Gå til innhold
Hundesonen.no

History of the German Shepherd Dog in pictures


Artemis
 Share

Recommended Posts

  • Svar 409
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Politiet sliter med å finne gode nok hunder. Det gjelder både malle og schäferhund. Fra mitt ståsted er ikke det merkelig overhode, da politiet ofte ikke får kjøpt/kjøper av de beste kombinasjonene el

Det jeg lurer på er følgende: Schäferens vinkler forklares med at rasen er en traver og at den er vinklet slik for at den skal kunne trave lenge. På Norsk og Nordisk så kan de jo trave i opptil en tim

Så rart - vet ikke om dette er bare schäferen, har ikke peiling har ikke sett mange videoer av travende hunder i slow motion, men denne hunden må jo være venstre-eller høyrehendt om dere skjønner - På

Posted Images

Uff, for en utvikling. Hvordan i alle dager kan noen få ideen om at dette er en fin og funksjonell kropp for en hund, og fortsette å avle på og premiere sånne skraklebein?

Schaferhunden er vel pr idag verdens mest benyttede brukshundrase?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, og så? Det er likevel ikke noen god idé å avle på slike fenotypiske overdrivelser som bildene viser. Dette er langt på vei anerkjent i brukshundmiljøet og det er lengre mellom de verste skraklebeina blant bruksschäferene.

Man kan alltid "bevise" noe v h a foto dersom man er selektiv i utvelgelsen. At det finns problemer ved ukritisk avl av alle raser er hevet over tvil, men etter min mening blir det litt søkt om man bruker slike bilder for å beskrive schaferhundens tilstand idag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan alltid "bevise" noe v h a foto dersom man er selektiv i utvelgelsen. At det finns problemer ved ukritisk avl av alle raser er hevet over tvil, men etter min mening blir det litt søkt om man bruker slike bilder for å beskrive schaferhundens tilstand idag.

Det kommer jo an på hvordan man ser det? Det bildet viser ikke hele rasen, men den viser jo den største delen av rasen, og det er trist, selv om det fortsatt finnes gode schæferhunder. Men selv blant de gode, bruksmessig så finnes det jo mange som ikke duger, pga helse og/eller bygning. Og om så de duger til bruks eller tjeneste, hvorfor skal det evt være grunn til å ikke forbedre noe? Jeg tror ikke engang jeg kan fylle opp fingrene på en hånd om jeg skal telle de bruksschæfrene jeg har sett som faktisk ser solide ut, som ikke har de der "sch leddene", slarke ledd og merkelige bevegelser. Om så de "fungerer" så er det jo langt ifra optimalt. Og mange, inkl brukslinjene, har problemer med det, spesielt før de blir voksne og får sterke muskler til å stabilisere problemområdene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer jo an på hvordan man ser det? Det bildet viser ikke hele rasen, men den viser jo den største delen av rasen, og det er trist, selv om det fortsatt finnes gode schæferhunder. Men selv blant de gode, bruksmessig så finnes det jo mange som ikke duger, pga helse og/eller bygning. Og om så de duger til bruks eller tjeneste, hvorfor skal det evt være grunn til å ikke forbedre noe? Jeg tror ikke engang jeg kan fylle opp fingrene på en hånd om jeg skal telle de bruksschæfrene jeg har sett som faktisk ser solide ut, som ikke har de der "sch leddene", slarke ledd og merkelige bevegelser. Om så de "fungerer" så er det jo langt ifra optimalt. Og mange, inkl brukslinjene, har problemer med det, spesielt før de blir voksne og får sterke muskler til å stabilisere problemområdene..

Jeg aner ikke hvor representativ denne bildeserien er av rasen som helhet, men i og med at schaferhunden pr idag er den (blant de) mest anvente(e) brukshundrasene både som tjenestehund og innen sivil brukshundsport så er bildet kanskje ikke så dystert som det framstilles? Så vidt jeg vet drives det i flere land et aktivt arbeid for å "restituere" rasen - i hvert fall som brukshund?

For øvrig undrer jeg meg stadig på hvorfor man alltid skal dra fram "svakhetene" ved enkelte raser istedet for å vise fram de beste slik at oppdretterne blir oppmuntret til å avle fram funksjonelle hunder - både fysisk og mentalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg aner ikke hvor representativ denne bildeserien er av rasen som helhet, men i og med at schaferhunden pr idag er den (blant de) mest anvente(e) brukshundrasene både som tjenestehund og innen sivil brukshundsport så er bildet kanskje ikke så dystert som det framstilles? Så vidt jeg vet drives det i flere land et aktivt arbeid for å "restituere" rasen - i hvert fall som brukshund?

For øvrig undrer jeg meg stadig på hvorfor man alltid skal dra fram "svakhetene" ved enkelte raser istedet for å vise fram de beste slik at oppdretterne blir oppmuntret til å avle fram funksjonelle hunder - både fysisk og mentalt.

Schæferen er vell også en av de mest tallrike rasene, så for hver god schæfer så er det mange som ikke er det, på en eller annen måte. Og jeg tørr vell påstå at det er "utstillingsschæfer" det er mest av, å det er jo i det store å det hele et trist kapittel. Jeg sier ikke det for å være ekkel, for schæfer er en av de rasene som står meg nærmest, men av de aller aller fleste sch jeg har sett så får jeg stort sett bare vondt inni meg når jeg ser de, selv om de kan være søte osv, eller selv om de har gode resultater i bruks. Når man i tillegg kjenner flere av disse såkalte gode schæferne å veit at de har/har hatt sitt å stri med til tross for prestasjoner, ja da hjelper det ikke så mye hva det står på papiret... Brukshunder som hyler i smerte når de "hopper" ned fra sofaen fordi de har så myke ledd/sener at de lander på håndleddet, jeg blir rett å slett uvell. Hunder som senere har fungert godt, men som har måttet ha en konstant fokus på å trene styrke på akkurat disse spesifikke områdene for å skjule problemet. Gener som sikkert blir avlet videre på fordi nevnte hunder gjør det godt.

Tja, jeg drar gjerne frem gode ting også jeg, men når man ikke har sett bedring på en rase på mange år, og ikke bare har det ikke blitt bedre, det har blitt værre ja, da er det ikke så lett å unngå å se det negative heller. Å viss det ikke er en "oppmuntring" til å avle friske sunne flotte hunder når man har en rase som er kjent for å være det motsatte, da lurer jeg på hva som er motivasjon godt nok? Hva er viktigere enn hundens vellbefinnende og det å faktisk avle gode individer? Eller for å snu på det, hvor lang tid skal man stå å se på å klappe folk på skuldra for at de "prøver"? 20 år? 30 år? når bør resultatene begynne å komme etter all praten?

Noen raser begynner for meg å bli so far gone at jeg nesten ikke greier å finne noe positivt om jeg leter en gang. Det hadde forsåvidt vært greit nok så lenge det faktisk hadde blitt jobbet med en forbedring, enn så lenge så hører jeg mye prat å ser lite som faktisk blir gjort å til slutt så mister man litt motet der man sitter å håper på det bedre. Spesielt der det er problemer som regelrett går utover dyrevelferd, hva i alle dager er positivt med det?

Edit: Og man kan jo legge til at standard svar i slike diskusjoner gjerne er at hundene fungerer jo til bruks og tjeneste så da ser de liksom ikke noe behov for å endre noe. Jeg tviler ikke på at ihvertfall en del av de jeg anser som gode sch oppdrettere hadde tatt grep når/om de får hunder som har smerter pga eksteriøret sitt, men jeg synes det er synd at det ikke skal kunne gjøres noe før det har gått så langt. Jo mindre fokus man har på det jo mer blir det gjerne avlet på, når/om det da blir et problem så er det kanskje vanskelig å endre på fordi "alle" har de samme utfordringene i en eller annen grad.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg aner ikke hvor representativ denne bildeserien er av rasen som helhet, men i og med at schaferhunden pr idag er den (blant de) mest anvente(e) brukshundrasene både som tjenestehund og innen sivil brukshundsport så er bildet kanskje ikke så dystert som det framstilles? Så vidt jeg vet drives det i flere land et aktivt arbeid for å "restituere" rasen - i hvert fall som brukshund?

Så vidt jeg forstår er dette hunder som har gjort det bra/er vinnere på utstilling, så da er de representative for det som er idealet i allfall. Den siste grusomheten i bildeserien, Remo vom Fichtenschlag...., er f.eks. brukt mye i avl og ligger bak hunder også i Norge.

Om man googler etter bilder med hundens navn som søkekriterier så får man dette:

https://www.google.no/search?q=remo+vom+fichtenschlag&cr=countryNO&rls=org.mozilla:nb-NO:official&tbs=ctr:countryNO&tbm=isch&tbo=u&source=univ&sa=X&ei=u78fVMmMPOTmyQPti4GgAQ&ved=0CBsQsAQ&biw=1906&bih=803

Her ser man enkelte shcäferhunder i arbeid også. Denne for eksempel: http://www.kennel-sveboe.com/img/lotte060410_2.jpg

At noen kan forsvare en slik konstruksjon er ufattelig.

For øvrig undrer jeg meg stadig på hvorfor man alltid skal dra fram "svakhetene" ved enkelte raser istedet for å vise fram de beste slik at oppdretterne blir oppmuntret til å avle fram funksjonelle hunder - både fysisk og mentalt.

Her dras svakhetene frem fordi det faktisk er idealet for rasen.Herregud! -Det er faktisk "det beste" som dras frem her!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan alltid "bevise" noe v h a foto dersom man er selektiv i utvelgelsen. At det finns problemer ved ukritisk avl av alle raser er hevet over tvil, men etter min mening blir det litt søkt om man bruker slike bilder for å beskrive schaferhundens tilstand idag.

Jeg skal ikke uttale meg om de første bildene, men jeg vil tro de siste bildene er ganske representative da disse hundene går igjen i veldig mange av dagens stamtavler.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å si det, så finnes det friske schäfere som ikke verken har HD, allergi eller vondt i ledd, og det finnes helt vanlige bilder av schäfere der de løper og ser ut som relativt normale hunder.

1175453_10153146527555165_714899145_n.jp

936289_10152889231090165_1260128681_n.jp

1476510_10153643842200165_801073613_n.jp

1458698_10153643842055165_121619231_n.jp

522662_10152598507210165_1179149775_n.jp

548587_10152358655760165_655604847_n.jpg

528240_10151930321405833_363127179_n.jpg

1380640_10151930320760833_1117025810_n.j

999630_10151897973730833_371350422_n.jpg

Samme hund kan også se slik ut i oppstilt tilstand, dvs samme type bilde som stadig vekk blir brukt som skrekkeksempel:

395283_10152889210065165_804770501_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å si det, så finnes det friske schäfere som ikke verken har HD, allergi eller vondt i ledd, og det finnes helt vanlige bilder av schäfere der de løper og ser ut som relativt normale hunder.

Det tror jeg alle er klar over altså, og jeg tror ikke det er noen som mener noe annet. Som poenget mitt sa (og det er helt uten relevanse i forhold til din hund) så skjønner jeg ikke hvorfor man ikke kan ha 2 tanker i hodet på en gang å forsøke å rette på ting før det blir et stort problem. Det kan jo ikke være noen stor tvil om at feks sterke gode ledd er en bra ting og motsatt er en svakhet i en eller annen grad, hvorfor er det da "bra nok" så lenge hundene greier å røre seg og ikke har vondt? Hvorfor slå seg til ro med det?

Jeg har jo en slik merkelig konstruert hund, hun er dårlig rett å slett på den eksteriøre biten, selv om hun ikke har noe problem med det i hverdagen, og selv om hun er verdens søteste i mine øyne og alt det der så er det jo aldri i hverden noe jeg hadde avlet på feks, fordi selv om hun ikke har vondt så er det en tydelig svakhet i eksteriøret, noe som potensielt kan bli et problem, og det er vell ikke ønskelig for noen? Det er vell alltid ønskelig å ha en hund som er best mulig? Både fra starten av og som er best mulig rustet til å tåle de belastninger den blir utsatt for gjennom livet.

@ Kanger: Hvorfor skulle man ikke kunne vise bilder av "ordentlige" schäferhunder - selv om det er ens egen.

Tja, kanskje fordi det ofte blir personlig, så det er umulig å diskutere. La oss si at jeg ikke synes hunden på bildene er en godt konstruert hund, selv om den er frisk og ikke har vondt, hva tror du reaksjonen i diskusjonen blir da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greif von sparwasser (1880) omtales som albino, og at alle hvite er etter ham. Det første er en grov feil.... hadde han vært albino ville det ikke vært så mange sunne friske hvite gjetere :D

siterer litt fra bildeteksten

Grandfather of Horand, he was a non albino white and all whites are descendants of Greif

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

(--)

Tja, kanskje fordi det ofte blir personlig, så det er umulig å diskutere. La oss si at jeg ikke synes hunden på bildene er en godt konstruert hund, selv om den er frisk og ikke har vondt, hva tror du reaksjonen i diskusjonen blir da?

Tja.... for å sitere deg i innlegget til Tuvane ovenfor "så skjønner jeg ikke hvorfor man ikke kan ha 2 tanker i hodet på en gang å forsøke å rette på ting før det blir et stort problem".

Jeg tror nok at "feffer-folket" er klar over at mange "feffere" ikke er optimale i f t "konstruksjon" og mentalitet. Jeg tror også at denne ensidige fokusen på "feil og mangler" skyter langt over målet siden det de facto også finns svært mange gode schäferhunder - hadde det ikke vært det ville man neppe sett så mange schäfere hevde seg blant tjenestehunder og i sivile hundesporter.

Som det er skrevet tidligere er schäferhunden kanskje den brukshundrasen med størst utbredelse, ikke bare her til lands men på verdensbasis (?). Å endre en rase med så stor utbredelse og variasjon vil nødvendigvis ta tid - og det er slett ikke sikkert at alle land er enige i at nettopp "deres" schäferhunder er de som trenger fornying.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...