Gå til innhold
Hundesonen.no

Ønsker atletisk, smidig og førerorientert hund :)


Anki
 Share

Recommended Posts

Utgangspunkt

Jeg har vært fasinert av mudien lenge, men siden dette er min aller første hund, har jeg vært skeptisk til om det vil bli en litt for stor "håndfull" hund for meg. Nå har jeg allikevel tatt ett skritt frem og skal treffe en oppdretter i morra. Det er ikke mange av disse hundene i Norge og Sverige, og det gjør at jeg er usikker på om jeg velger valp utifra tilgjengelighet, fremfor kanskje den foreldrekombinasjonen og valpen som passer meg best. Det er uaktuelt med import grunnet rabiesvaksinering og karantene. Ved 16 uker er valpen allerede forbi den viktigste pregningsfasen, som er spesielt viktig hos en rase som mudi, som kan være reserverte mot fremmede. Jeg har fått godt inntrykk av oppdretter etter lengre samtaler over facebook. Men får et annet inntrykk av hunden når jeg snakker med folk som f.eks har trent agility sammen med dem. I morra vil jeg se hunden i utstillingsomgivelser, og om et par uker har vi også avtalt å gå en tur sammen. Da får jeg gjort meg opp en egen mening.

Jeg har bestemt at det skal bli valp på nyåret. Blir mudi ikke aktuelt nå, vil jeg ha en plan B og C. Jeg har forsøkt å være ærlig med meg selv, når det kommer til hva jeg kan tilby hunden. Ikke hva jeg kanskje kunne ønske en gang i fremtiden, men hvordan min hverdag ser ut i dag:

Hva jeg kan tilby

Jeg kommer til å ha hunden hovedsaklig som turkamerat, men jeg er veldig aktiv sånn sett. Mye på fjellet. Overnatter i telt. På vinteren er jeg mye på ski og vil ha en hund som er stor nok til å trekke litt og bære kløv, men liten nok til å kunne plukkes opp og bæres korte avstander om nødvendig. Har også lyst til å prøve meg på agility og lydighet. Har selv gått skredsøk-kurs, og kunne på sikt tenke meg å trene redningshund. Har mange ønsker, men er jo ikke sikkert alle blir en realitet. Men hunden vil bli brukt, det er sikkert. Hvis jeg begynner med noe nytt, blir jeg raskt bitt av basillen, og jeg går alltid all-in.

Jeg har ingen egen familie, kun en katt, så har masse tid til hund. Dog lever jeg en nokså aktiv livsstil utenom dyr også, og danser swing tre kvelder i uka (2 timer). Hunden vil ikke få ALL min tid. Er heldig å har mulighet til å ha hunden med på jobb, så den blir ikke liggende alene hjemme hele dagen. Fjellturer vil hovedsaklig forekomme i helgene :) Men det må være en hund som ikke spiser tapet hvis jeg blir liggende med influensa i to dager f.eks. Er nødt til å ha en av-knapp innendørs, og den må ikke være så vokterinnstilt at den må gi beskjed bare løvet blåser på utsiden av døra. Bor i sokkelleilighet og utleier har selv hund, men jeg vet at en ulv i underetasjen ikke ville være velkommen. Jeg vet at mye av dette avhenger av tilvenning og trening, men rase spiller jo også en god del inn.

Utseende og størrelse

Utseendet kommer selvfølgelig i andre rekke, men spiller allikevel en rolle. Man skal jo ha lyst på hele hunden. Jeg vil gjerne ha litt pels, men ikke flerlags polfarerpels. Den bør kreve lite pelsstell (1-2 dager i uka) og helst snøss/felle litt periodevis - ikke masse hele tiden. Er fasinert av litt uvanlige farger og markeringer. Liker at dyrene mine ikke ser ut som alle andres. Vil gjerne ha en hund på mellom 8-15 kg ca, og knehøyde (veldig gjerne ikke høyere enn 42 cm mtp agility, men hverfall ikke mer enn 50 cm). Hunden bør være førerorientert, atletisk bygd, rask og smidig.

Anbefalinger

Av folk som kjenner meg har jeg blitt anbefalt sheltie, pyrre med korthåret hode, og kelpie. Tar gjerne imot tips om gode oppdrettere av disse, som planlegger valper i 2015. Vil også gjerne høre deres erfaringer om disse rasene med tanke på at det vil være min første hund.

Ellers lurer jeg på om det er andre raser som popper inn i hodet deres når dere leser dette? Jeg er generelt ikke så interressert i terriere og en del av selskapshundene, men er selvfølgelig åpen for forslag - hvis forslaget begrunnes :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 75
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har ikke lest artikkelen men nå må det sies at Polona har ganske heite hunder. Og hundeholdet der borte er veldig anderledes enn her hjemme. Første gang hun var i Bergen å holdt kurs for oss så va

Jeg sliter litt med å forstå hva som menes med skarphet her... Det er tydelig at vi legger forskjellige ting i begrepet

Litt kommentarer til diskusjonen generelt: Sheltie og mudi er to vidt forskjellige raser. Og lydnivå er vel kanskje noe av det de har felles, ellers er de fryktelig ulike. Om man bør aldri tro at en

Jeg hadde mye av de samme tankene som deg rundt tilgjengelighet når jeg valgte ungarer , å importere fra andre enn til nød Danmark var uaktuelt og jeg var redd jeg eventuelt måtte ta "til takke" med en dårligere hund enn jeg ville fått med en rase med et større utvalg.

Jeg kunne vel ikke vært mer fornøyd med vår lille puli allikevel, og jeg synes -helt objektivt - at hun har et bedre sammenskrudd hode enn de fleste gjeterhunder jeg møter av større raser .

Hun er på ingen måte et unikum av rasen , få men FLINKE oppdrettere kan gjøre små raser et tryggere valg enn store.

Jeg kjenner ikke dritgodt til Mudien, men med Pulien er jeg forberedt på at hennes sosiale side kjølner betraktelig med alder ( akkurat nå er hun sosial, selv om hun selvfølgelig har en del vokt ) , men hun har ingen redsler som jeg kan se og da er det helt greit at andre mennesker etter hvert vil bli uinteressante .

Så lenge oppdrettere er flinke på å se forskjellen i mellom usikkerhet og reserverthet, og valpekjøper tar med seg bikkja "overalt" er det ikke nødvendigvis veldig skummelt å kjøpe en av de "usosiale" ungarerne.

Sambo sin forrige Puli var forøvrig redd alt og alle ved 6 mnd alder. Når jeg ble kjent med henne trodde jeg knapt på det. Usosial ja, redd nei.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Traff to mudier i dag, i utstillingsomgivelser. Fikk ikke mindre lyst på en :wub: Begge to var kjempefine. Rolige og avslappet. Tok godbiter, hadde god kontakt, og kunne legge seg ned å slappe av selv om det skjedde mye rundt dem. Gikk også en liten tur etterpå, og jeg hadde med meg Casper - en wippet som jeg passer i helga. Den ene mudien jeg møtte, er den jeg vurderer valp etter. Hun og Casper lekte kjempefint sammen, selv om de aldri hadde møtt hverandre før. Lumi virket vennlig og ønsket å hilse på de fleste som gikk forbi - uten å være innpåsliten.

Ei som har trent agility med henne, sier at Lumi utagerer mot andre hunder som kommer for nærme. Men det så jeg ikke spor til med Casper hvertfall. Det eneste jeg så hun gjorde var å brumme litt lavt når hun så et par andre hunder som var ganske store, og hun gjorde ett forsøk på å nappe etter den ene som gikk helt inntil henne. Men hun stod på samme sted, og bjeffet ikke. Hun hadde hele tiden et vennlig kroppsspråk med fremovervendte ører og halen opp. Eieren sa at Lumi hadde blitt bitt bakfra av en tervueren for to uker siden, og at hun ikke helt hadde kommet over det enda. Hvor fort kan man forvente at en hund kommer over en slik hendelse? Den andre mudieieren hadde også hatt et par slike tilfeller med sin hann, men han ristet det bare av seg og brydde seg ikke, straks den andre hunden flyttet seg vekk igjen.

Begge eierne fremhevde at mudien har en veldig god av/på-knapp som sjelden må læres inn. De er supergira og energiske under trening, og kan bruke mye lyd. Men hjemme er de avbalanserte og rolige. Finner seg i det meste så lenge de har fått god sosialisering og grunntrening i valpetiden. Ingen av de som har ressursforsvar osv. Jeg er mer positiv etetr dette møtet, og har avtalt å låne Lumi i helga som kommer, for å se hvordan hun fungerer hjemme og på tur. Gleder meg :) I mellomtiden vil jeg kikke litt på andre raser også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Traff to mudier i dag, i utstillingsomgivelser. Fikk ikke mindre lyst på en :wub: Begge to var kjempefine. Rolige og avslappet. Tok godbiter, hadde god kontakt, og kunne legge seg ned å slappe av selv om det skjedde mye rundt dem. Gikk også en liten tur etterpå, og jeg hadde med meg Casper - en wippet som jeg passer i helga. Den ene mudien jeg møtte, er den jeg vurderer valp etter. Hun og Casper lekte kjempefint sammen, selv om de aldri hadde møtt hverandre før. Lumi virket vennlig og ønsket å hilse på de fleste som gikk forbi - uten å være innpåsliten.

Ei som har trent agility med henne, sier at Lumi utagerer mot andre hunder som kommer for nærme. Men det så jeg ikke spor til med Casper hvertfall. Det eneste jeg så hun gjorde var å brumme litt lavt når hun så et par andre hunder som var ganske store, og hun gjorde ett forsøk på å nappe etter den ene som gikk helt inntil henne. Men hun stod på samme sted, og bjeffet ikke. Hun hadde hele tiden et vennlig kroppsspråk med fremovervendte ører og halen opp. Eieren sa at Lumi hadde blitt bitt bakfra av en tervueren for to uker siden, og at hun ikke helt hadde kommet over det enda. Hvor fort kan man forvente at en hund kommer over en slik hendelse? Den andre mudieieren hadde også hatt et par slike tilfeller med sin hann, men han ristet det bare av seg og brydde seg ikke, straks den andre hunden flyttet seg vekk igjen.

Begge eierne fremhevde at mudien har en veldig god av/på-knapp som sjelden må læres inn. De er supergira og energiske under trening, og kan bruke mye lyd. Men hjemme er de avbalanserte og rolige. Finner seg i det meste så lenge de har fått god sosialisering og grunntrening i valpetiden. Ingen av de som har ressursforsvar osv. Jeg er mer positiv etetr dette møtet, og har avtalt å låne Lumi i helga som kommer, for å se hvordan hun fungerer hjemme og på tur. Gleder meg :) I mellomtiden vil jeg kikke litt på andre raser også.

Vil bare kommentere litt:

Av/på knappen ville jeg definitivt trent på! Ja, de slapper av hjemme, men av knappen bør trenes på i ukjente omgivelser også sånn at den ikke alltid er på når man er ute ;) Den kommer ofte naturlig hjemme, går ikke på veggen hjemmeliksom(de er jo ikke fullstendig sprø) Men man bør likefullt legge vekt på stor del miljøtrening og å slappe av ute.

Ang ressursforsvar- veldig sjeldent jeg ser at det er et problem i forhold til folk, andre hunder derimot kan en del ha ressursforsvar på, både mat og eier, så man bør forebygge tidlig.

Lykke til, morsomt at du likte dem så godt!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for innspill, Inga :) Selvfølgelig skal det trenes på, selv om det er "innebygd". Sammenlignet med andre gjeterhunder så opplever jeg det allikevel som et stort pluss. Noen raser mangler denne totalt, og da er det også mye vanskeligere å trene på.

Ok, ja vi snakket hovedsaklig om matsituasjoner. Har ikke spurt hvordan dette er med andre hunder, men med voksne og barn er det hvertfall ingen problem hos Lumi :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jeg få si hvilke raser som poppet inn i midt hode?
De to første rasene som jeg tenkte på var welsh springer spaniel og toller retriever(ingen av disse er jo supervanlige hunder) :) Så leste jeg videre og kom ned til vekten og da falt både amerikansk cocker og engelsk cocker inn i hodet mitt(kanskje mest eng.cocker da den krever mindre pelsstell), sammen med kooikerhund. Kooikeren kan jeg ikke så mye om, men jeg har trent sammen med en i en periode.
Welshen, cockeren og tolleren er lettlærte hunder og de kommer seg godt frem i ulendt terreng. De klarer seg fint med roligere dager innimellom og de har generelt en bra av-knapp. Pelsstellet er heller ikke det verste, børste 2-3 ganger i uka, bading en gang i blant og stusse pelsen på spanielene innimellom(som brukshund kan pelsen klippes kort). De er også førerorienterte, overraskende raske og gjør alt for belønning :)

Siden dette er din første hund vil jeg også påstå at det kan være greit å ha en rase som man ikke er "alene" om hvis det skulle oppstå problemer. Er kjekt å ha en raseklubb med mange medlemmer og andre eiere av samme rase i nærheten hvis det skulle trengs :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lumi er en veldig morsom og fin treningshund. Dersom mudi er typen hund man ønsker seg så hadde jeg ikke tvilt på å skrive meg på valpeliste der :)

Edit:

Pyrre er helt klart en rase for spesielt intresserte (har selv hatt en langh.), de kreves at man er veldig konsekvent i alt man gjør, alltid. I tillegg krever de en eier med en god dose humor ovenfor deres noe sære væremåte.

Jeg kjenner en korthår pyrre i Arna, i tillegg er det ihvertfall 9 stk langhår i Bergen/ Askøy/ Os område, så det bør være muligheter for å møte noen individer.

Er på vei til jobb nå, men kan evnt skrive mer senere.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hollandsk gjeterhund eller Malle? Krevende raser men ekstremt førerorienterte

"liten nok til å kunne plukkes opp og bæres korte avstander om nødvendig."

Spørs vel hvor sterk man er da :P

Tenker det er mange raser som kan passe deg jeg :) I tillegg til de du selv tenker på, så kan kanskje en liten BC eller Aussie tispe passe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"liten nok til å kunne plukkes opp og bæres korte avstander om nødvendig."

Spørs vel hvor sterk man er da :P

Tenker det er mange raser som kan passe deg jeg :) I tillegg til de du selv tenker på, så kan kanskje en liten BC eller Aussie tispe passe?

Man kan fint lære en slik hund ryggsekk trikset. Jeg har lært mine hunder det og selv en person som er mye svakere enn meg greier boxer hannen min på 34 kg på ryggen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du er redd for at mudien blir for mye.... og velger å gå safe, så er sheltie et godt valg.

Er helt super fornøyd med min,det er en rase jeg skal ha igjen!

To ganske forskjellige typer, men vil gjerne ha gjeterhund. Har kokt valget ned til sheltie eller mudi. Må egentlig bare bestemme meg for om bjeffingen skremmer meg nok til ikke å ville ha mudi. Jeg skal nok klare å tilfredsstille energimonsteret. Noen som har gode tips til hansking av bjeffing hovedsaklig mtp vokt? Tenker at mange sheltier også "liker sin egen stemme", så det er greit å være føre var uansett hunderase. Om hunden bjeffer på trening og tur, plager det meg egentlig ikke særlig (med mindre den stresser seg selv opp). Men innendørs, i hus og på jobb, er det ikke akseptabelt. Hvor er din sheltie fra? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig glad i sheltie, har en selv, og hun er et aktivt og morsomt lite dyr som ikke sier nei takk til en tre dagers på fjellet, samtidig som hun fint kan slappe av uten tur et par dager om nødvendig. Men, jeg synes det er et par ulemper med sheltie hvis du vil ha en skikkelig god langturkompis. Min frøken er ganske stor for rasen, og godt trent, men hun sliter så fort det kommer 15 cm snø, går i høy lyng eller lignende. Hun klatrer fint opp fjellskrenter og sånt altså, er funksjonell og utholdende der, men faller litt igjennom når underlaget er litt vrient og "fanger" henne litt. Ellers er det supre små allsidige hunder, så det kommer litt an på ditt bruk. Jeg ser for meg Mudi som mye mer bevegelig og atletisk i alle slags terreng.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...