Gå til innhold
Hundesonen.no

Latrudas Glory Glory Halleluja-kull


Recommended Posts

Skrevet

Godt! Hyl ut! Vi kommer! :D

De kan få bli borti fire uker før det er hensiktsmessig med sosialiseringsbesøk, men de er jo to uker allerede i morgen! :shocked:

  • Like 1
  • Svar 317
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei, det blir ikke navnet på en av valpene, men det er helt klart temaet for kullet. Endelig klaffet det, endelig kunne jeg dra fra ultralyd med bekreftet drektighet. Etter fire mislykkede forsøk, var

Da er G-kullet født! Det ble en lang fødsel, nesten ni timer fra vannet gikk til alle kom ut, så vi er ganske slitne her alle sammen. Bilder og sånt får komme senere, de skal få fokusere på å spis

Okay, crappy mobilbilde som en start, men den 'fonen SUGER på å ta bilder. Jeg kommer tilbake sterkere med visuelle inntrykk

Posted Images

Skrevet

De kan få bli borti fire uker før det er hensiktsmessig med sosialiseringsbesøk, men de er jo to uker allerede i morgen! :shocked:

Det går bra :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg vil haaa :o Alle tre! :wub: Og verre blir det når de blir valper og ikke bare marsvin... :wub:

De blir søtere og søtere for hver dag!

  • Like 2
Skrevet

Sååå søte!!

Jeg lurte skikkelig på hva den lyden var :lol:

Hvem trenger å legge på musikk, når en har lyden av en berner som drikker? Det er i stedet for sånn panpipemoodmusic :D

Å herre min - har de blitt så store alt? Guri... også så søtt klønete liksom *ler*.

De vokser altfor fort, jeg skjønner ikke hvordan dagene kan fly så kjapt avgårde!

Selv om jeg håper på et litt mer koordinert trav etterhvert :whistle: Men god steglengde, da, og alt annet enn trange bak :D

De er faktisk veldig mobile i forhold til deres egen mor, hun var så blubbetjukk i magen at hun var vel tre uker før hun klarte å sette bakbeina innunder seg. Disse ligger altså borti en uke foran henne, om jeg ikke husker altfor feil.

De har nå skjønt at det skjer ting utenfor valpekassa, og både titter over den laveste kanten, og i hvert fall en av dem har satt en testende pote oppå - så vi må nok sette på en lem til snart.

Mens jeg skiftet valpekassa i går, så la jeg de bare på en wetbed utenfor, som jeg har gjort hele tiden, men det holder ikke lenger - de er ferdig med å ligge rolig til jeg er ferdig, og "burnet" heller rundt for å undersøke. Jeg aner ikke hvordan det skjedde, for jeg sto jo med ryggen til og la ut aviser, men plutselig sto McKinley med framlabbene oppi mammas store vannskål. Det var ikke noe stress, sa hun, bare litt vanskelig å skjønne hvordan en kom seg ut av skåla igjen. De sitter forresten oppi skåla når jeg veier dem på kjøkkenvekta, så de er vant til metallskål.

De modnes foran øynene på meg, jeg tør jo nesten ikke dra fra dem i fall noe kult skjer mens jeg er borte...

Både i går og i dag sitter jeg i møter fra ni til seks :( (De har valpevakt.)

  • Like 4
Skrevet

Også en obligatorisk selfie, ulempen ved å bo alene er at en aldri er foran kamera:

Jeg vil nå heller si det er en av fordelene med å bo aleine, man slipper å være på bilder :P

Valpene er forøvrig kjempesøte. Og digre! Hvor mye veier de som to uker gamle?

Skrevet

Jeg vil nå heller si det er en av fordelene med å bo aleine, man slipper å være på bilder :P

Valpene er forøvrig kjempesøte. Og digre! Hvor mye veier de som to uker gamle?

Hehehe, joda, men noen ganger er det jo hyggelig å ha bilde av seg selv med valpene.

Nyada veide 1.85 kg ved to uker, og henger enda litt igjen etter en litt tøff start på livet - vektmessig, på andre måter merker jeg ingenting. Hun økte like mye i vekt i gram som sine søsken denne uka. McKinley og Dalton veide rett under 2.2 - 2.19 og 2.17 mener jeg det var (notatene ligger en hel etasje opp). Det er ikke en unormal størrelse for valper fra disse linjene, særlig når de bare er tre. Jeg pleier å regne et kilo per uke, pluss litt ekstra - Foenix og brødrene var henholdsvis 10 og 9.8 kg ved 8.5 ukers alder (jeg glemte å veie de da de var 8 uker).

Skrevet

Herregud, de når stadig nye milepæler - i dag forsøkte jeg å gi de litt vom, fordi særlig Nyada har virket sutrete og sulten i helga, som om hun ikke er helt mett og fornøyd. Så selv om jeg syntes det virket tidlig, satte jeg ned en kaffeskål med vom til dem - og det var jammen godt! De har fått det servert to ganger i dag, og Nyada kaster seg grådig over maten begge ganger, jeg tror hun må ha spist en 100 gram til sammen i dag, og nå sover hun endelig dypt og rolig. Hun trengte mer enn mammas melk, hun. Dalton og McKinley har ikke forsynt seg like grådig, men de syntes helt klart om smaksprøvene de fikk i seg.

10636014_10154782273760136_5033623229302

Også så spennende det er å vaske hverandre etterpå! Fra venstre til høyre Nyada, Dalton og McKinley.

10305432_10154782241640136_9157184551343

  • Like 15
Skrevet

Så store de har blitt alt! :shocked:

Ikke lenge til de springer rudnt og lager bøll nå, finingene :wub:

(er veggen bak de virkelig tapesert med sløyfer? Så de skal ha noe å aspirere mot?)

  • Like 1
Skrevet

Det er STOR kidnappingsfare!!! :wub: :wub: :wub:

Jeg kan telle til tre!

Så store de har blitt alt! :shocked:

Ikke lenge til de springer rudnt og lager bøll nå, finingene :wub:

(er veggen bak de virkelig tapesert med sløyfer? Så de skal ha noe å aspirere mot?)

De beveger seg mer og mer stødig for hver dag - og de er mer aktive for hver dag. I dag klarte Dalton å legge forpotene på toppen av valpekassekanten. Litt flaks nå, så hopper han ut... Jeg kan bygge opp med en høyde til, og må nok det i morgen.

Og ja, det er rosetter som henger bak der - valpekassa står på hunderommet, så der henger en god del rosetter, samt at premieskapene står der.

De gjeveste rosettene henger derimot i trappa og i stua :whistle: Jeg må vel lære dem hva de heter, de ulike rosettene, så de kjenner dem igjen i ringen om et år :D :D :D Så kan jeg jo legge til at blant de gjeveste rosettene i stua henger også sølvmerket til mormora deres og et par LP-rosetter. Der henger også en æresrosett som min forrige hannhund fikk for å være eldste deltager på hovedspesialen et år. Det henger høyt for meg, slike ting også - både brukandes, langtlevende, vakker og snill.

  • Like 6
Skrevet

Jeg har ikke vært på forumet på lenge, så med en gang jeg så i AN-tråden at du skrev om tre valper, så kastet jeg meg inn i kull-delen av forumet, og o lykke! Her var det bebisser! Jeg er SÅ glad på dine vegne, gratulerer så uendelig masse! Og herregud, de er jo så skjønne at de er til å dø for! :wub:

  • Like 2
Skrevet

Så utrolig nydelige tegninger de har i ansiktet hele gjengen :wub:

De har det - helt perfekte innenfor rasestandarden, som jo er ganske pirkete og deskriptiv på hvor mye og hvor lite og hvor og hvor ikke - både mor og mormor har mangler som gjør at tegningene ikke er ideale, men med unntak av de valpene som blir avlivet med en gang på grunn av overtegninger, så er det ingen bernere som dør av for mye eller for lite hvitt. Men jeg liker jo at de ser ut som rasen de blir registrert som :P Og jeg har selvfølgelig personlige preferanser på tegninger, og i så måte synes jeg McKinley er utrolig tiltalende. Til gjengjeld har hun tegninger på frambeina jeg synes er alt annet enn tiltalende :D Men, det er pirk, og ikke førstepri. Det skal derimot anerkjennes at hodetegningene er en del av førsteinntrykket, da det lager mye av uttrykket.

Jeg har ikke vært på forumet på lenge, så med en gang jeg så i AN-tråden at du skrev om tre valper, så kastet jeg meg inn i kull-delen av forumet, og o lykke! Her var det bebisser! Jeg er SÅ glad på dine vegne, gratulerer så uendelig masse! Og herregud, de er jo så skjønne at de er til å dø for! :wub:

Tusen takk, så snilt av deg! Og de er nettopp så skjønne! Jeg klarer ikke å se meg mett på dem, og nå begynner de jo å bli virkelig morsomme, når de er litt mer våkne og gjør litt mer. De tester ut å leke med hverandre; gaper høyt over hverandres snuter og sitter der, litt lettere forundret og lurer på hva neste trekket skulle vært :D Dalton har begynt å utforske ting i valpekassa - dyttter på en bamse som er litt mindre enn ham, og i går forsøkte han å dra med seg et lite teppe mens han gjorde "lekeutfall" - og snublet i egne bein, rullet rundt på ryggen og sprellet som en skilpadde...

De kommer bort til meg for å få kos når jeg sitter i valpekassa, de spiser fast føde som jo alltid er morsomt å se på, og de kan lage lyder - særlig litt sinnalyder når jeg klipper klør.

En blir nesten litt religiøs når en ser hvor fantastisk naturen er innrettet, og får følge utviklingen og de små seirene og milepælene. Som når de tisser og bæsjer selv, hurra liksom :D

De fikk lunsj, det var godt, noen små rester ble det igjen til mamma'n så hun kunne vaske asjetten, og deretter sovnet vi, gitt:

10473064_10154788701750136_3110891889793

  • Like 9

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...