

[yurij]

Jeg har en venninne som hadde den første CAO en som kom til Norge,det er absolutt en rase for spesielt interesserte. Så stor hund som bevisst er/var avlet på samkjønnsagressjon. Der avlshannene ,ihvertfall på den tiden hun kjøpte sin,ble vist opp for andre hanner og skulle vise vilje til å slåss. Pelsstellet på en afghaner gjør den også til en rase for spesielt interesserte sammen med sitt spesielle vesen er de ikke for alle. ( Hadde egentlig tenkt å svare sånne raser som ikke kan brukes til noenting i det hele tatt som bulldog og pekineser men det hadde vel blitt diskusjon rundt det utsagnet i steden da så det lar jeg være )

[Tabris]

Jeg har en venninne som hadde den første CAO en som kom til Norge,det er absolutt en rase for spesielt interesserte. Så stor hund som bevisst er/var avlet på samkjønnsagressjon. Der avlshannene ,ihvertfall på den tiden hun kjøpte sin,ble vist opp for andre hanner og skulle vise vilje til å slåss. Pelsstellet på en afghaner gjør den også til en rase for spesielt interesserte sammen med sitt spesielle vesen er de ikke for alle. ( Hadde egentlig tenkt å svare sånne raser som ikke kan brukes til noenting i det hele tatt som bulldog og pekineser men det hadde vel blitt diskusjon rundt det utsagnet i steden da så det lar jeg være )

Hvilken rase er CAO?

[yurij]

Sentralasiatisk Ovtcharka

[Tabris]

Sentralasiatisk Ovtcharka

Det sto om dem i det nyeste Hundesport. Var bare nevnt at de kanskje var hakket med krevende enn de andre ovtcharka-rasene, men ingenting mer. Men det er vel slik at alle raser er helt geniale og passer alle i de raseartiklene.

[MorBilly]

Når kom hundesport?

[Tabris]

Når kom hundesport?

Fikk det forrige uke, tror jeg.

[Guest vivere]

Hunder som er for spesielt interesserte kan blant annet være Saarloos, tenker jeg. Skyhet, urinstinkter, den typen egenskaper som kanskje gjør det utfordrende å få den tilpasset vårt dagligdagse liv i byen. Men igjen, det er jo bare mine tanker om hva "rase for spesielt interesserte" betyr.

Tja, utgangspunktet for Saarloos-oppdrettet var vel europas tettest befolkede områder og de fleste finner man vel i byer eller bynære områder. Men at det kan være en litt "annerledes" rase tror jeg nok

[Mumle Mu]

En rase for spesielt interesserte, må jo være det motsatte av en hund "alle" kan ha? Alle kan jo ha en hund som er fornøyd med en runde rundt kvartalet, er sosial og trivlig rundt alt som kan krype og gå og krever lite pelsstell? Spesielt interessert blir man når man ønsker en hund som krever litt mer enn som så?

[Zitka]

Jeg har aldri tenkt at feks rottis er en hund for spesielt interesserte, men at man bør vite hva man kjøper.. Men: med tanke på hvor mange som har problemer med hunden sin, hvor mange som blir omplassert og ikke minst alle mørketallene med de som har problemer men velger å beholde hunden sin allikevel, så er det kanskje en rase som trenger eiere som er mer interessert enn det den vanlige hundeeier er..

Og dette er etter min mening, et stort problem for rasen..

Sent from my iPhone using Tapatalk

[Sprettballen]

Tja, utgangspunktet for Saarloos-oppdrettet var vel europas tettest befolkede områder og de fleste finner man vel i byer eller bynære områder. Men at det kan være en litt "annerledes" rase tror jeg nok

Dette vet du veldig mye mer om enn meg Så jeg er veldig åpen for at mitt inntrykk av rasen kan være feil

[Illiya]

Er et begrep som dukker opp både hist og her, gjerne som en kvalitetsbenevnelse. Men er det egentlig det?

Hvis en rase har et snevert nedslagsfelt, vil det ikke da resultere i snever avl? Motstykket med veldig populær rase fører jo gjerne til at man avler på kreti og pleti, men kanskje har det noen positive sider det også?

Jeg tenker ikke på begrepet som en kvalitetsbeskrivelse, for meg er det heller et varsel om at man bør tenke seg om før man skaffer rasen.

Min rase, Cane Corso, regner jeg som en rase for spesielt interesserte. Det er fordi den har mye vakt/vokt i seg, samt jakt. Særlig vakt/vokt kan bety begrensninger og et hundehold med forholdsregler for eier. Dette er hunder med mye alvor bak voktingen sin, og det må eier ta hensyn til hele tiden. Derfor anser jeg den som en rase for "spesielt interesserte". Den egner seg kun for få, og da for de som kan se de positive egenskapene rasen faktisk har, og er villige til å om så endre livet sitt for å kunne ha en slik hund. Ofte er det nødvendig. Det er altså egenskapene som gjør at rasen ikke er egnet for alle.

Rasen er ikke like lettlært og førerorientert som andre raser med mye vakt/vokt, som f,eks malle. De må hele tiden ha oversikt over omgivelsene, for å oppfatte trusler i tide. I sitt hjemland blir den først og fremst brukt til vakthold. Slike ting gjør at den ikke kjøpes av brukshundfolk, og sjelden blir brukt som tjenestehund.

[Illiya]

Jeg anser fugliser og andre raser hvor det er i deres natur å stikke fra eier for å jakte på egenhånd og gjerne ikke komme på innkalling (vanskelig å lære) for spesielt interesserte.

Pga jeg kjenner en mild irritasjon og frustrasjon bare av tanken på at hunden heller vil være 300-1000 meter borte fra meg på tur, enn å gå med meg. Eller komme 5-10 minutter etter innkalling for den "skal bare"

For meg er dette hunder for "spesielt interesserte" enten det er pga de syns det er ok å gå tur "alene" eller pga de da har en hund de ikke man gå med løs andre steder enn inngjerdet område.

(Og der lyste det gruppe 1 eier av meg )

Det synes ikke jeg. En fuglehund er veldig enkel å ha i forhold til mange raser. Det at den ikke er så i nærheten av eier når den slippes løs på tur, er ikke i mine øyne nok til at den er en rase for spesielt interesserte.

Heller ikke det at den krever endel mosjon.

For meg betyr det at en rase er for spesielt interesserte at den har egenskaper som krever ekstra tiltak av eier, som i mange tilfeller betyr at eier må tilpasse seg rasen og dens behov i stor grad, og da mer enn det å ha stor avstand på tur. Det er da egenskaper som virker mye inn på eiers liv.

[Ara]

Sankt bernhard er nok en rase for spesielt interesserte pga sikkelet hehe.

[madam mim]

Men dersom du reagerer på sikkel så kan du ryke på en smell uansett hvilken rase du velger. Jeg har Lhasa og ett eller annet skjedde eldstemann for et par måneder siden (tidligere tråd) og han sikler antakelig mer en st. bernhard når vi er ute og går tur. Vi snakker om tjukke, tjukke tråder.

[Monikawt]

Min definisjon på dette er vel at rasen har egenskaper og/eller en spesiell type atferd som ikke kreti og pleti ønsker, eller burde ha for den del

Hvis jeg skal ta for meg min rase, som er drever, vil jeg si den er for spesielt interesserte. Dette fordi det er en rase som er "blodavla" på jakt. Dreveren holdes mest i jaktmiljøer (meg kjent iallefall), og dette synes jeg er flott! Den brukes til det den er avla for gjennom mange generasjoner. Må ærlig si at jeg rynker litt på nesa når hvermannsen kjøper seg en blodavla jakthund, når de skal ha seg en familiehund. Dreveren er avla mye på lynne etterhvert, og er fantastiske familiehunder, men jeg synes fortsatt det blir feil å ikke bruke de til jakt

[Guest Gråtass]

Utifra den tråden som går nå om hund som rømte og ble omplassert, så har jeg konkludert med at Basenji er en rase for spesielt interesserte. Hvis det er normal adferd at hunden VIL stikke av i så stor grad at den ryker kjettinger (12 kg hund?!) tygger over stålwire, klatrer over 3 meter høye gjerder og åpner porter, så mener jeg at det absolutt klassifiserer til å være for et fåtall...

[Benedicte]

Utifra den tråden som går nå om hund som rømte og ble omplassert, så har jeg konkludert med at Basenji er en rase for spesielt interesserte. Hvis det er normal adferd at hunden VIL stikke av i så stor grad at den ryker kjettinger (12 kg hund?!) tygger over stålwire, klatrer over 3 meter høye gjerder og åpner porter, så mener jeg at det absolutt klassifiserer til å være for et fåtall...

Basenjien ER en rase for spesielt interesserte - uten tvil. Noen har et større ønske for å stikke av enn andre, det varierer veldig mye, men de er uansett ikke en rase som ville ha passet for alle. De er selvstendige og katteaktige-hunder, men om man syns det er greit og er villig til å legge til rette for det, så har man en super hund på mange måter.

[Tuvane]

Utifra den tråden som går nå om hund som rømte og ble omplassert, så har jeg konkludert med at Basenji er en rase for spesielt interesserte. Hvis det er normal adferd at hunden VIL stikke av i så stor grad at den ryker kjettinger (12 kg hund?!) tygger over stålwire, klatrer over 3 meter høye gjerder og åpner porter, så mener jeg at det absolutt klassifiserer til å være for et fåtall...

Indeed!

[Raksha]

Basenjien er for spesielt interesserte, jeg kan ikke fatte og begripe at det er lettere å selge basenji enn saluki.

Min er houdini om han må på do eller står bundet ute, stikker sjelden ellers og aldri langt, spesielt ikke alene. Jeg er ikke manisk nok på å holde han inne, spesielt ikke her hvor sau ikke er en greie. Men han er det heller ingen som får fatt i løs om han ikke vil, siden han hverken går bort til folk eller hunder.

[Guest Bølla]

Basenjien er for spesielt interesserte, jeg kan ikke fatte og begripe at det er lettere å selge basenji enn saluki.

Det kommer av den enkle grunnen av at endel mennesker velger hund basert på utseendet og ikke mentalitet/adferd. Dessverre.

[Raksha]

Det kommer av den enkle grunnen av at endel mennesker velger hund basert på utseendet og ikke mentalitet/adferd. Dessverre.

Men salukiene er jo mye penere enn basenjien! Ok innser at jeg er litt rart.

[Guest Bølla]

Men salukiene er jo mye penere enn basenjien! Ok innser at jeg er litt rart.

Smak er nå en gang subjektivt, og størrelsen har også helt sikkert endel å si. Jeg ville personlig aldri hatt en så egenrådig og lite førerorientert hund i hus, da skaffer jeg meg heller noen katter. Så ja, basenji føler jeg også er for spesielt interesserte.

[Pringlen]

Nå bare antar jeg altså, men; Basenjien var vel hunder som tuslet løs rundt i sitt hjemland? Og jeg vil tro at hunder som vimser rundt på måfå og stikker fra landsbyen sin, neppe blir særlig gamle i Afrika... Sånn sett burde det ikke være hunder som ønsker å rømme for en hver pris? Slo det litt feil når de begynte å bli avlet på i vestlige land? For det høres jo ut som de har langt større trang til å stikke av gårde enn den mest selvstendige jakthund (som forøvrig ikke stikker av i den forstand, de kommer jo tilbake etter jobb)

[Raksha]

Nå bare antar jeg altså, men; Basenjien var vel hunder som tuslet løs rundt i sitt hjemland? Og jeg vil tro at hunder som vimser rundt på måfå og stikker fra landsbyen sin, neppe blir særlig gamle i Afrika... Sånn sett burde det ikke være hunder som ønsker å rømme for en hver pris? Slo det litt feil når de begynte å bli avlet på i vestlige land? For det høres jo ut som de har langt større trang til å stikke av gårde enn den mest selvstendige jakthund (som forøvrig ikke stikker av i den forstand, de kommer jo tilbake etter jobb)

De levde vel mer eller mindre fritt og kom innom for å være med på jakt og få mat/kos/beskyttelse. Kasko hadde elsket det, han går aldri langt - ok - hvertfall svært sjelden - han har en radius på rundt 200meter - og alene har han gått utover det én gang. Da fulgte han sauespor. Men han hater å være stengt inne, gjerder brytes strengt tatt ut av "bare fordi" men han stikker ikke av likevel. Så her har vi bare laget åpning i gjerdet til han så han kan gå ut og inn som han vil når de er ute.

Men de avlet vel på de hundene som holdt seg der de skulle da de gikk fritt, mens nå avler vi på helt andre kvaliteter.

Misforstå meg riktig, i mitt hundehold er det ikke houdinitaktene som gjør at jeg syns basenjien er for spesielt interesserte - det er helheten. Jeg digger Kasko, virkelig, men jo eldre han blir jo særere og mer "basenjitrekk" kommer frem, og jo mer sikker blir jeg på at det ikke blir basenji igjen på en stund når han er borte.

Jeg syns jo salukiene er veldig mye mindre "komplisert" rase å ha i hus, de har mer alvor og tyngde i seg, hvertfall Lupin, enn den gjengse basenji som generelt er en klovn av dimmensjoner og fjaser og fjoller bort det aller meste. Men salukiene er tilsnakkendes på en helt annen måte.