Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det gjelder vell like mye andre veien? Som nevnt, avlsbasen blir jo ikke større bare av å ha flere individer så dyktige og dedikerte oppdrettere er egentlig et must uansett, for å unngå at alle avler på noen få linjer.

Forøvrig så ser jeg ikke helt hvorfor en ipo hund ikke skal kunne være en hund for en aktiv familie? Hvor er kræsjen der? Det funker jo helt fint i mange andre raser.. Hva er det egentlig som er så "skummelt" med ipo hunder?

Og helt ærlig, en riesen er en brukshund, vi har mer enn nok potethunder, både selskapsraser og tidligere bruksraser som nå er "ødelagt" i bruksmessig forstand og i mange tilfeller også ellers, jeg ser ingen grunn til å gjøre noen brukshund en hund for "alle". Brukshunder er ikke skumle, de kan faktisk leve som aktive familiehunder og noen som ikke vil leve et aktivt liv bør velge noe annet enn en bruksrase.. Og jeg tror ikke dette er noe rasene vil lide for, heller tvert i mot. Akkurat i tilfellet riesen så tror jeg rasen hadde hatt en større populasjon om den faktisk hadde vært en utpreget brukshund, den er dessverre på nedtur der, noe som fører til at bruksfolk gjerne velger andre raser som egner seg bedre, og iom at riesen i utgangspunktet ikke er en hund for alle, både mtp størrelse, utseende og pels så mister den jo en del potensielle rieseneiere når den taper andeler i bruks og annen hundesport.

Den andre siden mener det er rom for alle, så de snevrer ikke avlsbasen. Jeg brukte IPO-hund-begrepet bare som et eksempel, da de selv skiller på IPO/bruks vs aktiv familiehund.

  • Svar 83
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

De gangene en av gutta kommer gledestrålende galopperende etter meg på stien med en egenfanget grevling som han vil ha med hjem... Da tenker jeg med meg selv at de faller inn under denne kategorien.

Det er jo også mange ulike grupper som kan konstitueres som "spesielt interessert" - med fare for å henge ut raser, men en napolitansk mastiff er ansett som for "spesielt interesserte", og det er også

En rase for spesielt interesserte er for meg en hund som enten har veldig spesielle bruksområder eller veldig spesielle særtrekk som gjør at den ikke er egnet som en hund for kreti og pleti, litt i mo

Skrevet

Jeg tror ikke dachs er for spesielt interesserte. Men den krever nok mye mer mosjon enn mange er klar over når de skaffer seg dachs. Selv om de i større grad enn en del andre raser avfinner seg med sin "skjebne" uten mye uro. Men når man leser at en del studier finner at dachs er den rasen som biter mest, kan jeg tenke meg at mye av det skyldes frustrasjon som nok ofte dels skyldes inaktivitet.

Dachser som biter (og dem er det nok av innen de selskapsavlede variantene) Er et avlsproblem, og ikke et aktivitetsproblem ;)

Skrevet

Dachser som biter (og dem er det nok av innen de selskapsavlede variantene) Er et avlsproblem, og ikke et aktivitetsproblem ;)

Jeg er ikke uenig i DET. Men jeg tror også at frustrasjon senker terskelen generelt for uønsket adferd, uansett rase.

Og jeg tror mange går i fella og tror at korte ben= lite behov for mosjon.

Min bedre halvdel, feks, har måttet bite i seg en del utsagn han kom med første uka vi hadde frk Dachs :D

Skrevet

Jeg tenker mer den veien at de rasene som færrest har, er de som er for de spesielt interesserte :)

Jeg skjønner jo for eksempel ikke hvorfor så få liker de rasene jeg liker. Ibiza hund er en rase jeg har veldig lyst på, den er det jo nesten ingen av. Greyhound er det også få av. Skjønner det bare ikke :P Størrelsesmessig er det jo mange andre raser som er mye mer populære som er på den størrelsen, så det er ikke det det står på.

Konkluderer med at det er jeg som må være litt spesiell da :P

Skrevet

Jeg er ikke uenig i DET. Men jeg tror også at frustrasjon senker terskelen generelt for uønsket adferd, uansett rase.

Og jeg tror mange går i fella og tror at korte ben= lite behov for mosjon.

Min bedre halvdel, feks, har måttet bite i seg en del utsagn han kom med første uka vi hadde frk Dachs :D

Det er klart :) Men de fleste dachser som bruker tenner er redde. Å avle vekk motet på i utgangspunktet skarpe hunder er sjelden en god ide :P

Skrevet

Den andre siden mener det er rom for alle, så de snevrer ikke avlsbasen. Jeg brukte IPO-hund-begrepet bare som et eksempel, da de selv skiller på IPO/bruks vs aktiv familiehund.

Det kan de jo raskt gjøre uansett. Som sagt, avl krever alltid oppegående oppdrettere, om rasen er liten eller stor sier ingenting om genmangfold og avlsgrunnlag. Ting må være gjennomtenkte.

I avl sammenheng er det såklart forskjell på en ipo/brukshund og en som bare skal være aktiv familiehund, men selv om en aktiv familiehund ikke nødvendigvis er en god brukshund (som jo krever litt mer spesialiserte evner) så er det ingenting i veien for at en ipo/bruks avlet hund skal være en fin aktiv familiehund så det trenger ikke å snevre inn noe som helst.

Skrevet

Mine raser kan nok fungere overalt, det jeg mente med spesielt interesserte gikk da basert på utseende på kortisen, mange kan synes de er litt rare til de har vendt seg til utseende :lol:

De er søte på en litt rar måte! :lol:

  • Like 1
Skrevet

Så lenge rasen har en viss genpool på verdensbasis, så kan den godt ha liten populasjon i hvert land.

En annen måte å tenke at rasen er for spesielt interesserte, er om rasen er utrydningstruet, eksempelvis hos lundehunden.

Skrevet

En annen måte å tenke at rasen er for spesielt interesserte, er om rasen er utrydningstruet, eksempelvis hos lundehunden.

Såvidt jeg husker fra tiden da hundeloven ble debattert (årene 2000 - 2004) ble uttrykket "en rase for spesielt interesserte" brukt i negativ betydning om raser eller blandinger med antatt spesiell krevende atferd som ikke var "håndterbare for folk flest". Dette gjalt f eks de rasene som ble forbudt i medhold av Kamphundloven av 1991 (PitBull m fl) og senere om AmStaff ("de kriminelles hund"). De to ulvehundrasene ble også ansett som raser for spesielt interesserte p g a "innblanding av ulv i senere tid" og ble av Justisdepartementet ansett som "farlige for naturen".

Skrevet

Jeg anser fugliser og andre raser hvor det er i deres natur å stikke fra eier for å jakte på egenhånd og gjerne ikke komme på innkalling (vanskelig å lære) for spesielt interesserte.

Pga jeg kjenner en mild irritasjon og frustrasjon bare av tanken på at hunden heller vil være 300-1000 meter borte fra meg på tur, enn å gå med meg. Eller komme 5-10 minutter etter innkalling for den "skal bare" :P

For meg er dette hunder for "spesielt interesserte" enten det er pga de syns det er ok å gå tur "alene" eller pga de da har en hund de ikke man gå med løs andre steder enn inngjerdet område.

(Og der lyste det gruppe 1 eier av meg :lol: )

Skrevet

Skal man se på salgbarhet så er jo saluki for spesielt interesserte. Er ikke uvanlig at oppdrettere sitter igjen med valper ganske lenge om det er flere kull samtidig. Har intrykk av at basenjien er mer lettselt, selv om jeg vil påstå den er mer "spesiell" enn salukien. Tror salukien lider under litt av det samme som grey, størrelse, spesielt utseende og mye fordommer om disse "dumme myndene som løper til de dør".

Skrevet

For meg betyr "for spesielt interesserte" at dette er en rase som har instinkter, behov, atferdsmønstre - og noen ganger utseende - som krever noe annet enn hva man gi en vanlig familiehund. Da tenker jeg azawakh, pointer, puli, malle og tilsvarende. Man må rett og slett ha en spesiell interesse for de egenskapene som er fremtredene i den rasen for å ha den. (Eller bør i hvert fall).

  • Like 2
Skrevet

Jeg anser fugliser og andre raser hvor det er i deres natur å stikke fra eier for å jakte på egenhånd og gjerne ikke komme på innkalling (vanskelig å lære) for spesielt interesserte.

Pga jeg kjenner en mild irritasjon og frustrasjon bare av tanken på at hunden heller vil være 300-1000 meter borte fra meg på tur, enn å gå med meg. Eller komme 5-10 minutter etter innkalling for den "skal bare" :P

For meg er dette hunder for "spesielt interesserte" enten det er pga de syns det er ok å gå tur "alene" eller pga de da har en hund de ikke man gå med løs andre steder enn inngjerdet område.

(Og der lyste det gruppe 1 eier av meg :lol: )

:D:D :D

DRESSUR!!!!! :D:D :D

Og så må man VITE hva slags hund man faktisk har å forholde seg til. En setter skal søke etter et visst mønster, ikke gå i bena på eier. :)

Trenger forøvrig ikke gå i inngjerdet omfårde fordi man har fuglehund. jeg har per d.d. aldri hatt problemer med innkalling på mine. :)

Skrevet

Jeg anser fugliser og andre raser hvor det er i deres natur å stikke fra eier for å jakte på egenhånd og gjerne ikke komme på innkalling (vanskelig å lære) for spesielt interesserte.

Pga jeg kjenner en mild irritasjon og frustrasjon bare av tanken på at hunden heller vil være 300-1000 meter borte fra meg på tur, enn å gå med meg. Eller komme 5-10 minutter etter innkalling for den "skal bare" :P

For meg er dette hunder for "spesielt interesserte" enten det er pga de syns det er ok å gå tur "alene" eller pga de da har en hund de ikke man gå med løs andre steder enn inngjerdet område.

(Og der lyste det gruppe 1 eier av meg :lol: )

Pøh, de skal helst ikke lenger ut enn 200 meter :P "regeln" min er 100 meter i skog og 200 på fjell. Så lenge dressuren sitter er de da like enkle som alle andre :lol:

Min går forøvrig bare løs, han vet veldig godt forskjellen på jakt og tur, på tur er radiusen sjelden over 30 meter. Lært inn dog, men når jeg klarer det kan alle klare det :lol:

Basenji sies å være for spesielt interesserte, sære hunder!

Skrevet

Ang fugliser, spørs litt på hunden. En av våre er helt håpløs ..... Han skal bare og tar enkelte slag på 500-800 meter. Stort sett ligger han på 100-300 meter. De tre andre kommer ofte innom, men en går klart tur "alene" kontra en hund som tusler på veien foran deg. Men sånn skal fuglehunder være. Selvsagt kan man få noen til å gå sammen med deg, men i utgangspunktet er de ganske løpskåte.

Må vite hva man skaffer seg ;)

Skrevet

Skal man bruke betegnelsen "for spesielt interesserte" så burde det vel gjelde raser som ikke har så mange registreringer per år.

Av ulike grunner.

Skrevet

Jeg anser fugliser og andre raser hvor det er i deres natur å stikke fra eier for å jakte på egenhånd og gjerne ikke komme på innkalling (vanskelig å lære) for spesielt interesserte.

Pga jeg kjenner en mild irritasjon og frustrasjon bare av tanken på at hunden heller vil være 300-1000 meter borte fra meg på tur, enn å gå med meg. Eller komme 5-10 minutter etter innkalling for den "skal bare" :P

For meg er dette hunder for "spesielt interesserte" enten det er pga de syns det er ok å gå tur "alene" eller pga de da har en hund de ikke man gå med løs andre steder enn inngjerdet område.

(Og der lyste det gruppe 1 eier av meg :lol: )

Døh :P Fugliser er jo lettdresserte og jobber sammen med fører ;) Drivende og Elghunder, derimot..... Skopussere er et mareritt :P

Skrevet

Døh :P Fugliser er jo lettdresserte og jobber sammen med fører ;) Drivende og Elghunder, derimot.... Skopussere er et mareritt :P

Fugliser og "andre raser" :lol:

Men det var for å sette på spissen liksom. Hva JEG syns er for spesielt intresserte :P

Skrevet

" For spesielt interesserte" kan jo tolkes på veldig mange måter. Men det virker som de fleste er enige om at det er raser som har spesielle behov, adferd, væremåte og ikke nødvendigvis passer "alle" (?).

I den forstand er vel kooiker en rase for "spesielt interesserte". Det er en liten billedpen hund som trenger en ekstremt konsekvenshet, tålmodighet og aktivisering, i tillegg til at de har en spesiell adferd og er rett og slett bare for de som er interesserte i å legge ned masse jobb (merkes ikke for de som er interesserte nok) hele livet dens.

Men det er jo veldig forskjellig på hva folk mener er krevende og annerledes. Og leter man lenge nok så er det veldig mange raser som kan være for "spesielt interesserte" (gjeter, vokt, jakt osv.)

Skrevet

Det opplever ikke jeg så ofte at folk sier det i hytt å pine om sine hunder. Men jeg selv har sagt til folk at mynder er for spesielt interesserte. Det er bare å se på registreringstallene. Jeg skjønner godt at det er en rase som ikke passer alle.

Det samme på raser som for eksempel K.O, Sarloos osv. (for å ta noen i farta) Det er en grunn for at de er så få. Hadde alle ville hatt dem, er jeg sikker på at flere hadde avlet på dem. Se på whippet, for noen år siden var det ikke så mange, så plutselig får folk øynene opp for rasen, antall valpekull og oppdrettere skyter i været. Så jeg vil ikke si at whippet er for spesielt interesserte, og jeg vil anbefale rasen til nesten hvem som helst. (satt på spissen)

Men ser jo her i tråden at folk har litt ulikt syn på dette uttrykket.

  • Like 1
Skrevet

Det opplever ikke jeg så ofte at folk sier det i hytt å pine om sine hunder. Men jeg selv har sagt til folk at mynder er for spesielt interesserte. Det er bare å se på registreringstallene. Jeg skjønner godt at det er en rase som ikke passer alle.

Det samme på raser som for eksempel K.O, Sarloos osv. (for å ta noen i farta) Det er en grunn for at de er så få. Hadde alle ville hatt dem, er jeg sikker på at flere hadde avlet på dem. Se på whippet, for noen år siden var det ikke så mange, så plutselig får folk øynene opp for rasen, antall valpekull og oppdrettere skyter i været. Så jeg vil ikke si at whippet er for spesielt interesserte, og jeg vil anbefale rasen til nesten hvem som helst. (satt på spissen)

Men ser jo her i tråden at folk har litt ulikt syn på dette uttrykket.

Det går litt i bølger hvilke raser som anbefales til enhver som spør etter en "vanlig hund".

Nå for tiden syns jeg at finsk lapphund anbefales til de fleste som spør etter rase.

Skrevet

Jeg synes at uttrykket blir brukt litt mye egentlig. Jeg vil ikke kalle bruksschäferen eller schäferen generelt en rase for spesielt interesserte. Det er en rase som krever en del ift. de egenskapene den har. Og de kan være utfordrende å styre om man enten ikke er klar over de eller bare ikke vet hvordan man skal håndtere de. Det er ikke sånn kjempemange raser jeg anser som å være for spesielt interesserte egentlig. For jeg tenker at det går på preferanser. Jeg vil ha en hund som liten radius på tur, som dør for en tørr godbit og som jobber på lydighetsbanen til jeg sier det er nok. Da kjøper jeg meg ikke en dachs eller en setter. Det betyr ikke at jeg ikke hadde taklet å ha de rasene, jeg har bare ikke lyst på de :P Mallen synes jeg forøvrig er litt krisemaksimert. De mallene jeg har truffet er ikke så gærne som mange skal ha de til. Samme greia som BC gikk igjennom for noen år siden.

Hunder som er for spesielt interesserte kan blant annet være Saarloos, tenker jeg. Skyhet, urinstinkter, den typen egenskaper som kanskje gjør det utfordrende å få den tilpasset vårt dagligdagse liv i byen. Men igjen, det er jo bare mine tanker om hva "rase for spesielt interesserte" betyr.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...