Gå til innhold
Hundesonen.no

History of the German Shepherd Dog in pictures


Artemis
 Share

Recommended Posts

Selv om jeg ga meg i forhold til utseende, så gir jeg meg slettes ikke på dette. Jeg trener på to forskjellige steder mettet med schæfere. Det er ikke mye hyling og bust og utagering å spore på disse stedene. Litt er det jo, men kjære all verden, det finnes overalt i hvilken som helst klubb. Utstillingene vi er på er også preget av fred og ro, igjen, unntak finnes. Nei de schæferene jeg møter er stort sett stødige typer som oppfører seg pent.

Jeg husker ikke om det var du eller noen andre,men var i hvert fall noen med schäfer som skrev en gang for en stund siden at dessverre er det mange med schäfere som for det meste trener innad i klubben. Dvs at det er mange schäfere som ikke har mye erfaring med andre raser, og som derfor blir bråkete mot hunder som er ikke-schäfere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 409
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Politiet sliter med å finne gode nok hunder. Det gjelder både malle og schäferhund. Fra mitt ståsted er ikke det merkelig overhode, da politiet ofte ikke får kjøpt/kjøper av de beste kombinasjonene el

Det jeg lurer på er følgende: Schäferens vinkler forklares med at rasen er en traver og at den er vinklet slik for at den skal kunne trave lenge. På Norsk og Nordisk så kan de jo trave i opptil en tim

Så rart - vet ikke om dette er bare schäferen, har ikke peiling har ikke sett mange videoer av travende hunder i slow motion, men denne hunden må jo være venstre-eller høyrehendt om dere skjønner - På

Posted Images

Selv om jeg ga meg i forhold til utseende, så gir jeg meg slettes ikke på dette. Jeg trener på to forskjellige steder mettet med schæfere. Det er ikke mye hyling og bust og utagering å spore på disse stedene. Litt er det jo, men kjære all verden, det finnes overalt i hvilken som helst klubb. Utstillingene vi er på er også preget av fred og ro, igjen, unntak finnes. Nei de schæferene jeg møter er stort sett stødige typer som oppfører seg pent.

Men det er vel kanskje ikke det største antallet schäfer i Norge som er å se på hundetreninger. De fleste bor hos familiefolk, har jeg inntrykk av.. Og jeg sitter med samme inntrykk som malamuten. Jeg tenker "åneiii" når jeg ser en schafer kommende, fordi jeg forventer at den skal gaule på meg og mine hunder. Det er sånn typisk "KOMDEGVEKK, DU ER SKUMMEL, JEG VIL SPISE DEG!!!" bjeffing. Værste sort. >_> (jeg er allergisk mot bjeffing, jeg :P)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja vi trener mest alene, men utifra denne diskusjonen og de siste innleggene. Synes du det er rart?

Nei, kjenner jeg ikke gidder mer jeg. Mine hunder er supergreie, de jeg kjenner og ser er greie, de på utstillinger er veldig ok, men jeg tar sikkert feil

Ja, jeg synes det er rart. Den beste måten å rive ned eventuelle fordommer på er å gjøre dem til skamme i praksis. Fordommene blir ikke borte om man bare går i forsvar eller skriver ting som "men jeg tar sikkert feil" samtidig som man trekker seg bort og kun holder seg med "sine egne". Da blir man bare delaktig i en ond sirkel.

Jeg elsker også rasen, det er min nr. èn rase. Og det er derfor jeg engasjerer meg, jeg går ikke i forsvar av slike tråder som dette. Jeg mener det er viktig og at vi trenger dem. Så lenge vi fortsatt har store problemer med rasens konstruksjon, helse og temparement, så trenger vi slike tråder. Og jo flere schäfereiere som har sunne og stabile hunder og går ut og viser verden dette, jo bedre er det!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du trenger ikke å hverken gi deg eller være enig, men det er mitt inntrykk. Sier ikke at det er alle, men at jeg opplever at det er mer vanlig enn hos andre raser, ihvertfall på denne måten. Med engstelig/stress lyd, ikke aggresjon eller kjønnsbassert. Både på klubben (trener hos sch klubben her) og sånn i det daglige på tur. Kjenner mange som har schæfer som sliter veldig med dette å opplever det som veldig problematisk. Her oppe så har det også vært veldig mange som kvier seg for å starte stevner (LP) arrangert av schæferklubben, fordi det er så mye leven, både fra hunder i bilen og rundt ringen/ute på plassen.

Da kan man vel nesten begynne å snakke om dårlig mentalitet hos deres hunder? En normal hund tåler da litt bråk? Stevnene til schäferhundklubben er forøvrig meget populære her, med mange påmeldte.

Jeg husker ikke om det var du eller noen andre,men var i hvert fall noen med schäfer som skrev en gang for en stund siden at dessverre er det mange med schäfere som for det meste trener innad i klubben. Dvs at det er mange schäfere som ikke har mye erfaring med andre raser, og som derfor blir bråkete mot hunder som er ikke-schäfere.

Det gjelder jo også andre raser. Da jeg var på LC-stevne med valpen i helga, var jo alt fredelig og fordragelig, helt til jeg dukket opp med en schäfer, da var det endel hunder som tilta (schäfere er jo farlige), og flere fikk full oppbacking og trøst fra eier.

Jeg trener både i schäferhundklubben og andre steder, og synes ikke det er noe problem med verken bråkete schäfere eller andre raser. Jeg er også stadig vekk på utstillinger, og opplever sjelden noe annet enn greie hunder. Ja, det finnes unntak, men de er i fåtall. Ser man på resultater på dogweb er det svært sjelden at noen hunder blir kastet ut av ringen pga gemytt, noe som ser ut til å være ganske vanlig hos enkelte andre raser.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja vi trener mest alene, men utifra denne diskusjonen og de siste innleggene. Synes du det er rart?

Nei, kjenner jeg ikke gidder mer jeg. Mine hunder er supergreie, de jeg kjenner og ser er greie, de på utstillinger er veldig ok, men hva vet vel jeg :icon_confused:

Nei, det er ikke rart, for alle har gjort seg opp en mening om schæferen på forhånd. Og jeg føler ikke slike diskusjoner blir særlig fruktbare når det allikevel kun er random google-bilder som diskuteres og ikke noen av de mer interessante linkene som ligger her. Det blir bare tøysete.
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja vi trener mest alene, men utifra denne diskusjonen og de siste innleggene. Synes du det er rart?

Nei, kjenner jeg ikke gidder mer jeg. Mine hunder er supergreie, de jeg kjenner og ser er greie, de på utstillinger er veldig ok, men hva vet vel jeg :icon_confused:

De jeg kjenner er også greie, de kan være i hundeparken, er søte og snille mot både hunder og andre dyr, og relativt ukompliserte, bortsett fra akkurat det der med å møte andre hunder i bånd. De er jo ikke sinte da heller, ingen av dem hadde gjort noen verdens ting om man hadde sluppet båndet, men alikevell så er det hyggeligere uten slik adferd.

Da kan man vel nesten begynne å snakke om dårlig mentalitet hos deres hunder? En normal hund tåler da litt bråk? Stevnene til schäferhundklubben er forøvrig meget populære her, med mange påmeldte.

Det kan man sikkert om hunden var grunnen til at de ikke ville starte.. Men det er ikke derfor, men fordi de synes det er lite hyggelig med bråk over alt. Og jeg er ganske enig, selv om jeg likevell både trener med de og har startet stevner der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg tenker meg riktig godt om, så skjer det i veldig sakte film dette :hmm: Hadde jeg vært herre over dette, så skulle vi hatt fargede show linjer som den @Tabris la ut. Bare føler så innmari for å forsvare når det kommer ufine og slemme innlegg. Jeg elsker rasen min, og jeg vil ta den i forsvar når det kommer til lite konstruktive innlegg. Folk er bare skapt slik dessverre. Jeg har jo to som faktisk ikke ser så ille ut, men den ene er for høy og tynn, den andre har utviklet hormonelle hudforandringer, hvilket er utrolig trist for jeg tror hun kunne tilført mye til rasen både av utseende og gemytt med den riktige hannhunden. Men dette er bare to av veldig mange schæfere i Norge

Jeg forstår hvor du kommer fra, og jeg forstår delvis reaksjonen din. Jeg har også en rase som står i fare for å få dens opprinnelige egenskaper utvasket, og det samme gjelder eksteriøret.

Jeg tror ikke noen mener det slemt, men når man går i skyttergraven med offerrollen så gagner den ingen, aller minst schæferen selv. Man må klare å tenke konstruktivt, fremtidsrettet og fornuftig om man skal komme noen vei. I den saken jeg linket til over så synes jeg det meste sies nokså greit. Dagens mentaltester ikke fullgode, ei heller er IPO det og det er vel hevet over enhver tvil at eksteriørbedømmelsene og tilhørende premieringer ikke har gagnet konstruksjonen til hundene. Det er jo et tankekors at mennesker som har holdt på med rasen i over 30 år melder seg ut av alt som heter raseklubber, for meg fremstår det litt som et siste, desperat forsøk for å gjøre noe aktivt. Proaktive holdninger og bestemmelser ser ikke ut til å fungere.

Hvis man tar en diskusjon med en schæfereier om lave kryss, dagens rygg, ekstrem pels mm; man blir jo hundset i retur. Betyr det at det ikke er liv laga for å ta dette opp? Hvis man ikke får schæfereiere (eller mopseiere for den saks skyld) og oppdrettere til å åpne øynene så kommer man jo aldri til å få gjort noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De schäferne som brukes lager sikkert ikke så mye lyd. Alle de tusenvis av schäfere som aldri gjør annet enn å tutle rundt i nabolaget fordi familien bare måtte ha en schäfer, fordi den de kjente fra barndommen var fantastisk, DE lager lyd. Men de bikkjene som ikke tør å gå tur med bråkete schäfere som bare har det i kjeften kan holde seg hjemme. De som har en hund som ikke klarer å passere en sånn en på gata uten å utagere tilbake, kan også bare holde fred. Det er ikke omgivelsene det er synd på (sjøl om jeg HATER bjeffing), det er jo den hunden som bare må få ut alle disse følelsene på en eller annen måte.

Det å stille seg uforstående til at disse hundene som er fulle av drifter, men eksteriøravla og ikke brukt til noenting som helst, ofte er gatas skrekk, det er litt teit. Når schäferhundfolket "gikk i seg sjøl" da rasen mista øverste pallplass som Norges mest populære rase, så var det ganske mange fornuftige stemmer som slett ikke syntes det var en uting. Kanskje schäferen omsider kan få status som en arbeidshund som også funker som familiehund igjen, gitt at alle faktorer tas hensyn til? Den skal jo ha hele pakka.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De schäferne som brukes lager sikkert ikke så mye lyd. Alle de tusenvis av schäfere som aldri gjør annet enn å tutle rundt i nabolaget fordi familien bare måtte ha en schäfer, fordi den de kjente fra barndommen var fantastisk, DE lager lyd. Men de bikkjene som ikke tør å gå tur med bråkete schäfere som bare har det i kjeften kan holde seg hjemme. De som ha en hund som ikke klarer å passere en sånn en på gata uten å utagere tilbake, kan også bare holde fred. Det er ikke omgivelsene det er synd på (sjøl om jeg HATER bjeffing), det er jo den hunden som bare må få ut alle disse følelsene på en eller annen måte.

Det å stille seg uforstående til at disse hundene som er fulle av drifter, men eksteriøravla og ikke brukt til noenting som helst, ofte er gatas skrekk, det er litt teit. Når schäferhundfolket "gikk i seg sjøl" da rasen mista øverste pallplass som Norges mest populære rase, så var det ganske mange fornuftige stemmer som slett ikke syntes det var en uting. Kanskje schäferen omsider kan få status som en arbeidshund som også funker som familiehund igjen, gitt at alle faktorer tas hensyn til? Den skal jo ha hele pakka.

Hvilke bikkjer tørr ikke å gå tur med hunder som bjeffer og hvor kommer det inn i diskusjonen? Det jeg har snakket om er problemer for hund og eier, og det er forøvrig ikke hunder som bare "tutler" rundt i nabolaget, selv om det heller ikke er hunder som "satses" med, men de brukes, og dessverre så duger de ikke til mer enn det de allerede driver med, og det er også noe av grunnen til at de ikke brukes mer enn de gjør. Men dette er hunder som får tur og hjernetrim og som er meget enkle og fornøyde i hverdagen, bortsett fra denne situasjonsbetingette utfordringen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilke bikkjer tørr ikke å gå tur med hunder som bjeffer og hvor kommer det inn i diskusjonen? Det jeg har snakket om er problemer for hund og eier, og det er forøvrig ikke hunder som bare "tutler" rundt i nabolaget, selv om det heller ikke er hunder som "satses" med, men de brukes, og dessverre så duger de ikke til mer enn det de allerede driver med, og det er også noe av grunnen til at de ikke brukes mer enn de gjør. Men dette er hunder som får tur og hjernetrim og som er meget enkle og fornøyde i hverdagen, bortsett fra denne situasjonsbetingette utfordringen.

Det kommer inn i diskusjonen fordi omgivelsenes reaksjoner på bråkete schäfere blei nevnt i tråden, ikke som et svar på dine innlegg. Jeg siterte jo ikke deg, sant? :)

Edit: Jeg synes forøvrig at det er en lidelse å feks være på utstilling hvor lapp/vallhunder eller en del selskapshunder stilles ut, fordi det er så vanvittig mye bæljing, så jeg kan godt forstå at folk ikke orker å starte på stevner eller stille ut der hvor det er mye bråkete bikkjer. Poenget mitt var at det til tross for at det er plagsomt, alltid er verst for den utilpasse bikkja som velger bæljing som respons på ting fordi verden er vanskelig å takle.

Endret av SandyEyeCandy
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man tar en diskusjon med en schæfereier om lave kryss, dagens rygg, ekstrem pels mm; man blir jo hundset i retur. Betyr det at det ikke er liv laga for å ta dette opp? Hvis man ikke får schæfereiere (eller mopseiere for den saks skyld) og oppdrettere til å åpne øynene så kommer man jo aldri til å få gjort noe.

Er det noe galt med pelsen også nå? Jaja!

Schäferen har meg bekjent en veldig funksjonell pels; den tåler kaldt klima, regn, vind, søle og trenger ikke særlig med pelsstell (ikke en gang min langhårede gjør det).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer inn i diskusjonen fordi omgivelsenes reaksjoner på bråkete schäfere blei nevnt i tråden, ikke som et svar på dine innlegg. Jeg siterte jo ikke deg, sant? :)

Edit: Jeg synes forøvrig at det er en lidelse å feks være på utstilling hvor lapp/vallhunder eller en del selskapshunder stilles ut, fordi det er så vanvittig mye bæljing, så jeg kan godt forstå at folk ikke orker å starte på stevner eller stille ut der hvor det er mye bråkete bikkjer. Poenget mitt var at det til tross for at det er plagsomt, alltid er verst for den utilpasse bikkja som velger bæljing som respons på ting fordi verden er vanskelig å takle.

Nei, du siterte ikke meg, men ser ikke noen andre som har nevnt det, eller noe av det du sa så da skjønte jeg ikke relevansen i diskusjonen uavhengig av hvem du siterte eller ikke, og derfor spør jeg. At det er et problem for hunden, (og eieren noe som også er ganske relevant både for rasen og ellers) er jo akkurat det som er poenget, og problemet. Det ble bare nevnt som et innspill i setting hvor det oppstår å at det er ganske annerledes i klubben her oppe i trøndelag, virker det som, enn det margrete har opplevd nede hos seg og som hun brukte som eksempel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man tar en diskusjon med en schæfereier om lave kryss, dagens rygg, ekstrem pels mm; man blir jo hundset i retur. Betyr det at det ikke er liv laga for å ta dette opp? Hvis man ikke får schæfereiere (eller mopseiere for den saks skyld) og oppdrettere til å åpne øynene så kommer man jo aldri til å få gjort noe.

Å ta diskusjonen med schafereierne blir vel å rette baker for smed. Ansvaret ligger primært på den tyske klubben som forvalter rasens standard, dernest på den tyske kennelklubben og kennelklubber forøvrig som igjen kan påvirke seriøse oppdrettere og dermed avlen. Å "henge ut" den enkelte hundeeier for rasens svakheter er vel rimelig fåfengt, det er ingen av dem som styrer avlen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noe galt med pelsen også nå? Jaja!

Schäferen har meg bekjent en veldig funksjonell pels; den tåler kaldt klima, regn, vind, søle og trenger ikke særlig med pelsstell (ikke en gang min langhårede gjør det).

Den trenger ikke å være så tykk som langhårsschæferen har i dag for å fungere i normalt vær, ekstrem pels er en markant bidragsyter til hudproblemer og eksem, noe rasen sliter med.

Å ta diskusjonen med schafereierne blir vel å rette baker for smed. Ansvaret ligger primært på den tyske klubben som forvalter rasens standard, dernest på den tyske kennelklubben og kennelklubber forøvrig som igjen kan påvirke seriøse oppdrettere og dermed avlen. Å "henge ut" den enkelte hundeeier for rasens evt manglende svakheter er vel rimelig fåfengt, det er ingen av dem som styrer avlen.

Vel, jeg synes det er fornuftig å snakke med mennesker, jeg som person får ikke gjort noe særlig i Tyskland, og enda mindre med FCI. Det er svært mange oppdrettere og hundeeiere som går ut av raseklubber og begynner å tenke nytt. Alle vi som er potensielle hundekjøpere har jo enorm makt, hvis ikke oppdrettere får solgt valper vil de til syvende og sist bli nødt til å tenke nytt. Dette er også, beklageligvis, en debatt som må tas.

Jeg har selv opprettet en kritisk tråd ift labradoravl, jeg er ikke ukjent med hvordan det føles å få "din" rase rasert av andre. Jeg har derimot aldri følt at man henges ut, kritiske spørsmål er bra, og det er det som utfordrer oss. Hvis noen føler at man henges ut får man si ifra så får vi moderere oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edit: Jeg synes forøvrig at det er en lidelse å feks være på utstilling hvor lapp/vallhunder eller en del selskapshunder stilles ut, fordi det er så vanvittig mye bæljing, så jeg kan godt forstå at folk ikke orker å starte på stevner eller stille ut der hvor det er mye bråkete bikkjer. Poenget mitt var at det til tross for at det er plagsomt, alltid er verst for den utilpasse bikkja som velger bæljing som respons på ting fordi verden er vanskelig å takle.

Litt OT men; hva tror du er problemet da; utstillingen i sin oppkonstruerte form eller hundene som sådan? Hunder er laget for å lage lyd, spesielt spisshunder, og det skal også være lyd i en schæfer. Den skal dog takle uvante og uventede momenter, men å takle er ikke ensbetydende med å være stille og ikke varsle eier eller vise forsøk på vokt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg tenker meg riktig godt om, så skjer det i veldig sakte film dette :hmm: Hadde jeg vært herre over dette, så skulle vi hatt fargede show linjer som den @Tabris la ut. Bare føler så innmari for å forsvare når det kommer ufine og slemme innlegg. Jeg elsker rasen min, og jeg vil ta den i forsvar når det kommer til lite konstruktive innlegg. Folk er bare skapt slik dessverre. Jeg har jo to som faktisk ikke ser så ille ut, men den ene er for høy og tynn, den andre har utviklet hormonelle hudforandringer, hvilket er utrolig trist for jeg tror hun kunne tilført mye til rasen både av utseende og gemytt med den riktige hannhunden. Men dette er bare to av veldig mange schæfere i Norge

Beklager om det var mitt innlegg du så som ukonstruktivt, godt mulig det var det og. Men var egentlig ikke meningen som noen "kritikk" eller "hets" mot rasen sånn sett, jeg undret meg egentlig bare litt over at det aldri blir nevnt (mellomhendene, ikke fronten, den har jeg ikke noen mening om akkurat nå :P ) så egentlig lurte jeg bare på om dette ble ansett som et problem, eller om det er slik at det ikke er i fokus i det hele tatt.

Hører mye rart om gemytt til schæferhunden, men jeg må si at jeg aldri har truffet på noen spesielt utrivelige hunder... var en hannhund som klikket på Casper engang, men altså... det kunne vært hvem som helst, og Casper klikket tilbake, for å si det slik :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT men; hva tror du er problemet da; utstillingen i sin oppkonstruerte form eller hundene som sådan? Hunder er laget for å lage lyd, spesielt spisshunder, og det skal også være lyd i en schæfer. Den skal dog takle uvante og uventede momenter, men å takle er ikke ensbetydende med å være stille og ikke varsle eier eller vise forsøk på vokt.

Ikke alle hunder er avla fram med lyd som "verktøy", og spesielt ikke alle spisshunder. (Du er HELT ekstrem på generalisering!)

Jeg trur ikke jeg er den rette til å svare på spørsmålet ditt, da jeg hater lyd fra hund uansett. Mtp hvor stort språkspekter de potensielt kan ha, er det meg helt uforståelig at noen hunder feks trenger å "bjeffe fra seg" før de kan lande eller responderer på interaksjon med eier ved å bjeffe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager om det var mitt innlegg du så som ukonstruktivt, godt mulig det var det og. Men var egentlig ikke meningen som noen "kritikk" eller "hets" mot rasen sånn sett, jeg undret meg egentlig bare litt over at det aldri blir nevnt (mellomhendene, ikke fronten, den har jeg ikke noen mening om akkurat nå :P ) så egentlig lurte jeg bare på om dette ble ansett som et problem, eller om det er slik at det ikke er i fokus i det hele tatt.

Hører mye rart om gemytt til schæferhunden, men jeg må si at jeg aldri har truffet på noen spesielt utrivelige hunder... var en hannhund som klikket på Casper engang, men altså... det kunne vært hvem som helst, og Casper klikket tilbake, for å si det slik :P

Slettes ikke :) Det må jo være lov å lure på ting :) Forøvrig så blir ikke løse mellomhender sett på som noe stort problem og det blir slått ned på i utstilling.

Endret av Margrete
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den trenger ikke å være så tykk som langhårsschæferen har i dag for å fungere i normalt vær, ekstrem pels er en markant bidragsyter til hudproblemer og eksem, noe rasen sliter med.

Men hvor ser du denne ekstreme pelsen? Og det var jo strengt tatt ikke bare langhårsschäfere du pratet om. Jeg kjenner ingen schäfere med ekstrem pels, så jeg vil gjerne se hva du mener med ekstrem pels?r

Red: den gamles schäfertispa vår hadde forøvrig knapt pels, uten at det hjalp noe på alle hudproblemene hun hadde...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvor ser du denne ekstreme pelsen? Og det var jo strengt tatt ikke bare langhårsschäfere du pratet om. Jeg kjenner ingen schäfere med ekstrem pels, så jeg vil gjerne se hva du mener med ekstrem pels?r

Red: den gamles schäfertispa vår hadde forøvrig knapt pels, uten at det hjalp noe på alle hudproblemene hun hadde...

Om hun hinter til Nix sine problemer, så kan jeg jo fortelle at hun har IKKE eksem der underulla er som tjukkest heller ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For ordens skyld; er det i det hele tatt mulig å ha en debatt her uten å ta seg personlig nær på vegne av sine egne hunder? Jeg vet ikke hvem hundene deres er, og nei jeg hinter ikke til dem (jeg kjenner heller ikke til deres positive og/eller negative sider), jeg henviser til generelle problemer hva angår dyr med svært tykk pels, en pels som har blitt fremavlet av oss. Enkelte hunder har jo tykkere pels enn både brunbjørnen og ulven selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hæ? Det der med ekstremt tjukk pels på schæferhunden kjenner jeg ikke til i det hele tatt, @Bølla! Jeg har kun opplevd veldig (nei, ikke ekstremt) tjukk pels på kullsøsteren til min egen hund og det var kastratpels. Men foruten om henne kan jeg ikke sette fingeren på noen schæferhund med ekstremt tjukk pels. Og jeg vil si at jeg er over gjennomsnittet interessert i både schæferhund og pels etter nesten 15 år med rasen og jobb som hundefrisør.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg synes det er rart. Den beste måten å rive ned eventuelle fordommer på er å gjøre dem til skamme i praksis. Fordommene blir ikke borte om man bare går i forsvar eller skriver ting som "men jeg tar sikkert feil" samtidig som man trekker seg bort og kun holder seg med "sine egne". Da blir man bare delaktig i en ond sirkel.

Nå refererte vel XO til en svensk mental(?)undersøkelse hvor 1 hund av 18000 testete schaferhunder ble underkjent og at dette trolig er et gjennomsnitt av tilstanden blant schaferhunder i Sverige. Åpenbart er det ingen andre enn de som faktisk har tatt i en schafer som merket seg XOs innlegg.

Red: Fordommer blir åpenbart heller ikke borte om den faktiske tilstanden beskrives. "Jeg har bestemt meg for at det er slik, og da er det slik som jeg har bestemt"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg opplever som regel greie schæfere på trening, og på de fleste stevner. dog de jeg møter på tur er skikkelig ugreie :/

Og et par utstillinger jeg har vært på har det vært skikkelig utrivelig med schæferne der. Utaggering, hyling og bjeffing. Eiere som flirer og gliser når deres hund bjeffer og brøler mot passerende hunder O.o En utstilling fikk generelt schæferfolket flere advarsler om å roe seg hvis ikke de ville bli kasta ut av hallen... Det var såpass uro og utrivelig at jeg tok med meg stol, bur og hund og flyttet meg til annen ring. Og gikk heller omveier enn å passere hundene deres! Det er slike folk som ødelegger for rasen og skaper fordommer desverre :/ :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...