Gå til innhold
Hundesonen.no

Jaktgolden Lita og kelpien Vill


Nathalie_
 Share

Recommended Posts

  • Svar 227
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Engla hadde kort fortalt for mye sosiale redseler...  ------- Ikke så lenge etter at vi avlivet engla kom vi i kontakt med kennel huntingfudge. Det viste seg at de skulle ha en tispe på 1,5 å

Da skal den lille raketten min få være med i tråden her også! Engla er en liten og vakker maligatorfrøken født i mars, eller hun er ikke så liten lengre da, men vakker er hun Og hun har no

Det skjedde plutselig noe - for inn i livet vårt hoppet Vill som ble nordmann i dag ?? Målet er å bli redningshund når man blir stor og konkurrere lydighet utenom! Foto: Kennel Keleras

Posted Images

  • 2 weeks later...

Tiden flyr så fort at det ikke er gøy en gang... 

I går fylte Lita 7 år, føler fortsatt jeg fikk henne i går og at hun er ung og vill og gal. Men lykkepillen min er voksen ❤️ 

Gratulerer med gårsdagen lille lykkepillen! 

 

IMG_20210903_093020_056.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Prøver å faktisk huske på å oppdatere når det skjer noe nå ?

I helga var det dobbeltstevne i rally, våre nye "på si" aktivitet, som passer Lita ypperlig, med sånn akkurat passe mengde tenking og hopp og sprett. Lørdag gikk vi ikke akkurat noe godfølelseløp, men det holdt til napp til kl3, siste nappet, så dermed tittel og opprykk! Ser på filmen i ettertid at det så mye bedre ut enn følelsen var, og blir faktisk glad av å se på filmen selv ?

Søndag valgte vi å melde opprykk, vel vitende om at dersom noen gitte skilt dukket opp så skulle vi bare gå rett forbi de og late som ingenting, men de dukket ikke opp - der holdt til en andrepremiering, og det som føltes som er fint debut i kl3! Mye mer ned på jorda, og både hund og fører var fokusert på sine oppgaver, så det ble deilig å gå ? (og matskål i banen, det ble for mye av det gode for en stakkars retriever som aldri har fått så godluktende ting ?)

Klasse 3 hund i rally, hvem hadde trodd det når jeg bestemte meg for å starte i kl1 for behov for å føle mestring igjen, hvertfall ikke noe jeg hadde trodd skulle skje!

Snapchat-1550591504.jpg

IMG_20210903_093020_018.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...
  • simira changed the title to Jaktgolden Lita og kelpien Vill
2 timer siden, Mentha skrev:

Næmmen HEI! Vi var jo i Røros på hovedkurs samtidig i sommer ? Jeg er ho vima med den amerikanske bulldogen ?

Gratulerer med ny, skjønn valp! Kelpie står høyt på lista mi over neste hund. Gleder meg til å følge dere videre ?

Så moro! Og bra jobba til dere også ?

Det er spennende å starte på scratch igjen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

 

Godt nytt år! 
Spent på hva 2022 byr på - målene for Lita er igrunn bare å fortsette å være Lita, kanskje få konkurrert litt mer, prøve på ny tittel og ellers kose seg med søk og videreutvikle seg som redningshund ?
2021 startet kanskje ikke på beste vis, med ankelbrudd hos fører, men likevel ble årets store mål oppnådd. Sporet ble bestått i mai, hovedkurs ble bestått i sommer, og rundering ble bestått i august - godkjent redningshund!
I tillegg har Lita fått med seg en RL2 tittel, og debutert i kl3 rally.

På høsten kom også lille Vill i hus, spent på hva fremtiden bringer der! Målene hans for 2022 er å få inn grunnferdigheter som trengs for både redning og lydighet, og legge et godt grunnlag for resten av livet, så får alt annet være en bonus ? I tillegg blir det vel røntgen til høsten, det er alltid nervepirrende, og er han klar så kanskje vi skal prøve på appell/praktisk lydighet i NRH når han blir gammel nok ?

Ellers vokser Vill veldig fort, og er ikke så bitteliten og babysøt lengre, blitt 3,5 mnd, bikket 10 kg, og er rundt 42 cm høy per nå

269877817_262244855975952_1854593202634401817_n.jpg

270388510_691435958509990_4463744408138270797_n.jpg

270703460_623359288810418_3127522941195706518_n.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Blitt et par mnd siden sist! Og siden det har Vill rukket å bli 6 mnd ? 

Lita har blitt 7,5 - ikke like mye å feire, vil ikke at hun skal bli eldre...

Utenom at alderen øker fort, så har tiden blitt brukt til litt lydighet, litt spor og litt søk. Lita er Lita, lykkelig og glad - begynner å merke at hun er voksen i kroppen innimellom, men henger fint med. Vill jobber seg mot et liv som lp og redningshund, akkurat begynt å putte melding i søk, samt at sporet tar form når værgudene bare vil gi oss noe annet enn vinter innimellom...

IMG_20220220_115649721_HDR.jpg

IMG_20220213_145407611_HDR~2.jpg

received_305709558209958.jpeg

received_638813853894076.jpeg

FB_IMG_1645906813230.jpg

IMG_20220204_123136113.jpg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Selv de klokeste hunder blir en dag tatt igjen av alderdommen ??

?Elvis 13.04.2009-10.05.2022 ? 

Min første egne hund, han som har lært meg så utrolig mye. Sov godt lille mannen min ❤️

 

 

 

IMG_20200413_085142_883.jpg

  • Sad 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...

Lenge siden sist! 

Siden sist har Lita fylt 8 år, og hun begynner virkelig å se gammel og litt sliten ut... Men fortsatt full fart når det skjer noe, fortsatt hodeløs, men merker kroppen ikke har hentet seg inn til tidligere form etter vårens prolaps. Sliter med å bygge kondis, så planen er å la henne svømme i vinter når jeg bare får fingeren ut av rumpa. 

Ellers har Vill blitt 1 år og stor gutt! Hd og ad røntgen med A/B og 0/0 ? Han har også gått noen kurs, vært på noen samlinger og tilbragt tid alene mens Lita har vært på ferie. Han har påbegynt utdanningen i NRH, bestått alle øvelsene til appellen/praktisk lydighet utenom 5 min bli, han kunne plutselig ikke det. Fullført bronsemerkekurs også med bronsemerkeprøve hvor det ble veldig stryk, vet ikke hva som skjedde på innkallingen, tror den var preg av at han dagen før hadde hatt innkalling til annet menneske først på NRH sin, så han løp til kommandanten først, og dekken valgte jeg å bryte han for å ligge å snuse og åme - investering i fremtiden ? men utover det så var det mye bra på både appell og bronsemerke og han er på god vei til å bli lp hund også, så må jeg bare forvalte det rett!

Lita skal få gå et stevne eller to til i høst, så skal hun få bli lp-pensjonist, for nå når vi har trent mer lp så er også ryggen og kneet ømmere hos fysio, så hun får konsentrere seg om å bli klar for regodkjenning til sommeren, og håpe kroppen holder!

 

Også får jeg ikke lov å laste opp bilder, så det får komme senere ? 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...