Gå til innhold
Hundesonen.no

Kristent barnekor og ateistfamilie (spesielt far)


Helianthus
 Share

Recommended Posts

Siden det var jeg som først nevnte kristendom i norsk skole, så er det lest feil om det leses slik at jeg antyder at dette er et problem. Jeg mener tvert imot at å lære om kristendom og religion generelt er svært viktig, ja, kanskje at det blir viktigere og viktigere i en stadig mer polarisert debatt mellom troende og ikke-troende.

Jeg skrev det vel kun fordi det virket som noen mente det var leit at barn blir ekskludert fra eller ikke skal få oppleve «samhold med sentrale verdier som omtanke, håp, nestekjærlighet og inkludering,» som en skrev. Det er vel kun barn i private skoler som blir helt ekskludert fra dette, og de fleste private barne- og ungdomsskoler her til lands er religiøse skoler—igjen, det er foreldrenes valg, og det er grunnet i religionsfriheten (inkludert friheten til å ikke ha en religion) som vi har her til lands (det gleder meg at humanistskolen åpnes i Oslo, så foreldre får et enda mer reelt valg hvis de ønsker å ta barna ut av fellesskolen).

Neida, jeg tolket deg ikke som at du mente det var et problem, og jeg er helt enig med deg i alt dette. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 109
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er ateist og har valgt å ikke døpe ungen. Men jeg ville ikke hatt problemer med å la han synge i et kristent kor eller bli utsatt for en dose bibelsk propaganda. Vi har allerede hatt samtalen

Jeg hadde ikke hatt noe problem med det, men ville selvsagt hele tiden hatt en åpen dialog med barnet om at mennesker tror på forskjellige ting, og at det er helt greit både om hun kjenner at hun tror

Jeg vil heller si det er like lite "hjernevasking". I en normal familie, riktig nok. Hvis å oppdra sine barn i et bestemt livssyn eller med et sett verdier er "hjernevasking", er oppdragelse per se "

Oh, vanskelig situasjon. Jeg tror jeg ville hatt vansker med å fjerne barnet fra en fritidsaktivitet det trives med på grunn av min egen religiøse overbevisning (dvs, jeg er agnostiker). Men jeg ville definitivt samtalt med barnet om hva hun opplever på korøvelser, og forsøkt å bruke det som innledning til samtaler om at det finnes ulike religioner osv.

Som en kuriositet: jeg gikk selv i KFUK-speider, og trivdes ganske greit. Men jeg ble OFTE utsatt for spørsmål om mine foreldres forhold (Hvorfor har de ikke samme etternavn? Er de ikke gifte?) og min egen tilknytning til kirken ("Er du virkelig ikke døpt? Hvorfor ikke?). Jeg opplevde det definitivt som kritikk av familien min, og det kom både fra speiderledere og fra de andre foreldrene som var innom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det skader ingen å synge om å ha Gud i sitt hjerte. "Problemet" for min del er at svært mange menigheter er imot f. eks homofili, homofilt samliv og abort, og ikke har problemer med å uttale seg om det heller. Hvis man mener at homofili er en synd, så får man mene det, men prøver noen å prakke noe sånt vas på min teoretiske unge, da kommer jeg til å klikke i vinkel. Åpen og inkluderende, med mindre du er homo. Og ja, jeg kjenner selv homofile som har blitt ustøtt både av menigheten sin og familien sin når de har stått fram, og det er dessverre nesten en "regel", ikke et unntak.

Jeg tviler på at de kommer til å ta opp slike temaer i barnekor ol., men jeg er helt enig med deg. Jeg har også store vansker med å godta en kirke som har slike menneskesyn, noe jeg i praksis føler at jeg gjør ved å sende ungen min dit ..

Jeg hadde ikke reagert noe annerledes dersom det var snakk om et jødisk eller islamsk kor, jeg hadde dog stusset på hvor genene hadde tatt veien om en unge ønsket å delta på noe sånt uten å skjønne et kvekk av sangtekstene.

Det skal jeg være så ærlig og innrømme at jeg ville reagert på. Et besøk eller to for kuriositetens del hadde vært helt greit, men ukentlige korøvelser ikke så greit :icon_redface: Fordi disse religionene har verdisyn som jeg overhodet ikke kan stå inne for så ville jeg nok satt ned foten der, ja. Kall meg gjerne intolerant, men dette handler om ungen MIN :) Når hun blir eldre skal hun gjerne få sjekke de ut, men ikke nå.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er fra en relativt religiøs familie. Eller, den ene halvparten av den iallefall. Av den typen som tror på både Noahs ark og slangen i paradis. Ikke så mye på evolusjonen. Siden de er indremisjonærer var det ofte sånn at de dro meg med på både søndagsskole, onsdagsskole og det som verre var. Selv om jeg ble forsøkt indoktrinert (særlig gjennom skyld og dårlig samvittighet) har jeg aldri trodd på, levd livet etter eller hatt en "gud", som svar på noe som helst. Det eneste jeg noensinne har trodd på var Dodraugen i en kort periode.

I dag anerkjenner jeg meg ikke som religiøs av noe slag. Tvert imot. Jeg er antiteist. Det er liten sannsynlighet for at et kristent kor ville sendt meg i en annen retning. Det er jo tross alt på grunn av slike religiøse tiltak (ungdomsfester hvor man måtte høre på bønn hver halvtime for å ikke bli kastet ut, f.eks) jeg har tatt det perspektivet jeg har. At religiøse tilstelninger har som mål om å, i mangel på bedre ord, indoktrinere er nok i mange tilfeller korrekt. Men siden vi lever i et land hvor logikk, frihet og vitenskap er offentlig holdning er det nok liten sannsynlighet for at jentungen din får problemer med å delta i et kristent kor.

Tror det er verre for en unge å bli nektet noe fordi deres foreldre ikke liker konseptet. Eller motsatt, at de blir tvunget til noe fordi deres foreldre liker det.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ett minne fra barnekoret jeg var med på

"Siden du ikke er døpt, har du ikke ett navn. Så du heter egentlig ingenting og finnes egentlig ikke." Sa den jevngamle jenta til meg, og de andre barna sa seg helt enig (småbarnslogikk)

Om ungen deltar på en slik aktivitet får foreldrene ett enda større ansvar rundt det å bearbeide inntrykk, utsagn og lignende.

men på tross av ett par slike (rare) opplevelser var jeg nok gjevnt over mer fokusert på klistemerkene vi fikk, og eventyrene vi hørte på :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ateist, så jeg skjønner at det vrir seg når barnet synger lykkelig om gud og jesus, men vil man virkelig lære barnet at det er greit å ta avstand fra andre på grunn av religion? Det ville jeg vært mye mer bekymret for.

Også er det viktig å huske på at i den alderen barnet er så står foreldrenes mye høyere enn andre voksenpersoner, så hvis man ønsker å lære barnet at religion er eventyr, så er det ikke noe problem så lenge man har fine samtaler med barnet om temaet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var selv med i et kristent barnekor og hver Lørdag i begynnelsen av tenårene var jeg med på aktiviteter på menighetshuset (som alle jevnaldrende på Kløfta på den tiden) jeg er ikke personlig kristen, men verdsetter de kristne verdiene.Jeg synes jenta skal få velge selv, men hvis dere føler at hun blir påprakket kristendommen (noe jeg mener at ingen reiligiøse bør gjøre, det er noe med det å tenke selv) så ville jeg vurdert å funnet et annet kor eller annen aktivitet hun trives med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ett minne fra barnekoret jeg var med på

"Siden du ikke er døpt, har du ikke ett navn. Så du heter egentlig ingenting og finnes egentlig ikke." Sa den jevngamle jenta til meg, og de andre barna sa seg helt enig (småbarnslogikk)

Om ungen deltar på en slik aktivitet får foreldrene ett enda større ansvar rundt det å bearbeide inntrykk, utsagn og lignende.

men på tross av ett par slike (rare) opplevelser var jeg nok gjevnt over mer fokusert på klistemerkene vi fikk, og eventyrene vi hørte på :)

Den fikk jeg også høre, men det var på skolen. Jeg tror jeg counter'a med noe sånt som "jaja, men jeg tror ikke noe på at det sitter en mann på en sky i himmelen." :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke hatt noe problem med det, men ville selvsagt hele tiden hatt en åpen dialog med barnet om at mennesker tror på forskjellige ting, og at det er helt greit både om hun kjenner at hun tror på en gud og om hun ikke gjør det (på en måte en syvåring kan relatere seg til selvsagt). Det er jo også viktig å ta samtalene om de litt mer vanskelige tingene knyttet til kristendom i forhold til homofili og slikt DERSOM de kommer opp, men jeg synes faktisk det er nesten like ille med de foreldrene som åpent dømmer kristne (som om de var en homogen gruppe mennesker som mener akkurat det samme), som de som er konservativt kristne. Nekter du barnet ditt å synge i kristent barnekor som det trives i fordi du selv fordømmer kristendom, så tar du faktisk fra barnet ditt muligheten til å velge livssyn fritt og utvungent. Jeg har vokst opp i en rimelig ateistisk familie, moren min har en tro (men ikke akkurat etter boken), mens faren min er en "radikal ateist" og onkelen min såvidt orker å møte opp i kirken ved konfirmasjon og dåp i familien, og aldri klarer å la være å kommentere prestens preken og lignende i ettertid. Jeg er av natur veldig frisinnet og tolerant, hater dømmende mennesker og synes det er hårreisende at deler av det kristne samfunnet fordømmer homofili og skilsmisser. Samtidig har jeg valgt å døpe meg og konfirmere meg i kirken, har gått på en kristen videregående skole drevet av en av de mest konservative kristne organisasjonene her til lands, og hadde de beste årene av mitt liv der. Til tross for Israelpropaganda, fordømmelse av homofili og en kritisk holdning til skilte. Foreldrene mine lærte meg at både religiøse og ikke-religiøse kommer i mange varianter, gærninger og ekstremister er det over alt, og det var alltid helt akseptert at jeg valgte det som føltes rett for meg.

Det er viktig å åpne for nyansene i samtale med barna tenker jeg, i alle deler av livet. Ikke påfør barna dine egne meninger, men la de få frihet til å tenke høyt og bruke deg som sparringspartner uten at de skal føle seg bundet av dine holdninger og meninger. Uansett hva de måtte være.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fordømmer ikke kristne eller noen andre religioner/livssyn. Men jeg tror faktisk at de som driver med kristent barnearbeid gjør det fordi de vil påvirke barna i kristen retning, og det er faktisk en retning jeg ikke hadde villet at mine barn skal påvirkes i. Jeg skal ikke begynne å legge ut om hva jeg mener om intoleransen som er innbakt i kristendommen, den konservative tankegangen etc, poenget mitt er bare at jeg ville ha foretrukket at barna mine var med på aktiviteter som var åpnere og mer nyanserte når det gjelder tenkemåte. Jeg ville foretrukket det, jeg sier ikke at barn nødvendigvis ville tatt skade på noen måte av å synge i et kristent kor. I alle fall ikke de som har fått med seg en ballast hjemmefra i form av kritisk tenkning og toleranse.

Mens du fremstår som veldig tolerant for kristendom i det store og hele, og veldig åpen for at andre kan ha en annen oppfatning av kristendom enn du har. Eller?

Nei, det skader ingen å synge om å ha Gud i sitt hjerte. "Problemet" for min del er at svært mange menigheter er imot f. eks homofili, homofilt samliv og abort, og ikke har problemer med å uttale seg om det heller. Hvis man mener at homofili er en synd, så får man mene det, men prøver noen å prakke noe sånt vas på min teoretiske unge, da kommer jeg til å klikke i vinkel. Åpen og inkluderende, med mindre du er homo. Og ja, jeg kjenner selv homofile som har blitt ustøtt både av menigheten sin og familien sin når de har stått fram, og det er dessverre nesten en "regel", ikke et unntak.

Jah, når jeg tenker meg om, så diskuterte vi masse homofili og skilsmisser og aborter på kristne småbarnssamligner, så du har selvsagt et poeng. Få henne ut av koret så fort som mulig!

Jeg tror ikke jeg har skrevet at det er et problem at kristendommen undervises i skolen? Jeg personlig skulle derimot ønske at den ikke tok hovedsetet i religionsundervisningen, men heller ble undervist på lik linje med de andre verdensreligionene. Det er vel forsåvidt en annen diskusjon.

Nei, det synes jeg ikke det er noen automatikk i. Det er klart det kan være sneversynt, men det trenger ikke være det.

Det er heller ingenting som tilsier at akkurat disse foreldrene skjermer sitt barn for all religion eller presser på barnet sin egen manglende religion. Gjennom kristne aktiviteter kan man anta at den kristne tro blir servert som en sannhet, i dette tilfelle gjennom sang, og noe annet ville egentlig være rart. Å forkynne står sentralt i den kristne tro. Det er ikke noe galt i dette, det er ikke noe galt med å være religiøs, og det er ikke noe galt med kristendommens verdier eller doktrine.

Men mange er skeptiske til organisert religion, noen barn er lettere å influere enn andre, derfor kan enkelte velge å utsette en slik påvirkning på akkurat sitt barn enn andre ville ha gjort på sine barn. Det kan da finnes legitime grunner bak et slikt valg?

Jeg synes det må være helt greit at Helianthus kan komme til konklusjonen at det er best for hennes barn å ikke ta del i religiøse aktiviterer akkurat nå, uten å bli stemplet for å være sneversynt og fordømmende. Det er som sagt ikke sikkert at dette har noe med kristendommen å gjøre i det hele tatt.

Og selv om denne avgjørelsen tas når barnet er syv, så er det ikke sikkert at samme avgjørelse tas når det er 8-9-10 f.eks. Det må da være opp til hvert enkelt foreldrepar å avgjøre hva som er best for sitt barn i den situasjonen de står i. Såpass mangfold i meninger rundt religion bør vi kunne tillate synes jeg.

Jeg sa ikke at folket her har et problem med kristendom i skolen heller, jeg sa de har et problem med kristent barnekor, og seriøst, Mari - hvis ateister og andre ikke-troende er representert korrekt av sonens utvalg av dem, så er de fader meg langt mer trangsynte og fordømmende enn de aller fleste personlig kristne jeg har møtt i mitt liv, og jeg har en Xsvigerfamilie som er pinsevenner, liksom.

Hva Helianthus gjør og ikke, er helt opp til henne, det er hennes barn. Men jeg syns allikevel at det er på sin plass å kommentere at diskriminering og sneversynthet ikke er forbeholdt religiøse. Det ser vi opp til flere ganger i tråden her.

Jeg hadde ikke hatt noe problem med det, men ville selvsagt hele tiden hatt en åpen dialog med barnet om at mennesker tror på forskjellige ting, og at det er helt greit både om hun kjenner at hun tror på en gud og om hun ikke gjør det (på en måte en syvåring kan relatere seg til selvsagt). Det er jo også viktig å ta samtalene om de litt mer vanskelige tingene knyttet til kristendom i forhold til homofili og slikt DERSOM de kommer opp, men jeg synes faktisk det er nesten like ille med de foreldrene som åpent dømmer kristne (som om de var en homogen gruppe mennesker som mener akkurat det samme), som de som er konservativt kristne. Nekter du barnet ditt å synge i kristent barnekor som det trives i fordi du selv fordømmer kristendom, så tar du faktisk fra barnet ditt muligheten til å velge livssyn fritt og utvungent. Jeg har vokst opp i en rimelig ateistisk familie, moren min har en tro (men ikke akkurat etter boken), mens faren min er en "radikal ateist" og onkelen min såvidt orker å møte opp i kirken ved konfirmasjon og dåp i familien, og aldri klarer å la være å kommentere prestens preken og lignende i ettertid. Jeg er av natur veldig frisinnet og tolerant, hater dømmende mennesker og synes det er hårreisende at deler av det kristne samfunnet fordømmer homofili og skilsmisser. Samtidig har jeg valgt å døpe meg og konfirmere meg i kirken, har gått på en kristen videregående skole drevet av en av de mest konservative kristne organisasjonene her til lands, og hadde de beste årene av mitt liv der. Til tross for Israelpropaganda, fordømmelse av homofili og en kritisk holdning til skilte. Foreldrene mine lærte meg at både religiøse og ikke-religiøse kommer i mange varianter, gærninger og ekstremister er det over alt, og det var alltid helt akseptert at jeg valgte det som føltes rett for meg.

Det er viktig å åpne for nyansene i samtale med barna tenker jeg, i alle deler av livet. Ikke påfør barna dine egne meninger, men la de få frihet til å tenke høyt og bruke deg som sparringspartner uten at de skal føle seg bundet av dine holdninger og meninger. Uansett hva de måtte være.

Noen ganger har jeg lyst til å kysse deg, Aya :kiss: Du sier akkurat det jeg mener :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mens du fremstår som veldig tolerant for kristendom i det store og hele, og veldig åpen for at andre kan ha en annen oppfatning av kristendom enn du har. Eller?

Jeg mener at jeg er tolerant ja, det kan man være selv om man mener det man mener om både det ene og det andre. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk i et slikt barnekor, og jeg velger å tro det ble folk av meg også. Jeg følte meg aldri hjernevasket av å gå der, og foreldrene mine trengte aldri å fortelle meg at det finnes noe annet å tro på/ikke tro på. Jeg tror flere undervurderer barn. Uansett hva slags valg foreldrene tar er det barnet som gjør seg opp en mening når det vokser til, så la nå barnet få gjøre det det trives med, med mennesker den trives å være med. Slik aktivitet er veldig sosialt og gir nok mye mer enn bare kristendom :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at jeg er tolerant ja, men forbeholder meg retten til å mene det jeg mener om både kristendom og alt annet. :)

Men om folk har meninger om islam, innvandrere, feminisme eller andre traddis-problemområder for klassiske venstrefolk - så er det ikke ok... Det er kun når du sjæl er kritisk at det er ok liksom. Thats what frikking grinds my gears.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jah, når jeg tenker meg om, så diskuterte vi masse homofili og skilsmisser og aborter på kristne småbarnssamligner, så du har selvsagt et poeng. Få henne ut av koret så fort som mulig!

Du tror ikke barna får med seg at Ole plutselig blir utestengt fra familien og kirka fordi han har fått seg guttekjæreste? Og at ikke det blir snakket om? Hvis du tror at det går fint for seg, så er du i beste fall veldig naiv. Folk snakker, og de snakker også med barna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men om folk har meninger om islam, innvandrere, feminisme eller andre traddis-problemområder for klassiske venstrefolk - så er det ikke ok... Det er kun når du sjæl er kritisk at det er ok liksom. Thats what frikking grinds my gears.

Men i all verden, alle har da sine meninger om ting? Er det fordømmende å mene at kristendommen har en iboende konservatisme som gir noen uheldige utslag? Må man like alt og for all del ikke være kritisk og analytisk til verden rundt seg?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men i all verden, alle har da sine meninger om ting? Er det fordømmende å mene at kristendommen har en iboende konservatisme som gir noen uheldige utslag? Må man like alt og for all del ikke være kritisk og analytisk til verden rundt seg?

Det var ikke det jeg sa. Jeg sier at når noen har meninger om noe så får de "a world of hurt" for det, mens når andre har meninger om noe så er det helt korrekt og den urokkelige sannhet….

Lenke til kommentar
Del på andre sider

.. Jeg er av natur veldig frisinnet og tolerant, hater dømmende mennesker og synes det er hårreisende at deler av det kristne samfunnet fordømmer homofili og skilsmisser...

Det er viktig å åpne for nyansene i samtale med barna tenker jeg, i alle deler av livet. Ikke påfør barna dine egne meninger, men la de få frihet til å tenke høyt og bruke deg som sparringspartner uten at de skal føle seg bundet av dine holdninger og meninger. Uansett hva de måtte være.

For meg blir dette litt vel navlebeskuende. Det er vel ingen som synes de selv er intolerante, og i denne diskusjonen er det merkelig hvordan den gruppen som mest tar ordet intolerant i bruk (altså beskylder andre for å være intolerante, slik jeg oppfatter det), er de samme som mener det er feil å vurdere og ta en avgjørelse på vegne av barnet som er 7 (faktisk 6 enn så lenge) år! Selvsagt er det foreldrenes oppgave å vurdere og ta en endelig avgjørelse om hva som er best for barnet og familien; det være seg fritidsaktiviteter, lekser, leggetider, godterispising, osv. Det betyr ikke at barna ikke blir tatt med på avgjørelsene, eller at vi "påfører" barna våre egne meninger (feks snakker vi ikke stygt om andre kulturer eller religioner, slik det virker som enkelte tror om ateister), eller at barna ikke har frihet til å tenke høyt.

Jeg synes det er helt topp, jeg, når datteren kommer med vanskelige spørsmål og gud og Jesus og andre religioner. I det hele tatt så liker jeg unger som tenker og spør og graver. Og om hun kommer om noen år og sier at hun vil gå i kristent kor så er det selvsagt greit. Men som @Mari skrev så er det forskjell på 6-7 år og 8-10 år. Akkurat nå så forstår hun ikke forskjellen på kristent og ikke-kristent, og er overbevist om at historiene er sanne. Det gjelder forøvrig også RLE-faget :hmm:

@Aya .. du skrev også: "Nekter du barnet ditt å synge i kristent barnekor som det trives i fordi du selv fordømmer kristendom, så tar du faktisk fra barnet ditt muligheten til å velge livssyn fritt og utvungent. "

For det første så har ingen snakket om å NEKTE barnet å synge i kristent barnekor. Hvis det ble aktuelt å kutte ut koret så hadde vi gjort det på en måte så hun ikke kom til å merke det. Igjen, hun er 7 år og ikke spesielt moden for alderen. Hun hadde sannsynligvis ikke merket det engang ... Og for det andre; hvor får du det fra at noen her fordømmer kristendom? Å ikke ønske at barnet blir utsatt for forkynnelse er overhodet ikke det samme som å fordømme. Og for det tredje, jeg vil tvert imot si at ved å sende barnet mitt i kristent barnekor så dytter jeg henne i retning av et spesielt livssyn. Jeg kommer jo ikke til å sende henne til kor hos Human-etisk forbund, i pinsemenigheten, synagogen eller noe annet religiøst samfunn. Hun har som nevnt ingen formening om at dette koret er kristent eller ikke og hadde likt det like godt om det var et ikke-religiøst kor. Så om jeg "nekter" henne å synge i dette koret så tar jeg fra henne muligheten til å kose seg, that's it! (Og det er kjernen i problemet, for jeg synes jo det er veldig flott at hun koser seg og har ikke lyst til å ta fra henne kosen :) )

*******************

Sist, og som en liten oppdatering; hun var på korøvelse idag, og da snakket jeg med moren til klassevenninnen. De har det på samme måte som oss mhp misjoneringsbiten, så vi ble enige om å la ungene synge der enn så lenge og se om det kommer et kortilbud på kulturskolen snart. Da kanskje de får synge de sangene som de egentlig ville synge.

Ferdig ;-)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at jeg er tolerant ja, det kan man være selv om man mener det man mener om både det ene og det andre. :)

Du tror ikke barna får med seg at Ole plutselig blir utestengt fra familien og kirka fordi han har fått seg guttekjæreste? Og at ikke det blir snakket om? Hvis du tror at det går fint for seg, så er du i beste fall veldig naiv. Folk snakker, og de snakker også med barna.

Dere bedømmer en ganske stor og heterogen gruppe mennesker ut fra hva en liten andel av disse menneskene mener, og allikevel mener dere at dere er mer tolerante enn disse menneskene dere ikke vil ha noe med å gjøre, er?

Det er ingen automatikk i at Ole blir utestengt fra hverken kirke eller familie fordi Ole har fått guttekjærste. Ikke i de trossamfunn jeg har vært borte i, i hvert fall. Men jeg har vel atter en gang vært heldig med folk i min omgangskrets. Og jeg tror uansett ikke at voksne diskuterer homofiles rettigheter, eller mangel på sådan, på korøvelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere bedømmer en ganske stor og heterogen gruppe mennesker ut fra hva en liten andel av disse menneskene mener, og allikevel mener dere at dere er mer tolerante enn disse menneskene dere ikke vil ha noe med å gjøre, er?

Det er ingen automatikk i at Ole blir utestengt fra hverken kirke eller familie fordi Ole har fått guttekjærste. Ikke i de trossamfunn jeg har vært borte i, i hvert fall. Men jeg har vel atter en gang vært heldig med folk i min omgangskrets. Og jeg tror uansett ikke at voksne diskuterer homofiles rettigheter, eller mangel på sådan, på korøvelser.

Du misforstår sjø. Jeg fordømmer faktisk ikke mennesker i det hele tatt, jeg har derimot meninger om hvordan kristendommen fungerer, riktignok i større eller mindre grad avhengig av hvilket kristent miljø det er snakk om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...