Gå til innhold
Hundesonen.no

Tynn katt


Vimsy
 Share

Recommended Posts

Dette er Zoid.
I noen måneder nå har hun vært tynn.
Hun spiser mye (hiver den i seg), er en del inn og ut... ødelegger ene døra mi mer og mer... :P
Drikker en del ser det ut til. Sover en del på en fast plass.
Men er rask, aktiv, hyper og har fin og blank pels. Jakter mye ser det ut til.

Eneste som altså bekymrer meg er det at hun ikke legger på seg, selv etter marrkurer. Og jeg føler bare at det er noe som ikke helt stemmer.

Legger jeg for mye i det, eller bør hun undersøkes av veterinær?

post-11727-0-94790100-1411992389_thumb.j

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hun ikke legger på seg selv om hun spiser mye og virker for tynn, så ville jeg tatt en tur til dyrlegen.

Var bare så forbaska dyrt. Haha XD

1700,- for blodprøver. Hun må legges til å sove. Sist var vi to stk som måtte holde henne nede når dyrlegen satte sedasjon.... Jepp.... hun er en sånn en ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan det være noe med stoffskiftet? Høyt? Vet det er en del katter som får det.

Er dette jeg også tenker... Jeg aaaner jo ikke noe om denne kattas alder heller. Dyrlegen sa hun var minst 2 år for 4 år siden, altså er hun minst 6. Men hun kan også være eldre.

Når fikk hun ormekur sist?

Så nå at hun har fått :)

Prøvd bytte för?

Ja for er blitt byttet... de andre kattene mine har blitt tjukkere, men hun her er det ingen endring på, og under pelsen kjenner jeg ribbena :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, hvor tynn er tynn? De aller fleste er vandt til - og har - tjukke katter, slik at en katt i normalform ofte oppleves som for tynn. Hos veterinær; fikk du veid henne og hva anslo de holdet til?

På katt skal du kjenne ribbeina når du stryker lett over, det skal være tydelig grop inn under lenden/foran bakbeina, nesten slik at du kan føle at du får godt grep om du holder "rundt ryggen" rett foran beina, det skal være grop mellom skulderblad, og bekkenet skal være markert.

Om du synes hun drikker unormalt mye, hold øye med hvordan hun tisser, og sjekk spesielt for nyreproblemer og diabetes.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva slags for byttet du fra og til?

Vi snakker om en kastrert hukatt. Som ble kastrert da hun kom til meg for 4 år siden, når dyrlegen anslo henne for å være ca 2 år. Siden det har hun ikke vært hos dyrlegen. Mens mine andre to legger på seg og er noe tjukke nå (på 8 og 7 år), så er hu her uendret. Jeg kjenner ribbena, og noe hoftekam.

Byttet fra RC outdoors til ProPlan sterilized og akkurat nå forer jeg på Hills sitt seniorfôr. Er ikke så lett å holde øye med henne når hun urinerer. Jeg har som sagt flere katter + passer en akkurat nå = 4 katter i ei kasse, og mine er utekatter, så de ser jeg så og si aldri gjør fra seg da de heller vil ut enn å gjøre i kassa...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg antok at hun var kastrert siden du lot henne gå ut og inn. Riktig kondisjon skal være riktig kondisjon uansett :)

Om du er bekymret for henne og ikke ønsker å legge penger på dyrlege i første omgang (som jeg forstår deg lenger opp) så bør du ordne med en dokasse til som står på et rom der kun hun er, og prøve å holde henne inne et par dager slik at du faktisk får oversikt på hvo mye hun tisser.

Noen katter legger på seg fortere enn andre. Jeg har seks stk selv, hvorav fire kastrater som får være ute om de vil, og av disse kan tre ete *alt* og holde formen, mens den siste må passes på og er nå på slanker'n. Ingen her spiser kastratfor for øvrig.

Hvis du hadde andre som blir feite, så må du vel være glad for at denne holder formen? Du skal som sagt kjenne kattens konturer under pels, uten at den skal oppleves som beinete (om det ikke er orientalsk blod i den), samt være godt musklet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg antok at hun var kastrert siden du lot henne gå ut og inn. Riktig kondisjon skal være riktig kondisjon uansett :)

Om du er bekymret for henne og ikke ønsker å legge penger på dyrlege i første omgang (som jeg forstår deg lenger opp) så bør du ordne med en dokasse til som står på et rom der kun hun er, og prøve å holde henne inne et par dager slik at du faktisk får oversikt på hvo mye hun tisser.

Jeg foreslo faktisk dette for samboer nå også :)

Konturer er helt greit ja, men på denne synes jeg det kjennes beinete ut nå.

Hadde hun bare vært litt enklere å ta med seg til dyrlegen, så hadde det bare vært... enklere... Det blir stress for både meg og pus, og jeg vet bare ikke om jeg føler jeg har så lyst til å utsette henne for det når jeg ikke vet om hun faktisk er dårlig. Det er selvfølgelig også et pengespm, man har ikke veldig lyst til å "hive" nærmere 2000,- utav vinduet når man er student, selv om jeg er fullstendig inneforstått med at det koster å ha dyr. Hadde det føltes kritisk hadde jeg ikke vært i tvil. Men her er jeg i tvil på hva som evt feiler pus. Nyrer har vært en tanke, men burde hun ikke da virket slapp og hatt feber?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neimen, er lille psyko syk? Dakar :hug: Gi henne en... eh... kos fra meg :P

Jeg bare tenker - hun har jo nesten litt samme symptomer som det Birk hadde(/har)... Uten at det er til noe hjelp i det hele tatt. Men så tenker jeg på Strega som jo hadde en sånn periode, og så gikk det jo bare over av seg selv, men han var jo 9-10 år da det skjedde. Usikker på om han da drakk mer enn vanlig, siden han for det meste er ute.

Edit: jeg ville kanskje ha prøvd meg på en tur til dyrlegen hvis du er bekymret. Jeg skjønner jo veldig godt at du kvier deg til det, men det er kanskje bedre enn å gå rundt med en vond magefølelse uansett hvor... host... bestemt damen er...

Endret av Bikipile
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes nok at det kunne være en idé med en tur til veterinær, selv om det ikke er det du vil høre. Det høres ikke nødvendigvis ut som en typisk katt med nyresvikt (men det kan man jo ikke bestemme over internett), men det er jo mange andre mulige underliggende årsaker til vekttap, økt apetitt (og økt vanninntak?). F.eks. økt stoffskifte eller diabetes. Selvsagt så trenger det ikke å være noe alvorlig, men når man har en følelse av at noe ikke er som det stemmer så har man ofte rett.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når katter går plutselig ned i vekt anbefaler man vel dyrelegbesøk, ja. Kan være mye rart, både sånt som lett behandles og alvorligere ting. Spesielt med tanke på at hun ble kastrert så sent, ville jeg fått sjekket henne (smittsomme sykdommer). Hvis man venter for lenge kan det være for sent.

Trøst deg med at jeg måtte betale 2500,- for simpel sårrens, når kattekreket hadde krangla med nabokatten. :( den var sur, den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så ikke at det var kommet flere svar her før nå. :)
Jeg avventer litt til, er ikke såå lenge siden hun fikk markkur, så er jo lov å håpe at hun nå vil gå litt opp igjen.
Om det ikke ser ut til å bli noe bedre på et par uker så tar jeg henne nok med til dyrlegen. Jeg har en katt med muligens tannkjøttbetennelse som jeg kanskje føler er litt viktigere akkurat nå (hun kaster forkulene bak i munnen ser det ut til).
Og så må jeg jo selv til tannlegen snart en tur... har ikke vært der på over 6 år, så kanskje på tide å tenke litt på seg selv også :innocent: Puh... jeg må jobbe litt flere vakter tror jeg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Bikipile : Jeg gir henne gjerne en kos, men da i form av å holde henne inntil magen/brystet. Noen ganger går jo det riktig så bra. :wub: Å kose med hodet inntil henne er bare kjempeskummelt... særlig etter den gangen jeg nesten ikke fikk henne løs fra ansiktet mitt :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så spent på en epost fra broren min at jeg sjekker et par ganger i timen. Han har nemlig to svære ørelappstoler etter foreldrene mine. Han fikk dem da vi gjorde opp boet etter dem, men nå har han ymtet frempå om at jeg kan få overta dem fordi de skal ommøblere og kjøpe noen nye møbler. De hadde vært så fantastisk perfekt på peisestua mi, det er faktisk her de har stått det meste av de siste femti åra, bare med nytt trekk et par ganger. Gi meg endelig svar på om jeg får dem da bruttern!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så spent på en epost fra broren min at jeg sjekker et par ganger i timen. Han har nemlig to svære ørelappstoler etter foreldrene mine. Han fikk dem da vi gjorde opp boet etter dem, men nå har han ymtet frempå om at jeg kan få overta dem fordi de skal ommøblere og kjøpe noen nye møbler. De hadde vært så fantastisk perfekt på peisestua mi, det er faktisk her de har stått det meste av de siste femti åra, bare med nytt trekk et par ganger. Gi meg endelig svar på om jeg får dem da bruttern!

:teehe: Er det plass til mange tynne katter i de ørelappstolene? :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo prøve et for med mere fettinnhold...

Ene katta mi som var litt undervektig for ett år siden ved veiing hos veterinær, la godt på seg da jeg gikk fra RC til applaws.... først ble han litt smålubben men så jevnet vekta seg ut... nå har begge kattene spist applaws i ett år ca og jeg merker enorm forskjell både på vekta og pelsen... langhårskatta har så og si slutta å floke og korthårskatta legger ikke fra seg like enorme mengder hår.

Ellers er jo også Taste of the wild og orijen kvlitetsfor med høyt protein innhold og mere fett enn de fleste veterinærforene...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et litt rimeligere, men ok alternativ kan også være Porta 21 Sensible. Er kun sensible som er noe å skryte av fra den produsenten. Jeg er i hvertfall storfornøyd, alle 3 holder stabil fin vekt, de to elste er dog noe lubne så blir nok hakket strengere med foringen når yngstemann er kastrert tenker jeg. :) (hun er bare 5mnd)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje jeg må prøve å rette opp inntrykket litt med å skrive noe som hører til i denne tråden da: Jeg hadde to slanke katter, fikk stadig høre fra naboene at de var så flotte og atletiske. Nabokattene var tjukke, som mange katter er (Pusursyndromet kan vi kalle det). Jeg mistenker at disse kattene hadde bortimot fri tilgang til kattevåtfor fra butikk, det er liksom det som er kattefor. Mine fikk tørrfor (ulike typer) og tilskudd av ren fisk. Den ene er død nå, men den andre er femten år og fortsatt slank og sprek.

Jeg vet jo ikke hva som eventuelt feiler trådstarters katt, men støtter det som er sagt om at mange tror at slanke katter er for tynne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...