Gå til innhold
Hundesonen.no

Den ultimate familehunden for Rakshafamilien


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har vel sagt det tidligere, og jeg stemmer for golden. Den passer jo så og si alle kriteriene dine. Og du trenger ikke å få en tung golden, selv om den er fra utstillingslinjer - bare se på Amigo, f. eks (han var jo fra utstillingslinjer, men gjorde det ikke akkurat bra på den ene offisielle utstillingen vi dro på, eller den andre uoffisielle heller. :P).

Ønsker meg en Amigo i tispevariant. Så han er grunnen til at jeg i det heletatt vurdere golden, han og noen av de jeg hadde på kennelen jeg jobba på. Tvers gjennom gode og trivelige hunder. :wub:

  • Like 2
  • Svar 109
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Seee, golden går også fint med katter (ikke mine)! Og ilder (min).

@raksha - da velger du golden

Posted Images

Skrevet

Tenker golden jeg :) Lettlært, herlig familiehund med god og varm pels for kalde dager. Styrer du unna jaktvarianten, så unngår du (som regel) løping etter høns og andre dyr ;)

Skrevet

Hva med de to mindre/lettere sennen rasene? (er litt fasinert av de selv egentlig)

Entlebucher og Appenzeller. Men jeg vet desverre ikke sååå mye om de egentlig at jeg kan svare på om det passer alle kravene dine. Men jeg innbiller meg det. :P

Da ville jeg i så fall godt for entlisen. Appisen har en helt annen terskel for bjeffing, og blir mer sammenlignet med spisshund enn sennenhund på det området. De som har rasen sier også at den egner seg best som enmannshund, ikke den mest åpenbare familiehunden, den trives best i sitt eget selskap, eller til nød med andre appenzellere - den er ganske rasistisk. Den kan også være en håndfull - det er ikke en liten, søt, korthåret berner, den er tidvis så fjern fra de tre fetterne sine at det er et under at den er en sennenhund utover tegningene. Det er en tøff liten jævel, der den skal gjete buskapen i fjellsiden, og for eksempel holde steinbukk unna, og andre store dyr.

Det finnes selvfølgelig unntak, og jeg vet om de som har både appenzeller og entlebucher. Det er også forskjell på volumknappen - på den finske spesialen i sommer hørte jeg knapt en som bjeffet. Men jeg har vært i både Sverige og Sveits, og hørt ringen før jeg så den.

Jeg er selv fascinert av appenzelleren, av dens arbeidshistorie, jeg synes den er penere enn entlebucheren, og jeg er besnæret av at de kan ha en annen bunnfarge enn sort. Men om jeg skal ha en annen sennenhund i huset, blir det en entlebucher.

Skrevet

Ønsker meg en Amigo i tispevariant. Så han er grunnen til at jeg i det heletatt vurdere golden, han og noen av de jeg hadde på kennelen jeg jobba på. Tvers gjennom gode og trivelige hunder. :wub:

Så godt å høre. Jeg tipper du klarer å finne en Amigo i tispevariant også. De ER gode tvers gjennom, disse goldisene.

  • Like 1
Skrevet

Men hadde ikke vi en helt lik tråd for litt siden hvor vi og konkluderte med en retriever eller liknende? Vi sier det igjen, ta deg en retriever. Liker du ikke labrador, gå for golden. Enkelt, og garantert suksess :ahappy::P

Flat er mer risky, IMO, men det er baaaaaaare fordi jeg utelukkende har møtt flatter på ADHD^140 km/t.

Skrevet

Da ville jeg i så fall godt for entlisen. Appisen har en helt annen terskel for bjeffing, og blir mer sammenlignet med spisshund enn sennenhund på det området. De som har rasen sier også at den egner seg best som enmannshund, ikke den mest åpenbare familiehunden, den trives best i sitt eget selskap, eller til nød med andre appenzellere - den er ganske rasistisk. Den kan også være en håndfull - det er ikke en liten, søt, korthåret berner, den er tidvis så fjern fra de tre fetterne sine at det er et under at den er en sennenhund utover tegningene. Det er en tøff liten jævel, der den skal gjete buskapen i fjellsiden, og for eksempel holde steinbukk unna, og andre store dyr.

Det finnes selvfølgelig unntak, og jeg vet om de som har både appenzeller og entlebucher. Det er også forskjell på volumknappen - på den finske spesialen i sommer hørte jeg knapt en som bjeffet. Men jeg har vært i både Sverige og Sveits, og hørt ringen før jeg så den.

Jeg er selv fascinert av appenzelleren, av dens arbeidshistorie, jeg synes den er penere enn entlebucheren, og jeg er besnæret av at de kan ha en annen bunnfarge enn sort. Men om jeg skal ha en annen sennenhund i huset, blir det en entlebucher.

Ja jeg tenkte mest på Entlebucker, appenzeller husker jeg at jeg fikk noen svar om skarphet. Men begynner blir så mange år siden at jeg husker ikke detaljer.

Skrevet

Hva med flat? :)

Var ikke hopping uønsket? Hvordan lærer man en flat å hilse pent? :teehe:

Flatter er utrolig sympatiske og greie å trene, men uuutrolig glade og alltid i veien. Jeg hadde blitt gal i lengden, men det finnes jo mange som funker flott som både familiehunder og feks redningshunder.

************

@raksha :

Er collie, kort- eller langhåret helt uaktuelt? Hvordan er det med strømming av dem mot sau, siden "lett-strømmet" er et kriterium?

Field spaniel?

Skrevet

Jeg tenkte også på egen rase, inntil du sa den er for tung. Jeg synes selvfølgelig ikke at den er tung, den er helt passe :D

Men det er også nesten ti kilo forskjell på mine to, og det er ti kilo ned til de minste tispene igjen, så det er jo en rase med spekter - jeg har en i størrelse M/L og en XL, tror jeg :D

Men pyreneerhunden er jo lettere i kroppen, mer atletisk i proporsjonene.

Må bare kommentere her å si at jeg passerte en dame med 2 nydelige berner-tisper i parken her om dagen (Hamar). Jeg måtte se skikkelig på de, for de var så fine, kompakte, medium-sized og generelt så de bare utrolig lekre ut :) Jeg tipper de var ganske unge, kanskje 2-3år.. Men jeg ble veldig positivt overrasket! Har bare sett bernere i XXL versjon tidligere, og de har ikke bare vært store men veldig "flabbete" i utseendet, sikkert for tykke og dårlig trent osvosv.

Skrevet

Var ikke hopping uønsket? Hvordan lærer man en flat å hilse pent? :teehe:

Flatter er utrolig sympatiske og greie å trene, men uuutrolig glade og alltid i veien. Jeg hadde blitt gal i lengden, men det finnes jo mange som funker flott som både familiehunder og feks redningshunder.

Ingen av flattene i familien hopper. Min søster har vært konsekvent med hunden siden han var valp, det samme har hun gjort med tidligere eksemplarer :)

Det er mye energi i flatten, man må ønske en gladhund, men jeg syns ikke de er ustyrlige adhd hunder. Negative er at det er mye kreftproblemer på rasen.

Skrevet

Det jeg tenkte da jeg leste posten din var schäfer... og jeg ser at du skriver det nederst, men at du er skeptisk pga helse og mentalitet.

Sånn som jeg ser det så er ikke mentalitet noe stort problem. Så å si alle schäfere jeg kjenner er sosiale, trivelige hunder, og jeg har i løpet av de siste to årene hilst på mange individer. En god schäfer er en super familiehund, en super turkamerat og en super treningsvenn, og jeg tror at en sånn en ville passet godt inn i "flokken din". Du bør selvfølgelig se etter linjer som ikke har så mye jakt (min hannhund har f. eks litt for mye jakt til at jeg ville stolt på ham med høner), og hilse på så mange individer i slekta som mulig.

Angående helse, så må du være nøye med valg av oppdretter. Å sjekke HD/AD i slekta (foreldrenes søsken, foreldrenes foreldre + deres søsken, tidligere avkom osv) er en selvfølge, men forhør deg også i miljøet; er denne oppdretteren kjent for friske hunder?

Lyd kan jo også være en ulempe, men dette er en ting som ofte ligger (eller ikke ligger) på linjene, og det er noe du ganske enkelt kan "velge bort" ved å velge riktige linjer. Litt lyd er det selvfølgelig, det er jo en vakthund, men hos de fleste er det et par varselbjeff og så er det greit.

Hvis de tenker mer på schäfer, så er det jo bare å spørre @Margrete eller meg dersom du skulle lure på noe angående rasen generelt eller evt. oppdrettere. :)

Skrevet

Min første tanke var labrador, dernest newfoundlander eller landseer, eller kanskje en pyreneer. Men ser at det er ett stykke utenfor ditt ønske. Uansett så tenker jeg at dette er hunder med stabil mentalietet og som kan bli med overalt.

  • Like 1
Skrevet

Hvis de tenker mer på schäfer, så er det jo bare å spørre @Margrete eller meg dersom du skulle lure på noe angående rasen generelt eller evt. oppdrettere. :)

Hun er "lillesøsteren" min og jeg er fadder til barnet hennes, og hun har passet feffer for meg :P Så hun vet hun kan komme til meg :D Men snill du som foreslo meg

  • Like 1
Skrevet

Må bare kommentere her å si at jeg passerte en dame med 2 nydelige berner-tisper i parken her om dagen (Hamar). Jeg måtte se skikkelig på de, for de var så fine, kompakte, medium-sized og generelt så de bare utrolig lekre ut :) Jeg tipper de var ganske unge, kanskje 2-3år.. Men jeg ble veldig positivt overrasket! Har bare sett bernere i XXL versjon tidligere, og de har ikke bare vært store men veldig "flabbete" i utseendet, sikkert for tykke og dårlig trent osvosv.

Det er et spekter i type og tyngde på berner - og mye lepper, løs halsskinn etc, gjør jo at de også virker enda tyngre. Som sagt er det nesten ti kilos forskjell på mine to, og den eldste er en tyngre, mer ekstrem og mindre korrekt type enn det jeg personlig foretrekker (hun er verdens vakreste for meg som eieren hennes, men som oppdretter har hun feil jeg forsøkte å forbedre da jeg valgte hannhunder til henne). Jeg forsøker å gå for det moderate, middelveien. Jeg vil ikke ha berner-setter heller, det skal være en substansfull hund.

Jeg ANER jo ikke hvem du traff på, for Hamar er stort, men jeg kjenner ei som bor i Hamar og har to tisper, og de er i hvert fall to moderate, middels store, fine tisper, som jeg ser for meg er velstelte og i god kondisjon, selv om jeg ikke har sett de live på en stund. HVIS det er henne, så er hundene tre og et halvt og to år. Men det er flere bernere i Hamar, og en aktiv avdeling i Hedmark med flere oppdrettere, så sjansen for at jeg har rett er ikke akkurat stor ;)

Skrevet

Golden retriever fra dual linjer ;) Ikke for tunge, men kan også stilles (dog kommer det an på dommer). Ikke like heftige som jaktgolden (jeg kjenner et par jaktgolden som er som bc'er) og ikke like daff som en daff utstillingsgolden (føler at man kan forme dem en del)...

Skrevet

Sier tusen takk for alle innspill. :ahappy: Får ikke sitert alle her, men jeg tror jeg styrer utenom veldig sjelden raser, som entlisen er om jeg har skjønt det riktig. Vil ha noe "tryggere" - ikke prøveklut, om det gir mening?

Schæferen har en spesiell plass i mitt hjerte, og jeg har @Margrete som reservesøster, så henne er det veldig naturlig å gå til om det skulle bli mer aktuelt, Bonden er VELDIG skeptisk til schæfer - men tilogmed han måtte inrømme at Nix var pen, og det sitter langt inne for han å si at en schæfer er pen. Men jeg er fryktelig skeptisk ja. Jeg ville nok trives godt med en schæfer av Nix sin type foreksempel. Så det burde vel ikke være umulig, men det er jo igjen helsa jeg er redd for. Trivdes veldig godt da jeg hadde Uta en liten uke, men hun hadde /har mer stress enn jeg ønsker meg, selv om jeg så veldig lite til det da, men da hadde jeg et helt annet liv enn jeg har nå, så jeg må ha hunder som tåler stress. Brukslinjer tror jeg blir veeel heftig for oss, ja. Da kan jeg liksom likegodt gå for ny riesen og fremdeles sitte med "mindre hund". Jeg vil ha futt og fart, men trenger ikke evighetsmaskin eller arbeidsjern.

Flaten er veldig pen, men jeg foretrekker golden av en eller annen grunn.

Collie er også nevnt. Har hatt collie, og minus skuddredsel/torden og nedsatt hørsel/døv på et øre - så var han ganske nært opp mot det jeg ønsker meg. Og tror nok det finnes slike collier og. Overfladisk som jeg er så vil jeg da ha langhårscollie, men det krever igjen mer pelsstell. Tror en collie kunne trives godt, og vi godt med den. Muligens med untak av lyd? Det er likevel "noe" som holder meg igjen på collie, klarer ikke helt å sette ord på det.

@Line pelsstellet trekker helt klart ned på riesen, samt at du vet vel litt om hva jeg syns om mye av riesenavlen i norge, jeg er ikke sikker på om jeg vil klare å finne noe jeg vil føle er "riktig" uten å måtte gå på heftigere linjer.

Skrevet

Min beste venninne har en labrador etter "jakt light"/dual-linjer. Han er rett og slett HELT fantastisk, og det er (i følge henne) både foreldre og søsken også, så det er ikke bare flaks. Han er lettere enn en vanlig labbe, men ikke spjælete. Han elsker tur og trening, men har vent seg til et familieliv med små barn i huset uten problemer i det hele tatt. Han er supergrei med katter, høns, hester, mennesker og andre hunder, og har generelt sett vært uproblematisk siden han kom til verden. Jeg er ikke noe begeistret for retrievere selv, men denne hunden kunne jeg virkelig tenkt meg! Du har liksom alt - en passende størrelse, en hund som funker på stille dager og på tredagers på fjellet, en som er strålende med barn, andre dyr og besøkende, nok motor til å gjøre hva som helst, men med en fantastisk avknapp. Ja, og så god helse da.

Skrevet

@Line pelsstellet trekker helt klart ned på riesen, samt at du vet vel litt om hva jeg syns om mye av riesenavlen i norge, jeg er ikke sikker på om jeg vil klare å finne noe jeg vil føle er "riktig" uten å måtte gå på heftigere linjer.

Jo, det tror jeg du klarer. Du var såvidt i kontakt med en oppdretter sist, som passer inn der. Ser det med pelsstellet altså :)

Men poenget mitt er at hvis det er riesen du helst vil ha så trenger du ikke gå på leit etter annen rase, men leit heller etter oppdretter og kombinasjoner som passer dere.

  • Like 2
Skrevet

Syns det er mye ymse gemytt på golden, jeg. Eller har jeg bare vært uheldig med de jeg møter rundt omkring? Mange stressede individer.

Sitter med samme erfaringer som deg. Og ikke minst mye allergi og hudplager.

Synes en godt skrudd sammen collie høres ut som noe for dere, @raksha :)

Skrevet

Sitter med samme erfaringer som deg. Og ikke minst mye allergi og hudplager.

Samme her, av 5 jakgolden jeg kjenner så sliter en med stress, en med overproduksjon av flass (og stress) en er veldig miljøredd, en klør og en er "som de skal være".

Skrevet

Samme her, av 5 jakgolden jeg kjenner så sliter en med stress, en med overproduksjon av flass (og stress) en er veldig miljøredd, en klør og en er "som de skal være".

De jeg kjenner har godt gemytt, men det er fryktelig mye hudproblemer og øreproblemer. Jeg kjenner langt flere schäfere enn goldener, men jeg kjenner langt flere goldener med hud/øreproblemer enn jeg kjenner schäfere med tilsvarende sykdom.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...