Gå til innhold
Hundesonen.no

Latrudas Glory Glory Halleluja-kull


Recommended Posts

  • Svar 317
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei, det blir ikke navnet på en av valpene, men det er helt klart temaet for kullet. Endelig klaffet det, endelig kunne jeg dra fra ultralyd med bekreftet drektighet. Etter fire mislykkede forsøk, var

Da er G-kullet født! Det ble en lang fødsel, nesten ni timer fra vannet gikk til alle kom ut, så vi er ganske slitne her alle sammen. Bilder og sånt får komme senere, de skal få fokusere på å spis

Okay, crappy mobilbilde som en start, men den 'fonen SUGER på å ta bilder. Jeg kommer tilbake sterkere med visuelle inntrykk

Posted Images

Skrevet

Aner ikke om jeg har husket å gratulere her også, men det gjør i så fall ingenting med en ekstra gang. :D

Gratulerer med en flott trio!!! Gleder meg til mange bilder av små bamser!

  • Like 1
Skrevet

10347064_10154727438695136_4330773706406

Her er en sniktitt av bebisene ett døgn gamle - flere bilder er lagt ut på hjemmesiden min.

Dalton og Nyada har så jevne tegninger, at jeg klarer ikke å skille dem uten å smugtitte på magen - hver for seg, når de er sammen kan jeg enda se størrelsesforskjellen. Det skilte 100 gram på de to i dag tidlig, men Dalton og McKinley hadde også spist i en seks timers tid mer enn Nyada, og det er mye på et døgn. Jeg tipper hun tar dem igjen snart. Sist jeg tittet inn, hang hun godt fast i puppen.

Jeg klarer ikke å se meg mett på dem. Foenix må omtrent tvinges ut av valpekassa for å tisse, det er ikke en flekk på teppene i valpekassa, og hun ser så fornøyd ut. Og litt Gollum-possessive :D

  • Like 17
Skrevet

Tusen takk for alle søte kommentarer!

Det har vært tvangskosing i valpekassa i dag.

Jeg satte meg oppi for å få litt nærbilder av valpene, men det endte med at jeg satt fanget i et hjørne med Foenix drapert i fanget mitt, mens de tre valpene ammet. Jeg kunne jo ikke flytte meg da, en forstyrrer ikke valper som spiser. Eller sover. Og disse tre gjør per i dag ikke annet, så de får bestemme alt :whistle:

Foenix har kommet mye mer på plass i mammarollen, har landet og er mer avslappet, så lenge X'en ikke er i nærheten - så da holder jeg dem atskilt. Det er nok verst for X'en, som er supernysgjerrig, hun klaprer i tennene når hun snuser på meg (hun fikk løpetid knappe to uker før Foenix denne gangen, så jeg tenker hun kan ha fått forsterket innbildten sin denne gangen, når det faktisk kom baby i hus), og synes det er skrekkelig dårlig gjort at hun blir stengt borte. Men hun synes også det er stas at hun og jeg går på tur alene, at vi trener flere økter LP på stuegulvet i løpet av en dag, at begge armkrokene mine er ledig når jeg setter meg ned i sofaen. Hun synes nok natta er tøffest, måtte sove helt alene - men Foenix gjør en så god jobb at jeg trenger neppe sove der lenge. I natt sov jeg første halvdel med Foenix og andre halvdel med X'en. Det er to naborom, med åpen dør og hull i veggen mellom, så jeg hører jo om det mot formodning skjer noe.

Foenix har begynt å få mer tid og behov for TLC - hun ville helst være alene med valpene til å begynne med, men i går tok hun seg jaggu tid til å ligge litt i senga mi på morgenen for å kose før frokost - i hvert fall to eller tre minutter, hehehe. Og hun blir så glad når jeg setter meg i kassa for å kose, hun har jo ikke hjerte og tid til å forlate valpene - eller valpekassa. Hun har alltid vært en inderlig og kosete hund, så det er klart hun fremdeles trenger nærhet. Så da deler jeg tiden min så godt jeg kan i tre - Foenix, X'en og SFX.

Babyene vokser og trives - jeg tror McKinley er i ferd med å få valker! Nyada har ikke lagt på seg like mye, men hun skal få følge sin egen vekstkurve, hun hadde tross alt en tøffere ankomst til denne verdenen. Når jeg sammenligner med vekt-tabellen fra forrige kull, så hadde også de ulik progresjon til å begynne ned - noen økte med over 100 gram per døgn og noen økte med bare 30-40 gram. Men de endte på omtrent identisk vekt ved åtte uker uansett, og nå som de er tre år har de forskjellig vekt igjen.

De har allerede begynt å få pigmentering! Små sorte flekker på nesene sine, og Dalton har en tredepute som er helt sort. Selv om det er trist å miste de rosa valpesnutene så tidlig, er jeg glad for at de har grunnlag for god pigmentering til tross for overtegninger - det hender at veldig lyse hunder får dårligere pigment.

  • Like 7
Skrevet

De ser jo veldig symmetriske og fine ut i hodetegningene sine ut i fra bildene her :)

Ja, hodetegningene er veldig fine - McKinleys nakkeflekk vil nok ikke bli helt borte, men de har lov til å ha en flekk opptil angitt størrelse i rasestandarden (jeg husker ikke i farta, om det er fem centimeters diameter?).

Men beina er overtegnede - ikke så lett å få fram på bilder enda, men alle tre har for mye hvitt på et frambein hver. Det ser akseptabelt ut sett forfra, men de har hvitt oppover på innsiden av beinet - hos McKinley går det helt fra tærne til brystet, mens hos Dalton og Nyada stopper det halvveis opp. Det er ikke overraskende, når pappa'n også har for mye, og Foenix sine linjer er lyse generelt. Så det var en risiko jeg tok, men det ble nedprioritert til fordel for viktigere kvaliteter og faktorer.

Erfaringsmessig trekker flere dommere for Foenix som mangler hvitt på en pote, enn når de har for mye hvitt. Det til tross for at det i rasestandarden står at det er ønskelig med fire hvite poter, men ikke et krav. Det skal dog ikke gå hvitt over mellomhånden, som det jo gjør på alle tre selv om det er på innsiden. Jeg har sett hunder med samme tegning som McKinley få CK, så det har neppe mye å si for utstilling - selv om JEG personlig ikke har sansen for slike bein.

Men, nå blir tispa jeg beholder en fôrtispe, og da kan jeg ikke regne med å få stille henne like mye som mine egne, så jeg må uansett sortere ut dommere for å ta henne med på "de rette" utstillingene. Og selv om Nyada er mer korrekt tegnet, er begge tispene med i vurderingen - jeg skal ha den med best kropp og konstruksjon, så kan vi fikse tegningene i neste generasjon. Jeg har en polakk jeg vurderer å parre tispa med, og der er det mye mørkt bakover som kan kompensere. Mange dommere klarer også å se forbi tegninger, hvis hunden for øvrig er utmerket bygget, med substans og type. X'en er jo også tydelig feiltegnet, men har likevel to titler og to cert. Men jeg har stilt Foenix for et par dommere som ga VG av prinsipp, fordi hun ikke har fire hvite poter, og da er de så opphengt i det overfladiske (opphengt, men ikke oppdatert, i og med at Foenix ikke er feiltegnet på potene. Hun er strengt tatt feiltegnet i hodet, noe INGEN noen gang har kommentert) at jeg ikke stiller noen hund for dem igjen, uansett tegninger.

Men det er farger. Farger er også smak og behag, og ingen hund beveger seg med fargene sine. Tispa jeg beholder skal jeg uansett se mer som en avlstispe enn en utstillingstispe.

  • Like 7
Skrevet

enuke.jpg

0036.jpg

0038.jpg

De har blitt en uke gamle, og er bare til å spise opp - snakk om marsipangriser!

I forgårs bikket Dalton og McKinley kiloet, og i dag har alle tre nådd doblet fødselsvekt.

I går fikk de klippet "klørne" for første gang, og selv om jeg synes det er nervepirrende, gikk det bra for trioen. De endrer seg dag for dag, og de er så herlige! I går kom de bort til meg da jeg satt i valpekassa, og det er lite som slår å ha en sånn en som sover i halsgropa, altså.

Denne uka har gått skremmende fort, det er urettferdig at en må vente sååå lenge på å få oppleve noe som er over så kjapt. Det er jo verre enn å lukte på pinnekjøttet i over et døgn, men bruke bare 30 minutter på å spise det.

Edit: Flere bilder på hjemmesiden.

  • Like 12
Skrevet

Bollebebiser, de er jo like store som mine på 3-4 uker :lol:

Jeg har sluttet å løfte alle tre på en gang når jeg skal re opp i valpekassa, for det blir for mye i hendene :D

Jeg glemte å skrive vektene - en uke gamle så er Dalton cirka 1300 gram, McKinley er cirka 1260 gram, og Nyada er "bare" cirka 1050 gram. Nå veier jeg dem nok ikke før de er to uker, jeg trenger ikke akkurat å bekymre meg for om de får i seg næring :P

  • Like 1
Skrevet

De er så himmelsk søte!

Hyl ut hvis de trenger sosialisering på et hundevant, forsiktig og veloppdragent barn :P

Det gjør jeg garantert, for det er ikke mye barn i min familie eller vennekrets. Det samme med menn - høye menn med masse skjegg og dype buldrestemmer må hit :P

Jeg vil se flere bilder jeg! :D

Dette er hva jeg så da jeg sto opp i dag - variasjon over tidligere tema:

1545079_10154765158190136_31482059735542

Her er synet som møtte meg da jeg spent tittet inn i valpekassa på søndag etter at de hadde vært hjemme alene hele utstillingsdagen (med Foenix, selvfølgelig).

10418517_10154756869925136_6178939908872

Også en obligatorisk selfie, ulempen ved å bo alene er at en aldri er foran kamera:

10678848_10154756852560136_1045923458918

  • Like 17
Skrevet

Det gjør jeg garantert, for det er ikke mye barn i min familie eller vennekrets. Det samme med menn - høye menn med masse skjegg og dype buldrestemmer må hit :P

Dette er hva jeg så da jeg sto opp i dag - variasjon over tidligere tema:

1545079_10154765158190136_31482059735542

Her er synet som møtte meg da jeg spent tittet inn i valpekassa på søndag etter at de hadde vært hjemme alene hele utstillingsdagen (med Foenix, selvfølgelig).

10418517_10154756869925136_6178939908872

Også en obligatorisk selfie, ulempen ved å bo alene er at en aldri er foran kamera:

10678848_10154756852560136_1045923458918

Godt! Hyl ut! Vi kommer! :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...