Gå til innhold
Hundesonen.no

Tynn katt


Vimsy
 Share

Recommended Posts

Dette er Zoid.
I noen måneder nå har hun vært tynn.
Hun spiser mye (hiver den i seg), er en del inn og ut... ødelegger ene døra mi mer og mer... :P
Drikker en del ser det ut til. Sover en del på en fast plass.
Men er rask, aktiv, hyper og har fin og blank pels. Jakter mye ser det ut til.

Eneste som altså bekymrer meg er det at hun ikke legger på seg, selv etter marrkurer. Og jeg føler bare at det er noe som ikke helt stemmer.

Legger jeg for mye i det, eller bør hun undersøkes av veterinær?

post-11727-0-94790100-1411992389_thumb.j

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hun ikke legger på seg selv om hun spiser mye og virker for tynn, så ville jeg tatt en tur til dyrlegen.

Var bare så forbaska dyrt. Haha XD

1700,- for blodprøver. Hun må legges til å sove. Sist var vi to stk som måtte holde henne nede når dyrlegen satte sedasjon.... Jepp.... hun er en sånn en ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan det være noe med stoffskiftet? Høyt? Vet det er en del katter som får det.

Er dette jeg også tenker... Jeg aaaner jo ikke noe om denne kattas alder heller. Dyrlegen sa hun var minst 2 år for 4 år siden, altså er hun minst 6. Men hun kan også være eldre.

Når fikk hun ormekur sist?

Så nå at hun har fått :)

Prøvd bytte för?

Ja for er blitt byttet... de andre kattene mine har blitt tjukkere, men hun her er det ingen endring på, og under pelsen kjenner jeg ribbena :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, hvor tynn er tynn? De aller fleste er vandt til - og har - tjukke katter, slik at en katt i normalform ofte oppleves som for tynn. Hos veterinær; fikk du veid henne og hva anslo de holdet til?

På katt skal du kjenne ribbeina når du stryker lett over, det skal være tydelig grop inn under lenden/foran bakbeina, nesten slik at du kan føle at du får godt grep om du holder "rundt ryggen" rett foran beina, det skal være grop mellom skulderblad, og bekkenet skal være markert.

Om du synes hun drikker unormalt mye, hold øye med hvordan hun tisser, og sjekk spesielt for nyreproblemer og diabetes.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva slags for byttet du fra og til?

Vi snakker om en kastrert hukatt. Som ble kastrert da hun kom til meg for 4 år siden, når dyrlegen anslo henne for å være ca 2 år. Siden det har hun ikke vært hos dyrlegen. Mens mine andre to legger på seg og er noe tjukke nå (på 8 og 7 år), så er hu her uendret. Jeg kjenner ribbena, og noe hoftekam.

Byttet fra RC outdoors til ProPlan sterilized og akkurat nå forer jeg på Hills sitt seniorfôr. Er ikke så lett å holde øye med henne når hun urinerer. Jeg har som sagt flere katter + passer en akkurat nå = 4 katter i ei kasse, og mine er utekatter, så de ser jeg så og si aldri gjør fra seg da de heller vil ut enn å gjøre i kassa...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg antok at hun var kastrert siden du lot henne gå ut og inn. Riktig kondisjon skal være riktig kondisjon uansett :)

Om du er bekymret for henne og ikke ønsker å legge penger på dyrlege i første omgang (som jeg forstår deg lenger opp) så bør du ordne med en dokasse til som står på et rom der kun hun er, og prøve å holde henne inne et par dager slik at du faktisk får oversikt på hvo mye hun tisser.

Noen katter legger på seg fortere enn andre. Jeg har seks stk selv, hvorav fire kastrater som får være ute om de vil, og av disse kan tre ete *alt* og holde formen, mens den siste må passes på og er nå på slanker'n. Ingen her spiser kastratfor for øvrig.

Hvis du hadde andre som blir feite, så må du vel være glad for at denne holder formen? Du skal som sagt kjenne kattens konturer under pels, uten at den skal oppleves som beinete (om det ikke er orientalsk blod i den), samt være godt musklet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg antok at hun var kastrert siden du lot henne gå ut og inn. Riktig kondisjon skal være riktig kondisjon uansett :)

Om du er bekymret for henne og ikke ønsker å legge penger på dyrlege i første omgang (som jeg forstår deg lenger opp) så bør du ordne med en dokasse til som står på et rom der kun hun er, og prøve å holde henne inne et par dager slik at du faktisk får oversikt på hvo mye hun tisser.

Jeg foreslo faktisk dette for samboer nå også :)

Konturer er helt greit ja, men på denne synes jeg det kjennes beinete ut nå.

Hadde hun bare vært litt enklere å ta med seg til dyrlegen, så hadde det bare vært... enklere... Det blir stress for både meg og pus, og jeg vet bare ikke om jeg føler jeg har så lyst til å utsette henne for det når jeg ikke vet om hun faktisk er dårlig. Det er selvfølgelig også et pengespm, man har ikke veldig lyst til å "hive" nærmere 2000,- utav vinduet når man er student, selv om jeg er fullstendig inneforstått med at det koster å ha dyr. Hadde det føltes kritisk hadde jeg ikke vært i tvil. Men her er jeg i tvil på hva som evt feiler pus. Nyrer har vært en tanke, men burde hun ikke da virket slapp og hatt feber?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neimen, er lille psyko syk? Dakar :hug: Gi henne en... eh... kos fra meg :P

Jeg bare tenker - hun har jo nesten litt samme symptomer som det Birk hadde(/har)... Uten at det er til noe hjelp i det hele tatt. Men så tenker jeg på Strega som jo hadde en sånn periode, og så gikk det jo bare over av seg selv, men han var jo 9-10 år da det skjedde. Usikker på om han da drakk mer enn vanlig, siden han for det meste er ute.

Edit: jeg ville kanskje ha prøvd meg på en tur til dyrlegen hvis du er bekymret. Jeg skjønner jo veldig godt at du kvier deg til det, men det er kanskje bedre enn å gå rundt med en vond magefølelse uansett hvor... host... bestemt damen er...

Endret av Bikipile
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes nok at det kunne være en idé med en tur til veterinær, selv om det ikke er det du vil høre. Det høres ikke nødvendigvis ut som en typisk katt med nyresvikt (men det kan man jo ikke bestemme over internett), men det er jo mange andre mulige underliggende årsaker til vekttap, økt apetitt (og økt vanninntak?). F.eks. økt stoffskifte eller diabetes. Selvsagt så trenger det ikke å være noe alvorlig, men når man har en følelse av at noe ikke er som det stemmer så har man ofte rett.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når katter går plutselig ned i vekt anbefaler man vel dyrelegbesøk, ja. Kan være mye rart, både sånt som lett behandles og alvorligere ting. Spesielt med tanke på at hun ble kastrert så sent, ville jeg fått sjekket henne (smittsomme sykdommer). Hvis man venter for lenge kan det være for sent.

Trøst deg med at jeg måtte betale 2500,- for simpel sårrens, når kattekreket hadde krangla med nabokatten. :( den var sur, den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så ikke at det var kommet flere svar her før nå. :)
Jeg avventer litt til, er ikke såå lenge siden hun fikk markkur, så er jo lov å håpe at hun nå vil gå litt opp igjen.
Om det ikke ser ut til å bli noe bedre på et par uker så tar jeg henne nok med til dyrlegen. Jeg har en katt med muligens tannkjøttbetennelse som jeg kanskje føler er litt viktigere akkurat nå (hun kaster forkulene bak i munnen ser det ut til).
Og så må jeg jo selv til tannlegen snart en tur... har ikke vært der på over 6 år, så kanskje på tide å tenke litt på seg selv også :innocent: Puh... jeg må jobbe litt flere vakter tror jeg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Bikipile : Jeg gir henne gjerne en kos, men da i form av å holde henne inntil magen/brystet. Noen ganger går jo det riktig så bra. :wub: Å kose med hodet inntil henne er bare kjempeskummelt... særlig etter den gangen jeg nesten ikke fikk henne løs fra ansiktet mitt :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så spent på en epost fra broren min at jeg sjekker et par ganger i timen. Han har nemlig to svære ørelappstoler etter foreldrene mine. Han fikk dem da vi gjorde opp boet etter dem, men nå har han ymtet frempå om at jeg kan få overta dem fordi de skal ommøblere og kjøpe noen nye møbler. De hadde vært så fantastisk perfekt på peisestua mi, det er faktisk her de har stått det meste av de siste femti åra, bare med nytt trekk et par ganger. Gi meg endelig svar på om jeg får dem da bruttern!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så spent på en epost fra broren min at jeg sjekker et par ganger i timen. Han har nemlig to svære ørelappstoler etter foreldrene mine. Han fikk dem da vi gjorde opp boet etter dem, men nå har han ymtet frempå om at jeg kan få overta dem fordi de skal ommøblere og kjøpe noen nye møbler. De hadde vært så fantastisk perfekt på peisestua mi, det er faktisk her de har stått det meste av de siste femti åra, bare med nytt trekk et par ganger. Gi meg endelig svar på om jeg får dem da bruttern!

:teehe: Er det plass til mange tynne katter i de ørelappstolene? :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo prøve et for med mere fettinnhold...

Ene katta mi som var litt undervektig for ett år siden ved veiing hos veterinær, la godt på seg da jeg gikk fra RC til applaws.... først ble han litt smålubben men så jevnet vekta seg ut... nå har begge kattene spist applaws i ett år ca og jeg merker enorm forskjell både på vekta og pelsen... langhårskatta har så og si slutta å floke og korthårskatta legger ikke fra seg like enorme mengder hår.

Ellers er jo også Taste of the wild og orijen kvlitetsfor med høyt protein innhold og mere fett enn de fleste veterinærforene...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et litt rimeligere, men ok alternativ kan også være Porta 21 Sensible. Er kun sensible som er noe å skryte av fra den produsenten. Jeg er i hvertfall storfornøyd, alle 3 holder stabil fin vekt, de to elste er dog noe lubne så blir nok hakket strengere med foringen når yngstemann er kastrert tenker jeg. :) (hun er bare 5mnd)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje jeg må prøve å rette opp inntrykket litt med å skrive noe som hører til i denne tråden da: Jeg hadde to slanke katter, fikk stadig høre fra naboene at de var så flotte og atletiske. Nabokattene var tjukke, som mange katter er (Pusursyndromet kan vi kalle det). Jeg mistenker at disse kattene hadde bortimot fri tilgang til kattevåtfor fra butikk, det er liksom det som er kattefor. Mine fikk tørrfor (ulike typer) og tilskudd av ren fisk. Den ene er død nå, men den andre er femten år og fortsatt slank og sprek.

Jeg vet jo ikke hva som eventuelt feiler trådstarters katt, men støtter det som er sagt om at mange tror at slanke katter er for tynne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...